når er man gammel nok

[Gjest Anonymous]

hei!

jeg er ei jente på 23 som er sammen med en herlig gutt på 29. vi har vært sammen i snart 4 år og bodd sammen i over 2. Nå har begynt å snakke om bryllup... ikke ennå.. ingen hast.. men om et par år..

da jeg nevnte dette for mine foreldre gikk de omtrent i taket.. og jeg fikk en leksjon om at jeg var aaalt for ung og at dersom jeg hadde planer om å gjennomføre noe slik måtte det bli uten deres støtte..

vi hadde uansett ikke tenkt å ha noe stort selskap.. men hadde jo håpet å ha foreldre til stede..

tror dere at de vil "roe seg" inne brullupet? (da kommer jo jeg til å være 25)

selv var de 21 (mamma) og 26 (pappa) år gamle da de giftet seg.. med hverandre..

dette var trist.. og slett ikke det jeg hadde forventet..

er det noen som har ett råd om hvordan vi skal takle dette...?

[Gjest Vinterpiken]

Hei.

Selv er jeg 26 år har vært sammen med min samboer i 8 år og vi har en herlig jente på 15mnd.

Men når vi ble sammen for 8 år siden så sa jeg etter 3 mnd at dette er mannen jeg skal gifte meg med.....14.02.2004!!

Utrolig leit at dine foreldre ikke "godkjenner" deres planer, kanskje de er redd for at du skal gå glipp av ungdomstiden, men selv om man gifter seg så betyr jo ikke det at man dermed er "satt" og ikke kan ha det gøy hver for seg og sammen.

Dersom dere virkelig elsker hverandre og er 100% sikre på hverandre og at det er dette dere vil....so go for it!!

Ikke bry deg om hva andre må mene....mye kan skje på 2 år.

Du skal se at med tiden blir det mye bedre.

Prat mye om bryllup etc....så får de tid til å venne seg til tanken og så skjønner de at dere er seriøse ang. dette!!

Stol på dere selv og deres følelser.

Lykke til!!

Kos fra Vinterpiken.

[Gjest Vinterpiken]

Men når vi ble sammen for 8 år siden så sa jeg etter 3 mnd at dette er mannen jeg skal gifte meg med.....14.02.2004!!

Mente ikke at jeg fant datoen for 8 år siden, men at vi skal gifte oss da!!

Kos

[Gjest Anonymous]

jeg synes man bør være minimum 25.. så du passerer jo så vidt.. men.. hvorfor ikke bare utsette det..?

[Montezuma]

Å gifte seg har da ingen aldersgrense! (Jo, d har d for så vidt, men jeg ser bort i fra den lovbestemte på 18).

Om dere føler dere klare for bryllup, så vær så god! Synes d var smålig av dine foreldre å reagere sånn.

[Gjest gjest2]

Uten at jeg vet noe om din jobb, utdannelse eller eventuelle studieplaner....

Dine foreldre er sikkert bare redde for at du skal legge eventuelle studieplaner eller lignende på is og bli "gift og hjemmeværende" slik deres generasjon oftere ble... gifte par for 20-30 år siden drev ikke og fartet rundt og opplevde ting slik vi gjør... samme med det å skaff barn,- de er sikkert bare redde for at du skal forspille sjansen til å ha noen frie og friske år før dere stifter familie...

[Gjest Tex]

Du har jo vært sammen med denne fyren litt mer enn et kvarters tid , du er myndig og han vil gifte seg-

ser ingen grunn til å vente jeg.....

HOPP I DET !!!!

Kos og klem og lykke til.....

[Gjest Helenius]

Jeg synes det er mye underligere at de synes det er greit at du blir samboer som 21-åring enn at du som 23-åring planlegger å gifte deg om et par år? Det burde da være et like drastisk skritt å gå til, spør du meg (jeg vet at mange er uenig!) (Og så er det jo mulig at de ikke syntes det var greit, også.)

Om man er gifteklar eller ei beror da på helt andre ting enn alder. Det er langt viktigere at dere elsker hverandre og er sikre på at dere vil ha hverandre enn at dere har så og så mange lys på bursdagskaka...

Kanskje de selv angrer på at de giftet seg såpass tidlig?

[Augustbrud02]

Jeg var selv 23 år når jeg giftet meg (ble 24 5 dager etterpå) og jeg har aldri tenkt på at jeg var for ung til det. Vi hadde da bodd sammen i 2 ½ år og for oss var dette den riktige tiden å gifte oss på. Vi var begge i fast jobb, hadde kjøpt oss hus og var på et stadie i livet der vi virkelig var i ferd med å slå oss til ro sammen.

For meg har ikke alder noe å si om man virkelig vet hva man driver med og virkelig ønsker å gjøre dette. Vi hadde på forhånd snakket mye om dette med å gifte seg og hva et ekteskap innebærer, så jeg var aldri i tvil da han fridde.

Ellers tror jeg kanskje foreldre alltid har en tendens til å se på ”den lille datteren sin” som for ung, men det er vel mest fordi de virkelig bryr seg og ønsker en tross alt bare gode ting i livet.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det er mye underligere at de synes det er greit at du blir samboer som 21-åring enn at du som 23-åring planlegger å gifte deg om et par år? Det burde da være et like drastisk skritt å gå til, spør du meg (jeg vet at mange er uenig!) (Og så er det jo mulig at de ikke syntes det var greit, også.)

det er da rimelig stor forskjell på ekteskap og samboerskap når det gjelder langsiktighet, modenheltskrav osv...

og i hvor stor grad foreldre er involvert..

jeg har i alle fall aldri snakket med foreldre om det å flytte sammen osv, det har de bare fått beskjed om at jeg skulle

et evt bryllup ville jeg jo ha dem som en del av..

[Gjest Anonymous]

Jeg synes man er gammel nok til å gifte seg når man selv synes man er moden for det jeg! Og det vet dere jo best selv.

Vil dere gifte dere om et par år, så synes jeg dere skal gjøre det, det er ikke noe galt i å være tidlig ute om man føler at det er det riktige i deres forhold. Foreldrene deres forstår det sikkert bare de får litt tid på seg de også.

[Arwen]

Jeg synes det er mye underligere at de synes det er greit at du blir samboer som 21-åring enn at du som 23-åring planlegger å gifte deg om et par år? Det burde da være et like drastisk skritt å gå til' date=' spør du meg (jeg vet at mange er uenig!) (Og så er det jo mulig at de ikke syntes det var greit, også.)[/quote']

Jeg var 19 når jeg ble samboer og kommer til å gifte meg ganske likt som jeg (og han) fyller 24. Dette har gått helt fint. Synes som nevnt over at dere skal hoppe i det. :D Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Ei jente jeg kjenner skal gifte seg i begynnelsen av neste år og hun er 18(hun er fremdeles 18 da).. Og jeg syns det er helt greit det, hun har vært sammen med samboeren i 3år. Jeg syns de er som skapt for hverandre.. Foreldrene hennes er fra seg av lykke og mora maser om barnebarn..

[Chiquita]

Dette er en sak du bestemmer selv - du er da voksen, jente!!!

Foreldrene dine kommer til å glede seg de også - det var kanskje bare et lite sjokk for dem: "veslejenta skal gifte seg"...

Har hørt at mange foreldre reagerer sånn, særlig når det er den første av barna som skal gifte seg, eller den minste av barna, eller den eneste jenta, e.l.

Jeg ble sammen med Bananmannen like før jeg var 16 år, og vi flyttet sammen da jeg var 16.

Da jeg var 19 år forlovet vi oss, og vi skal gifte oss til neste år, mens jeg "bare" er 22....

(Han er 10 år eldre en meg)

JEg er enig i at det ikke er aldreren som spiller noen rolle her, men heller hvor langt forholdet er kommet, hvor "klar" man er, osv....

(Men jeg er også "spent" på hva mine foreldre kommer til å si, da jeg er så "ung", og den første av barna som skal gifte seg OG den eneste jenta.... *hmmm* )

*lykke til*

[Gjest Helenius]

Helenius skrev:

Jeg synes det er mye underligere at de synes det er greit at du blir samboer som 21-åring enn at du som 23-åring planlegger å gifte deg om et par år? Det burde da være et like drastisk skritt å gå til, spør du meg (jeg vet at mange er uenig!) (Og så er det jo mulig at de ikke syntes det var greit, også.)

Gjest:

det er da rimelig stor forskjell på ekteskap og samboerskap når det gjelder langsiktighet, modenheltskrav osv...

og i hvor stor grad foreldre er involvert..

jeg har i alle fall aldri snakket med foreldre om det å flytte sammen osv, det har de bare fått beskjed om at jeg skulle

Jeg er klar over at mange mener at det å flytte sammen er noe helt vesensforskjellig fra det å gifte seg. Og jeg er klar over at 9 av 10 par (eller noe sånt) er samboere før de gifter seg. Men for min egen del er ikke forskjellen så stor.

Jeg har aldri følt meg komfortabel med tanken på å skulle flytte sammen med noen fordi vi vil prøve og se hvordan det går/det er praktisk/vi sparer penger/vi er jo hos hverandre hver natt allikevel/vi har ikke råd til å gifte oss.

Å bo sammen er noe mye mer enn det å være kjærester. Jeg ville følt meg veldig usikker av å bo sammen med en som ikke var sikker på at han ville leve sammen med meg resten av livet. Når man bor alene, selv om man i praksis bor enten-her-eller-der, har man alltid muligheten til å trekke seg tilbake, til å ha sitt eget sted. Men i det øyeblikket man flytter sammen og har ett felles hjem, er det for meg et så viktig valg å ta at jeg synes man like godt kan gifte seg.

Dette har ikke noe med religiøs overbevisning å gjøre. Jeg er klar over at de fleste er helt uenige med meg, og det er ingen fanesak. Jeg er ikke interessert i å overbevise andre om at jeg har rett. Jeg har all respekt for at andre er samboere og at det går helt finfint. Men for meg er ikke det riktig.

Å leve sammen krever modenhet enten man er gift eller ei. Derfor synes jeg, ut fra mitt syn, at det ville være underlig om foreldre mente at "Ja, flytte sammen, ja, så hyggelig! Men GIFTE dere? Aldri i livet!"

Gjest, jeg tror nok at foreldrene dine vil roe seg når de får vent seg til tanken. Lykke til med forberedelsene!

[Gjest Gjesta]

Syns dere skal gifte dere når dere føler at tiden er inne for det! Hvis dere er sikre på at dere vil ta dette steget, så gjør det! Selvsagt leit om foreldrene dine ikke kommer til å akseptere det, men det tror jeg de vil, bare de får litt tid på seg. Ikke bli usikker, selvom foreldrene dine er det!

LYKKE TIL!

[Pip]

jeg synes man bør være minimum 25.. så du passerer jo så vidt.. men.. hvorfor ikke bare utsette det..?

Jeg har sagt det før, og sier det igjen - det er ingen som kan bestemme hva som er rett for andre! Jeg er selv 23, og gifter meg til sommeren. Det er helt riktig for oss, og sånn er det. Så lenge man har en del år 'på baken' som par, og føler seg sikker på at det er dette man vil, ser jeg ingen grunn til å vente!

Og hva er det der med å 'kaste bort ungdomstiden'? Kan ikke den tiden bli like fin selv om man er gift da? Syns det fins en del dårlige argumenter for å vente med å gifte seg, jeg... Nettopp fordi det som fungerer for noen, er uaktuelt for andre. Dermed kan man ikke generalisere i sånne spørsmål!

Jeg for min del blir betenkt når man gifter seg før man 'har alderen' (18). Dessuten når man gifter seg etter å ha vært sammen veldig kort tid (mindre enn et år). Dette har noe med modenhet å gjøre - både personlig (hvis man fortsatt er 'barn') og som par...

Hvis dere vil gifte dere - gjør det!! Foreldrene dine kommer nok til å glede seg med dere når de får litt tid på seg! :blunke:

[Mellon]

Jeg er også23 når jeg gifter meg og syns ikke at alderen er av noe betydning. Det er viktigere å se på hvor modent forholde er, og en må huske på at et bryllup vil ikke hjelpe på et forhold som har problem.

Kan ikke forstå at foreldrene dine reagerte på den måten. Våre ble kjempegalde, men ikke så altfor overasket siden vi har vært i lag i fem år og samboere i fire.

Vil si at dere bare må gifte dere, men det er jo ikke så lett når foreldrene ikke er glad på deres vegner. Gi dem litt tid så blir det sikkert bedre. Det må det jo for de burde jo vite at du en dag kom til å gifte deg sånn som alle andre.

[Bimbo]

Lurer på hvor gamle foreldrene dine var jeg? 23 er da ikke så veldig ungt akkurat. Men når det er sagt, er det vel heller forholdets alder og modenhet som er viktig her. Når det er sagt, så lurer jeg litt på hvorfor dere vil gifte dere nå? Det er ikke noe som haster, slik som jeg ser det, hvis ikke dere da har mange eiendeler og hus sammen (det er jo en rettslig side av det hele også). MEN. Det er ikke opp til meg å bestemme hvorvidt dere skal gifte dere eller vente. Og det er heller ikke opp til dine foreldre. Moren din har rett til å gi deg råd, men hadde min mamma reagert slik som din gjorde- hadde jeg blitt forbanna på henne. Du er kanskje ikke så gammel, men både du og din kjære er gamle nok til å vite hva dere ønsker å gjøre og når dere ønsker å gjøre det. En mor skulle vise sine barn glede og forventning når hun får en slik nyhet- uavhengig av hva hun synes var riktig. Det er ditt liv

[Bimbo]

Lurer på hvor gamle foreldrene dine var jeg? 23 er da ikke så veldig ungt akkurat. Men når det er sagt, er det vel heller forholdets alder og modenhet som er viktig her. Hvorfor dere vil gifte dere nå? Det er ikke noe som haster, slik som jeg ser det, hvis ikke dere da har mange eiendeler og hus sammen (det er jo en rettslig side av det hele også). Når det er sagt så er det ikke opp til meg å bestemme hvorvidt dere skal gifte dere eller vente. Og det er heller ikke opp til dine foreldre. Moren din har rett til å gi deg råd, men hadde min mamma reagert slik som din gjorde- hadde jeg blitt forbanna på henne. Du er kanskje ikke så gammel, men både du og din kjære er gamle nok til å vite hva dere ønsker å gjøre og når dere ønsker å gjøre det. En mor skulle vise sine barn glede og forventning når hun får en slik nyhet- uavhengig av hva hun synes var riktig. Det er ditt liv