Utdnning nå eller aldri?

[Morell_81]

Har et skrantende ekteskap, bor en plass jeg ikke trives og har lyst å studere, men det jeg har lyst å gå på har de bare på en skole og den ligger ca 7 timers kjøretur herfra. hva gjør jeg?? noen gode råd hitover takk!!!!

[Saeria]

Oi. Dette hørtes ikke festlig ut. Å bo på en plass en ikke trives er utrolig kjedelig. Det vet jeg selv. Er du og mannen din villig til å jobbe for forholdet, evt. få hjelp? Er mannen din villig til å flytte på seg hvis dere velger å holde sammen, sånn at du slipper å bo et sted du mistrivs og i tillegg får en utdannelse?

Studier er en investering i fremtiden, også i en felles fremtid om dere velger å holde sammen. Da får du en utdanning og forhåpentligvis også en jobb du trives godt i, og mannen din får en mer fornøyd kone hjem enn om du hadde valgt bort utdannelsen og istedet tatt en jobb du egentlig ikke liker.

Jeg kan ikke gi noe annet råd enn å finne ut av hva dere ønsker å gjøre i forhold til ekteskapet og så evt. ta flyttinga og skolen. Går det mot skilsmisse og det blir en realitet er det ingenting i veien for å flytte, såfremt det ikke gjør samvær med evt. barn veldig vanskelig. Da må dette også ordnes opp i på en ryddig måte.

Lykke til!

[Morell_81]

Vi har ingen barn, jeg har en jobb jeg trives i, men det er en fysisk krevende jobb, og helsen min holder ikke evig.

Jeg har alltid hatt lyst til å utdanne meg videre, men har ikke gjort det ettersom jeg traff min mann på yrkeskolen og automatisk så ble mine planer utsett og visket bort.

Min mann har gitt uttrykk for at han ikke vil flytte for vi har jo fått det så fin her som vi bor.

Vi har gjort en del med huset etter vi kjøpte det og det er jeg jo helt enig med han i, men jeg trivest jo ikke noe bedre her av den grunn..

Sliter med å velge..

[Saeria]

Jeg har også en fysisk krevende jobb og selv om jeg er ung enda (27år), så ser jeg på mine kollegaer som har jobbet der i en årrekke at slitsjeskader er noe som kommer. Flere har vært nødt til å operere for å meisle vekk forkalkninger rundt ledd o.l.

Jeg trives også på jobben, selv om arbeidsoppgavene ikke er utfordrende. Det er min kollegaer som gjør at jeg trives. Men jeg har alltid vært fast bestemt på å utdanne meg. Jeg har ikke yrkesskole, men valgte allmenn/økonomisk på vgs. Jeg har brukt tid på å forbedre karakterer og har nå kommet inn på HiB. Selv har jeg en samboer og leilighet. Jeg slipper å flytte og forholdet vårt er godt. Vi trives her vi bor.

Jeg ville ikke syntes at det var lett å fortsette i en jobb hvor man blir "gammel før tiden" (mtp. skader som en vil kunne måtte slite med resten av livet) når en kunne ha fått fulgt drømmen om utdannelse og få en jobb hvor man ikke slites ut rent fysisk.

Om du vil utdanne deg, så er det vel ingenting i veien for at dere kan få det like fint på et nytt sted? Trives begge to med bostedet, er vel det bedre enn at en som mistrives gir seg, fordi den andre trives og ikke en gang vil prøve å bo på et nytt sted?

Huset kan gjerne selges med god fortjeneste og nytt hus kan kjøpes?

Endret 21. juli 2007 av Saeria

[Morell_81]

Takker for svaret ditt!

Min mann har jo også kommet i angst alderen for at han kanskje begynner å bli for gammel til barn, han har en formening om at dette er noe som skal skje før han er 30 og det er bare ett år til.

Han synest at 33 er for gammelt til å bli far.

Jeg må nok tenke en del på dette og har nok ikke tenkt å legge drømmen om videre utdanning på hylla.

Kanskje jeg kan prøve å finne et komprimiss om å finne en utdanning de har der i byen hvor han jobber, da slipper jo han å bytte jobb og så slipper han jo å ukependle hvis vi kjøper et hus der i området.

Tror du dette er et brukendes komprimiss fra min side?

Setter pris på din mening!

[Saeria]

Vil dere satse på ekteskapet? Få hjelp til å få alt på skinner?

Finner du et studie du ønsker å ta i den byen hvor han jobber, så hvorfor ikke. Men tenk nøye over om du bare velger en utdanning for å tekkes han. Kan du med hånden på hjertet si at du velger en utdanning du ønsker og at den kan gi deg en jobb du ønsker å jobbe med potensiellt resten av livet, så hvorfor ikke.

Hva sier han om dine ønsker om utdanning? Å få barn under utdanning kan være krevende. En vet aldri hvordan babyen er når den har kommet. Du kan få en engel, eller en som krever mer. Mange skoler har ikke fulle dager med undervisning og sånt sett vil du få mer tid til barnet og med disiplin kan du også få den tiden du trenger til studiene. Da er det klart en fordel med en pappa som stiller opp og hjelper til når du trenger lesefri, men alenemødre har også klart av studiene sine med gode resultater.

33 år er i dagens samfunn ikke gammelt for en førstegangsfar.

Men før en setter i gang med ungeproduksjon er det en fordel å få ryddet opp i grums i ekteskapet.

[Morell_81]

takker for svaret ditt!!!

Nå skal det ryddes i grumset koste hva det koste vil!

Jeg kan ikke få takket nok for de oppløftende og klare rådene jeg har fått av deg!!!

Hvis du ikke er terapaut av ett eller annet slag burde du ha vert det

mange tusen takk for hjelpen,

Det hjelper alltid å få noen til å komme med synspunkt og sette ting litt i perspektiv!!

THUMBS UP!!!!

[Saeria]

Takk.

Er ikke terapeut, men har planer om å bli sosionom. Godt at jeg kune være til hjelp.

Lykke til med både ekteskapet og utdanningen. Dette kan du klare!