Jobb på sykehjem

[Gjest Gjest]

Jeg vurderer å prøve å skaffe meg en deltidsjobb på et sykehjem.

Det er noe jeg har tenkt på en stund, men så har det blitt med tanken fordi jeg har hatt en annen deltidsjobb. I denne jobben tjener jeg bra, men av ulike grunner vurderer jeg noe annet.

Jeg ser i en annen tråd at lønnen ikke er noe særlig, men at det er litt å hente på å jobbe kvelder og helger.

Vet også at sykepleierstudenter får litt ekstra i lønn, men dette gjelder kanskje ikke for medisinstudenter (som jeg er)?

Ellers vil jeg gjerne høre hva andre synes om jobben. Blir man lett komfortabel med de litt "ubehagelige" sidene med jobben (dette er en av grunnene til at jeg holder litt igjen, men jeg tenker at noen sperrer bør jeg jo bryte som fremtidig helsearbeider)?

Jeg har venner som har og har hatt slik jobb, og de sier det går greit ... men likevel er jeg litt usikker.

[Gjest KATTAstrofe]

Jeg hadde absolutt ingen erfaring fra eldreomsorg eller helsevesen i det hele tatt da jeg begynte som assistent. Husker jeg følte meg ille berørt de første gangene jeg stelte et annet menneske, men det gikk fort over. Jeg trivdes i alle fall så godt med det at jeg begynte på sykepleien et halvt år etter, og fortsatte som assistent ved siden av studiene. For meg var det veldig nyttig å oppleve yrket før jeg var ferdig med studiene, samtidig som jeg fikk erfaringer som hjalp meg gjennom studiet.

Stellet (som du kanskje syns er en av de ubehagelige sidene ved denne jobben) kan brukes til noe positivt, som f.eks å observere pasienten, og er en fin anledning til å bli bedre kjent og opparbeide tillit, i og med at man er på tomannshånd.

Ellers skal en jo passe på at pasienten får mat og drikke i seg. Medisinene tar sykepleier eller hjelpepleier seg av. Mye av tiden går med til å prate, det er noe eldre liker. Og å høre på radio eller musikk eller gå en tur.

Når det gjelder lønn så regner jeg med at du som medisinstudent får litt mer enn vanlige assistenter. Etter første året på sykepleierstudiet fikk jeg hjelpepleierlønn. Men det varierer sikkert fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Som fremtidig lege kommer du til å ha mye mer intim nærkontakt med mennesker enn ansatte på sykehjem har. Du må vel blant annet utføre gynekologiske undersøkelser osv, så det er bare å hoppe i det først som sist

Endret 23. juli 2007 av KATTAstrofe

[Gjest Alou]

Du vil nok få masse "gratis" ift. ditt fremtidige yrke hvis du jobber på sykehjem. Men selvfølgelig så vil ikke alt være like relevant. Jeg har en bror som er ferdig med 4 år på medisinstudiet og jobber i hjemmesykepleien i sommer - han får iht. kjørt seg;). Og når det gjelder lønn: hvis du er ferdig med 4. året får du sykepleierlønn. Det tror jeg ikke varierer fra sted til sted, men før det kan det vel være veldig variert. Jeg er ikke ikke helt ufaglært, men har heller ingen autorisasjon enda og får nesten hj.pl. lønn etter å ha jobbet der i 2 år.

Glemte å svare på hva jeg synes om jobben som assisten på sykehjem. Jo, jeg har forelsket meg så i dette arbeidet at jeg har søkt på sykepleien. Jeg liker å arbeide med mennesker og være til hjelp. Man får virkelig et betydningsfullt arbeid hvis man jobber med eldre på aldershjem.

Arbeidsoppgavene mine er daglig stell; legge til rette for at de kan opprettholde sin personlige hygiene, noe som kan være alt fra å kun fylle vann i vasken til fullt stell med nedentil vask, dusj, fotstell, kateterisering, sårskift osv. Så skal de ha mat(vi har egne fra kjøkkenet som serverer de som kan spise selv, men det er det bare få sykehjem som har) og medisiner. (Mulig du får disp. hvis du har gått mange år?!) Så kan det være en del å gjøre når alt stell er unnagjort; fylle opp "lagrene" på rommene, vanne blomster, hente posten, legevisitter man må/kan delta på og diverse papirarbeid(det er det mest de faste som tar seg av, men siden jeg jobber mye har jeg en viss oversikt). Så må man sette av tid til å aktivisere pasientene(noen ganger går det i ett hele dagen). Det kan være å trene med dem, ta dem med ut, spille spill, lese høyt fra aviser og diktbøker, steke vafler, synge sanger, be en barnehage på besøk, ta dem med på kafè, vinsmaking ++. Dette er noe vi gjør hver uke og de som vil kan være med. Noen vil derimot, av ulike årsaker som at de ikke klarer å gjøre seg forstått, ser svake og syke ut, er demente osv., heller være inne på rommet sitt. Da setter man seg ned med dem og finner på et eller annet; prate om alt og ingenting, løse kryssord, se på TV eller noe annet de ønsker.

Mange vil legge seg rundt middagstider og det er ofte det siste man gjør før man går av vakten. Når man kommer på aftensvakt er det jo da å få de opp av sengene/stolene og gi dem litt kaffe og kake og ha litt aktivisering. Kveldene er ofte forholdsvis rolige fordi man ikke har masse ting man må gjøre som på dagen. Men allikevel kan det skje nok av ting og klokker som ringer i ett sett. Jeg har nok å henge fingere i hver dag for å si det slik.

Endret 23. juli 2007 av Alou

[Gjest Gjest]

Tusen takk for fine svar begge to.

Jeg tenker også at det er en givende jobb og at det kan være en fin erfaring for meg. Av de deltidsjobbene jeg har mulighet til å ta vil vel en på sykehjem være mer relevant enn de fleste andre.

Jeg synes jo at mange av arbeidsoppgavene høres koselige ut. Aktivisering og prating for eksempel ... Jeg føler at jeg stort sett får god kontakt med de fleste i alle aldersgrupper og det er sjelden jeg har problemer med å holde i gang en samtale.

Det er stellet jeg er mer bekymret over, men det bør jeg vel klare å venne meg til. Med tanke på min fremtidige profesjon må jeg vel uansett gjennom runder med intimkontakt med andre mennesker.

En annen ting jeg er litt bekymret for er tunge løft som jeg hører det kan være en del av på slike arbeidsplasser.

Tror nok jeg blir å ta kontakt med noen sykehjem etter ferien. Har inntrykk av at det "alltid" trengs folk på slike plasser, så jeg kan vel bare stikke innom noen steder med en åpen søknad eller noe, selv om det ikke er noe utlyst ..?

[Gjest KATTAstrofe]

En annen ting jeg er litt bekymret for er tunge løft som jeg hører det kan være en del av på slike arbeidsplasser.

Tror nok jeg blir å ta kontakt med noen sykehjem etter ferien. Har inntrykk av at det "alltid" trengs folk på slike plasser, så jeg kan vel bare stikke innom noen steder med en åpen søknad eller noe, selv om det ikke er noe utlyst ..?

Assistentstillinger utlyses sjeldent.

Angående tunge løft: Idag brukes det heis på de tunge pasientene. Noen syns selvsagt at det er upraktisk og blir for mye plunder, men det er kun ryggen deres det går ut over.

Du kan jo evt. søke deg til en avdeling for demente. De demensavdelingene jeg har vært innom har ikke hatt pleiepasienter, men det er nok av andre utfordringer (utagering under stell, roting, fortvilelse, munnbruk og depresjoner).

[Gjest s0l]

Jeg er assistent på sykehjem, og trives veldig godt

Jobber på natt jeg da, i motsetning til de andre som har svart her - og det er bedre betalt siden jeg får nattillegg..

Har også jobbet som hjemmehjelp tidligere, samt i PU-bolig.

Jeg var også bekymret med tanke på stell osv før jeg starta, men det går veldig fint

Den aller første gangen jeg dusja noen, følte jeg meg litt klumsete, og jeg følte meg litt som en inntrenger.. Det er jo en ganske privat affære, siden de er nakne osv. Men etter den første gangen har det gått kjempefint! De har jo ikke noe som ikke vi har, de er jo bare mennesker som trenger litt hjelp

Jeg synes du bør hoppe i det jeg altså

Det er bare en påvenningssak, og det går mye fortere enn du tror!

Før ble jeg tomatrød hver gang det ble snakk om "bæsj, tiss og promp", men nå kan jeg snakke om avføring, urin og diare til jeg blir blå, og vaske rumper til jeg blir støl i armene ;p

Du må jo uansett venne deg på slikt før eller siden du som skal bli lege, så for deg blir det nok ekstra fint og nyttig!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg har jobba en sommer på sykehjem, og jeg hadde ikke erfaring med å jobbe direkte med folk i det hele tatt fra før (har hatt typisk asosiale jobber som lager, posten o.l) - og jobber med noe helt annet pr i dag. Grudde meg også til stellet, men det gikk utrolig greit! Det føles naturlig å hjelpe en som trenger det med dagligdagse ting som vask og skift. Det er ikke ekkelt (med mindre det er noe spesielt som infeksjoner, oppkast osv), og det går veldig greit.

Jeg syntes det var endel tunge løft i jobben, men det skyldtes delvis mangelfull opplæring/oppfølging og dårlige rutiner akkurat der jeg jobba. Venner man seg til å bruke hjelpemidlene som skal være tilgjengelig, og ber om (og får..) hjelp av kollegaer når det trengs, blir man mye mindre sliten.

Selve jobben likte jeg godt, det er givende og nyttig, og man kan lære mye om folk. Det som gjorde at jeg ikke fortsatte i jobben lengre enn nødvendig, var dels elendig lønning (jeg var 28 og fikk 107 kr timen pluss kvelds- og helgetillegg), dels uforutsigbarhet i inntekten, men kanskje mest at jeg ikke trivdes i arbeidsmiljøet.

Dessuten føler man ofte at man ikke rekker over alt pga underbemanning, men dette tror jeg varierer fra sted til sted, og er også avhengig av rutiner - jeg kunne merke stor forskjell fra skift til skift om folk jobba effektivt eller kastet bort mye tid på å stresse eller "passe på" andre kollegaer...

[Gjest Gjest]

Jeg taklet bare ikke å stelle andre mennesker. Syntes det var forferdelig. Småprat er jeg også dårlig på. Og jeg var sykepleiestudent. Sluttet på studiet.

Sikkert en grei jobb for de som orker

[minienthe]

jeg brukte nøyaktig tre dager på å komme meg over den "stelle andre mennesker i ymse situasjoner" delen og jeg var meget skeptisk i utgangspunktet.

når det gjelder aktivisering og prating med pasienter så tror jeg det dessverre er veldig ofte mangel på personell så denne typer aktiviteter utgår og jobben består stort sett av vask og stell, mating, hjelping på wc/i seng etc.

jeg jobbet på en ren demens/terminalavdeling + et annet sted og vi var konstant underbemannet, noe jeg hører gjelder for stort sett de fleste stedene her i fylket selv om jeg er enig i at noen skift er mer effektive en andre.

jeg orket ikke dette i lengden, å gå rundt med konstant dårlig samvittighet fordi man aldri har tid til fem minutters samtale med pasientene... når jobben består av å rett og slett hive i folk maten, slenge de i seng og deretter løpe videre til den stakkaren som har sitten en halvtime på toalettet fordi du ikke har tid til å hjelpe personen ut før.

en annen ting jeg merket tydelig var at hierarkiet på stedet var temmelig strikt... oss vanlige dødelig ufaglærte fikk alle "drittjobbene", hjelpepleiere var midt i mellom og sykepleierne gikk rundt og "kosepratet" med pasienter og drev med papirarbeid. hvis f.eks en pasient følte seg mer komfortabel med en assistent, om kjemien stemte bedre der til en samtale etc så ble ikke dette respektert for gud bedre om sykepleieren kunne bytte jobb med assistenten i 5 minutter hvis pasienten ønsket det.

dette gjelder dessverre ikke bare der jeg har jobbet (har opplevd samme opplegg på to ulike steder), kjenner også til andre som har sluttet i frustrasjon over arbeidsmiljø på ulike steder her i området.

helt ærlig, hvis du har erfaring og papirer på helseutdanning så ville jeg søkt jobb der men hvis du vurderer som ren ufaglært så ville jeg vurdert om du er sterk nok psykisk til å takle eventuelle "hierarkiproblemer".

og ja, jeg vet at mange sikkert vil si at jeg har vært maks uheldig men det er ikke til å stikke under en stol at det dessverre er mye trøbbel innen arbeidsmiljøet når det gjelder helse og omsorg/steder med mest kvinner i arbeidsstokken.

[Gjest Alou]

Du kan jo evt. søke deg til en avdeling for demente. De demensavdelingene jeg har vært innom har ikke hatt pleiepasienter, men det er nok av andre utfordringer (utagering under stell, roting, fortvilelse, munnbruk og depresjoner).

Godt tips!

en annen ting jeg merket tydelig var at hierarkiet på stedet var temmelig strikt... oss vanlige dødelig ufaglærte fikk alle "drittjobbene", hjelpepleiere var midt i mellom og sykepleierne gikk rundt og "kosepratet" med pasienter og drev med papirarbeid. (...)helt ærlig, hvis du har erfaring og papirer på helseutdanning så ville jeg søkt jobb der men hvis du vurderer som ren ufaglært så ville jeg vurdert om du er sterk nok psykisk til å takle eventuelle "hierarkiproblemer".

Det skulle da bare mangle at ikke assistenter må finne seg i å gjøre litt mer "drittoppgaver" enn sykepleierne. Det MÅ man finne seg i. Jeg tror man hadde sett litt annet på dette om man hadde høyskoleutdannelse og ble satt til akkurat samme jobb som en som ikke "kan noen ting". Nei, det blir feil. At en sykepleier spør om jeg kan skifte på senga fordi h*n har noe viktige å fore så gjør jeg dt uten å mokke. Jeg kan ikke stilles på lik linje som de andre som har fagbrev/en helt annen utdannelse.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg jobbet en sommer på sykehjem. Grudde meg litt til toaletbesøk og sånt på forhånd, men det gikk overraskende greit. Hadde vent meg til det i løper av første vakta, og jeg hadde ikke trodd det skulle gå så greit.

Ellers så er det et godt tips, som noen nevner, å søke på en dement avdeling. Eller avdeling for alderpsykiatri. Ofte mindre stell på sånne steder. Eller så kanskje hjemmehjelpstjenesten kan være noe?

Jeg syns det var en helt ok jobb, men det var ganske stressende. Tror nok dette hadde en del å gjøre med at det var sommer, og mange av de faste var i ferie. Skulle gjerne hatt mer tid til å sitte og prate.

Tror nok det er ganske lett å få en sånn jobb. Syns det virker som de alltid trenger folk. Og de lyses sjelden ut, nei, så det er bare å sende en søknad.

[gatebil]

Jeg har jobbet 2,5 år på sykehjem, i tillegg har jeg hatt helgejobb ved siden av studiene nå det siste året.

Trivdes veldig godt, men har valgt å gå vernepleier mot for sykepleier og jobber nå i bolig for psykisk utviklingshemmede, da jeg føler det er mer riktig for meg.

Men en jobb på sykehjem er absolutt verdt å ta med seg, det er givendes, du føler du gjør noe, du hjelper folk, du får mye tilbake og du lærer utrolig mye om deg selv og andre. Dagene er hektiske. Men det varierer veldig fra sted til sted. Der jeg jobbet i 2,5 år løp vi til tider beina av oss, følte aldri jeg hadde nok tid til å snakke med de eldre, det gikk i stell, mating, skifting, legging o.s.v. Der jeg har jobbet det siste året var vi bedre bemmanet, og fikk bedre tid til å snakke med beboerene.

Dette med stell og lukt og sånne ting, venner du deg til, det er ikke ille i det hele tatt. Men jeg er sånn at jeg godt kan stelle en beboer som ligger i en seng full av avføring uten at deg gjør noe, men jeg kan nesten brekke meg om jeg må vaske oppkast. men du gjør det for det, for tenk ¨på stakkaren som har vært utsatt for uhellet.

Skaff deg jobb på sykehjem du, det vil du tjene på som fremtidig lege også, da du får innsikt i hvordan ting fungerer i virkeligheten. Lykke til

[minienthe]

Godt tips!

Det skulle da bare mangle at ikke assistenter må finne seg i å gjøre litt mer "drittoppgaver" enn sykepleierne. Det MÅ man finne seg i. Jeg tror man hadde sett litt annet på dette om man hadde høyskoleutdannelse og ble satt til akkurat samme jobb som en som ikke "kan noen ting". Nei, det blir feil. At en sykepleier spør om jeg kan skifte på senga fordi h*n har noe viktige å fore så gjør jeg dt uten å mokke. Jeg kan ikke stilles på lik linje som de andre som har fagbrev/en helt annen utdannelse.

nå har du jo elegant kuttet bort grunnen til at jeg reagerte på dette hierarkiet så jeg klarer ikke ta deg helt seriøst.

[Gjest Gjest]

En avdelingssykepleier tjener gjerne kr 380 - 440 000 på kommunale sykehjem. En hjelpleier tjener gjerne kr 220 000.

En assistent tjener sikkert lavere enn dette igjen.

[Gjest KATTAstrofe]

En avdelingssykepleier tjener gjerne kr 380 - 440 000 på kommunale sykehjem. En hjelpleier tjener gjerne kr 220 000.

En assistent tjener sikkert lavere enn dette igjen.

Nå er det jo ikke helt rettferdig å sammenlikne en hjelpepleier og en avdelingssykepleier. Hjelpepleierne jeg jobber sammen med har 250-270 000 i grunnlønn + tillegg (minst). Assistentene har rundt 220 000 + tillegg. Sykepleierne har 290-330 000 + tillegg, så forskjellen er ikke så stor. De som har 330 000 har i tillegg videreutdanning. Litt skal man da få igjen for å gidde å ta opp studielån og 3 års høyere utdanning.

Når det gjelder fordeling av arbeidsoppgaver mellom assistenter, hjelpepleiere og sykepleiere så må en huske på at sykepleiere ofte har husvakt, altså ansvar for hele sykehjemmet, og ikke bare avdelingen. Dermed skal de være tilgjengelig i ledige stunder i fall noe skulle skje på en av de andre avdelingene. Da er det kanskje greit at noen andre tar seg av søppeltømming og annet forefallende arbeid.

Det såkalte papirarbeidet er også viktig, og det er nå en gang hovedsakelig sykepleierne som tar seg av dette. Det kan være primærkontaktarbeid, legge medisiner i dosetter, kontrollere medisiner, skrive søknader, avlaste avdelingsleder osv. Om jeg skulle gjort akkurat de samme oppgavene som assistenter gjør, så hadde jeg ikke orket å kaste bort 3 år på høgskole.

Men det betyr ikke at assistentene alltid skal gå med søpla, og alltid rydde opp op kjøkkenet. Jeg gjør det gjerne jeg, såfremst jeg har ledig kapasitet.

[Gjest Alou]

Men det betyr ikke at assistentene alltid skal gå med søpla, og alltid rydde opp op kjøkkenet. Jeg gjør det gjerne jeg, såfremst jeg har ledig kapasitet.

Og det gjør heldigvis de aller fleste. Jeg har ihf. til hode å se en sykepleier som har en "oventil- og- ned- holdning" til assistenter, men ser at noen andre har en annen erfaring. Det er kanskje lett å irritere seg over at det når man er assistet - mens om man er sykepleier selv ville man helt sikkert sett annerledes på det. Som KATTAstrofte skriver; hvorfor gidde å ta en høyskoleutdannelse hvis man kun skal skifte på senger og rulle hår?

[minienthe]

jeg har aldri reagert på at sykepleiere og andre som er høyt i "hierarkiet" har andre og mer ansvarsfulle oppgaver en de ufaglærte, det jeg reagerer på er at de ofte nekter å ta hensyn til pasienters ønsker hvis det forutsetter at de kanskje må gjøre en "drittoppgave" i fem minutter selv om de absolutt har tid til det.

har man ikke tid så har man ikke tid og den er helt fair men når nektingen kommer kun fordi de ikke vil bevege seg nedover på "statuslinjen" så blir jeg faktisk provosert.

[Gjest Gjest]

Jeg tror kanskje minienthe også forstår hvorfor man har forskjellige oppgaver, men jeg har i hvert fall selv opplevd at "hierarkiordningen" man gjerne finner i helsevesenet, også på sykehjem, blir misbrukt.

Men ut fra min egen erfaring er det ikke nødvendigvis sykepleierne som er verst - på sykehjemmet hvor jeg hadde sommerjobb, kom jeg som assistent godt overens med flere av sykepleierne og studentene, mens endel av hjelpepleierne "av den gamle skolen" gjerne tviholdt på både det at "sykepleierne er så høye på pæra/kan ikke re en seng" og tolket det at jeg var ufaglært og selvsagt ikke spesielt bevandret i helsefaglige spørsmål, til at jeg knapt var verdt å snakke til... Uansett følte jeg etter hvert at denne måten å tenke hierarki på; at jeg ikke ble sett på som et "normalt menneske" (*), at man gjerne bruker den til å hevde seg selv framfor andre - og til å niholde på gamle og dårlige rutiner fordi man er sikker på at den som foreslår endringer har egeninteresse, gjorde arbeidsplassen til et lite fristende sted å fortsette.

(*) Det var heldigvis store forskjeller her, mange var hyggelige og interessante å prate med, innen alle yrkesgrupper. Men jeg ser ingen grunn til å ikke bli hørt eller respektert om jeg sa fra om helt banale ting (ba om hjelp til enkelte løft, f eks - på andre skift var det noe vi samarbeidet om, mens andre brukte slike anledninger til å glo overbærende på en og komme med spydige kommentarer) bare fordi noen prøver å hevde sin egen usle person. Det er faktisk ikke slik på alle arbeidsplasser med utdanningsforskjeller...

[Ce'Nedra]

Jeg er sykepleiestudent og var i praksis for ikke så lenge siden. Selv om jeg gruet meg litt mtp arbeidsoppgavene, tok det ca. en uke før jeg var kvitt den sperren. Syntes det var kjempehyggelig å jobbe med eldre, de var så takknemlige for ingenting.

Noe annet var arbeidsmiljøet. Jeg var vant til et kjempebra arbeidsmiljø fra forrige jobben, mens på sykehjemmet var det altfor mange bitre, gamle kjerringer som snakket dritt om alle og enhver og forsuret miljøet. Jeg hadde tenkt å søke om fast jobb etterpå, men droppet det pga. miljøet. Men akkurat den delen varierer vel fra plass til plass, og det var i grunnen ikke noe annet negativt å si om det å jobbe på sykehjem.