Ensomhet

[Gjest Huldali]

Har du noen gang (over en periode) følt deg ensom?

Slik at du ikke har en nær venn å bedro deg til, ingen du kan ringe, ingen du kan møte og finne på noe med? Eller andre ting som får deg til å føle deg ensom?

Hvis du kom deg ut av ensomheten (situasjonen ble bedre) hva var årsaken til det?

Var det ytre endringer (ubeviste, ytre hendelser som flytting ol) eller var det du selv som gjorde beviste endringer for å komme i kontakt med mennesker?

Eller andre ting som gjorde at situasjonen din ble bedre?

Hvis du er ensom, hva tror du kan bringe deg ut av situasjonen du befinner deg i?

Endret 2. august 2007 av Huldali

[Gjest Gjest]

Jeg var (fortsatt er, til tider) ensom. Alle vennene mine flyttet, begynte på skole, mens jeg følte meg helt stagnert. Det var en

vanskelig tid. Det varte et år, til jeg begynte å studere selv. Hadde bestemt meg for å gi alt for å bli kjent med nye folk, og det klarte jeg. Det krevde en del, for jeg er egentlig ganske sjenert...... Jeg måtte ta meg selv i nakken, og det funket.

Vil anbefale deg å skifte litt omgivelser. Enten begynne å studere (om du ikke gjør det, eller er ferdig), få ny jobb, melde deg inn i en forening eller lignende.

[milla-mor]

jeg var utrolig ensom i en periode, til tross for at venninner og kjæreste ringte meg hele tiden for å finne på noe...

jeg følte bare at ingen forsto meg, og at alle overså meg. husker at jeg hatet å våkne om morgenene, og tenkte "ånei... ikke enda en dag...".

det var kjipt. føltes som om jeg satt utenfor et stort hus. inni hadde alle det gøy, og snakket sammen, men jeg hørte ikke til. måtte bare sitte utenfor og se på dem.

dro aldri til lege, og har heller aldri snakket med noen om dette. det varte faktisk en god stund, men så gikk det bare over...

det verste var å være på fester, og sånn. steder hvor det var masse mennesker... og så likevel følte jeg meg helt alene. rare greier.

[Gjest Huldali]

I mitt tilfelle er det vel en rekke små hendelser.

Søkte meg til et studie der jeg ikke før siste året fant noen venner, som nå så klart har flyttet bort fra byen.

Bestevenninnen min døde.

Andre venninner bor langt borte og er i forhold, på tampen til å bli etablerte eller er fult opptatt med sitt eget liv sammen med sin kjære og ikke tid til meg.

Samboer og jeg gikk fra hverandre (der røk nettverket jeg hadde gjennom han).

Så da sitter jeg her alene...

Begynner på nytt studie til høsten så håper jeg treffer noen der, men er ganske lei akkurat nå. Lei av å gå alene rundt om i byen (bare for å ha noe å gjøre), lei av å sitte alene i sofaen og lese nok en bok, lei av å handle inn kjedelig mat fordi jeg ikke ser noe poeng i å kjøpe noe spennende siden det bare er meg, lei av å gå inn på internett for å se om det har skjedd noe spennende i verden som jeg ikke tar del i. Rett og slett lei av å være alene....

Har alltid vært sosial av meg og hatt et stort nettverk, men av en eller annen grunn har det skrumpet mer og mer sammen og nå er det bare meg igjen av nettverket mitt (utenom familien min som bor et godt stykke unna). Rart å egentlig føle seg som et utadvent menneske og være så alene...