Barnebursdag

[Frk Johansen]

Bare lurer på hvordan dere ordner burdager... Har hatt en bursdag til min stesønn i sommer og inviterte hans mor, tanter, onkler og besteforeldre på begge sider til oss på en hytte vi hadde leid en uke. Og det gikk kjempefint!! Alle hadde det hyggelig, det er lenge siden bruddet med min mann og hans ex og de kan selvfølgelig som dere skjønner samarbeide godt.

Nå har det seg sånn at det er en burdag til i familien, denne uka og den skal også holdes hos oss. Og jeg kjenner at jeg ikke er like komfertabel med å ha hans ex hos oss i vårt hus. Egentlig burde det ikke bety noenting, hun er verdens hyggeligste jente men likevel kjenner jeg at jeg tenker på det.

Min mann og jeg er så samkjørte på kjøkkenet, vi tar mye på hverandre, koser og kysser litt, jeg kjenner at jeg tenker på dette, at jeg ikke må ta så mye på han når hun er der. Hun har ingen ny og jeg ønsker jo ikke rekke tunge og si "se på oss så lykkelige vi er..."

Noen som skjønner hva jeg føler?? Og som kan gi meg et godt råd, jeg ønsker jo at denne dagen skal bli like fin for bursdagsbarnet som den forrige så jeg er litt overrasket over min egen reaksjon. Hun har aldri bodd i huset, vi kjøpte det sammen da vi satte bo sammen.

Hvordan løser andre det med bursdager? Vel og merke de av dere som har et greit forhold til exen da!

[Minni-Mus]

Her har vi feiret bursdagene til hans barn her med vårfamile, også har mor og den delen av familien ferier barna en annen dag (dessuet har vi ikke plass til så mange her vi bor...) og barna selv har også villet det sånn.

Men jeg kunne gjerne feiret busdagene som stemor sammens med moren til barna og alle samlet, men jeg ville ikke hatt barnas mor inn i huset vårt her, for det er liksom fristedet. Her er det jeg og mannen og barna som hører til, og få henne inn her blir feil, så jeg skjønner godt hva du mener.

Vet ikke hvordan du skal løse dette, er det allerede bestemt at dere skal ha selskapet hos dere osv, kan man vel gjøre lite fra eller til, Men snakk med mannen din om hvilke følelser du har fått for dette. Kansje dere kommer til en løsning.

[Gjest =tentacle=]

Kjæresten min har barn fra før, bursdagene feires separat i begge familiene. Nå er forholdet vårt enda ikke en barnebursdag gammelt, men jeg forstår godt at du vil skjerme privatlivet deres fra hans eks. Å møtes på nøytral grunn er noe helt annet enn å ha dem i hjemmet sitt.

[Helen]

Vi feirer bursdagene hver for oss, vi har aldri hatt felles feiring. Vi legger feiringen til den helga ungene er hos oss som er nærmest bursdagen.

Det har aldri vært noe tema å feire det sammen.

Vi er fra før ca 30 stk med stort og smått så vi hadde ikke hatt muligheten til å be barnas far/mor med familie om vi hadde villet det. Jeg tror heller ikke at det er så vanlig å gjøre det, jeg kjenner i allefall ingen som feirer sammen.

[Frk Johansen]

Takk for svar alle sammen, godt å lese at det er forståelse for mine følelser. Bursdagen var i går og det gikk veldig fint, men jeg kan vel glatt innrømme at jeg stupte i seng når gjestene var gått, helt utkjørt.

Er i tvil hvor ok hun også synes det var men det var et forsøk værdt og bursdagsbarnet var veldig fornøyd og det er tross alt det viktigste.

Om spørsmålet kommer opp igjen om et år spørs det om vi gjør det på samme måten, det er jo ferietid også...

[Clara1]

Takk for svar alle sammen, godt å lese at det er forståelse for mine følelser. Bursdagen var i går og det gikk veldig fint, men jeg kan vel glatt innrømme at jeg stupte i seng når gjestene var gått, helt utkjørt.

Er i tvil hvor ok hun også synes det var men det var et forsøk værdt og bursdagsbarnet var veldig fornøyd og det er tross alt det viktigste.

Om spørsmålet kommer opp igjen om et år spørs det om vi gjør det på samme måten, det er jo ferietid også...

Hei

Jeg tror det er viktig å kjenne etter inni seg hva som er riktig. I begynnelsen svelger man mange kameler for at alle rundt seg skal ha det bra, og for at den nye familien skal fungere best mulig. Så går man kanskje utover noen grenser i seg selv, og det får man før eller senere en reaksjon på. Det finnes ingen fascitsvar på dette - spørs jo så mye hvordan eksen er og hvilke holdninger og forhold som er. Men min erfaring er at det like godt er å lage sitt eget liv rundt barna når man har dem, og at eksen kan gjøre det samme. For barna er det viktigst at det ikke er noe bråk, og at de kan stole på voksenpersonene rundt seg. Lykke til videre med din nye familie, og si i fra hvor du synes grensene går.

[Gjest Gjest_Ulrikke_*]

Jeg er stemor til tre, og bursdager feires hos mor og hennes nye samboer.

Ingen av oss har problemer med det, og også barnas besteforeldre er komfortable med ordningen nå (de satt litt på nåler de første gangene, merket vi).

Jeg liker ungenes mamma godt, jeg!

Men jeg kan forstå tankene dine, altså - uten problemer. Så flott at det gikk bra!

[Gjest vimselot]

Du ts, virker jo imøtekommende, og når barna evt. velger å konfirmere seg, blir det for dumt å ha to feiringer, så det er bra om steforeldre og foreldre kan samarbeide, for barnas beste.

De fleste jeg kjenner i ca samme situasjon, har feiret bursdager hver for seg, men konfirmasjon har vært felles, og det har gått bra, dvs. uten problemer. Likevel, har steforeldre møttes sammen med ekser osv og spist middag sammen med barna.

Tror den generasjonen som vokser opp med steforeldre, vil ta det som en selvfølge at det finnes andre familieformer i dag dvs i framtiden...

Men man må ikke feire felles bursdag, selv om det gjør langt mer gavn enn skade da... i alle fall om de voksne oppfører seg som voksne og ikke krangler eller er uenige.

Sikkert rart å få en eks i ditt/deres hjem, men det er jo barnas mor, og barnas hjem også. Tror barna vil sette pris på at du er /var så imøtekommende, men kan forstå at det ikke er så enkelt å få ekser hjem.

Men han valgte jo deg, deg og barna. Fint at du spør, har snakket med andre om samme sak, ingen har syntes det var så enkelt, men det har hatt mye med innstillingen til f.eks. steforeldre å gjøre og også samholdet mellom den nye dama og hvordan far takler det.

[kamela]

Så lenge jeg var singel etter skilsmissen inviterte jeg faren og hans familie i podens bursdag.

Etter å ha etablert meg på nytt synes jeg det blir feil å skulle ha eksen inn i huset, så hos oss feires dagen med vår del av familien, så får eksen eventuelt lage feiring med sin familie.

[Gjest Gjest]

Vi feirer aldri bursdager sammen med mor til mine stebarn. Vi har bare fått være med på å feire dagen til ett av barna, en gang.Det var i år og første gang vi klarte å samle fars side av familien hos oss. Alle andre ganger inviterer mor hele fars familie bortsett fra far, stemor og felles barn.

Det blir nok aldri noen felles konfirmasjon heller. kanskje far blir invitert,men ungene våre må nok holde seg her hjemme med meg.

Moren til barna hilser ikke på meg, ser ikke på meg og slik har det vært i 5 år. Jeg møtte min mann lenge etter det var slutt mellom de, så sånn sett skjønner jeg ikke helt at det skal være nødvendig å ha en slik situasjon. Men jeg vil ikke tvinge meg på mor og tar hintet, så hun skal få feire barnas dager, med fars familie og sin egen, i fred.

[Clara1]

Kom igjen da folkens.

Er det virkelig ikke flere som har noe fornuftig å si om dette emnet. Det forundrer meg at så mange er inne bare for å lese, men skriver ikke hva de selv mener. Du må bidra selv også hvis vi skal få gode tråder her. Stå på, og la oss lære av hverandres erfaringer.