Relektor på NRK

[Gjest Labellamia]

Je gså på reflektor i går kveld om et par som kort tid etter at de giftet seg ble rammet av sygdom. Han er i dag totalt pleietrengene og hun pleier han hjeme selv. Programet handlet om hvordan hverdagen utarter seg og en reise til India de skulle på.

At hun tar seg av sin mann er flott og beundringverdig. Men jeg ble sint og lei meg på hennes mann sine vegne under programmet. Hun skulle legge inn en sonde hos han for første gang, og glad oglykkelig når hun hadde klart det la hun hodet på magen hans og laget "klukkelyder" med en lang latter. Hun dusjet han foran kamera og på reisen la hun sin mann oppe på en benk inne på et handikaptoalett og skjeket bleien hans. Med tvkamera tilstede. Hun behandlet han som en ting hun kunne gjøre hva hun ville med.

Jeg satt igjen og tenkte at hun har i tilegg til at han er pleietrengende også tatt fra han al bluferdighet og menneskeverd.

Er det bare meg som så programet og sitter igjen med disse tankene?

[Kylling]

Jeg så programmet, og jeg er delvis enig med deg. Jeg synes hun herjet litt vel mye med ham. Jeg kjente at jeg ble irritert da hun sa at fordelen med å ha en syk mann var at hun kunne kle ham i klær han vanligvis ikke ville hatt på seg uten at han kan protestere. Respektløst! Ellers tror jeg hennes noe "hypre" framtreden og ufarliggjøring av ting er en slags forsvarsmekanisme hun har opparbeidet seg for å takle hverdagen. Hun hadde masse galgenhumor. Synes det er kjempebra at hun tar ekteskapsløftet på alvor og gjør alt hun kan for at han skal få et så bra liv som mulig selv om jeg ikke helt likte hennes fremtreden i programmet.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg synes det var en MEGET realistisk dokumentar.

At hun hadde gjort sine valg og at alt hun stod for i det. Hvordan dette livet er - på en realistisk måte. Mannen ble ikke blottlagt med nakenhet eller lignende - det var bare bilder fra deres hverdag - hvordan den er med ett pleietrengende menneske. Det er konkret, nært og direkte og kanskje ubehagelig. At mennesker har humor, som for andre som ikke lever det livet, som kan virke mishandlende - det synes jeg vi som kikkere skal tåle. Men ta det heller til oss at dette er deres virkelige liv - slik det er. Og man må overleve i det.

[Majabeth]

Jeg så dokumentaren da den gikk på tv2 i vinter, tror jeg det var. Syntes hun hadde en utrolig kjærlighet til mannen sin. Når det er en dokumentar må man jo nesten vise hvordan hverdagen er. Tror det er mange som ikke klarer å stå ved sin manns/ kvinnes side når det virkelig røyner på som det virkelig gjør for dette paret. Det visste for meg at kjærligheten deres virkelig er stor.

[Gjest Gjest]

Når det er en dokumentar må man jo nesten vise hvordan hverdagen er.

Man MÅ jo ikke vise situasjoner som er private og intime for den som ikke kan si fra! Det går fint an å lage dokumentar uten å tråkke over slike grenser, men likevel få fram hvilke oppgaver man gjør og hvordan det føles.

Hilsen filmutdannet.