Abort - DITT standpunkt?????

[Fakse]

Det kan jeg godt svare på, siden jeg sikkert ikke har vært tydelig nok tidligere.

Et liv begynner ved unnfangelse, derfor klarer jeg aldri å si at noen grunn rettferdigjør abort. Heller ikke dersom en har gjort så godt en kunne for å unngå å bli gravid.

Når det gjelder prevensjon, så synes jeg derfor heller ikke at det er særlig tungtveiende argument at en har jo gjort så godt en kunne siden en går på p-piller. For det første er ikke p-piller helt sikre, for det andre underslår det ikke at det like fullt er et liv.

Så du mener altså at jeg ikke bør ha sex med mannen min? Fordi jeg aldri kan bli helt sikker, ikke vil ha barn, og ikke bør ta abort i følge deg?

Eller mener du at det er det som gjelder deg selv, og at du respekterer at andre har andre meninger og derfor må få bestemme selv om de skal ta abort eller ikke?

[Gjest sexysadie]

sexy' date=' hør da... hallo, egentlig litt slitsomt at jeg må forklare så mange ganger... det du skrev i det forrige innlegget ditt, kan kun være gyldig som argument dersom en far kan kunne fraskrive seg farsansvaret...W

Waco

La meg uttrykke meg helt klart.

Det er kvinnens kropp og derfor er det hennes avgjørelse og hennes alene om hun vil fullføre svangerskapet eller ei.

En mann kan prøve på å være i forkant av ett svangerskap med å alltid insistere på kondom under sex.

[waco]

Selvsagt mener du ikke det, det du sier er at en mann skal være ansvarlig for kondombruk, men ikke kvinnen og det blir jo en helt annen diskusjon.

[coda]

Okidok, to pågående debatter her...

Jeg respekterer menneskene som tar valgene, men jeg kan ikke bifalle valgene. Det vil si at jeg kan støtte, være glad i en som velger annerledes enn meg selv, men jeg trenger ikke være enig i valgene.

Eksempelvis: jeg slutter ikke å være glad i en venninne som velger å ta abort. Jeg kan være der, støtte og hjelpe både i valgsituasjon og etterpå, men jeg kan ikke si at "joda, vennen, du velger helt riktig". Det mener jeg nemlig ikke at hun gjør. Om livet ble unnfanget i min eller hennes kropp har ikke betydning for dets leverett.

Var det en innviklet måte å forsøke å forklare at det finnes en forskjell mellom handlingen og den som utfører handlingen?

Jeg ønsker å passe på pekefingeren min, og knytter den fast inni hånda så godt jeg kan. Fordi jeg vet at levd liv er ikke det samme som faste, prinsipielle standpunkt. Jeg har ingen rett til å si at andre ikke skal ha sex, men jeg viker ikke fra at en må være forberedt på at sex kan få konsekvenser.

[Gjest tobarns mor ikke innlogg]

Gidder ikke å svare på dette,fordi noen her tåler ikke å høre andres meninger i det hele tatt.

[Fakse]

Coda: Ok, så du er for selvbestemt abort? Og..hva om din veninne kommer til deg og sier; Jeg vil ikke ha barn, aldri noen sinne! Vil du råde henne til ikke å ha sex med sin mann?

[coda]

Da forklarte jeg dårlig...

Nei, jeg er ikke for selvbestemt abort. Jeg kan ikke si at det er rett å ta abort, verken for meg eller andre. Men jeg vil ikke snu ryggen til noen som velger det likevel, jeg slutter ikke å elske noen fordi de tar et valg som jeg mener er galt.

Hvis min venninne hadde vært så skråsikker på at hun ikke ville ha barn, ville jeg lurt på hvorfor hun ikke valgte sterilisering.

[coda]

En annen ting - er det meg som ikke vil høre på andres meninger? I så fall beklager jeg, da har jeg en lousy argumentasjonsteknikk.

[Gjest sexysadie]

Selvsagt mener du ikke det' date=' det du sier er at en mann skal være ansvarlig for kondombruk, men ikke kvinnen og det blir jo en helt annen diskusjon.[/quote']

Hvem ellers enn mannen skulle være ansvarlig for kondombruk?

Det er jo kvinnens ansvar å bruke den prevensjonen som er beregnet på henne. Hvis han vil være helt sikker på at han har gjort sitt for at det ikke skal bli noen graviditet ut av sexen så tar han vel ansvar for seg selv?

Vi har alle kvinne som mann ansvar for oss selv og vår egen seksualitet.

[Mustang Sally]

Coda

Jeg skriver at abort faktisk kommer inn som et alternativ for mange, også meg selv, ettersom vi har selvbestemt abort. At det ikke stemmer med ditt syn saken spiller ingen rolle, da dette er en lovfestet rett. Mener du at det er bedre å få et barn som ikke er ønsket?

Jeg er helt enig med deg i at abort ikke bør brukes for lettvint, og at en har et valg ang prevensjon før en evt graviditet. Vi er så godt opplyst om prevensjon her i landet, at det ikke skulle være noe problem. Likevel er så og si ingen prevensjon 100% sikker. Skulle en da bli gravid, er det uansett ikke noe enkelt valg å bestemme seg for abort.

Til flere:

Å stille seg til doms over hvilke grunner folk måtte ha til å ta abort er å gå alt for langt!! Det er ingen grunner som er mer riktige enn andre grunner.

For øvrig er jeg glad jeg selv har rett til å bestemme om jeg vil påta meg ansvaret for et barn minst 18 år framover, eller om jeg ikke vil!

[Gjest Starya]

Min mening:

Jeg liker ikke abort. Likevel er jeg for selvbestemt abort. Om jeg ikke liker det, så ønsker jeg likevel ikke å ta valget fra andre som befinner seg i en vanskelig situasjon.

Jeg vil aldri ta abort. Men jeg fordømmer heller ikke de som gjør det. Dvs, de som gjør det gang på gang fordi de ikke klarer å ta ansvar for å bruke prevensjon (har kjent ei av den typen) har jeg liten respekt for.

[Gjest sexysadie]

Det er rimelig enkelt og stå kjepphøy å si at: Jeg kommer aldrig til å ta abort. Før en har gått der med en følelse man ikke helt liker og testen viser positiv og ting og tang ikke helt er klappet og klart for et lite barn både mht økonomi, forhold til barnefaren og utdanning.. :fy:

[coda]

Nå må jeg stikke. Men registrerer flere ting i løpet av denne forholdsvis korte debatten:

- Det er vanskelig å diskutere et såpass ømtålig tema uten å trekke inn personlige opplevelser/tanker, forståelig nok.

- Jeg har fått noen litt nye svar, men sitter igjen med flest spørsmål. Hvis noen kunne løst en gåte for meg til jeg kommer tilbake hadde jeg blitt glad. Hvorfor er det galt å ta abort "til vanlig" i motsetning til f.eks. ved voldtekt? Det må jo bety at en gjør noe som ikke er riktig? Altså: Hvordan er det mulig å være mot abort når det ikke finnes "grunner" til det, men for når det gjør det? Og hvem avgjør hvilke grunner som er gode nok?

[Gjest Starya]

Det er rimelig enkelt og stå kjepphøy å si at: Jeg kommer aldrig til å ta abort. Før en har gått der med en følelse man ikke helt liker og testen viser positiv og ting og tang ikke helt er klappet og klart for et lite barn både mht økonomi, forhold til barnefaren og utdanning..

I tilfelle det er meg du sikter til: I innlegget mitt står det: "Jeg vil aldri ta abort"

Det gir en litt annen betydning.

Forøvrig ble jeg selv gravid som 16-åring. Kan trygt fastslå at det eneste som var klappet og klart da var at jeg skulle bli mamma.

[Jinx]

Mange skjønner ikke alvoret av en abort

før etter at de selv har fått barn...

(eller før etter at de har blitt voksne..)

[Gjest sexysadie]

Tillat meg og få kopiere mine egne innlegg som jeg skrev i den forrige abortdebatten:

Abort handler om kvinners rett til å velge.

Spørsmålet før som nå handler om hvem skal ta avgjørelsen om hvorvidt kvinnen må fullføre svangerskapet eller ikke

Pr idag ser det ut som om at folk har glemt kvinneperspektivet.

Det siste tiårets abortdebatt , har satt fosteret i fokus, det blir kalt for barn og enkelte rekner det allerede som ett selvstendig individ. Spørsmålet om abort vil altid være kontroversielt men nu har det blitt ett ikke politisk tema men ett personlig og tragiskt valg.

Jeg ønsker ikke å trivialisere abort men vil bare fastslå at kvinnene selv har kapasitet til å avgjøre om det skal bli ett svangerskapsavbrudd uten å rettferdiggjøre det over for noen. Personlig begynner jeg å bli skittlei deene retorikken som går ut på at abort bare kan forsvares når det er snakk om at d er begått sexuelle lovbrudd imot kvinnen. Denne metoden og retorikken vil frata kvinnen hennes selvbestemmelsesrett over egen kropp. Skal ikke alle barn som fødes være ønsket og velkomne?

Undersøkelser viser at kvinner tar abort uansett om d er ulovlig eller ei; er det illegalt så skjer det ofte med fare for liv og helse.

Jeg vil anbefale alle å lese boken: Ikke send meg til en kone, doktor. av Ellen Aanesen. Den tar for seg vår aborthistorie fram til loven om selvbestemt abort av 1978.

[Mustang Sally]

Coda

Etter mitt syn, er det kun den som selv er i situasjonen abort/ikke abort som kan avgjøre hvilke grunner som er gode nok. Ingen andre har noe de skulle ha sagt i den saken. Derfor har vi heller ikke komiteer som avgjør om folk har gode nok grunner til å ta abort.

Det siste var ikke ment akkurat til deg, men til alle de som mener at f.eks kun voldtekt og sykdom er gode nok grunner i deres øyne.

Er enig med SS i at det er enkelt for mange å si at en selv aldri vil ta abort. Jeg har selv aldri tatt abort, men utelukker det ikke hvis jeg jeg nå skulle bli gravid til tross for hormonspiral. Og grunnene jeg har for det, er både gjennomtenkte og gode nok for meg.

[Mustang Sally]

Forresten er jeg enig med SS på alle punkter. Jeg har akkurat samme syn på saken!

[Gjest Scampi]

Jeg vet med meg selv at jeg ikke kunne ha gjennomført en abort og føler sterkt med dem som har måttet fatte en sådan beslutning og ikke minst leve med den etterpå.

[Gjest sexysadie]

Starya

Nei, jeg tenkte ikke på deg eller ditt innlegg.