Hva tenker du om matematikk?

[Velvet]

Dere med diagnosen Dyskalkuli, hvordan gikk dere frem for å få en diagnose? Hvem henvender man seg til?

Jeg har hatet matte siden jeg begynte på ungdomsskolen. Til da hadde jeg en noenlunde forståelse for regning men etter det ble alt så vanskelig og for meg ble det som om å studere et helt fremmed språk.

Jeg har ikke gått videre på skolen pga det og det er leit synes jeg. Utdannelse er som kjent viktig og jeg skulle så gjerne vært et godt eksempel for mine barn på det området.

[Gjest StockDama]

Jeg fikk diverse utredninger når jeg var innlagt når jeg var 16, så var vel mer eller mindre tillfeldig at de fant det ut, siden man ikke akkurat blir innlagt for dyskalkuli =D

[venus*]

Jeg irriterer meg også noe voldsomt over påstander om at "matte er jo så vanskelig". Hvis man på forhånd er innstilt på at noe er vanskelig, så vil det faktisk -bli- mye vanskeligere å løse problemet. (...)

Enig i dette og liknende andre påstander i tråden. Det er SÅ irriterende med alle disse jentene som automatisk antar at alt som har tall er vanskelig.

Jeg har ikke studert matematikk, men jeg har hatt en god del statistikk-undervisning, og uten unntak så var det mange jenter som sa at det er så vaaaaanskelig, gjerne før de hadde sett oppgavene engang. Og dette var folk som burde kunne mye om selvoppfyllende profetier..

[Gjest Gjest]

Hadde kuleramme før skolen men hva hjelper redskap dersom ingen forklarer hva det skal brukes til og hvordan det skal brukes?

En kvinnelig lærer i barneskolens første år gjorde matematikk morsomt. Da var det gøy. Så fikk vi en ny lærer og han var et gørrkjedelig menneske som la frem ting etter lærerboken og vek aldri fra den. Han var ikke kreativ i noen fag og han var som sagt meget grå og kjedelig. Da mistet jeg lysten og motivasjonen for matematikk. De andre fagene kunne jeg motivere meg selv i men ikke matematikk, der var jeg avhnegig av en god lærer.

På ungdomskolen fikk vi en lærer som var nyutdannet og tok seg god tid til den enkelte elev. Da ble matematikk morsomt igjen.

På videregående skole var matematikk plutselig blitt mer avansert og jeg syntes det ble litt kjedelig. Da var det både min egen og lærerens skyld. Min egen fordi jeg ikk syntes det var interessant og lærerens fordi han var kjedelig og fantasiløs. For meg betyr presentasjonen mye og det visuelle + gode forklaringer. Denne læreren var verbalt sett ikke god og ordforrådet hans var tamt. Da bleknet min interesse. Jeg lærer best av praktisk eksempler og hadde satt pris på å kunne få jobbe mye mer kreativt og utfoldende i dette faget slik at det ble interessant. I en klasse med mange elever og med en skjebne som bestemmer hvilken lærer man får er oddsene for det heller dårlig.

[Gjest Gjest]

matte er det største drittfaget som eksisterer! Fikk bra karakterer i språk og 2 i matte.

[Gjest Gjest_lene_*]

Jeg likte alltid matte på skolen, og gjorde det også bra. På ungdomsskole og videregående likte jeg mattelekser mye bedre enn f.eks norsk, hvor vi måtte lese en lang kjedelig tekst og skrive noe dill. I matte regner man oppgaver, så er man ferdig.

De i klassen min på ungdomsskolen som var dårlige i matte, hadde nok bestemt seg for at de ikke skulle få det til på forhånd. De gjorde aldri lekser i faget. Når de da samtidig ikke hadde naturlig talent for matematisk logikk, går det ikke så bra...

I studiene og også i jobb idag bruker jeg funksjoner og konstruerer logiske løsninger.

[Gjest Pax]

Dere med diagnosen Dyskalkuli, hvordan gikk dere frem for å få en diagnose? Hvem henvender man seg til?

Jeg har hatet matte siden jeg begynte på ungdomsskolen. Til da hadde jeg en noenlunde forståelse for regning men etter det ble alt så vanskelig og for meg ble det som om å studere et helt fremmed språk.

Jeg har ikke gått videre på skolen pga det og det er leit synes jeg. Utdannelse er som kjent viktig og jeg skulle så gjerne vært et godt eksempel for mine barn på det området.

Jeg kom over dette dyskalkuliforumet, kanskje du får svar der.

http://dyskalkuli.net/forum/index.php?PHPS...956c64d79f&

[Saeria]

Jeg likte matte veldig godt som lita og var flink i matte frem til slutten på grunnskolen. Etter det begynte matten å virke mer og mer uforståelig på meg og selv om jeg jobbet og slet, så kom ikke resultatene.

På videregående fikk jeg tilbud om ekstratimer, men han som skulle ha disse avlyste etter første timen. Han hadde ikke tid.

I voksen alder har jeg fått vite at jeg har spesifikke mattevansker som ikke er av like alvorlig art som dyskalkuli, men alvorlig nok til at videregående matte er uhyre utfordrende og frustrerende for meg og høyere matte, kjemi og fysikk er en glemmesak.

Jeg snakket med voksenopplæringen og PPT for voksne når jeg ble utredet for mattevanskene mine. Da ble jeg testet og fikk resultatet noen uker senere, med tilbud om evnetest for å finne hvilke emner jeg er sterk i.

[Elanor]

Jeg oppfattet alltid matte som vanskelig, men når jeg ser tilbake var det ikke først og fremt forståelsen av faget jeg slet med, jeg hadde bare problemer med å huske hvordan man regnet ut ting. Her om dagen måtte jeg for eksempel google prosentregning. Det er ikke særlig vanskelig, men ikke tale om at jeg husker hvordan man gjør det.

Matten på videregående var kanskje i overkant at det jeg klarte å forstå, men jeg er ikke sikker, for jeg hadde jo strengt mistet troen på at det var mulig for meg å fikse det. Jeg telte dagene til jeg kunne vende matten ryggen for godt, og krysset fingrene for at jeg skulle klare å stå. Og det klarte jeg heldigvis.

[Gjest Pax]

Jeg telte dagene til jeg kunne vende matten ryggen for godt

Det gjorde jeg og, helt til jeg fant ut at man aldri kan det.

[Gjest Gjest]

For meg virker det som et stort flertall av kvinner har (eller hevder) de har dyskalkuli, mens et stort flertall av menn har dysleksi. Stemmer det?

[Gjest Kristin_]

Hva er DINE erfaringer med matematikk i oppveksten?

Jeg var flink i matematikk og synes det var interessant.

Hvordan lærte du om tall og enkel tallregning?

Lærte mye hjemme, og resten på skolen

Brukte du kuleramme hjemme før du begynte på skolen?

Jepp

Hvordan har din holdning til faget vært gjennom oppveksten?

Stort sett positiv med enkelte knekker når det var ekstra vanskelig

Hvordan ser du på matematikken som fag- er det utfordrende og spennende, eller bare vanskelig og skremmende?

Et veldig godt verktøy, og interessant.

Håper noen vil svare! Og at dere som ikke engang liker å lese ordet "matematikk" også svarer.

På forhånd takk.

[Gjest Pax]

For meg virker det som et stort flertall av kvinner har (eller hevder) de har dyskalkuli, mens et stort flertall av menn har dysleksi. Stemmer det?

Jeg har snakket med en som forsker på dyskalkuli, som hevdet at det stemmer. Men dyskalkuli er ganske "nytt" i forhold til dysleksi, så det er for tidlig til å komme med en konklusjon enda.

[Gjest Silmarill]

Jeg hatet matte på barne og ungdomsskolen.

På vg.fikk jeg plutselig en aha opplevelse når det gjaldt matte, og læreren jeg hadde var bare så utrolig flink til å lære fra seg.

Jeg likte best ligninger og brøk og kunne sitte oppe hele natta med dette

Jeg gikk ut av vg.skole med 5 i matte (der 6 var best)

http://www.dyskalkuli.net/

[Ian]

Her var det en del selvkomplimentering! Jeg var ikke flink, jeg var dårlig.

[asterix]

Matte er kjempemorsomt. Var alltid et av mine favorittfag som jeg var knallgod i. Av diverse grunner ble det likevel til at jeg valgte språklinje på videregående (jeg var også god i språk), så nå i høst, i en alder av 38 år skal jeg endelig til å studere matematikk på universitetsnivå på deltid ved siden av jobb, for i løpet av noen år i hvertfall få meg et grunnfag i matematikk. Blir en del å friske opp, men jeg elsker matte så det skal nok gå greit.

Ang. kuleramme så har jeg aldri brukt det. Jeg regnet lett i hodet lenge før jeg begynte på skolen så kuleramme virket alltid fryktelig tungvindt syntes jeg.

[Gjest puselabb]

Mine erfaringer med matematikk er litt delte. På barneskolen syntes jeg det var veldig gøy og utfordrende og jeg mestret det. Vi hadde en ekstra bok for de som hadde gjort alle oppgavene i den vanlige boka. Jeg ble alltid ferdig med den også. Gjennom årene har det mest gått nedover. På ungdomsskolen hadde vi en dårlig mattelærer i kombinasjon med svært urolig klasse, noe som ikke var helt heldig. Jeg begynte helt å miste interessen da jeg var 15 år. På videregående begynte jeg med ny giv, men etterhvert ble det såpass vanskelig at jeg ga helt opp. Gikk ut med en 2er. I språk er jeg derimot motsatt, lærer meg det raskt og synes det er moro. Er det en naturlig motsetning her? Jeg har iallefall erfaring med at de som er veldig gode i matematikk, de takler ikke språk så godt, og motsatt.

Jeg elsket kulerammen min! Jeg er faktisk fortsatt fristet til å sette meg ned ved lekebordene med kulerammer på helsestasjoner rundt omkring.

Nå ser jeg på matematikk som en blanding av skremmende, utfordrende, spennende og vanskelig.

[Bokormen]

Matte var alltid mitt favorittfag

Har alltid gjort det relativt bra i alle fag på skolen (unntatt sløyd haha), og mye av dette har selvsagt noe med at begge mine foreldre er lærere å gjøre. Men ingen av disse har undervist i matematikk, så fra VGS var det ingen hjelp å få der. Ikke at jeg egentlig ville ha det heller :D Å få sett over lekser i andre fag var greit, men matta var bare "min" :D

Hadde matte frem til og med 3 MX, og syns hele tiden det var fantastisk artig og relativt enkelt, men hadde og en fantastisk lærer!

[Gjest Barn in the USA]

Jeg har alltid ment at matematikk har sine plusser og minuser.

[minienthe]

matte har dessverre blitt et hatfag pga dyskalkuli. har knallkarakterer i alle fag bortsett fra dette og alt jeg hadde av fremtidsdrømmer med tanke på utdanning gikk mildt sagt i vasken.

jeg kunne blitt bitter men det gidder jeg rett og slett ikke, det har tatt meg lang tid å finne ut hva jeg kunne gjøre som ikke involverer tallbehandling men jeg har heldigvis funnet min greie og selv om det ikke gir verdens beste inntekt så er det "levelig".