Folk som er vokst opp i rike hjem

[Gjest gufse]

Gah.. Jeg har et par venner som er vokst opp med foreldre som er en god del rikere enn den gjennomsnittlige befolkning. Disse er ikke typisk snobbete som gnir inn at "oh, jeg er så rik atte", av typen flashe penger og kjøpe masse statussymboler de må skryte av i hyt t og pine. Men av og til merker man likevel veldig godt at de kommer fra et litt annet ståsted enn en selv...

Jeg holder for tiden på til å lete etter leilighet. Den ene vennen fikk selvsagt leilighet av foreldrene. Han har ikke det minste begrep om hva det vil si å spare til ting, og å ikke ha råd til det man har lyst på. Han har store problemer med å skjønne at det skal ta meg så lang tid å finne noe jeg liker. "Men denne her da, hvorfor ser du ikke på den?", kan han si, og peke på en annonse for en leilighet som koster et par -millioner- mer enn det jeg kan drømme om å ha råd til.. Når jeg påpeker at den er litt utenfor min prisklasse ser han bare undrende på meg og sier "men du har jo fast jobb og sånn, så du får jo lån?".. Jah... Særlig at de gir meg lån, og at jeg kommer til å klare å betale ned et lån, på et par mill... Noe han igjen overhodet ikke forstår. Han kunne jo selv velge og vrake til tross for at han ikke hadde jobb... At det var mamma og pappa som betalte for gildet ser han ut til å ha glemt helt. Gud bedre så irriterende det er... At jeg ikke har bil er også veldig snodig.. Det er jo ikke -så- dyrt, å ha bil koster jo bare et par tusen i måneden, det er jo noe alle har råd til...

Måtte bare få ut litt frustrasjon, tapte nettopp en budrunde på en leilighet jeg hadde -sååå- lyst på, og da gikk det meg litt på nervene at nyheten ble møtt med et undrende "men hvorfor bød du ikke bare over da??".....

[Gjest Frk Åberg]

Skjønner godt at du blir irritert av sånt. Men de høres da litt merkelige ut. Vet også om noen som får husleie betalt av foreldrene mens de er studenter, og blir tatt med på dyre ferier. Men de har da begrep om penger likevel. Jeg syns det vitner om manglende...et eller annet... når man ikke kan ta inn over seg at de er i en priviligert posisjon, og at ikke alle andre har det på samme måte. Man kan godt være velbemidlet og samtidig forstå andres økonomiske situasjon. Det handler om å klare å se utover sin egen nesetipp.

[Gjest gufse]

En god del av det er vel bare slikt som kommer over leppene deres i et ubetenksomt øyeblikk. Noen ganger reagerer de med et "åååja.. selvfølgelig.." og ser ut som om de føler seg litt dum når jeg må forklare at "nei, jeg kan ikke fordi jeg ikke har råd". Så når de får koblet inn hjernen husker de ofte på at ikke alle har like god råd som dem selv... Det er bare så irriterende at de ikke kan huske på det hele tiden...

[Gjest Gjest]

Jeg reagerer på overskriften i hovedinnlegget der det står "mangler forståelse for det virkelige liv".

Så frekt av ts å kalle sitt liv for det "virkelige"!

Det virkelige livet er slik livet fortoner seg for hver enkelt av oss. Ditt liv er ikke mer virkelig enn din venns.

Greit at din venn bør være klar over at ikke alle av hans/hennes venner har like god råd som h*n selv, men å gå fra det steget til å kalle ditt eget liv mer virkelig enn din venns er et dårlig trekk.

For din venn så er livet virkelig slik det er i sin egen hverdag. Ikke i din.

[murray]

Høres ut som det mangler ett og annet i oppdragelsen. Jeg har ei venninne med rike foreldre, som også fikk leilighet, men hun er da ikke i nærheten av å være så ufølsom og naiv.

[gatebil]

Husk på at en sak alltid har to sider.

Det kan være årsaker dere ikke vet om når det gjelder de som har fått leilighet. Det kan være forskudd på arv, det kan være en privat avtale i akkurat den familien, det kan være de betaler husleie til foreldrene, men slipper å sitte med lånet selv..

Ikke tenk så mye på hva andre sier og gjør, tenk heller på å få det best mulig selv ut i fra din egen situasjon.

Div. kommentarer en ikke liker vil en alltdi møte på.

[Gjest Frk Åberg]

Husk på at en sak alltid har to sider.

Det kan være årsaker dere ikke vet om når det gjelder de som har fått leilighet. Det kan være forskudd på arv, det kan være en privat avtale i akkurat den familien, det kan være de betaler husleie til foreldrene, men slipper å sitte med lånet selv..

Ikke tenk så mye på hva andre sier og gjør, tenk heller på å få det best mulig selv ut i fra din egen situasjon.

Div. kommentarer en ikke liker vil en alltdi møte på.

Men jeg oppfatter ikke at det er pengene og leilighetene som er hovedproblemet, men at de tror alle har det sånn.

[Ciara]

Jeg har møtt på et par slike, men heldigvis gjelder det de færreste, også de færreste av folk som er "rike". Da vi var på visninger var det unektelig også ganske irriterende å se 18-åringer der i følge med foreldrene som sier "Nei, denne likte jeg ikke, pappa", til leiligheter som var kjempefine og som var på vår egen økonomiske tålegrense (og vi har lån). Men der er jo jeg faktisk bare misunnelig. Og egentlig synes jeg jeg er heldig som ikke har så mye penger og som har lært meg å virkelig sette pris på det jeg har

[Kara W]

Det er nok ikke bare oppdragelsen, men hele samfunnet de vokste opp i. Jeg vokste selv opp i villastrøk, og i det siste har jeg pratet litt med veninne mine hvilke holdninger vi fikk og hvordan møtet med det "virkelig" liv opplevdes. Selv om foreldrene vår aldri hadde slike holdninger, så trodde vi barn f.eks at vi var fattige fordi foreldrene våre bare hadde en bil, og vi aldri dro til syden. Dessuten bodde vi i rekkehus og mødrene våre jobbet (et sikkert tegn på at man var dårlig stilt der jeg kommer fra). Selv skjønte jeg ikke hvorfor noen ville velge å bo i leilighet, og syntes virkelig synd på dem som måtte bo i blokk.

Etter å ha til en viss grad måttet forsørge megselv (fikk uforskammet mye hjelp av foreldrene under studietiden, og giftet meg med en "rik" mann), så har jeg jo fått et inblikk i hvordan andre har det og hvilke problemer de sliter med, men merker fortsatt at jeg har en del hodninger som ikke alltid er passende. Mennesker som har vokst opp veldig isolert, sosialt sett, har ofte problemer med å sette seg inn i og forstå hvordan andre kan ha det, rett og slett fordi de aldri har vært borti problematikken. Jeg skjønner at det er frusterende, mens hvis du orker så er det best for alle parter om du forklarer denne personen hvordan din situasjon er, og håper at han lærer etterhvert.

PS: jeg slet selv med "men vi kan jo bare ta opp mer lån" når vi skulle se etter hus. Trengte en nøye forklaring av hvordan lån og tilbakebetaling fungerte før jeg skjønte at lån til 6 mill var umulig for oss.

[Gjest gufse]

Husk på at en sak alltid har to sider.

Det kan være årsaker dere ikke vet om når det gjelder de som har fått leilighet. Det kan være forskudd på arv, det kan være en privat avtale i akkurat den familien, det kan være de betaler husleie til foreldrene, men slipper å sitte med lånet selv..

Ikke tenk så mye på hva andre sier og gjør, tenk heller på å få det best mulig selv ut i fra din egen situasjon.

Div. kommentarer en ikke liker vil en alltdi møte på.

At noen av diverse årsaker får leilighet av foreldrene er ikke noe problem for meg, problemet er de som ikke skjønner at andre faktisk må betale for den selv og derfor ikke har råd til å velge og vrake blant leiligheter i millionklassen. Det er mangelen på forståelse for at ikke alle har råd til alt de har lyst på, og at det ikke er "bare" å ta opp et gigantisk lån.

[Gjest gufse]

Det er nok ikke bare oppdragelsen, men hele samfunnet de vokste opp i. Jeg vokste selv opp i villastrøk, og i det siste har jeg pratet litt med veninne mine hvilke holdninger vi fikk og hvordan møtet med det "virkelig" liv opplevdes. Selv om foreldrene vår aldri hadde slike holdninger, så trodde vi barn f.eks at vi var fattige fordi foreldrene våre bare hadde en bil, og vi aldri dro til syden. Dessuten bodde vi i rekkehus og mødrene våre jobbet (et sikkert tegn på at man var dårlig stilt der jeg kommer fra). Selv skjønte jeg ikke hvorfor noen ville velge å bo i leilighet, og syntes virkelig synd på dem som måtte bo i blokk.

Etter å ha til en viss grad måttet forsørge megselv (fikk uforskammet mye hjelp av foreldrene under studietiden, og giftet meg med en "rik" mann), så har jeg jo fått et inblikk i hvordan andre har det og hvilke problemer de sliter med, men merker fortsatt at jeg har en del hodninger som ikke alltid er passende. Mennesker som har vokst opp veldig isolert, sosialt sett, har ofte problemer med å sette seg inn i og forstå hvordan andre kan ha det, rett og slett fordi de aldri har vært borti problematikken. Jeg skjønner at det er frusterende, mens hvis du orker så er det best for alle parter om du forklarer denne personen hvordan din situasjon er, og håper at han lærer etterhvert.

PS: jeg slet selv med "men vi kan jo bare ta opp mer lån" når vi skulle se etter hus. Trengte en nøye forklaring av hvordan lån og tilbakebetaling fungerte før jeg skjønte at lån til 6 mill var umulig for oss.

Tror nok det er det at de har vokst opp med stort sett bare "rike" folk, ja. Andre "rikmannsbarn" jeg kjenner som har vokst opp med folk fra mer blandede miljøer er ikke på samme viset.

[Gjest Pax]

Ikke alle, men noen er det.

[Gjest Gjest]

har opplevd det samme og tror også at grunnen ligger i at de vokste opp i et veldig homogent miljø. siden de fortsatt hovedsakelig omgås venner fra oppveksten (pluss et par sånne som meg ) så merker jeg at de fortsatt sliter med å forstå en del problemstillinger som er vanlige for de fleste jeg kjenner. det med forholdet til penger er et typisk eksempel. som hun ene innrømmet: at jo, hun visste jo at hvis det skulle knipe så ville hun få hjelp hjemmefra så da betydde det ikke så mye om hun kanskje lånte litt over evne.

skjønner din frustrasjon og at det kan være vanskelig å forholde seg til av og til!

[Gjest Jenna88]

Jeg blir så irritert når jeg leser innlegg med titler som "folk som har vokst opp i rike hjem". Du henviser til noen av vennene dine, og hvis de virkelig oppfører seg slik som du beskriver, kan jeg rett og slett ikke konkludere med annet enn at du har meget spesielle venner.

Jeg kommer selv fra en såkalt "velstående familie", men føler virkelig ikke at jeg gjør narr av folk som kommer fra lavere kår. Har flere venner som er meget velstående, og jeg har aldri opplevd at noen av dem har oppført seg råttent mot andre som befinner seg i en annen livssituasjon. Det som er sårt, i alle fall for meg, er når jeg får stygge blikk fordi jeg har på meg Chanel-briller eller annet som jeg "ikke burde ha". Ukjente jenter kan se stygt på meg, og jeg har flere ganger opplevd at noen ikke vil snakke med meg fordi jeg "er så pappajente".

Hadde vedkommende kjent meg ville de forstått at dette slett ikke er tilfelle. Ja, jeg har en velstående far, men nei, det vedgår ikke meg. Ikke så mye i alle fall.

Skal innrømme at jeg får økonomisk støtte hjemmefra, men det meste må jeg faktisk spare til selv. Faren min har lovet meg at han skal kjøpe leilighet til meg, men jeg må betale tilbake minst 80% av kjøpesummen selv. Og vet du hva, det synes jeg er kjempebra.

Jeg synes det er flott at han har lært meg verdien av penger slik livet ikke blir et sjokk den dagen jeg står på gata som student.

Jeg har aldri opplevd at noen av mine venner, eller andre "rike" som du så fint kaller dem, har oppført seg på denne måten. Hadde jeg opplevd det, hadde jeg forklart vedkommende hva begrepet bruke penger egentlig betyr.

Til tross for at noen kommer fra velstående familier, betyr det ikke at de ikke lærer seg å sette pris på verdien av penger. Flere av mine velstående venninner fikk seg sommerjobb tidligere enn noen av mine "mindre velstående venninner".

Griper meg også i å lure på hva du legger i begrepet "det virkelige liv".

I tillegg er det jo veldig synd at dersom du går med Gucci eller Chanel-briller, eller bruker merkeklær, skal du med en gang stemples som en bortskjemt drittunge som ikke ser verdien ved å spare. Jeg får en del klær av foreldrene mine, - det skal jeg innrømme, men jeg ser ikke på det som en selvfølge.

Ja, jeg har merkeklær, men jeg kjøper også klær på Hennes & Mauritz og Bik Bok og andre vanlige butikker. Tror nok det kommer til å gå mest i H&M fremover, ettersom jeg snart blir student.

Jeg kunne sikkert blitt sponset litt av faren min, men jeg setter stor pris på å klare meg selv. Jeg hadde ikke vært stolt av å leve på foreldrene mine sine penger... Godt mulig mange gjør det, men jeg har ikke møtt på mange slike mennesker i alle fall.

Jaja...

Gah.. Jeg har et par venner som er vokst opp med foreldre som er en god del rikere enn den gjennomsnittlige befolkning. Disse er ikke typisk snobbete som gnir inn at "oh, jeg er så rik atte", av typen flashe penger og kjøpe masse statussymboler de må skryte av i hyt t og pine. Men av og til merker man likevel veldig godt at de kommer fra et litt annet ståsted enn en selv...

Jeg holder for tiden på til å lete etter leilighet. Den ene vennen fikk selvsagt leilighet av foreldrene. Han har ikke det minste begrep om hva det vil si å spare til ting, og å ikke ha råd til det man har lyst på. Han har store problemer med å skjønne at det skal ta meg så lang tid å finne noe jeg liker. "Men denne her da, hvorfor ser du ikke på den?", kan han si, og peke på en annonse for en leilighet som koster et par -millioner- mer enn det jeg kan drømme om å ha råd til.. Når jeg påpeker at den er litt utenfor min prisklasse ser han bare undrende på meg og sier "men du har jo fast jobb og sånn, så du får jo lån?".. Jah... Særlig at de gir meg lån, og at jeg kommer til å klare å betale ned et lån, på et par mill... Noe han igjen overhodet ikke forstår. Han kunne jo selv velge og vrake til tross for at han ikke hadde jobb... At det var mamma og pappa som betalte for gildet ser han ut til å ha glemt helt. Gud bedre så irriterende det er... At jeg ikke har bil er også veldig snodig.. Det er jo ikke -så- dyrt, å ha bil koster jo bare et par tusen i måneden, det er jo noe alle har råd til...

Måtte bare få ut litt frustrasjon, tapte nettopp en budrunde på en leilighet jeg hadde -sååå- lyst på, og da gikk det meg litt på nervene at nyheten ble møtt med et undrende "men hvorfor bød du ikke bare over da??".....

Endret 16. august 2007 av Jenna88

[Gjest *Mim*]

Jeg kommer selv fra en såkalt "velstående familie", men føler virkelig ikke at jeg gjør narr av folk som kommer fra lavere kår. Har flere venner som er meget velstående, og jeg har aldri opplevd at noen av dem har oppført seg råttent mot andre som befinner seg i en annen livssituasjon.

Sånn jeg leser ts er det ikke så mye det at man blir gjort narr av eller noe, mer det at de som kommer fra pengesterke hjem lever litt på en annen planet noen ganger. Det er selvfølgelig en generalisering, men ikke fullstendig uten rot i virkeligheten.

[Gjest Jenna88]

Mim:

Som sagt, det er mulig det finnes mange som er slik, men jeg har aldri opplevd noe sånt. Har heller ikke hørt noen av mine "mindre velstående" venninner klage over at noen i vennegjengen har kommet med så lite veloverveide uttalelser.

Uansett, det jeg forsøker å illustrere, er at det slett ikke alle mennesker fra slike miljøer oppfører seg sånn. :-)

Og det er mulig jeg er en smule hårsår, fordi jeg har opplevd å bli forhåndsdømt en god del ganger.

Sånn jeg leser ts er det ikke så mye det at man blir gjort narr av eller noe, mer det at de som kommer fra pengesterke hjem lever litt på en annen planet noen ganger. Det er selvfølgelig en generalisering, men ikke fullstendig uten rot i virkeligheten.

[Tabris]

Jeg er enig med den som sa at det ikke bare er arbeider- og middelklassemiljøene som er det "virkelige liv". Har ingen problemer med å forstå at slike holdninger TS møter kan være irriterende, men jeg ser ikke bort fra at det ofte kan være like lite forståelse andre veien. (Da snakker jeg ikke om TS, men om arbeider- og middelklassens holdning til rike).

[Daria]

Alle liv er vel like "virkelige" for de som lever dem?

At man ser og tolker verden ut fra eget ståsted og erfaringer, gjelder vel de fleste, uansett bakgrunn. En selv og sitt er "normalen" for alle og enhver, fordi det er det vi er vant til. De færreste har umiddelbar og instinktiv forståelse for andres situasjon og opplevelse i enhver situasjon. Kommentarer av den typen TS har opplevd er litt tankeløse, men en type "feil" som de fleste av oss gjør oss skyldige i på jevnlig basis.

Klage på en hard dag på jobben til en som er ufrivillig arbeidsløs, foreslå en spontan kveld på byen til en venninne som er alenemor og trenger barnevakt, tilby kake til en som slanker seg -små faux pas som alle gjør fra tid til annet, uten at det har noe med manglende forståelse for andre eller oppdragelse å gjøre, bare litt tankeløshet.

Selv skjønte jeg ikke hvorfor noen ville velge å bo i leilighet, og syntes virkelig synd på dem som måtte bo i blokk.

Kommentarer fra 8-åring oppvokst i villa, på besøk i (relativt romslig) blokk-leilighet i 4. etasje: "Er dette alt?" og "Hvor er hagen?"

[Solskinnsbolla]

Gah.. Jeg har et par venner som er vokst opp med foreldre som er en god del rikere enn den gjennomsnittlige befolkning. Disse er ikke typisk snobbete som gnir inn at "oh, jeg er så rik atte", av typen flashe penger og kjøpe masse statussymboler de må skryte av i hyt t og pine. Men av og til merker man likevel veldig godt at de kommer fra et litt annet ståsted enn en selv...

Jeg holder for tiden på til å lete etter leilighet. Den ene vennen fikk selvsagt leilighet av foreldrene. Han har ikke det minste begrep om hva det vil si å spare til ting, og å ikke ha råd til det man har lyst på. Han har store problemer med å skjønne at det skal ta meg så lang tid å finne noe jeg liker. "Men denne her da, hvorfor ser du ikke på den?", kan han si, og peke på en annonse for en leilighet som koster et par -millioner- mer enn det jeg kan drømme om å ha råd til.. Når jeg påpeker at den er litt utenfor min prisklasse ser han bare undrende på meg og sier "men du har jo fast jobb og sånn, så du får jo lån?".. Jah... Særlig at de gir meg lån, og at jeg kommer til å klare å betale ned et lån, på et par mill... Noe han igjen overhodet ikke forstår. Han kunne jo selv velge og vrake til tross for at han ikke hadde jobb... At det var mamma og pappa som betalte for gildet ser han ut til å ha glemt helt. Gud bedre så irriterende det er... At jeg ikke har bil er også veldig snodig.. Det er jo ikke -så- dyrt, å ha bil koster jo bare et par tusen i måneden, det er jo noe alle har råd til...

Måtte bare få ut litt frustrasjon, tapte nettopp en budrunde på en leilighet jeg hadde -sååå- lyst på, og da gikk det meg litt på nervene at nyheten ble møtt med et undrende "men hvorfor bød du ikke bare over da??".....

det finnes ikke noen logikk i at

mennesker som er vokst opp i rike hjem ikke lever i det virkelige liv

like lite som de som er vokst opp i fattige hjem ikke lever i det virkelige liv.

de som er vokst opp i rike hjem har mer midler til å leve og utforske

mens de som er vokst opp i fattige hjem har mindre midler til å leve og utforske...

men alt er relativt- hva er fattigdom, hva er rikdom- det er lite vi kan vite om andre- de som er "fattige" kan ha et rikere liv enn de som kommer fra "velmøblerte" hjem.

det som er problemet er at siden du som har mindre penger og mer stress i hverdagen, mener at han lever et mindre liv enn deg- det er typisk folk som har mindreverdighetskomplekser med penger, at de synes folk som har penger og er vant til det "liksom ikke skjønner noe av hvordan livet virkelig er"

bare hold ut- la han "leve livet" og oppdage "virkeligheten"- om han mangler empati, så er ikke det ditt problem- det er hans- men han kan jo være et bra menneske allikevel! og heldigvis kan du sleppe å moralisere for han hva "livet egentlig er"

(la det prelle av deg)