Egoistiske foreldre

[Belissima]

La denne på Barn og familie jeg, da jeg synes den passer bedre under dette forumet enn aktuelle saker.

Advarer mot egoistiske foreldre

Selv har jeg ikke barn, har ikke spesielt lyst på heller, nettopp fordi jeg mener at man må forsake masse. Man kan ikke få barn og leve som før, selv om det er noen som gjør det.. Jeg kunne jo selvfølgelig ha levd som før, og fått barn - f.eks reist på lange turer, flyttet ofte til helt nye steder hver gang, spise ute, ta en drink med venninner, sitte på kafe hver fridag, men det hadde ikke blitt en god oppvekst for mine barn. Så lenge jeg har behov for å leve dette livet, så vil jeg ikke få noen barn inn i det for de eventuelle barnas eget beste..

Jeg blir ufattelig irritert når folk drasser med seg barna sine over alt som om de skulle være små voksne eller enda verre - ikke eksistere. På restauranter hvor barn ikke passer seg, ute sent om kvelden (snakker senkveld 10-11-12 for 4-5 åringer) eller på lange flyreiser og lange ferier. Jeg satt på naboraden til en mare av en unge på vei til USA, som bråkte absolutt hele tiden, ropte, skrek, sprang og foreldrene satt der bare som det ikke var deres barn - de skulle ha voksentiden sin..

Ser heldigvis at noen fagfolk er enige med meg, men hva er den gjengse oppfatningen på KG? Skal man ikke forandre livsførsel når man får barn? Skal man ikke være nødt til å ofre noe lengre? Eller er disse familiene et lite mindretall?

[Gjest Verdens verste husmor]

Selvfølgelig skal en "ofre" noe når en blir foreldre! Selv om det er et stadig økende antall som ikke gjør det, er de likevel i mindretall!

Men at det er enkelte som nekter å la et barn påvirke levesettet sitt er ubestridelig! Jeg har dessverre noen i min nærmeste omgangskrets som insisterer på at barna ikke skal hindre dem i å leve de livene de vil leve...

Det som flere ganger har overrasket meg, er at disse tilsynelatende ikke har møtt noen av de begrensningene vi selv møtte da vi var småbarnsforeldre for mange år siden.

Det jeg synes er veldig trist, er at det er stadig fler i min omgangskrets som tar med seg barn og barnevakt på frivillige jobbreiser, fordi alternativet er at de ikke kan reise...

Jeg synes det er trist å se at enkelte foreldre i min omgangskrets er så rastløse at de ikke kan slappe av hjemme en eneste kveld i uken, og at de derfor tar med barna (kledt i pysj) ut hver eneste kveld. Disse barna sovner sjelden i sin egen seng, selv om de alltid våkner der...

Jeg synes det er veldig trist når begge foreldre som regel jobber fra tidlig morgen, til sene kvelden (overtid), og barn i alderen 7-10 år blir overlatt til seg selv i timesvis av gangen, og som regel også må legge seg selv.

Jo jeg er av den formening at en bør tilpasse sitt levesett til livssituasjonen der og da, og at det er flere som ikke gjør det!

Men jeg er samtidig glad for at en nå har større mulighet til å ta med barna ut enn en hadde før!

En gang i blant skader ingen, det er når unntaket blir regelen at det ikke er positivt lenger!

[Gjest Elastica]

Jeg blir ufattelig irritert når folk drasser med seg barna sine over alt som om de skulle være små voksne eller enda verre - ikke eksistere. På restauranter hvor barn ikke passer seg, ute sent om kvelden (snakker senkveld 10-11-12 for 4-5 åringer) eller på lange flyreiser og lange ferier.

Jeg har store problemer med å se at det skal være så fryktelig egoistisk å ta med seg barna på lange ferier eller lange flyreiser. Men så er jeg en av de foreldrene som passer på barna mine, og ikke mener de skal klare seg selv når vi er ute, og jeg er også opptatt av at de ikke skal være til bry for andre.

Det er nok endel som oppfører seg slik du beskriver i innlegget ditt, men jeg er oppriktig talt litt lei av folk som mener verden er forbeholdt voksne, og at unger helst ikke skal høres eller synes.

Det er tross alt en nødvendighet for samfunnet at man får barn, så enkelt er det.

[:-) anna]

Jeg er for så vidt enig i noe av det du sier. Jeg synes mange absolutt skal ha med ungene på ting som ikke er morsomt for ungene uansett. Og ofte handler det om at foreldrene ser for seg at det skal være så moderne og kult å ha med ungene på festival f.eks.

Samtidig så tror jeg faktisk at det er bra for unger å være med på ting. Å være i situasjoner der de må lære seg å oppføre seg annerledes enn på en lekeplass. Om det så er snakk om restaurant eller kirke. Jeg synes heller ikke barnløse har rett til å forvente seg et barnløst samfunn. Barn er en del av samfunnet, og vi andre må akseptere at de faktisk har rett til å være tilstede i det offentlige rom. Om vi ikke kan akseptere det får vi holde oss hjemme.

Jeg tror også at unger faktisk får for mye tilrettelegging nå for tiden. Foreldre blir tutet ørene fulle om at barna skal være hovedpersoner og at ting skal skje på ungenes premisser. Jeg tror ikke det er sunt for unger å vokse opp som hovedpersoner som aldri må tilpasse seg fordi ting blir lagt til rette rundt dem. Hvordan skal de lære seg å bli tilpasningsdyktige da?

[Rubina D]

Man må endre livet sitt på mange punkt når man får barn. Men selv om vi er foreldre skal vi allikevel ikke bli helt asosialisert heller.

Jeg har selv tatt med meg barna mine på restaurant etter leggetid jeg. Det har skjedd 2 ganger og har vært i forbindelse med feiring av bursdager i familien. Jeg ser ikke på meg selv som egoistisk av den grunn, men så får de heller ikke lov til å løpe rundt og herje.

Og hva i all verden er så egoistisk med at jeg møter noen venninner på en kafe når jeg har fri? Skulle jeg ha sittet hjemme og tvinnet tommeltotter mens ungene var på skolen, eller kan jeg da ha litt voksentid?

Og er det noe galt at jeg kanskje 20 ganger i året overlater barna til faren mens jeg er på møter eller på byen med venner.

2 helger i året overlater vi våre unger til besteforeldre for å pleie kjærligheten.

Selv om man har barn skal man sette seg selv først en gang i blant ( ikke hele tiden) for å lade batteriene. Hverken barn eller voksne tjener noenting på å ha utslitte foreldre.

[Rubina D]

Jeg er for så vidt enig i noe av det du sier. Jeg synes mange absolutt skal ha med ungene på ting som ikke er morsomt for ungene uansett. Og ofte handler det om at foreldrene ser for seg at det skal være så moderne og kult å ha med ungene på festival f.eks.

Samtidig så tror jeg faktisk at det er bra for unger å være med på ting. Å være i situasjoner der de må lære seg å oppføre seg annerledes enn på en lekeplass. Om det så er snakk om restaurant eller kirke. Jeg synes heller ikke barnløse har rett til å forvente seg et barnløst samfunn. Barn er en del av samfunnet, og vi andre må akseptere at de faktisk har rett til å være tilstede i det offentlige rom. Om vi ikke kan akseptere det får vi holde oss hjemme.

Jeg tror også at unger faktisk får for mye tilrettelegging nå for tiden. Foreldre blir tutet ørene fulle om at barna skal være hovedpersoner og at ting skal skje på ungenes premisser. Jeg tror ikke det er sunt for unger å vokse opp som hovedpersoner som aldri må tilpasse seg fordi ting blir lagt til rette rundt dem. Hvordan skal de lære seg å bli tilpasningsdyktige da?

Kjempebra skrevet

[Gjest Elastica]

Jeg tror også at unger faktisk får for mye tilrettelegging nå for tiden. Foreldre blir tutet ørene fulle om at barna skal være hovedpersoner og at ting skal skje på ungenes premisser. Jeg tror ikke det er sunt for unger å vokse opp som hovedpersoner som aldri må tilpasse seg fordi ting blir lagt til rette rundt dem. Hvordan skal de lære seg å bli tilpasningsdyktige da?

Det er jeg veldig enig i. Jeg tror det beste er at ungene lærer seg at de er en del av et fellesskap, hvor man av og til er hovedpersonen, men andre ganger gjør ting på foreldrenes premisser. Jeg forsøker hvertfall dette når jeg oppdrar mine egne barn. Vi finner på mye gøy sammen, men til tider forteller jeg at vi gjør ting som ikke alltid er like gøy for dem, men som vi voksne setter pris på. Dette gjelder for eksempel restaurantbesøk. Dersom dette forklares for ungene, er det utrolig mye som "går inn".

Barn skal ikke alltid være hovedpersonen, men man må selvsagt legge om livsstilen etter at man har fått barn. Dessuten synes jeg det er svært viktig å lære ungene å ta hensyn til andre, ved å for eksempel ikke bråke dersom vi er på restaurant. Nå er jeg sikkert litt vel forsiktig på det området, for det er ytterst få steder jeg føler det er greit å ta med seg ungene på om kvelden, dersom vi ikke er på ferie. At noen steder i det offentlige rom er forbeholdt voksne, er jeg tilbøyelig til å være enig i. Men anti-barn-holdningen provoserer meg mer enn litt barnelyder.

[Gjest *Mim*]

Jeg er enig i at unger har godt av å vokse opp i et fellesskap, og at de må lære å tilpasse seg.

Samtidig synes jeg at mange av dagens foreldre skal ha i både pose og sekk. De skal ikke ha barn før karriere og hus er på plass, og når barnet først kommer skal man på slankekurs, kafebesøk, mamma-spa, kjæresteturer, venninneturer, fest, babykino, trening, festivaler, dykkeferie og lange flyreiser.

Er vi så rastløse at det ikke er mulig å slappe av litt?

For en del mennesker er det ikke sunt å vente så lenge med å få barn. Da må man legge om hele livsstilen - det er ikke rart det føles som om man må gi avkall på hyggelige ting!

For min del er jeg glad jeg fikk barn tidlig, jeg tror det har vært lettere for oss å leve med - og ikke for - barna.

[Belissima]

Jeg har store problemer med å se at det skal være så fryktelig egoistisk å ta med seg barna på lange ferier eller lange flyreiser. Men så er jeg en av de foreldrene som passer på barna mine, og ikke mener de skal klare seg selv når vi er ute, og jeg er også opptatt av at de ikke skal være til bry for andre.

Det er nok endel som oppfører seg slik du beskriver i innlegget ditt, men jeg er oppriktig talt litt lei av folk som mener verden er forbeholdt voksne, og at unger helst ikke skal høres eller synes.

Det er tross alt en nødvendighet for samfunnet at man får barn, så enkelt er det.

Man kan jo for all del ta med seg barna sine på lange ferier og flyturer, men da kan de jo passe på barna sine også? Jeg satt i mange mange timer på et fly med en unge som herja bare verre uten at foreldrene gadd å bry seg. De skulle ha voksentid med vin. Barnet kunne jo ikke komme seg så langt uansett, for det var jo på et fly.. Men hensyn til medpassasjerene kunne de ikke ta.

Jeg ser samme foreldreparet sitte på kafeen hver eneste dag fra 9 og utover med en 3-4 åring i tralle. Burde de ikke heller tatt kaffen hjemme og fått barnet til sengs? Skal man leve akkurat som før..?

Jeg har ikke noe i mot barn jeg, men jeg tenker på hva som ville være best for barnet? De sier jo at det letteste i verden er å oppdra andre sine barn, og det tror jeg nok stemmer. Er lett å sitte å si ditten og datten nå, men hvis jeg noengang får barn - hva da?

Men er det barnets beste å dra til Thailand i flere måneder før det er året gammelt? Hva slags glede får barnet av det? Er det barnets beste å nesten aldri sovne i sin egen seng? Er det barnets beste å ikke kunne oppleve helgekos med mamma og pappa fordi de skal ut med venner? Er det barnets beste å gå på restaurant sent om kvelden?

I artikkelen var det vel mest snakk om barn under 4 år? Jeg mener jo ikke at man skal holde barna hjemme til de er 18 år og bare tilrettelegge for de. Så klart skal de være med på litt, men det som skjer tidlig i oppveksten legger grunnlaget for resten av barne og ungdomsårene.

Edit: Jeg sier jo ikke at foreldrene skal gi avkall på sitt liv når de får barn heller. I artikkelen snakkes det om et økende fåtall, men det kan være greit å fokusere på det. Det kan jo være en sak som er "blåst" ut av proposjoner.. Jeg ville bare høre andre sine tanker om temaet Men man må gi og ta.

Endret 31. juli 2007 av Belissima

[Gjest Elastica]

Man kan jo for all del ta med seg barna sine på lange ferier og flyturer, men da kan de jo passe på barna sine også? Jeg satt i mange mange timer på et fly med en unge som herja bare verre uten at foreldrene gadd å bry seg. De skulle ha voksentid med vin. Barnet kunne jo ikke komme seg så langt uansett, for det var jo på et fly.. Men hensyn til medpassasjerene kunne de ikke ta.

...

Men er det barnets beste å dra til Thailand i flere måneder før det er året gammelt? Hva slags glede får barnet av det? Er det barnets beste å nesten aldri sovne i sin egen seng? Er det barnets beste å ikke kunne oppleve helgekos med mamma og pappa fordi de skal ut med venner? Er det barnets beste å gå på restaurant sent om kvelden?

Til det første: jeg er helt enig med deg at det er irriterende at foreldrene ikke passer på ungene sine. Jeg blir forbanna på foreldre som gir blaffen i hvordan barna oppfører seg når det er til tydelig sjenanse for andre. Så der er vi hundre prosent på bølgelengde, Belissima. Dessverre er det ofte barna som blir skyteskive for andres irritasjon, selv om det tross alt ikke er deres skyld. Skylden ligger hos foreldrene som ikke klarer å sette grenser for ungene sine, eller bare gir blaffen i dem. Jeg håper og tror jeg ikke er så mange av disse tross alt. Men jeg har jo også lest om de som reiser til Syden og drikker i dagevis, uten stand til å ta seg av barna sine - så noen er det nok.

Når det gjelder å være månedsvis i Thailand når de er små, setter du spørsmålstegn ved om dette er til barnets beste. Når de er så små, synes jeg det heller er greit å spørre om det er til skade for barnet. Dersom barnet får dekkes alle sine behov, og får den samme omsorgen som de ville fått hjemme, ser jeg ikke noe galt i å reise til Thailand i forbindelse med permisjonen. Vi var i Thailand i våres, og det var tydeligvis mange som reiste med barn. Det er nok en flott opplevelse for både voksne og barn, selv om barna nok ikke husker så mye.

[Belissima]

Når helsesøster fraråder både flyturen og reisemålet fordi det er et annerledes klima og større smittefare så synes jeg at det er søkt å reise med spedbarn, som ikke kan få alle vaksinene osv. Det finnes jo reisemål som er litt nærmere, som fortsatt har et varmt klima? Vi var en gjeng unge voksne som reiste på tur til et eksotisk reisemål, og 2/3 ble syke underveis eller etter oppholdet, og da snakker vi sykehusinnleggelse. Jeg vet ikke hvordan dette hadde blitt for en baby, men for de det gjaldt så var det iallefall helt jævlig.. Eller hvis begge foreldrene blir syke? Jeg synes det er litt i overkant langt hjemmefra og reise til Asia.. Muligens bare jeg som er overforsiktig, med helsepersonell som mor

Men igjen, jeg regner med at det ALLER fleste foreldre greier å vurdere sitt eget barns beste, og det finnes alltids ytterpunkter begge veier. Jeg vet jo ikke om alle barna jeg ser ute til upassende tider er på ferie eller om det er et engangstilfelle.. Så jeg var bare ute etter andres observasjoner Er ikke interessert i å bli Belissima - barnehateren her

[Gjest baby-E]

Når helsesøster fraråder både flyturen og reisemålet fordi det er et annerledes klima og større smittefare så synes jeg at det er søkt å reise med spedbarn, som ikke kan få alle vaksinene osv. Det finnes jo reisemål som er litt nærmere, som fortsatt har et varmt klima? Vi var en gjeng unge voksne som reiste på tur til et eksotisk reisemål, og 2/3 ble syke underveis eller etter oppholdet, og da snakker vi sykehusinnleggelse.

Hvilken helsesøster er det som fraråder å reise til Asia med småbarn? Og hvilke vaksiner kan de ikke få?

Om 2/3 av dere ble syke så kan dere ikke ha vært så veldig hygieniske? Det er jo på rgrunn av det de fleste som blir syke, blir syke av. At de rett og slett ikke vakser seg på hendene etter at de har tatt i skitne penger osv...

At 2/3 ble syke var jo ekstremt da. Godt at det er langt fra det gjennomsnittelige bilde.

Selv har jeg aldri blitt syk på noen reise, men det kan vel ha noe med at jeg tar forhåndsregler.

Muligens bare jeg som er overforsiktig, med helsepersonell som mor

Jeg er helsepersonell selv, så at man har det i familien har vel ingen ting å si på om man er overhysterisk eller ikke

[Gjest Elastica]

Er ikke interessert i å bli Belissima - barnehateren her

Nei, det synes ikke du er heller!

En slik diskusjon er både nødvendig og helt på sin plass. Det finnes nok av foreldre som kunne hatt gått av å ruske opp i sin egoisme av og til. Jeg synes derimot det er mange andre områder som er langt mer interessante å gripe tak i enn restaurantbesøk eller lange reiser. Og det er foreldres valg i forhold til å ha lange arbeidsdager, med lage barnehagedager for ungene, utstrakt bruk av aupair som omsorgsperson, o.l. Det tror jeg er verre for barna, men det er ikke særlig politisk korrekt å sette fokus på det.

[Gjest Elastica]

Når helsesøster fraråder både flyturen og reisemålet fordi det er et annerledes klima og større smittefare så synes jeg at det er søkt å reise med spedbarn, som ikke kan få alle vaksinene osv. Det finnes jo reisemål som er litt nærmere, som fortsatt har et varmt klima? Vi var en gjeng unge voksne som reiste på tur til et eksotisk reisemål, og 2/3 ble syke underveis eller etter oppholdet, og da snakker vi sykehusinnleggelse. Jeg vet ikke hvordan dette hadde blitt for en baby, men for de det gjaldt så var det iallefall helt jævlig.. Eller hvis begge foreldrene blir syke? Jeg synes det er litt i overkant langt hjemmefra og reise til Asia.. Muligens bare jeg som er overforsiktig, med helsepersonell som mor

Vi er nok uenige akkurat på dette punkt. Jeg har aldri hørt at helsepersonell fraråder slike turer. Vi (familie på fem, yngste tre år) ble ikke syke i det hele tatt.

[momo]

Sefølgelig må man endre på noe når man får barn, men jeg synes ikke man må endre på alt.

Nå har ikke vi reist til Thailand, men vi har reist mye til syden med datteren våres, første gang var hun 6 mnd. Sefølgelig fikk ikke hun stort utbytte av den første turen, men hun tok jo ikke skade av turen.

Og de andre turene har hun hatt stort utbytte av, hun elsker og dra til syden.

Men vi tar og ansvar for henne på flyet og på ferie.

Vil vi bare slappe av og feste så får vi dra uten barn.

Så lenge barna har vært babyer har jeg gått på kafe med veninner på dagen, en baby sover jo hvor som helst, når de blir større drasser jeg ikke med meg barna når jeg skal ut og treffe veninner.

Jeg ser ikke noe egoistisk i og ta med barn på reiser, på kafe, restauranter og lignende.

Synes det er mer egoistisk med de foreldrene som får mange barn, men begge jobber overtid hele tiden, tar seg ikke tid til ferie og gjør de det så blir det uten barn. De som da aldri får noe kvalitetstid med barna sine.

[Belissima]

Synes det er mer egoistisk med de foreldrene som får mange barn, men begge jobber overtid hele tiden, tar seg ikke tid til ferie og gjør de det så blir det uten barn. De som da aldri får noe kvalitetstid med barna sine.

Dette er vel kanskje et større problem ja, er lett å "misbruke" det man har tilgang på i form av ressurser nå til dags. Flere og flere har råd til å ansette au pairer, husmødre og nannyer og jeg vet ikke hva. Barnehagene blir billigere. SFO finnes. Og det kan jo være et fint supplement i en hektisk hverdag, men hva når disse personene blir de faktiske omsorgspersonene? Man skal jo både ha en god karriere, hus, bil, båt, barn og hund, selv om døgnet bare har 24 timer, og da er det kanskje barna som rammes..

[milla-mor]

det er nok dessverre mange foreldre som på død og liv ikke skal forandre livsstil pga barn... dèt er man jo faktisk nødt til, og dèt burde kanskje disse foreldrene tenkt på litt før.

man må faktisk roe ned en hel del, og drite i om andre synes man har blitt treig av den grunn. barn bør sovne i sin egen seng, ikke på en cafè, eller restaurant.

men at barn har så vondt av å bli med på ferie, skjønner jeg ikke helt... jeg har mange ganger reist med toget med barnet mitt, og da er det snakk om syv timer hver vei. dette har aldri vært et problem. det gjelder bare å holde barna i aktivitet på en eller annen måte. og kanskje få dem til å sove litt... datteren min hater å fly, ellers ville jeg kanskje heller valgt den reisemåten.

jeg føler meg ihvertfall overhodet ikke egoistisk som reiser med barnet mitt, og hverken hun, eller andre passasjerer, ser ut til å ha tatt skade av dette

ellers er alle kvelder "barne-tid" hvor vi roer ned etter en lang dag, bader, leser, bok, og synger litt. dette er hennes tid, uavhengig om vi har besøk, eller ei.

nei, jeg føler meg ikke spesielt truffet av den artikkelen, og har egentlig fått litt nok av all hetsing av foreldre. de fleste gjør faktisk så godt de kan!

[Gjest et gufs fra fortiden]

Det er jeg veldig enig i. Jeg tror det beste er at ungene lærer seg at de er en del av et fellesskap, hvor man av og til er hovedpersonen, men andre ganger gjør ting på foreldrenes premisser. Jeg forsøker hvertfall dette når jeg oppdrar mine egne barn. Vi finner på mye gøy sammen, men til tider forteller jeg at vi gjør ting som ikke alltid er like gøy for dem, men som vi voksne setter pris på. Dette gjelder for eksempel restaurantbesøk. Dersom dette forklares for ungene, er det utrolig mye som "går inn".

Barn skal ikke alltid være hovedpersonen, men man må selvsagt legge om livsstilen etter at man har fått barn. Dessuten synes jeg det er svært viktig å lære ungene å ta hensyn til andre, ved å for eksempel ikke bråke dersom vi er på restaurant. Nå er jeg sikkert litt vel forsiktig på det området, for det er ytterst få steder jeg føler det er greit å ta med seg ungene på om kvelden, dersom vi ikke er på ferie. At noen steder i det offentlige rom er forbeholdt voksne, er jeg tilbøyelig til å være enig i. Men anti-barn-holdningen provoserer meg mer enn litt barnelyder.

Jeg synes jeg begynner å se antydninger til et klart skille mellom foreldre og barn, barn skal ikke synes og knapt nok høres. Er vi tilbake i 50- og 60-åra?

Forøvrig enig i ditt innlegg.

[Gjest Elastica]

Jeg synes jeg begynner å se antydninger til et klart skille mellom foreldre og barn, barn skal ikke synes og knapt nok høres. Er vi tilbake i 50- og 60-åra?

Forøvrig enig i ditt innlegg.

Jeg tror det er litt sånn at enten er det helt den ene veien, hvor barna er midtpunktet i alt og ett og dikterer en hel familie, eller den andre veien hvor barna hverken skal ses eller høres. Det er nok best å finne en middelvei. Den ene ytterligheten fører dessverre til at enkelte ikke takler at barn beveger - og høres - i det offentlige rom.

Anna Wahlgren i Barneboka har en del spennende synspunkter rundt dette, slik jeg har lest henne.

[Gjest Fliss]

Hvorfor ikke ta til seg informasjonen som kommer her istedet for å gå i forsvar hele tiden?

En helsesøster ser mange flere eksempler på spebarn og foreldre enn vi aner. At de ser en stadig økende gruppe barn med søvn- og konsentrasjonsproblemer synes jeg er ganske alvorlig, og hadde jeg vært småbarnmor selv, så hadde jeg gått i meg selv for å se om jeg muligens gjorde noe feil.

Dessuten er det ikke bare ferier de skriver om i artikkelen - det var mest at så mange velger å ta deler av svangerskapspermisjonen under fjerne himmelstrøk når man kunne fått et bedre utbytte av permisjonen hjemme i nærmiljøet.