Bryllupsgave

[kathrine79]

Inspirert av svar i en annet tråd spør jeg:

Kan man gi hva som helst i gave, og si at det er tanken som teller?

I vårt tilfelle snakker jeg om 3 husholdninger (fraskilt mor og far, og deres datter som har stiftet egen familie) som gav oss en Ikea-vase til 29 kroner og 100 kroner i gave. Jeg syns dette var en veldig rar gave.

De bor alle langt unna Ikea, så jeg innbiller meg at vasen var det de hadde for hånden.

Jeg syns det var veldig hyggelig at de tenkte på oss og ville gi oss en gave på dagen vår, men går alle typer gaver under "det er tanken som teller"?

[Gjest Gjest]

Jeg synes man kan gi hva som helst i gave. Om de var i middagen/på festen burde de vel for skams skyld gi mer - det ville desidert jeg gjort, i hvert fall, men om de ikke "var nødt" til å gi noe, er vel en slik liten gave helt ok?

100 kr kan jo legges til resten av pengegavene, vasen - tja... den er kanskje unødvendig, men hva så - det er kanskje flere av de større bryllupsgavene også, om man har kjøpt utenom ønskelista? Vet da om folk som har fått en flaske vin av noen som ikke er invitert i bryllupet - om denne ligger i 100-150-kronersklassen er det for dårlig....?

I ett bryllup ga jeg en hjemmelagd gave (jeg er riktignok profesjonell på området) - og brukte 3 000 kr og en langhelg på å komme meg i bryllupet. Jeg er glad brudeparet satte pris på gaven, det er visst ikke en selvfølge.

[Gjest Gjest]

Ja man kan gi hva som helst i gave! Det er tanken som teller ikke prislappen.

[Ray]

Enig at det er tanken som teller. Jeg ble kjempe glad og overrasket på lørdagen. Vi fikk nemlig gaver eller oppmerksomheter av mange vi ikke hadde trodd vi skulle få noe av. Det var veldig koselig at de tenkte på oss. Da er det jo det samme hva vi fikk....

[Bente:)]

Det er tanken som teller.

[Arkana]

Ja, det er tanken som teller, og jeg synes ikke man kan forvente eller kreve en viss verdi i gave. Man skal også være forsiktig med å anta hvilken økonomi andre har, noen har rett og slett ikke råd til dyre gaver.

[Gjest Elastica]

I utgangspunktet burde man være så raus at man sier at det er tanken som teller.

Imidlertid hadde jeg ikke gitt bort en vase til 29 kr og en hundrings. Dersom brudeparet hadde vært så perifere at jeg ikke skulle kjøpe gave for en formue, ville jeg nok heller kjøpt en litt fin vin eller kanskje en flaske konjakk. Men en hundrings? Nei, det hadde jeg ikke gitt bort.

[Gjest Gjest]

I utgangspunktet burde man være så raus at man sier at det er tanken som teller.

Imidlertid hadde jeg ikke gitt bort en vase til 29 kr og en hundrings. Dersom brudeparet hadde vært så perifere at jeg ikke skulle kjøpe gave for en formue, ville jeg nok heller kjøpt en litt fin vin eller kanskje en flaske konjakk. Men en hundrings? Nei, det hadde jeg ikke gitt bort.

Jeg skrev første gjesteinnlegg her - og jeg kan vel si meg enig i at en hundrings og en billig vase ikke er gaven jeg selv ville gitt om jeg skulle gi for såpass lite penger, men jeg synes det er helt ok å gi for en så liten sum om man ikke er invitert og ganske perifer.

[Gjest Elastica]

Jeg skrev første gjesteinnlegg her - og jeg kan vel si meg enig i at en hundrings og en billig vase ikke er gaven jeg selv ville gitt om jeg skulle gi for såpass lite penger, men jeg synes det er helt ok å gi for en så liten sum om man ikke er invitert og ganske perifer.

Helt enig med deg. Tanken teller - men man trenger ikke akkuret gjørs på.

[Gjest Veronica Mars]

Sannsynligvis er det vel bare en av dem som har kjøpt gave, og deretter bare skrevet på de andre på kortet. Hvis denne personen da har dårlig råd kan det jo være forståelig. Og det kan kanskje hende at de plutselig fant ut at bryllupet skulle være og bare tok det de hadde for hånden.

Men jeg er helt enig i at det er en rar gave, og at jeg ikke ville gitt noe slik selv, jeg hadde vel heller gitt en flaske vin eller en tallerken fra et servise fra ønskelisten deres eller noe sånt, om jeg virkelig ikke hadde råd til mer og absolutt ville gi gave.

Men samtidig har man jo alltids bruk for 100 kroner, du kan jo evt. kjøpe en flaske vin selv, så det er jo bare å si takk og holde tankene om at det var en rar gave for deg selv.

[Gjest Gjest]

Men jeg er helt enig i at det er en rar gave, og at jeg ikke ville gitt noe slik selv, jeg hadde vel heller gitt en flaske vin eller en tallerken fra et servise fra ønskelisten deres eller noe sånt, om jeg virkelig ikke hadde råd til mer og absolutt ville gi gave.

Synes noen av dere er ganske kravstore her. Har ikke lengre 100 kroner noen verdi? Hva er det dere setter som minste krav av dem som har lyst til å sende dere en hilsen på dagen skal gi dere for at dere skal bli fornøyd?

Nå skjønner jeg faktisk hvordan noen kan få seg til å skrike om at brudepar er gniene.

Man får jo ikke akkurat noen god vin til 100 kr og jeg har enda til gode å se et brudepar som ønsker seg servise der delene koster 100 kr pr stykk.

Akkurat i dette eksemplet synes jeg utakknemligheten deres er hårreisende. Det er her snakk om familien til en vennine, altså folk som er så perifere at man slett ikke kan "forvente" seg noen hilsen i det hele tatt. Også kritiserer dere at de faktisk gir en gave?

Siden dere er så kravstore når det gjelder ikke-inviterte, perifere bekjente så lurer jeg virkelig på prislappen dere har satt på gaven fra dem dere har invitert?

Synes faktisk dere skulle skamme dere for overhode å tenke slikt og jeg kan ikke skjønne hvordan dere kan få dere til å skrive slikt!

[lillesky]

Jeg synes det er tanken som teller.

Ei jeg kjenner gav en pyntedings i den stilen hun mente søsteren likte. Kostet ikke mye, men hun syntes den passet perfekt.

[Gjest Veronica Mars]

Synes noen av dere er ganske kravstore her. Har ikke lengre 100 kroner noen verdi? Hva er det dere setter som minste krav av dem som har lyst til å sende dere en hilsen på dagen skal gi dere for at dere skal bli fornøyd?

Nå skjønner jeg faktisk hvordan noen kan få seg til å skrike om at brudepar er gniene.

Man får jo ikke akkurat noen god vin til 100 kr og jeg har enda til gode å se et brudepar som ønsker seg servise der delene koster 100 kr pr stykk.

Akkurat i dette eksemplet synes jeg utakknemligheten deres er hårreisende. Det er her snakk om familien til en vennine, altså folk som er så perifere at man slett ikke kan "forvente" seg noen hilsen i det hele tatt. Også kritiserer dere at de faktisk gir en gave?

Siden dere er så kravstore når det gjelder ikke-inviterte, perifere bekjente så lurer jeg virkelig på prislappen dere har satt på gaven fra dem dere har invitert?

Synes faktisk dere skulle skamme dere for overhode å tenke slikt og jeg kan ikke skjønne hvordan dere kan få dere til å skrive slikt!

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du måtte sitere mitt innlegg der? :klø: Så du i det hele tatt hva jeg hadde skrevet under det du siterte?

Fordi om jeg personlig ikke ville kjøpt en slik gave betyr det da ikke at jeg hadde vært utakknemlig om jeg fikk en slik gave av andre? Dessuten sier TS ingenting om hvem disse menneskene er, om de var inviterte eller ikke, eller om det var en venninne eller slekt, så vidt jeg kan se.

Dessuten får man faktisk veldig god vin for 129 kroner som det var snakk om her ja, og fordi om tallerken kanskje var å ta i (selv om JEG nok ville spandert på en tallerken om det var det om å gjøre) tror jeg de fleste har ting på ønskelista til omkring 100-lappen.

[Gjest Gjest]

Men samtidig har man jo alltids bruk for 100 kroner, du kan jo evt. kjøpe en flaske vin selv, så det er jo bare å si takk og holde tankene om at det var en rar gave for deg selv.

Er det dette du mener med takknemlig :klø: ?

Les her om personene som har gitt gaven.

[kathrine79]

TS her. Jeg mener på ingen måte at gaven var for billig. Det er ikke det som er poenget.

De aller fleste gavene vi fikk av naboer og kjente ligger på det prisnivået og vi forventet på ingen måte dyre gaver av folk som ikke var invitert, vi forventet ikke gaver i det hele tatt.

Men om man velger å gi en gave syns jeg tanken bak gaven er vel så viktig som å gi en gave, det er poenget mitt.

I hvert fall når jeg skal kjøpe en gave gjør jeg så godt jeg kan i å finne noe de/den som skal få gaven noe de liker, og noe som betyr noe for meg og forhåpentligvis de/den som skal få den.

[Gjest Veronica Mars]

Er det dette du mener med takknemlig :klø: ?

Les her om personene som har gitt gaven.

Nå forholdt jeg meg kun til det som sto i denne tråden, ikke det som evt. måtte stå i andre tråder som jeg ikke har lest.

Er det virkelig ikke lov til å mene at en gave er rar, uten å bli beskyldt for utakknemlighet? For en gave noen jeg ikke en gang kjenner har mottatt?

Hvis jeg hadde mottatt en slik gave hadde jeg blitt glad for å få hundre kroner jeg kunne bruke på hva jeg ville, og for at noen faktisk har tenkt på meg og ville gi meg en gave.

Men jeg må da vel likevel få synes at det er rart å gå sammen tre personer å velge å gi en vase til 29 kroner og 100 kroner til noen jeg kjenner i bryllup? Jeg ville ikke ha gjort det om jeg skulle gi en gave, jeg ville prøvd å velge ut noe brudeparet ønsket seg i stedet. Samtidig har jeg full forståelse for at andre ikke tenker som meg, kanskje har dårlig råd og dårlig tid til å velge ut en gave, og derfor selvfølgelig fortjener å få takk for den. Men jeg synes det er RART åkke som.

Endret 14. juli 2007 av Veronica Mars

[Gjest Gjest]

Da er jeg i grunnen ganske enig med trådstarter Samtidig er det jo sånn at en del gjerne gir "rare" gaver selv når de har brukt mye tid, f eks dårlig kunst, nips, tekstiler i kjipe materialer (har selv fått en uhorvelig stygg duk av noen som helt klart mener det godt), noe i en helt annen smak enn mottakeren har osv, så jeg vet liksom ikke helt hvordan det er "riktig" å tenke rundt dette.

Det beste om man ikke kjenner mottaker godt er nok å gi noe fra ønskelista om mulig, be om råd fra andre som kjenner vedkommende, eller f eks få tips på Polet om man ikke har peiling på vin. Men jeg tror man gjerne tenker bedre om egen vurderingsevne enn man burde noen ganger Og da er vel det beste man kan gjøre som mottaker å fokusere på tanken og oppmerksomheten, og ikke tenke noe mer over det.