Hvordan starter dere smalltalk?

[Gjest Gjest]

Morsomt å høre hvordan dere tar kontakt med andre, hvilken frase starter dere med etter dere har sagt "hei"? Tenker da typisk på kolleger dere treffer i gangen eller andre dere ikke snakker så mye med og som ville gått videre hvis dere ikke hadde sagt noe.

Sier du "ja, hvordan går det", "hva skjer", begynner du å snakke om været, spørre om den andre har mye å gjøre, fortelle om deg selv og ditt, begynner du å snakke om noe i nyhetene ("har du hørt.."), sladder om andre kolleger?

[Gjest Sativa]

Blir jo for det meste tørrprat, sånn som "mye å gjøre", "på`n igjen" osv. Er egentlig ikke så veldig glad i tørrprat, så jeg prøver som regel å virke veldig opptatt, sånn at jeg må skynde meg videre. (et triks er å gå veldig fort samtidig som man rasler med nøkler, papirer osv for da slipper man å stoppe)

[Gjest Gjest]

Hei fint vær i dag! Åssen går'e det med dem nye gardinene dine, henger de fortsatt? Fått deg ny genser? Syns den står godt til hårfargen og øyefargen din. Mye å gjøre om dagen? Du synes ryggen gjør vondt, ja? Huff, ja, ikke noe å si på det, når'n jobber så intenst med flytting av søppelbøttesystem. Får håpe du våkner opp like blid i morra å!

(Fritt hentet fra "Etaten")

[Gjest Gjest]

Blir jo for det meste tørrprat, sånn som "mye å gjøre", "på`n igjen" osv.

Jeg som var gjest over her bare tullet ved å nevne "Etaten" men du går seriøst inn for det...

[Gjest Bellatrix]

Det kommer an på settingen. Er jeg i et selskap og sitter og spiser begynner jeg kanskje å kommentere maten, står jeg og venter på bussen og det er 30 grader i skyggen kommenterer jeg varmen osv. Jeg tar utgangspunkt i noe som begge opplever der og da.

[mysan]

Jeg er litt dårlig på small talk, men kan alltids prate om ting som Bellatrix nevner rett over her hvis situasjonen tilsier at noe bør sies.

[Gjest Bellatrix]

Jeg er litt dårlig på small talk, men kan alltids prate om ting som Bellatrix nevner rett over her hvis situasjonen tilsier at noe bør sies.

Jeg er helt konge på smalltalk. Jeg kan skravle masse om ingenting. Særlig hvis jeg møter folk jeg ikke husker hvem er og de kjenner meg igjen. Da babler jeg i vei. Mest fordi jeg er redd ofr at vedkommende skal skjønne at jeg ikke vet hvem det er. For noen uker siden møtte jeg en dame på bussen. Jeg så at jeg hadde sett henne før, men klarte ikke å plassere henne. Hun sa hei og satte seg. Det var helt tydelig at hun skjønte hvem jeg var. Jeg prata villt om vær og vind og prøvde å skjønne hvem hun var. Det klarte jeg ikke, men jeg klarte å skravle i vei på en 15 minutters busstur.

[hjertesukka]

Været er som oftest greitt som smalltalk, og så kommer det an på settingen som sagt før her. Hvis det er i jobbsammenheng så er det alltid noe å kommentere.

Men sladrer aldri om kolleger. Hvis andre gjør det til meg, finner jeg en unnskyldning for å avslutte uten å være uhøflig.

[mysan]

Uff, det er ekkelt når du vet du burde vite hvem folk er... jeg har blitt elendig på å huske hvor jeg har folk fra med tiden... før husket jeg alt mulig drit, enten jeg hadde bruk for det eller ikke...

[Gjest Bellatrix]

Uff, det er ekkelt når du vet du burde vite hvem folk er...

Ja, jeg synes det er fælt. Og tør liksom ikke spørre. En jeg kjenner gjør alltid det. Han vet hvem jeg er, men han glemmer alltid navnet mitt. Så han spør. Tenk så bedagelig det hadde vært? Å bare spurt om man ikke husket hva folk het eller hvor man kjente de fra?

[Gjest synseren]

Jeg hadde spurt hvor jeg hadde menneske fra hvis jeg ikke husket det. Blir for dumt å late som. Hva er så farlig med å ikke huske?

[Gjest Bellatrix]

Jeg hadde spurt hvor jeg hadde menneske fra hvis jeg ikke husket det. Blir for dumt å late som. Hva er så farlig med å ikke huske?

Jeg vet ikke. Hvis folk spør selv synes jeg det er helt greit å svare. Alle vet at man kan glemme det, men får meg ikke til å spørre selv.

[mysan]

Jeg vet ikke. Hvis folk spør selv synes jeg det er helt greit å svare. Alle vet at man kan glemme det, men får meg ikke til å spørre selv.

Sånn er jeg også. Litt redd for at personen skal bli såret av jeg ikke husker vedkommende...

[Gjest Bellatrix]

Sånn er jeg også. Litt redd for at personen skal bli såret av jeg ikke husker vedkommende...

Ja, det tenker jeg også.

[Gjest synseren]

Jeg vet ikke. Hvis folk spør selv synes jeg det er helt greit å svare. Alle vet at man kan glemme det, men får meg ikke til å spørre selv.

Sånn er jeg også. Litt redd for at personen skal bli såret av jeg ikke husker vedkommende...

Ja, det tenker jeg også.

Ok, det er altså sånn dere tenker

[Gjest Elastica]

Jeg elsker small talk. Dessuten mener jeg det er det en av våre viktigste egenskaper å kunne traktere denne kunsten. Hvertfall hvis jobben innebærer et minimum av kontakt med andre mennesker, enten det er kollegaer eller kunder.

Dessuten er det storartet å kunne denne form for konversasjon dersom man møter noen for første gang i en sosial setting (Hva driver du med, oj, så interessant, fortell mer! osv), dersom man skal prøve å løsne litt på den pinlige stillheten i lunsjen på jobben, (Er det fler enn meg som blir misunnelig på den utrolig fristende matpakken til Bjørn?) eller dersom man simpelthen møter noen man har lyst til å prate med. For eksempel i butikken.

[mysan]

Ok, det er altså sånn dere tenker

[Far til 2]

Morsomt å høre hvordan dere tar kontakt med andre, hvilken frase starter dere med etter dere har sagt "hei"? Tenker da typisk på kolleger dere treffer i gangen eller andre dere ikke snakker så mye med og som ville gått videre hvis dere ikke hadde sagt noe.

Sier du "ja, hvordan går det", "hva skjer", begynner du å snakke om været, spørre om den andre har mye å gjøre, fortelle om deg selv og ditt, begynner du å snakke om noe i nyhetene ("har du hørt.."), sladder om andre kolleger?

Jeg tror det er enklere å drive "smalltalk" om du får den andre parten til å prate. Det kan dreie seg om barn/famile, jobb, bosted, bil, etc, etc. Jeg tror også det er lettere å starte en slik samtale med henvisning til hvilket "miljø" en er i der og da. I butikken kan en snakke om mat, 17.mai kan en snakke om klær, i konfirmasjonen kan en snakke om .... - alt mulig ? Men som oftest vil jo den andre snakke om noe de selv er opptatt av. Det finner du raskt ut.

[Drua]

Smalltalk -spesielt dårlig smalltalk- er egentlig skikkelig festlig!

Den dårligste, og en de vanligste åpningsfrasene er vel den situasjonsbetingede, relativt åpenlyse "jasså, så du sitter og jobber?"/"driver å maler?"/"er ute og handler?" Da får man jo lyst til å svare "eh, neida, bare later som."

Den vanlige avslutningen "Neida, så....(sukk)...... jaja vi snakkes da". er også ganske morsom.

Jeg er selvfølgelig fan av Etaten

[Gjest Alou]

På jobben blir det mye snakk om hvordan ståa er på jobben. På pauserommet/i kafeen kan jeg møte på folk fra andre avdelinger jeg kun er på "nikk" med og da blir det lett at man snakker om jobben. Det blir liksom ikke riktig å spørre "hvordan har du det?" til folk man ikke kjenner.

Hvis jeg skal ha en liten small talk med folk utenfor jobben(sitter ved siden av på bussen, ved siden av i et selskap osv. ) blir det fort til at jeg begynner med hvor de er fra og hva de driver med. Når man begynner å snakke om jobber og hvor de bor osv. så finnes det alltid noe å bygge videre på.

Gjennom jobben min treffer jeg mange mennesker og har etterhvert blir god på small talk. Og er blitt veldig flink til å se etter om folk faktisk er interessert i å snakke...