Foreldre og kjærester

[ThirtySomething]

Hva gjør dere for å ta vare på samlivet? Ser dere viktigheten av at dere snakker sammen/gjør ting sammen for å styrke og bevare forholdet?

Snakket med noen bekjente damer av meg om dette, og de lo formelig av meg fordi jeg i det hele tatt tenkte på det. For dem var det BARE ungene som stod i fokus. Gjengen har barn fra 1 år til 15.

Min mann og jeg legger stor vekt på å være kjærester. Vi kysser hverandre hei og hadet, og kan godt klemme og kysse foran barna. Det er den fysiske kjærligheten vi kan vise at vi er kjærester på. Noen kvelder åpner vi en flaske vin og slår av tv. Vi kan spille kort eller yatzy uten unger når det er stille for kvelden.

I tillegg går vi innimellom ut og spiser, eller på kino, eller bare går tur en kveld. Ser dette som en stor investering for barna at vi voksne både er og viser oss som kjærester.

Men vi er selvfølgelig også med på venneting/jobbting hver for oss, sjelden en hel helg, men allkevel.

Mest av alt er vi sammen med barna! Går helhjertet inn for å gjøre ting både de og vi synes er moro - og vi prøver å være en helhet av en familie der alle har sine plikter og alle har sine ansvar.

Vi er ikke perfekte, men vi bruker tid på å finne frem de små hullene vi kan være kjærester i.

Er vi veldig egoistiske?

Jeg opplevde nemlig at det var sånn de bekjente så på oss. De mente at ALL tid burde gå til barna utenom jobb. Men den gjør jo nesten det...

[Gjest Gjest_Nina_*]

Jeg synes vi er ganske flink til å være kjærester, selv om vi egentlig ikke jobber så mye med akkurat det.

Vi kysser alltid hei og hadet, og er flink til å "kose" (men ikke for voldsomt altså), selv om barna er der. Må innrømme at vi ofte er så slitne på kveldene, at vi rett og slett sovner før vi får sagt god natt:)

Hvert år har vi en helg hver der vi overrasker hverandre. Har ofte blitt overnatting på hotell, men også ved et par anledninger i telt. Da har den ene ansvar for hele opplegget hele helga.

Besteforeldrene er veldig ivrig på å få passe barna, og da bruker vi tiden på hverandre, elller sammen med en god film

Desverre har tiden med venner blitt vesentlig kuttet ned på etter vi har fått barn, men slik prioriterer vi det nå. Døgnet har ikke nok timer til å få med seg alt.

Men vi er langfra perfekte altså!!!

[Gjest Blondie65]

Mitt inntrykk er at en del - spesielt kvinner - går i den "barna betyr alt" fellen. Og med det mener jeg ikke at ikke barna skal være viktig, men i et forhold er det veldig viktig å ta vare på og ha kjærestetid også. All ære til dere som klarer det.

Thirtysomething, jeg tror de bare er misunnelig ...

Hvis man i 18 år lar alle venner fare, hvor står man da den dagen barna flytter ut?

At man som småbarnsforeldre har mer enn nok med å holde hodet over vannet og få sovet nok er fullt forståelig. Men at man aldri har tid til eller blir gitt tid til eller prioriterer tid med venner eller hverandre i 18 år hvordan kan man da forvente å få forholdet til å vare?

Og dersom man etter min mening prioriterer så skjevt kan man risikere å stå der halveis på 18-års løpet uten en eneste venn og nyskilt og fortvilet. DET har jeg sett nok av ... "Jammen JEG prioriterte ungene ...". Jupp hvem takker deg for det nå? Han fikk realisere seg selv og da 40-års krisen kom har han fått seg 10 år yngre samboer og ny hårstil og freshere klær og der står du ...

[MrsC]

Det er mulig at jeg er naiv, men å ta vare på kjæresteforholdet trodde jeg var en av de beste måtene å bevare forholdet på? Så for meg høres det ut som om dere gjøre det riktige.

Selv har jeg ikke barn enda (nummer 1 er på vei), men at alt i livet skal kretse rundt barna kan umulig være sundt for noen av partene. At barna ser at dere er glad i hverandre med små kjærtegn, må jo gi de en trygghet i forholdet barn/foreldre. Både mannen og jeg er enige om at å være kjærester er en viktig del av våres forhold. Det er i en slik setting at vi oppdaget hverandre og ser den andre som vi er glad i. Og det mener jeg vil komme barna til gode.

Lurer på om noen er litt misunnelige på dere som fortsatt klarer å være kjærester?

[Eliza Doalot]

Jeg er fullstendig enige med dere!

Jeg tror veldig mange undervurderer hvor viktig det er å ta vare på forholdet, ikke minst for barnas skyld. Jeg tror veien til skilsmisse er vesentlig mye kortere i forhold der alt har dreid seg om barna fra den ene eller begge foreldrenes side.

Jeg tror nemlig at mye av overskuddet og muligheten til å takle utfordringer kommer fra et nært og godt forhold mellom foreldrene. Hvis det aldri blir prioritert er det fryktelig lite å tære på når man møter motgang. Og det gjør vel de fleste, før eller siden.

Vi er flinke til å ta vare på hverandre. Vi er heldige og har besteforeldre som gjerne passer, og da blir det tid til kino, en middag ute eller et besøk hos venner. Sistnevnte har det desverre blitt mindre av, men sånn b lir det vel nesten alltid med en ett-åring i hus og flytting 10 mil unna.

[Gjest Fliss]

Jeg synes vi har klart å beholde kjæresteforholdet vårt godt - det har ikke bare vært en dans på roser - men jeg kan med hånden på hjertet si at idag har vi det kjempefint sammen.

Vi har nå en voksen og en nesten-voksen sønn .. I årenes løp har vi klart å beholde gnisten i hverdagen, vi har ikke reist på kjærlighets-ferier, bare han og jeg .. men vi har gjemt oss vekk iblant både hjemme og på ferie med ungene .. For oss har det vært utrolig pirrende f.eks. å stikke inn på badet og ta et raskt knull mens ungene sitter i stuen og ser på TV eller leker på rommet sitt .. Vi har også tatt et knull eller flere i skogen mens vi går tur med hunden ..

For oss hadde det vært totalt kunstig og jeg er redd mislykket å legge opp til kjemperomantisk kveld hjemme med rødvin, levende lys på soverommet og roseblader over hele sengen .. da er jeg redd jeg hadde mistet tenningen .. da hadde rett og slett forventningene blitt for store .. så det hele hadde blitt kunstig.