Sliten av konflikter

[Gjest Gjest_sliten_*]

Far til barna har nå hatt minimalt med samvær etter at han ikke ville ha 60/40 (eller 50/50) etter samlivsbrudd. Samværet i avtalen vår var mindre enn "normal samvær" etter hans ønske.

I sommer sa han opp avtalen, noe som har ført til at barna ikke har vært hos ham siden.

Det har vært flere helger som egentlig er "hans", men han har ikke tatt kontakt for å ha barna. Og jeg er etter flere år lei av å løpe etter ham for å få ham til å ha dem, eller hele tiden være den som legger til rette som samvær.

Hadde håpet at om jeg ikke gjorde dette så ville far på eget initiativ ta ansvar for at det ble samvær. Men det har ikke skjedd. Han ringer til barna en gang i uken (når han husker det) og det er det som er av kontakt med ham og hans familie.

Barna har tydeligvis resignert. Det er ikke spørsmål om de skal til pappa mer Samtidig som det er utrolig vondt for barna, så merker jeg at jeg har fått mer ro i hverdagen da jeg ikke hele tiden løper etter far for å fikse samvær. Men det er ingen ideell situasjon, det ideelle er jo at barna treffer begge sine foreldre.

Nå har jeg ad omveier fått vite at far skal flytte langt unna. Såpass langt at samvær slik vi har hatt det heller ikke vil fungere. Dette er noe far har visst lenge, men ikke fortalt meg. Forstå det den som kan, det innvirker jo også på barnas liv. Jeg trenger ikke vite hva som skjer med ham og hans liv, men det som innvirker på barna mener jeg vi som foreldre plikter å fortelle til hverandre.

Og ja, mekling er prøvd. De to siste gangene jeg har kalt inn til mekling etter barneloven har ikke far møtt. Så det har jeg gitt opp. Kaller han inn, møter jeg mer enn gjerne. Eneste mekling far møtte til (delvis) var den når vi gikk fra hverandre.

Noen som har opplevd lignende, og har tendensen med en far som trekker seg unna snudd? Eller må jeg belage meg på at barna får en fraværende far?

[Gjest Gjest]

Du har gjort alt du kan gjøre. Hvis han ønsker å flytte kan ikke du hindre han i det. Men er enig i at dette er noe han burde informert deg og barna om i god tid i forveien. Dessverre er ikke alle mennesker like empatiske og samarbeidsvillige som vi skulle ønske. Du må bare forholde deg til at han kommer til å ha minimalt samvær med barna i tiden fremover. Den som ikke har den daglige omsorgen har ingen juridiske plikter i forhold til samvær. De kan nekte å ha en samværsavtale og de kan nekte å følge samværsavtalen.

Du kan foreslå at dere lager en ny samværsavtale som er realistisk. Selv om det bare blir noen dager i løpet av et år. Jeg tror det er lettere for barna å forholde seg til dette enn å ha en avtale som uansett ikke følges opp. Men hvis han ikke er villig til dette vil den avtalen dere har bestå på papiret, med mindre du tar saken til retten. Det ville jeg ikke gjort selv om barnebidraget hadde blitt mer rettferdig.

Jeg tror barna klarer seg helt fint uten så mye kontakt med denne mannen. Noen ganger er det best å bare forholde seg tl den ene forelderen. Kanskje han en gang i femtiden flytter tilbake og tar opp igjen kontakten? Det vil tiden vise. Inntil videre må du forholde deg til realitetene og gjøre det beste ut av situasjonen. Har du famile eller venner i nærheten som av og til kan avlaste deg, f.eks ved sykdom?

Ønsker dere lykke til! Vet at dette ikke er lett.

[Far til 2]

Flyttingen er et bevis for at far ikke bryr seg om sine egne barns behov for samvær. At han unngår samvær (langt på vei på samme måte som min ex) er tragisk for barn som opplever dette.

Dessverre kan vi oppleve slike holdninger, delvis fordi enkelte fagfolk (og myndighetene) oppfordrer til begrenset samvær med far/samværsforelder. At slik manglende relasjonsbygging går ut over barna synes de ikke å bry seg om.

Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med, men håper for barnas del at deres far så raskt som mulig innser at han gjør barna en stor urett. Barn er, - på tross av foreldrenes voksenkonflikt, glad i begge sine foreldre. Om noen av foreldrene ikke innser dette, og derfor begrenser samværet ihht fagfolk/myndigheters manglende forståelse for barns ønsker, er det lite som kan gjøres fra den andre forelderens side.

Jeg har heller ikke gode råd å komme med. Men håper du kan sende far en SMS som forteller hva du mener om flyttingen og at barna savner han alerede før flyttingen. Gradvis kan kansje far overse myndighetenes ønske om begrenset samvær.

[Gjest Gjest]

Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med

Jeg har heller ikke gode råd å komme med.

Men hvorfor svarer du da? Bruker du bare debattene her inne som en brekkstang for å fremme din egen skittkasting overfor mor, barnevern, sosionomer, politi og andre fagfolk?

[Gjest =tentacle=]

Gradvis kan kansje far overse myndighetenes ønske om begrenset samvær.

Ja, for det er jo myndighetene som er årsaken her, ikke mannen som ikke tar imot sine egne barn som vil komme til ham

TS, dette høres leit ut. Jeg vet ikke hvor mye man har å stille opp med når barnefar ikke vil. Jeg tror jeg da ville fokusert mer på hvordan de har det i hverdagen, snakket med dem om hvordan de har det i forhold til samværssvikten og prøve å reparere hvis de tror det er deres egen feil at far uteblir. Det er det en del barn som tror, mens andre tror det kan være mors feil. Jeg ville ha skrevet ned hvordan prosessen er og har vært i forhold til samvær, avtaler og avtalebrudd, og hva barna har gitt uttrykk for i forhold til dette. Da har du noe å vise til når de senere vil nøste opp i hva som gikk galt mellom dem og far da de var mindre, og hva som ble gjort for å forsøke å rette på det.

[Frey]

...med mindre du tar saken til retten. Det ville jeg ikke gjort selv om barnebidraget hadde blitt mer rettferdig.

Man kan få justert bidraget uten å gå til retten. Bare å bruke NAV sitt skjema om vurdering av dette.

[Gjest Gjest_sliten_*]

Takker for alle svar.

Barnebidraget blir nok ikke justert, da det nå er mer eller mindre lik null. Så der kan jeg ikke gjøre noe.

Barna får lov til å snakke og bli hørt i alle sammenhenger om de har behov for det. De vet at de kan snakke med meg om problemer, og gjør det. Heldigvis Selv om de ikke er så veldig store så er de utrolig fornuftig disse små.

Far til 2. Hva i huleste har myndighetene med dette å gjøre? Som jeg også skrev i åpningsinnlegget så var det snakk om både 50/50 og 60/40 før vi endte på den avtalen far ville ha. Både jeg og meklere mente at han måtte ha mer samvær. Til beste for ham og barna. Men det passet ikke inn i hans liv.

Om noe er galt er det vel at det er akseptabelt for menn (for de er i flertall av denne typen) å glemme barna sine. De fedre som overser barna sine får lite eller ingen sanksjoner fra samfunnet og folk rundt seg. De fleste tror da heller automatisk at det er mor som er vanskelig.

Til deg som sa jeg skulle skrive ned: Jeg har ført dagbok helt siden faren flyttet. Ikke i den hensikt å bevise for ungene at jeg gjorde alt, men for å skrive av min egen sorg. Dessverre har den også blitt en bok med mye skuffelser om avtalebrudd ang. barna.

[Far til 2]

...

Far til 2. Hva i huleste har myndighetene med dette å gjøre? Som jeg også skrev i åpningsinnlegget så var det snakk om både 50/50 og 60/40 før vi endte på den avtalen far ville ha. Både jeg og meklere mente at han måtte ha mer samvær. Til beste for ham og barna. Men det passet ikke inn i hans liv.

Om noe er galt er det vel at det er akseptabelt for menn (for de er i flertall av denne typen) å glemme barna sine. De fedre som overser barna sine får lite eller ingen sanksjoner fra samfunnet og folk rundt seg. De fleste tror da heller automatisk at det er mor som er vanskelig.

...

Et av problemene er at fagfolk ikke ønsker at fedre skal bygge de samme relasjonene til barn som mor gjør, - basert på tradisjon.

Et annet problem er at myndighetene motarbeider felles omsorg selv om flertallet ønsker en slik løsning.

Jeg skulle ønsket at far tok del i omsorgen/ansvaret på samme måte som deg, - og ikke minst som barna ønsker. Når han ikke har gjort det mener jeg han gjør barna en stor urett og at han bør lytte mer til barna og deg enn til de som ønsker å begrense samværet.

Sanksjonsmulighetene ovenfor en forelder som ikke tar ansvar er de samme uansett om det er mor eller far, men som oftest far. dette tror jeg har noe med tradisjon å gjøre. Både kvinner og menn "ser seg over skulderen" mt hvordan naboen løser samværet/omsorgen. Ofte velger de samme løsning selv. I vårt nærmiljø er det (tror jeg) langt flere som har velgt felles omsorg enn det som er gjennomsnittet. Der fedre "rømmer fra omsorg og problemer" er det ofte andre som har gjort det samme slik jeg oppfatter det.

Dette er ingen unskyldning, men en forklaring.

Jeg håper derfor at myndighetene så fort som mulig legger til rette for felles omsorg som utgangspunkt. Jeg er overbevist om at dette vil medføre at flere foreldre velger en slik løsning og at færre fedre stikker av.

[Gjest =tentacle=]

han bør lytte mer til barna og deg enn til de som ønsker å begrense samværet.

Du mener: sine egne egoistiske og ukjærlige behov.

[Gjest Gjest_sliten_*]

Far til 2. Jeg lurer på om du har lest hva jeg skriver? Fagfolkene har hele tiden bedt far ta mer ansvar. Her er det far som på eget initiativ ikke vil.

[Far til 2]

Far til 2. Jeg lurer på om du har lest hva jeg skriver? Fagfolkene har hele tiden bedt far ta mer ansvar. Her er det far som på eget initiativ ikke vil.

Det er dessverre feil.

Det finnes nok oppegående fagfolk som oppmuntrer til samvær/omsorg, men noen anbefaller begrenset samvær/omsorg mellom barn og far de første 4-5 årene. Dette bekreftes delvis av et foreldet lovverk som ikke tar hensyn til barn og foreldres likeverd etter et samlivsbrudd.

I tillegg til "fagfolkene" er det "meklere" som ser det som enkleste utvei å motsette seg en fars ønske om deltagelse under barnas oppvekst, sansynligvis fordi far tradisjonelt sett ikke har deltatt i omsorgen slik hjemmeværende mødre fjorde for 50 år siden. dette preger dessverre fortsatt meklerstanden (eller gjorde det ihvertfall for noen få år tilbake).

At dere har opplevd å treffe oppegående fagfolk (dvs oppfordrer til fars deltagelse) kan tyde på at endringen i holdningen blandt fagfolk kansje kommer raskere enn det jeg har trodd. Likevel er jeg ikke overasket over at det fortsatt finnes fedre som forholder seg til den tradisjonelle tankegangen om at han bør delta minst mulig. Det vil dessverre ta noe tid å få den nye holdningen gjennomført i den skala det er ønskelig.

[Gjest Gjest]

Det er dessverre feil.

Hvordan kan du sitte der å påstå at det er feil? Jeg snakker om min situasjon, ikke situasjonen til naboen eller Johan på Geilo.

Jo fagfolkene som har vært inne i vår sak har sagt til far at de mener han bør ha 40-50 % samvær.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det burde være FORBUDT å legge ut bilder av små barn på offentlige plasser som dette forumet, samt å legge ut så mye info at mennesker som står nær en kan få uønsket oppmerksomhet.

Endret 6. august 2007 av Nigo-san

[Far til 2]

Hvordan kan du sitte der å påstå at det er feil? Jeg snakker om min situasjon, ikke situasjonen til naboen eller Johan på Geilo.

Jo fagfolkene som har vært inne i vår sak har sagt til far at de mener han bør ha 40-50 % samvær.

OK.

Jeg synes det er flott at fagfolkene nå verdsetter fars deltagelse mer enn det som er gjort tidligere. Det viser at de som fortsatt krampaktig forfekter den gamle praksisen fra 50-årene om at fedre bør holde seg borte (ref bl.a. Barn bør ikke overnatte hos far, kansje er på retur.

Som du sier er det viktig at fagfolkene tar hensyn til hvert enkelt barn og hver enkelt foreldre. Å presse alle inn i en form uten ha ta hensyn til individene (slik de langt på vei oppfordrer til med dagens lovverk) kan ikke på noen måte være en god løsning.

Jeg håper faren til deres barn innser at barn trenger en oppegående far og at han revurderer sin holdning så fort som mulig.

[Far til 2]

Jeg synes det burde være FORBUDT å legge ut bilder av små barn på offentlige plasser som dette forumet, samt å legge ut så mye info at mennesker som står nær en kan få uønsket oppmerksomhet.

Jeg er faktisk enig i mye av det du sier. Derfor har jeg aldri fortalt barnas alder eller kjønn. Jeg har skrevet innleggene på nyansert bokmål slik at innleggene stort sett kan komme fra hele landet. Jeg har svart på spørsmål om steder som omhandler mange steder i landet slik at mitt tilholdsted ikke skal kunne avsløres.

Det er med andre ord lite eller ingenting som forteller hvem jeg er. Unntaket er om noen kjenner igjen ex'en og hendelser rundt dette. Men det tror jeg vi som debatanter må leve med.

Endret 6. august 2007 av Nigo-san

[Gjest Gjest]

Man kan få justert bidraget uten å gå til retten. Bare å bruke NAV sitt skjema om vurdering av dette.

Det stemmer. Hvis begge foreldrene er enige! Hvis den ene ikke samtykker i forandringen kan ikke NAV foreta forandringer. Da må saken avklares i retten. Ellers blir den "gamle" samværsavtalen gjeldene. Da regnes barnebidraget ut fra denne, selv om det praktiske samværet er mye lavere.

Dette er en av grunnene til at man må tenke lang tid fremover når man underskriver samværsavtalen.

[Gjest Blondie65]

Det stemmer. Hvis begge foreldrene er enige! Hvis den ene ikke samtykker i forandringen kan ikke NAV foreta forandringer. Da må saken avklares i retten. Ellers blir den "gamle" samværsavtalen gjeldene. Da regnes barnebidraget ut fra denne, selv om det praktiske samværet er mye lavere.

Dette er en av grunnene til at man må tenke lang tid fremover når man underskriver samværsavtalen.

Jeg skulle gjerne sett dokumentasjon på akkurat dette da jeg nettopp overhørte en diskusjon om akkurat dette med fastsettelse og endring av bidrag. Altså dokumentasjon på at ikke en part bare kan kreve endring.

[Gjest Gjest]

Jeg skulle gjerne sett dokumentasjon på akkurat dette da jeg nettopp overhørte en diskusjon om akkurat dette med fastsettelse og endring av bidrag. Altså dokumentasjon på at ikke en part bare kan kreve endring.

Fra barne-og likestillingsdepartementet:

"Endring av barnebidrag. Bidrag fastsettes enten som løpende bidrag eller for en viss periode. Ettersom det vanligste er at bidraget fasrsettes som løpende fremover i tid, har muligheten for å endre et barnebidrag stor betydning. Et sammenfallende utgangspunkt er at uansett på hvilken måte bidrage tidligere ble fastsatt, kan endring skje ved ny privat avtale eller eventuelt av det offentlige/domstolene. For det tilfellet at partene er enige om å endre avtalt bidrag, er det ingen andre begrensninger i avtalefriheten enn de som gjelder for avtale om barnebidrag."

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/r....html?id=470088

[Gjest allium]

Bidrag kan når som helst endres hvis én av partene ber om det.

Det som det kanskje kan bli uenighet om, er omfanget av samværet. Der er det mulig at man må ha ny dom/avtale for å få endret samværsklasse. Men det er jo ikke bare samværsklassen som avgjør bidraget.

[Gjest Elii]

Hei trådstarter!

Det var som å lese min egen historie, min ex var helt håpløs når det gjaldt samvær, selv om vi hadde avtale 50/50 og bodde rett ved hverandre. Etter ett par å der jeg maste og hele tiden gjorde om på mine planer for å gjøre det som passet han best, sluttet jeg å mase om det. Så kom det over ett år der jeg tror de traff hverandre 5-6 ganger, hun så hans foreldre oftere enn hun så han...

Så ble han forelsket i en dame som hadde barn, og som hadde en ryddig samværsavtale og jeg tror ikke han turte å si til henne at han bare hadde datteren sin noen timer nå og da om han orket. For plutselig var han her på døra og viste til avtalen... Siden har 50/50 fungert perfekt:-)

Lykke til