søvnparalyse

[Gjest Leni]

Oi, dette var "morro" å lese! Jeg slet nemlig med dette da jeg var 19-20 år gammel (35 nå) - og da skjønte jeg absolutt ikke hva det var. Vegret meg for å legge meg noen ganger. Opplevde ingen negative krefter eller hallusinasjoner, men var bare paralysert og følte jeg ikke fikk puste - skremmende nok. Men som noen sier over her, konsentrerte meg veldig om å bevege tærne eller hånden for å komme ut av det. Heldigvis har jeg ikke opplevd dette på mange år

[Gjest Stine]

Jeg har også opplevd dette, men bare 3 ganger.

Det var vel ca et halvt år mellom hendelsene. Første gangen hadde jeg sovnet midt på dagen på¨rommet mitt. Jeg våknet av at noen åpnet døra til rommet mitt. Jeg prøvde å åpne øynene for å se hvem det var, men jeg karte verken å åpne øynene eller bevege på meg. Det føltes ut som jeg ble presset ned i madrassen,jeg følte at jeg nesten ikke fikk puste. Jeg fant fort ut at det ikke nyttet så jeg prøvde å hvile litt for så å åpne øynene på nytt. Da våknet jeg, men personen var allerde ute av døra. Jeg ble ikke redd i og med at dette var første gangen det skjedde og jeg var helt sikker på at det var mamma eller pappa som hadde vært på rommet mitt. Det jeg derimot syntes var litt rart var at jeg hadde lagt iPoden min til lading nede i stua før jeg gikk opp på rommet å la meg. Men da jeg våkna lå den på bordet ved siden av senga mi. Jeg gikk ned å spurte om en av dem hadde tat med seg iPoden opp på rommet mitt. Ingen av dem hadde vært der og da syntes jeg det hele var skummelt.

Den andre gangen var et halv år etter. Jeg var halvvåken, hadde ligget å døset i en time ca. Jeg var å vei inn i drømmeland da jeg kjente at jeg ble kald på armen og det kjentes ut som det var en hånd som tok meg på armen. Da fikk ejg den samme følelsen av å ikke kune røre meg, fikk ikke puste, bli presset ned i madrassen og jeg klarte ikke å åpne øynene. Denne gangen prøvd jeg å rope gå vekk. Jeg husker jeg prøvde flre ganger og jeg prøvde å dytte hånden som jeg følte på armen min bort.Jeg vet ikke hvor lang tid det tok, men etter en lite stund me astrengelser så klarte jeg å "riste" meg løs og våkne. Resten av den natta sov jeg ikke. Jeg hadde flere søvløse netter, jeg turte bare å sovne i lysninga på morningen.

Den siste gangen jeg har opplevd dette var i sommer. Vi sov i en hytte og jeg våknet tidlig om morningen. Jeg lå bare å døste av. Denne gangen klarte jeg å se men jeg klarte ikke røre meg. Jeg så en eldre mann komme mot meg og jeg følte at han ville meg vondt. Jeg turte ikke å sove igjen etter det.

For meg så har det fugert å bytte soverom. Vet ikke om det kan ha noe med det psykiske å gjøre, men nå sover jeg godt.

Jeg merker også når jeg er på jobben at jeg ofte faller ut av samtaler, eller når vi kjører bil så er jeg langt borte og plutselig så kommer jeg på at det er noen andre i bilen også. Jeg kommer så dypt i tanker at det virker som jeg drømmer med øynene åpne. Det er ikke som vanlig dagdrømming for da er jeg mer tilstede. Dette har kommet nå det siste året.

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd det. Våknet av et mareritt og den eneste løsningen da er å stå opp og gjøre noe annet slik at alle følelsene i forbindelse med marerittet blir borte. Slik at jeg kun sitter igjen med å huske marerittet. Forferdelig følelse av å ikke kunne røre seg når jeg visste at det var den eneste måten å få marerittet bort på.

[Gjest toncaaa]

har hatt søvnparalyse i underkant av et år nå. kommer ofte i peroider med lite søvn, eller at jeg sover dårlig om natten. i disse perodene kan jeg gjærne ha det flere ganger om natten. i begynnelsen da jeg ikke viste hva det var for noe var dette veldig skremmende etter som jeg prøvde å "slite\bruke alle kreftene jeg hadde" for å komme meg løs men til ingen nytte. og disse annfallene kunne vare i noen minutter, så jeg var veldig skremt og fikk delvis angst for at det skulle skje flere ganger. jeg har aldri hatt noe "ut av kroppen" opplevelse, men kan godt forstå at noen kan tolke det på den måten. hvor ofte jeg har søvnparalyse har bare forverret seg i det siste og er grunnen til at jeg virkelig har giddet å tatt meg tid til å lese om det, etter som jeg kan ha det opp til 5 ganger pr natt. jeg har og opplevd noen svært skjeldene tilfeller med hallusinasjoner, men har ikke betydd så mye, og jeg dropper ofte og slite meg "løs" ved å bruke muskelkraft fordi det ender bare med at jeg sliter meg ut til ingen nytte og jeg vet jo hva det er, og at det vil gå over, men samtidig synst jeg det er en grusom opplevelse og at noen ganger føles ut som om jeg skal dø, fordi jeg ikke har kontroll på min egen kropp. tror kanskje søvnparalysen kan være årsaken til at jeg går rundt og er konstant trøtt om dagene og har ofte en trang til å sove midt på dagen. mange vil nok tenke at jeg har narkolepsi, men jeg er nemmlig litt usikker for det er ikke slik at jeg sovner hvor eller når som helst. jeg kan kontrolere det selv om jeg er ganske så trøtt.

[Gjest Aria.]

Det er ikke unormalt nei, og helt ufarlig!

Det skjer ofte med meg, senest idag tidlig, våknet kjempetidlig og sovnet igjen, og da skjedde det.

Men det er virkelig ikke farlig, det bare oppleves som veldig ekkelt. Før syntes jeg det var vanskelig, trodde det var noen i rommet, at jeg skulle slutte å puste og dø osv. Men det har alltid gått VELDIG bra Jeg takler det veldig mye lettere nå som jeg vet hva det er og at det virkelig er helt ufarlig.

Neste gang det skjer kan du jo telle og se hvor langt du kommer før du våkner av deg selv, det er ikke lenge Ikke vær redd for det, det er bare at hjernen er litt raskere enn kroppen med å våkne.

[Analytikeren]

Kjenner meg likeledes veldig godt igjen i det som skrives her.

Det var en periode jeg med letthet kunne ankomme "mellomstadiet" (mellom søvn og oppvåkningsfase) opptil flere ganger gjennom natten. Og dette pågikk hver eneste dag i flere uker. Selv opplevde jeg ingen hallusinasjoner under søvnparalysen (noe som må være ekstremt skremmende), men minuttene det vedvarte omhandlet en intens redsel for alle mulige scenarioer som måtte oppstå.

Jeg forsøkte å innarbeide strategier som kunne få meg ut av "låsen" ved å lese litt rundt fenomenet. Det som jeg fikk utbytte av var regulering av pusten. Resolutte muskelbevegelser og "rykk" var også effektivt (gjerne små rykk i skulderpartiet), men det som for meg gav de mest fruktbare resultatene var gjennom pusten.

Når jeg falt inn i en paralyseringsstate, fokuserte jeg på å puste veldig dypt og langsomt. Ved utpust forsøkte jeg å dra ut hvert minste korn av oksygen i lungene. Etter to dype innhaleringer våknet jeg mer eller mindre alltid opp. Anstrengelsen og muskelkontraksjonene utløste "ufrivillige" bevegelser og resulterte i at jeg våknet opp. For meg var dette en verdifull oppdagelse fordi jeg slapp å kjempe meg ut av søvnparalysen. Det gikk fort og smertefritt. Det eneste som kan virke litt uvant i begynnelsen er at det oppstår et press mot brystet ditt når du drar pusten helt ut, men dette gikk seg raskt til. Jeg husker ikke hvor jeg leste dette, men det var en vel gjennomprøvd teknikk som mange hadde utbytte av.

Kanskje ikke noe nytt for dere, men ønsket alikevel å formidle hva som bistod meg når det herjet på sitt verste.

[Potetgull]

Jeg opplevde dette for omtrent et år siden.

Jeg våknet plutselig med en følelse av at noen stirret på meg. Når jeg åpnet øynene klarte jeg ikke å rikke på en muskel, og rett ved siden av senga mi stod Hufsa (ja, hun fra Mummidalen.. jeg var livredd henne da jeg var liten og blir fortsatt vettskremt av å se filmene) og stirret intenst på meg. Jeg prøvde å skrike men det kom ikke en lyd, og etter noen sekunder klarte jeg å bevege på armen min for å skru på lyset. Hufsa var selvfølgelig borte da jeg skrudde på lyset, men jeg nektet å sove med lyset av de neste ukene for å si det sånn. Har aldri opplevd noe så skremmende i hele mitt liv...

[Gjest Kristine]

Jeg vil bare si at mange av symptomene til søvnparalyse kan ligne på symptomene til panikkangstanfall. Vil råde alle til å lese om panikkangst :-)

vedlegg: http://nhi.no/sykdommer/psyke/angsttilstander/panikklidelse-oversikt-3086.html

[Gjest bekymret]

Takk folkens... Jeg er 17, og dette begynte å skje med meg for omtrent et halvt år siden, men da skjedde det bare en sjelden gang. Nå er jeg nesten bekymra for å ta meg en lur på dagen, for det er da det som oftest skjer. Er ikke like sjeldent lenger, kan skje opptil flere ganger i måneden! Våkner opp helt bevisst og klar i hodet, men kroppen føles helt lammet. Strever for å røre på meg eller rope på noen, så noen kan komme og ''vekke'' meg. Kjenner jeg blir utrolig redd, selvom jeg ikke opplever noe såkalt ''utenomjordisk''. Var veldig bekymret for hva dette kunne være, men heldigvis fant jeg endelig ut at jeg ikke er alene og at det ikke er farlig

[mia pia]

Ja, huff! Sliter med dette selv. Ikke så ille å våkne opp å ikke kunne røre seg, men jeg hallusinerer. Ser mennesker som kommer inn på rommet mitt, zombier som snakker til meg. Hører stemmer i hodet, tror nesten jeg er blitt sprø. Tror jo jeg er våken, fram til jeg faktisk våkner å innser at jeg bare er paralysert/hallusinerer. Vanskelig å få en god natt søvn

Endret 27. januar 2012 av mia pia

[Miss Mie]

Veldig lettelse å lese at det er en del som har dette og er helt normalt. Utrolig skremmende opplevelse når man ikke vet hva som skjer.

Husker hvor redd jeg var før jeg hørte om dette. Hallusinerte veldig. En gang at en person i nærmeste familie forsøkte voldta meg. Var lenge veldig usikker på om det faktisk hadde skjedd eller ikke.

Min erfaring er at dette forværres av uregelmessig og lite søvn, stress/bekymringer, alkohol og dårlig kosthold.

[Gjest Angela]

Omtrent 20 % har opplevd dette en eller annen gang i løpet av livet mener jeg å huske, så du er ikke alene.

De overnaturlige sidene på dette området bør du ta helt med en klype salt! Søvnparalysering er et godt dokumentert og helt fysisk fenomen, så å si at det er noe overnaturlig er som å si at et hjerteinnfarkt er bare psykisk eller noe sånt!

Jeg hadde en søvnparalyse i morges, jeg var helt ute av stand til å røre på meg, men jeg visste at var "våken" (hadde øynene åpne, observert rundt i rommet, men verken hadde reaksjon eller fysisk interaksjon med rommet rundt meg). Den var særlig skummelt idag morges fordi jeg er 3 måneder gravid, og jeg opplevde at noen usynlig gikk til kjøkkenet mitt og tok en kniv for å stikke på magen min..

Men siden jeg ha hatt disse opplever mange ganger før, noen ganger bare høre lyder,hadde følelsen av at noen ønsker å gjøre meg vondt og se ting skjer rundt meg hjemme selv om jeg er helt alene hjemme, og jeg klare ikke å reagere siden kroppen ikke svare lenger...

I begynnelsen var det en kamp, prøvde flere ganger å rope etter hjelp, skrike, spring, så jeg skjønner at det ikke hjulpet meg i det hele tatt når jeg var i den tisltand, det bare økte mer intensiteten av opplevelsen. Nå vil jeg prøve å holde meg rolig, observere hvordan jeg føler og se hva det gjør med meg, deretter fokusere på pusten min, og tro på min indre styrke, man må tro på sin indre styrke, holder fast i hjerte!

Så i stedet for å kjempe tilbake jeg bare fokusere på å snakke rolig med meg selv, prøv å røre en muskel hver på sin tid og gi meg selv tid til å sakte komme tilbake til virkeligheten ...

Panikk eller stresse vil ikke hjelpe deg. Som mange ting i livet vi må tillates det å skje. Det er bare energiene så la den leve og se den går. Jeg tror på gud, men hvis du ikke bare holde på noe som du tror på(det kan være familie medlemmer,venner,livssynn,degselv). kom på ting som gir deg glede og positivitet, og når ting som dette skje huske dem, hold på det fast og med tro.

Håper dette selv levende erfaring kan hjelpe andre, fordi hjelper meg mye.

Gud velsigne dere alle!

[Gjest itunes]

det er vanlig å få det når man ligger på ryggen

[kills]

Huff, har vært redd for å oppleve det helt siden jeg leste om det. Må være utrolig grusomt for de som faktisk opplever dette.

[Aubree]

det er vanlig å få det når man ligger på ryggen

Jeg får det i alle stillinger Lå engang med ansiktet mot veggen. Så skygger på veggen, som at noen gikk bak meg. Iik.

Huff, har vært redd for å oppleve det helt siden jeg leste om det. Må være utrolig grusomt for de som faktisk opplever dette.

Det er veldig ekkelt. Har dog hatt det siden jeg var barn nå. Var værst i begynnelsen, men nå vet jeg hva som skjer, så jeg tar det veldig rolig. Før kjempet jeg som bare det for å vekke meg selv, nå stresser jeg ikke så veldig siden jeg vet det er bare drøm og snart er jeg våken. Selv om det ikke er noe særlig å "høre" folk går i rommet

[Gjest B.Davis *]

Det er skumle greier altså.. Jeg føler alltid at jeg blir dratt/presset ned i madrassen, og har følt på "ondskapen" og hallusinasjonene (?) som hører med maange ganger. En gang ble jeg "voldtatt" av en demon i paralysen følte jeg og en annen gang jeg våknet av paralyse ringte jeg til moren min og hylgråt så redd jeg var! Nå klarer jeg vekke meg selv når det skal til å skje, jeg rister på meg når jeg er på vei i paralysen og skifter liggestilling ;-)

[Gjest Susan]

Hei!

Så rart å høre at så mange andre også lider av dette! Selv har jeg hatt dette siden jeg var 14, i 12 år, og ingen jeg har nevnt det for har engang hørt noe om det. Veldig godt å høre at det er normalt..

Disse paralysene har gjort meg nervøs for å sove alene, jeg får panikk før jeg skal legge meg, og det er ytterst sjelden jeg tør sove med lyset av. Gjør jeg det kan man være ganske sikker på at jeg våkner i løpet av natta med paralyse og hallusinasjoner. Det er helt forferdelig, jeg ser ting som ikke er der, for eksempel kan jeg tro at dyna ved siden av meg er en forvridd menneskekropp som ligger og stirrer på meg. Paralysene mine innebærer ofte en form for voldtekt, noe jeg egentlig aldri har satt ord på før.. Har nevnt det til mine nærmeste som berøring. Denne opplevelsen gir meg en følelse av intens ubehag, et ubehag jeg ikke har vært i nærheten av å oppleve i våken tilstand... Det er som om en følelse blir vesentlig forsterket i denne tilstanden.

Jeg tror også at drømmer der det forekommer berøring, eller kanskje bare kyssing, vil trigge denne opplevelsen, noe jeg syns er rart.. Det er akkurat som at jeg klarer å tenke på dette i drømmen.. At dette kommer til å skje, men at jeg likevel ikke klarer å gjøre noe med det.. Men så er det ikke alltid heller. Huff... Nei, jeg vet jo at det ikke er farlig, men det er så ubehagelig at det fører til en frykt for å sovne alene med lyset av..

[konichiwa_88]

Dette skjedde med meg i dag tidlig, skjønte ikke hva det var og frika helt ut! Må si jeg ble ganske lettet da jeg fant denne tråden! Var helt sikker på at jeg hadde sett et spøkelse eller noe, huff..

Det som skjedde var at jeg våknet, og så en fremmed skikkelse stå ved siden av senga. Samboeren min drev og mumlet i søvne (var sikkert derfor jeg våknet), og tilsynelatende førte han en samtale med denne rare skapningen. Vedkommende liknet på en blanding mellom flere personer jeg kjenner og en eventyrfigur, og jeg så han/hun/det HELT tydelig. Jeg greide ikke å røre meg, og fikk helt panikk pga. dette ukjente vesenet som sto på soverommet vårt. Etter 20-30 sekunder (virket det som, umulig å si om det faktisk varte så lenge) ble figuren gradvis gjennomsiktig og forsvant, og jeg greide etterhvert å røre meg igjen. Tenkte først at vesenet var en del av drømmen jeg hadde før jeg våkent (er vel ganske vanlig at drøm og virkelighet "blander seg" i det man sovner eller våkner), men drømmen dreide seg om noe helt annet, kan ikke huske å ha sett et slikt vesen før.. Derfor ble det ekstra skummelt, skjønte liksom ikke hvor det kom fra!

Det høres kanskje komisk ut at det kommer eventyrfigurer på besøk om natten, men det var noe av det ekleste jeg har opplevd. Det var så virkelig!! Hadde store problemer med å sovne igjen etterpå, måtte hele tiden åpne øynene for å sjekke at det ikke var noen uvedkommende på rommet. Det var veldig godt å høre at det finnes en forklaring på det. For min del stemmer det også godt med at det skjer hvis man er ekstra stresset og sliten, siden det både er midt i eksamenstiden og dagen derpå.

[Gjest *Maja*]

Jeg har det iblandt, men uten "marerittene" Kan ligge der og prøve å bevege meg, men det GÅR bare ikke. Jeg bare gir opp etter en stund og sovner etterhvert. Men i starten var det skremmende og jeg jobbet hardt for å våkne og kunne bevege meg. Siden jeg vet hva det er når det skjer nå så klarer jeg å roe meg selv ned slik at jeg sovner inn igjen.

[Gjest + Carnage +]

Er dette i forhold til lucid dreaming?

Endret 16. desember 2012 av + Carnage +