Fraskrive seg odelsrett

[Gravenstein]

Jeg har best odel til foreldregården - min mor ønsker sterkt at jeg ikke overtar men derimot lar min yngre bror få overta, noe han også ønsker intenst. Av hensyn til familiefreden kunne jeg tenke meg å la min bror overta, men slik at i alle fall mine barn kan ha rett til å kjøpe gården tilbake ved neste salg.

Noen erfaringer med dette der ute?

[Gjest Reven]

Jeg har ikke personlige erfaringer, men har lest litt i forbindelse med overdragelse av eiendom i slekta.

Jeg tror det blir umulig for deg å sikre både husfred og odelsrett for barna dine. Når lillebror får barn går de nemlig forbi deg og dine barn i odelsrekkefølgen dersom det er han som tar over gården. Bare dersom han selger gården til en person uten odelsrett/ lenger ute i odelsrekka enn han sjøl vil du kunne kreve odelsløsning.

Odelsloven.

§ 20. Vil ein eigar avhende odelsjord til eit yngre barn, og dei er samde om vilkåra, kan han setje ein frist for dei eldre og i tilfelle deira barn - ikkje stuttare enn 6 månader - til å seie frå om dei vil gå inn i kjøpetilbodet. Tilbod og svar skal være skriftleg. Er det umyndige mellom dei det er aktuelt å setje ein slik frist for, skal tilbodet også sendast overformynderiet. Dei som svarar nei eller som ikkje svarar innan fristen, blir i odelsrekkja ståande etter den som opphaveleg fekk tilbodet og hans line, når han kjøper jorda på dei vilkår som var fastsett i tilbodet og desse vilkåra lyt reknast for reelle og sakleg velgrunna.

Har eigaren ikkje barn eller barnebarn, gjeld første stykket tilsvarande overfor andre odelsrettshavarar.

Eigaren er ikkje bunden til å selje til nokon som har sagt seg villig til å gå inn i kjøpetilbodet.

Tilbod og svar etter fyrste stykket kan gjerast ved bruk av eit elektronisk medium dersom partane er samde om det.

Endret ved lov 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

§ 21. Vil ein odelsrettshavar løyse ein eigedom på odel frå ein yngre bror eller syster som har overtatt den av foreldra, kan retten nekte løysing, når det etter det som ligg føre ville vere klårt urimeleg om den eldre fekk drive den yngre bort. Omsyn kan mellom anna takast til om den eldre har vore fråverande i lenger tid og driv eit anna yrke som han gjennom skulegang eller praksis har utdana seg for, medan den yngre har vore heime og hjelpt til på garden og må reknast for skikka til å drive den.

Odelsløysing kan også i andre tilfelle nektast mot ein eigar med odelsrett, når det ville vere klårt urimeleg om løysingsmannen fekk drive eigaren bort.

Odelsrett er en innviklet sak, både juridisk, og ikke minst følelsesmessig. Det er tross alt snakk om både et barndomshjem og en bedrift som skal drives videre.

Jeg anbefaler at du setter deg ned og tenker grundig gjennom problemstillingen. Hvor viktig er det for deg og dine barn å beholde odelsretten? Hvorfor ønsker mor at lillebror skal overta? Er husfreden i dag så viktig at du vil si fra deg og dine odelsretten for alltid?

Om du kommer fram til at du ønsker å beholde odelsretten for din linje bør du kreve å beholde den fra starten av. Din mor må gi deg skriftlig tilbud om å ta over gården på samme vilkår som hun og lillebror blir enige om, men hun kan til syvende og sist velge å selge til lillebror likevel. Om du ikke svarer, evt sier nei til tilbudet har du sagt fra deg retten til gården, og så snart det er barn inne i bildet vil lillebrors barn gå foran deg og dine.

Om du sier ja til tilbudet og mor velger å selge, kan du og dine etterkommere kreve odelsløsning innen ett år etter at lillebror overtok.

Odelsløsningssaker er dessverre noe skikkelig svineri. Det som skjer er jo i praksis at eieren (lillebror) blir kasta ut fra hjemmet sitt og mister jobben. Slikt er aldri trivelig.

En løsning på suppa kan være at du tar over gården, men forpakter den bort til lillebror. Da beholder du og din linje odelsretten, mens han får mulighet til å drive (og bo på?) gården.

[Gravenstein]

Ja, det er noe komplisert svineri - og det har vært helvete i familien i flere år fordi jeg har ønsket å overta gården.

Paragraf 20 - interpellasjonsregelen, ja - den er aktuell her. Hva om det lages et dokument/avtale der jeg og mine barn skriftlig lover å ikke gå til odelsløsningssak mot lillebror - har da mine barn mulighet til å ta igjen gården på odel når min bror selger den videre, også til sine livsarvinger?

Dette sliter jeg med å finne klart svar på, også blant fagfolk.

[Gjest Gjest]

Ja, det er noe komplisert svineri - og det har vært helvete i familien i flere år fordi jeg har ønsket å overta gården.

Paragraf 20 - interpellasjonsregelen, ja - den er aktuell her. Hva om det lages et dokument/avtale der jeg og mine barn skriftlig lover å ikke gå til odelsløsningssak mot lillebror - har da mine barn mulighet til å ta igjen gården på odel når min bror selger den videre, også til sine livsarvinger?

Dette sliter jeg med å finne klart svar på, også blant fagfolk.

Jeg vil anbefale deg å ringe Justisdepartementet.

Noen ganger kan lovtekst være vanskelig å forstå, i tillegg er odelsloven skrevet på nynorsk. Juridisk språk på nynorsk blir gjerne for komplisert for de fleste av oss.

Jeg snakket med Justisdepartementet om oldesloven for noen år siden. Jeg sa jeg hadde gjort gjentatte forsøk på å lese lovteksten, men det var pga. språket helt umulig for meg å forstå. De hadde full forståelse for det.

Jeg fikk god hjelp av dem.

Det som er viktig når du ringer dem, er at du viser at du kjenner til loven (slik at de ikke får inntrykk av at du ikke har giddet å bruke tid på å forstå, men kun bruker dem som lettvint løsning).

Så er det viktig at du er helt klar på hva som er problemstillingen.

[Irie]

Går det ikke ann å legge inn klausuler (eller hva det nå heter) ved overtakelse? At lillebroren din overtar, men at "arverekken" videre går via dine barn?

Selv har jeg skrevet under på et dokument som sier at jeg frasier meg arveretten til en eiendom som mamma eier. Det går kanskje ann å gjøre noe liknedne for dere?

[emondak]

Du kan får gården "min", tror det går dårlig med gravenstein, menmen..

Odelslov er egentlig noe herk, for det har en stygg tendens til å lage fryktelig mye klabb og babb i rekkene. Tanken var nok god en gang i tiden, men tiden har til en viss grad flydd fra loven..

Men altså, jeg syns du skal sette deg ned å tenke nøye over situasjonen. Er det slik at lillebroren din virkelig vill ta over er jo det kjempebra, det er slike bønder som trenges. Så da er jo spørsmål to hva du vil gjøre. VIL du virkelig ta over og driver gård, eller er du litt lunken til det å bli bonde?

For å være ærlig må jeg si at det nesten er litt "frekt" at du ønsker å beholde gården til dine barn, som kanskje en gang i tiden vil ta over. Det må jo være veldig demotiverende for lillebroren din å drive gården, men vite at den før eller siden kanskje skal gå over til noen andre enn sine egne barn. Det er jo endel om og men faktorer, men jeg hadde slitt litt med en slik avtale..

Hva sier lillebroren din til alt dette da?

[Gravenstein]

Men altså, jeg syns du skal sette deg ned å tenke nøye over situasjonen. Er det slik at lillebroren din virkelig vill ta over er jo det kjempebra, det er slike bønder som trenges. Så da er jo spørsmål to hva du vil gjøre. VIL du virkelig ta over og driver gård, eller er du litt lunken til det å bli bonde?

For å være ærlig må jeg si at det nesten er litt "frekt" at du ønsker å beholde gården til dine barn, som kanskje en gang i tiden vil ta over. Det må jo være veldig demotiverende for lillebroren din å drive gården, men vite at den før eller siden kanskje skal gå over til noen andre enn sine egne barn. Det er jo endel om og men faktorer, men jeg hadde slitt litt med en slik avtale..

Hva sier lillebroren din til alt dette da?

Det dreier seg om det som populært kalles et småbruk. Gården er ikke stor nok til å leve av som tradisjonell bonde. Driftsbygning er fra 1800 og spark i veggen - det må STORE invisteringer til for å få noe ut av gården. Det er ikke drift på gården i dag. Min bror ønsker kun gården for jaktrettene sin del, driveplikten vil han gjøre unna med å slå noe gress - evt plante noen juletrær. Jeg har planer om å investere og forhåpentligvis lage en arbeidsplass for en av oss voksne i familien. Det er kun gammeldags tenking og favorisering av ett barn som ligger til grunn for min mor/brors brennende ønske om at jeg ikke skal ta over.

Dette har pågått med alle tenkelige midler i flere år - jeg er møkklei hele faenskapet, sliten psykisk av å forholde meg til løgn, intriger og vanskeliggjøring av evt. overtakelse, min egen lille familie holder på å rakne av min mor og brors oppførsel. På grunn av dette tenker jeg at det er greit - vi kan hoppe over en generasjon, for det vil fortsatt ikke bli fred selv om jeg overtar gården. Derfor ønsker jeg å gi mine barn mulighet til å overta slektsgården når de en gang blir voksne og må finne ut om man kan fraskrive seg odel overfor bare en person og ikke hele hans linje.

[Gjest Gjest]

Det dreier seg om det som populært kalles et småbruk. Gården er ikke stor nok til å leve av som tradisjonell bonde. Driftsbygning er fra 1800 og spark i veggen - det må STORE invisteringer til for å få noe ut av gården. Det er ikke drift på gården i dag. Min bror ønsker kun gården for jaktrettene sin del, driveplikten vil han gjøre unna med å slå noe gress - evt plante noen juletrær. Jeg har planer om å investere og forhåpentligvis lage en arbeidsplass for en av oss voksne i familien. Det er kun gammeldags tenking og favorisering av ett barn som ligger til grunn for min mor/brors brennende ønske om at jeg ikke skal ta over.

Dette har pågått med alle tenkelige midler i flere år - jeg er møkklei hele faenskapet, sliten psykisk av å forholde meg til løgn, intriger og vanskeliggjøring av evt. overtakelse, min egen lille familie holder på å rakne av min mor og brors oppførsel. På grunn av dette tenker jeg at det er greit - vi kan hoppe over en generasjon, for det vil fortsatt ikke bli fred selv om jeg overtar gården. Derfor ønsker jeg å gi mine barn mulighet til å overta slektsgården når de en gang blir voksne og må finne ut om man kan fraskrive seg odel overfor bare en person og ikke hele hans linje.

Ta gården!!

Din mor (møkkakjerring?) og bror har allerede skapt omtrent uopprettelige sår. Hvis du skriver under på at broren din kan overta gården, så får du vel høre resten av livet at du lagde problemer for ham.

Gå til advokat, få h*n til å gå gjennom alt sammen med deg så du aldri igjen vil få noe problem med dette.

Blir skikkelig sinna på dine vegne nå.

Du må finne en advokat som er spesialist på odelsrett.

Skal se om ejg kan komme tilbake emd en link senere.

[Gjest Gjest]

Her har du link til forskjellige advokater som driver med odelsjus.

http://www.advokatenhjelperdeg.no/Finn_adv...p;x=21&y=13

[Gjest Tigerjente]

Hvorfor kan ikke du overta gården, og gi han mulighet til å utnytte jakt-rettene dine?

[Gjest Gjest]

Hvorfor kan ikke du overta gården, og gi han mulighet til å utnytte jakt-rettene dine?

Sikkert fordi moren mener det er menn som skal overta gårder i dette landet. Hurra for likestillingen i dette landet!

Men forslaget ditt var kjempegodt.

[emondak]

Det dreier seg om det som populært kalles et småbruk. Gården er ikke stor nok til å leve av som tradisjonell bonde. Driftsbygning er fra 1800 og spark i veggen - det må STORE invisteringer til for å få noe ut av gården. Det er ikke drift på gården i dag. Min bror ønsker kun gården for jaktrettene sin del, driveplikten vil han gjøre unna med å slå noe gress - evt plante noen juletrær. Jeg har planer om å investere og forhåpentligvis lage en arbeidsplass for en av oss voksne i familien. Det er kun gammeldags tenking og favorisering av ett barn som ligger til grunn for min mor/brors brennende ønske om at jeg ikke skal ta over.

Dette har pågått med alle tenkelige midler i flere år - jeg er møkklei hele faenskapet, sliten psykisk av å forholde meg til løgn, intriger og vanskeliggjøring av evt. overtakelse, min egen lille familie holder på å rakne av min mor og brors oppførsel. På grunn av dette tenker jeg at det er greit - vi kan hoppe over en generasjon, for det vil fortsatt ikke bli fred selv om jeg overtar gården. Derfor ønsker jeg å gi mine barn mulighet til å overta slektsgården når de en gang blir voksne og må finne ut om man kan fraskrive seg odel overfor bare en person og ikke hele hans linje.

Oooj..

Der snudde jo ting ganske så brutalt ja.

Nå heier jeg en hel masse på deg! :-D

Hvis det er slik at du faktisk vil noe med "småbruket" ditt og din tidligere nevnte bror bare er ute etter jaktterrenget, så er det jo klinkende klart at du skal gi gass. Om ikke anna la han få jakte der, da blir han sikkert glad! :-)

Men det er jo som du sier, alt har sin pris og om din egen familie faktisk "råtner" på rot, så er det jo et spørsmål om det er verdt det. Selv om jeg har stor respekt for slike som deg, som ser muligheten og vil satse på det litt "smale". Fryktelig vanskelig dette altså, men det finnes som noen andre sa her, gode advokater som har finlest odelsloven. Saken er jo strengt tatt klar, frågan er jo om du har råd til å kjøpe ut søsknene dine?

Du må nesten holde oss oppdatert på dette, eg har egentlig noe av det samme problemet, jeg har en gård som jeg ikke helt vet hva jeg vil gjøre med. Om jeg skal ta over eller ikke, og evt når også videre.. Som du nok vet like godt som meg er det dugelig vanskelig!

Men, keep up the good work! :-D

[Gravenstein]

Men, keep up the good work! :-D

Takk for oppmuntringen - trengs i disse dystre tider. Money is no object - egentlig. Det skal vi klare å ordne - men det kan bli vanskelig med investeringer ettersom min mor selger og sitter med pengene selv - ikke snakk om å kjøpe ut søsken, og løsøre holdes utenom og selges høystbydende! Ja, min mor er ei drittkjerring .

Det hele er et spørsmål om å bevare psyken og min egen familie. Fra å glede oss til å ta over for et par år siden og ta fatt på renovering og investering har all striden og vanskeliggjøringen fra mor og bror ført til at jeg ikke lenger klarer å se framover og se noe positivt i å overta.

Mor har for kort tid siden brukt interpellasjonsregelen; hun har skrevet kjøpekontrakt med min bror, jeg har fått samme tilbud og må svare innen 6 mnd. Fikk det i posten helt uten forvarsel.

Jeg skal gruble litt videre, snakke med advokat og komme tilbake med oppdatert info.

[Gjest Reven]

Med litt mer kjøtt på beina er jeg ikke i tvil:

Bruk odelsretten din for det den er verdt. Legg vekt på at du ønsker å utvikle bruket overfor advokaten, og stå på.

Du har min fulle støtte!

[emondak]

Takk for oppmuntringen - trengs i disse dystre tider. Money is no object - egentlig. Det skal vi klare å ordne - men det kan bli vanskelig med investeringer ettersom min mor selger og sitter med pengene selv - ikke snakk om å kjøpe ut søsken, og løsøre holdes utenom og selges høystbydende! Ja, min mor er ei drittkjerring .

Det hele er et spørsmål om å bevare psyken og min egen familie. Fra å glede oss til å ta over for et par år siden og ta fatt på renovering og investering har all striden og vanskeliggjøringen fra mor og bror ført til at jeg ikke lenger klarer å se framover og se noe positivt i å overta.

Mor har for kort tid siden brukt interpellasjonsregelen; hun har skrevet kjøpekontrakt med min bror, jeg har fått samme tilbud og må svare innen 6 mnd. Fikk det i posten helt uten forvarsel.

Jeg skal gruble litt videre, snakke med advokat og komme tilbake med oppdatert info.

Frisk familie du har funnet deg gitt..

Det var jaggu en ny bruk av interpellasjonsregelen kan man si, jeg kan ikke mye om den, men google er jo vår venn i livet. Så da skjønte jeg straks litt mere, men den var vel i utgangspunktet ikke tenkt til slik bruk.,

Men du har jo egentlig en gyllen mulighet da, du kan jo kjøpe herligheten og gå for drømmene dine! (Man skal ta vare på dise har jeg hørt!)

Du blir nok ikke populær, men de har jo ikke gjort noe for å være snill heller. Så da får du slå i bordet og spille hardt! Men hør med en advokat ja, som kan hjelpe deg med å se på kontrakten. Ser for meg at du får en gård ribbet for alt av løsøre.

Håper du har noen som støtter deg i kaampen din og som gjør hverdagen noen hakk bedre!

Keep us informed!

Endret 30. juli 2007 av kekker

[onyx]

Huff, galen familie du har, men jeg synes du skal stå på din rett. Hvorfor skal du gi deg for å bevare husfreden? Din mor har tdligvis ingen slike skrupler. Dessuten kan du nok anse familieforholdene som ganske ødelagte uansett hva som skjer. Hvis du lar de få vilje sin vil det gnage på deg i fremtiden, like mye som de vil bli sure om du tar over.

Dessuten, med planer om å faktisk bo og drive, så stiller du mye sterkere enn din bror.

Lykke til

[Gjest Reven]

Husk bare at mor kan velge å selge til lillebror sjøl om Gravenstein ønsker å overta.

Da må hun i tilfelle gå til odelsløsningssak i etterkant.