Bekymringsmelding i forkant av tvangsinnleggelse.

[Gjest Gjest]

Hvem kan melde bekymring til hjelpeapparatet?

Er det kun pårørende som kan gjøre dette,eller kan dette også gjøres av andre f.eks fastlege,psykolog,nabo,arbeidsgiver osv?

Kan meldinger legges fram anonymt?

Kan det meldes dersom den man er bekymret for ikke viser klare tegn på psykose,men er generelt fraværende og benekter at noe er galt,har en aggressiv innstilling til å motta hjelp og generelt virker deprimert og utafor?

[Gjest Tidligere tvangsinnlagt uten gru]

Nei.Dette kan man ikke gjøre.Pårørende kan heller ikke gjøre dette.

Jeg vil anta at dette vil være å anse som sjikane og forfølgelse av vedkommende.

[Gjest Tidligere tvanngsinnlagt uten gr]

Å være tvanngsinnlagt uten grunn er traumatisk og ekkelt.

Jeg skjønner ikke hvorfor noen handler utifra føre var prinsippet. Å utsette mennesker man ikke er sikker på om er psykotiske eller selvmordstruede for tvangsinnleggelse er et overgrep.

[Gravenstein]

En bekymringsmelding kan også sendes av andre enn pårørende og føre til at kommunelegen krever at den det gjelder blir hentet inn til sin fastlege og vurdert der. Dersom legen mistenker at pasienten ikke bare fyller kriteriene til en alvorlig psykisk lidelse, men at situasjonen er så alvorlig at pasienten må legges inn ved en psykiatrisk avdeling, er det flere måter dette kan skje på. Det beste er selvsagt om pasienten frivillig går med på en innleggelse. Men i enkelte situasjoner vil ikke den syke gå med på dette, uansett hvor iherdig både helsepersonell og familien prøver å overtale han eller henne.

Bekymringsmeldinger behandles konfidensielt.

[Gjest Gjest]

En bekymringsmelding kan også sendes av andre enn pårørende og føre til at kommunelegen krever at den det gjelder blir hentet inn til sin fastlege og vurdert der. Dersom legen mistenker at pasienten ikke bare fyller kriteriene til en alvorlig psykisk lidelse, men at situasjonen er så alvorlig at pasienten må legges inn ved en psykiatrisk avdeling, er det flere måter dette kan skje på. Det beste er selvsagt om pasienten frivillig går med på en innleggelse. Men i enkelte situasjoner vil ikke den syke gå med på dette, uansett hvor iherdig både helsepersonell og familien prøver å overtale han eller henne.

Bekymringsmeldinger behandles konfidensielt.

Er det virkelig mulig? Kan hvem som helst bare kontakte kommuneoverlegen å si at den eller den virker sinnsyk?

Kan ikke dette misbrukes av mennesker som vil gjøre livet surt for andre?

[venus*]

Er det virkelig mulig? Kan hvem som helst bare kontakte kommuneoverlegen å si at den eller den virker sinnsyk?

Kan ikke dette misbrukes av mennesker som vil gjøre livet surt for andre?

Ja, hvem som helst kan det. Og det første spørsmålet innmelderen får er "hva er det som gjør at du tror vedkommede er alvorlig syk?". Det er svaret på dette og liknende spørsmål som avgjør hvilke steg som blir tatt fremover.

Edit: Med tanke på misbruk av bekymringsmelding, så tror jeg ikke dette er så lett som det høres ut. Selv om innringeren skulle klare å lyve om symptomer og liknende slik at helseapparatet undersøker situasjonen, så skal det mye til for en tvangsinnleggelse. Muligheten for misbruk er dermed liten.

Angående det å melde inn anonymt, så ser jeg ikke helt hvorfor noen skulle ønske det. Meldingene blir behandler konfidensielt. Og selv om det ikke skal være slik, så virker navngitte personer hakket mer seriøse.

Endret 17. juli 2007 av venus*

[Kosemose]

H

Endret 1. mai 2008 av Kosemose

[Leo]

Har lite kunnskap om det ts spør om, men vil bare si at jeg syns det høres utrolig feigt og dårlig ut å melde fra om så alvorlige ting anonymt. Hvis man foretar seg noe som griper så inn i andres liv, bør man kunne stå for det og være såpass ærlig ovenfor den man griper inn hos.

Det er jeg for så vidt enig i, men det er gjerne slik at når mennesker kvalifiserer til tvangsinnleggelse så går det rett og slett ikke an å snakke med dem. Lider de f.eks. av alvorlige psykoser, forstår de som regel heller ikke selv at de er syke.

Nå er det jo heller ikke slik at noen blir tvangsinnlagt ene og alene på bakrunn av en telefon til kommunelegen fra en anonym kilde. For å bli tvangsinnlagt må man åpenbart bli bedømt av lege som en fare for egen og andres liv og helse og det skal tross alt litt til... For å bli tvangsinnlagt må man rett og slett være mer enn bare litt "utenfor"!

[Leo]

Her finnes forresten bestemmelsene i Lov om psykisk helsevern som også regulerer behandling under tvang.

[Leo]

Kom forresten på at i de tilfellene jeg har kjennskap til hvor det har vært aktuelt med bruk av tvang, har enten nær familie blitt kontaktet og i sin tur igjen tatt kontakt med vedkommendes lege eller så har kommunelegen blitt kontaktet og har tatt affære. Noen anonymitet har det dog aldri vært snakk om. Å melde fra om slike ting er jo etter min mening noe man gjør for å hjelpe et alvorlig sykt menneske og da ser jeg ikke helt poenget med å være anonym... Man kan imidlertid sannsynligvis kontakte kommunelegen anonymt, men jeg vil tro at h*n da vil være svært varsom med å ta saken videre med det resultat at den som trenger hjelp kanskje ikke får den hjelpen han eller hun trenger og da faller jo noe av poenget bort...

[Kosemose]

[

Endret 1. mai 2008 av Kosemose

[Leo]

Selvfølgelig kan det være slik, men det kan også være at syke forstår at de er syke, eller at de i allefall selv har en opplevelse av at de har det vanskelig. Men jeg syns generelt sett, at det betyr ikke at det er et fett om man er anonym eller ikke når man foretar seg ting som fører til undersøkelse og evt innleggelse. Uansett om vedkommende er tilsnakkendes eller ikke. Jeg syns det har med respekt for den man ønsker å hjelpe, at man ikke framlegger anonyme meldinger og påstander. Hvis jeg noen gang kom i en slik situasjon, ville jeg i allefall syntes det gjorde en stor forskjell om vedkommende som meldte bekymring om meg, gjorde dette åpent.

Det er jeg fullstendig enig med deg i, og jeg mener ikke at man ikke skal forsøke å snakkemed vedkommende, bare at det av og til ikke er mulig. Som jeg også skrev i et annet innlegg her, så forstår jeg rett og slett ikke poenget med å melde fra om slike ting anonymt. Er man så bekymret at man melder fra, så bryr man seg vel nok om vedkommende til å kunne stå for sin bekymring med fullt navn? Det handler som du sier bl.a. om respekt.

[Kosemose]

[

Endret 1. mai 2008 av Kosemose

[Gjest =tentacle=]

Å stå for det man gjør er bra i de fleste sammenhenger, men er et menneske sykt nok og ikke forstår det selv, kan hun/han lage mye kvalm for deg i ettertid. Ikke alle blir friske eller forblir friske etter utskrivelsen, og de kan klandre deg for det de mener er overgrep og frihetsberøvelse under innleggelsen.

[Gjest vimselot]

Men hva er verst, at den som blir tvangsinnlagt aldri får vite HVEM som stod bak det, eller at den som meldte om dette står åpent fram?

Den psykisk syke kan jo bli verre, og ikke vite hvem h*n lenger kan stole på om h*n ikke vet hvem som tok skrittet og kontaktet hjelpeapparatet...og jeg tror ikke det er akkurat helsemessig bra...

Det beste er om man ikke er alene om å melde fra hvis en man kjenner åpenbart har gått inn i en psykose, da kan ikke vedkommede bebreide den som melder i samme grad etterpå. Jeg har aldri vært borti noe slikt, men leser tråden og synes man skal være ærlig, men kanskje alliere seg med flere.

Det er vel legen som tvangsinnlegger og ikke den som gir en bekymringsmelding...men vet det kan bli vanskelig etterpå, har selv ei venninne som går ut og inn av rus-relaterte lignende psykoser. Siden jeg har lite og nå, ingen, kontakt med henne mer, regner jeg med at andre har meldt fra, for hun har vært innlagt flere ganger, som jeg har hørt.

Endret 17. juli 2007 av vimselot

[Gjest =tentacle=]

Men hva er verst, at den som blir tvangsinnlagt aldri får vite HVEM som stod bak det, eller at den som meldte om dette står åpent fram?

Den psykisk syke kan jo bli verre, og ikke vite hvem h*n lenger kan stole på om h*n ikke vet hvem som tok skrittet og kontaktet hjelpeapparatet...og jeg tror ikke det er akkurat helsemessig bra...

Det er ikke bra for min helse å bli utsatt for hevn heller. Man kan alltids si fra senere hvis ting retter seg igjen, men lurer man på om noen er alvorlig sinnsyke for tiden, er det ikke alltid nødvendig å stille seg i skuddlinjen, om de kan få hjelp på annet vis.

[Gjest Gjest]

Terskelen for å tvangsinnlegge en person er høy. Da må personen enten være til fare for seg selv eller sine omgivelser eller være psykotisk. Dersom ikke personen blir med frivillig blir h*n hentet av uniformert politi. Dette kan være en traumatisk opplevelse.

Det beste er å prate med personen og forsøke å få vedkommende til å samarbeide med behandlerne og evt gå med på en frivillig innleggelse.

[Gjest vimselot]

Det er ikke bra for min helse å bli utsatt for hevn heller. Man kan alltids si fra senere hvis ting retter seg igjen, men lurer man på om noen er alvorlig sinnsyke for tiden, er det ikke alltid nødvendig å stille seg i skuddlinjen, om de kan få hjelp på annet vis.

Jeg forstår det. Det er ikke uten grunn jeg har vært redd denne venninnen min i perioder, fordi jeg ringte samboeren hennes (som ikke var tilstede) da hun truet med selvmord. Hun har ennå ikke glemt det, selv om hun ikke ble innlagt den gang og dette er flere år siden.

[Kosemose]

[

Endret 1. mai 2008 av Kosemose

[Gjest =tentacle=]

Og jeg vil tro at agressiviteten og ønsket om å lage kvalm for noen blir mindre hvis personen er en som står deg nær og som er ærlig på hva h*n har gjort og sagt og hvorfor.

Det er ikke alltid slik. Hvis man ikke oppnår sykdomsinnsikt, ser man det jo som at de andre har fått en tvangsinnlagt uten grunn.