Beholde pikenavet

[-Alvildebrud-]

han tar mitt, fordi det er det mest spesielle av begges.

[Branna]

Jeg vil gjerne ha det samme navnet som mannen min og eventuelle barn, så jeg bytter til hans, fordi det er det sjeldneste (jeg har et vanlig -sen navn).

[Gjest Gjest]

I våre likestillingstider bør det være like naturlig at mannen skifter etternavn som at kvinnen gjør det. Slik er det ikke, dessverre. Hos veldig mange så står de konservative tradisjonene her sterkt. Man "forventer" at kvinnen skifter navn. Jeg synes det er utrolig sjåvinistisk.

Det kan så være, men samtidig: likestilling burde egentlig bety frihet til å velge. Så dersom en kvinne velger å skifte etternavn, uansett grunn, så burde hun ikke være nødt til å få dårlig samvittighet fordi hun svikter kvinnekampen.

Jeg synes alle kvinner burde vise litt selvstendighet også i ekteskapet. Ta vare på sin egen slekts navn, samt sørge for egen økonomi ved ektepakt, særeie og innbetaling til pensjon.

Jeg er helt enig med deg i at kvinner burde ta ansvar for egne liv, men det tror jeg de klarer/ikke klarer helt uavhengig av hvilket etternavn de har.

Jeg kommer til å være 29 når jeg gifter meg, og jeg har tenkt å skifte til hans etternavn - ingen tvang, men etter mitt eget ønske. Så tar min forlovede mitt etternavn som mellomnavn.

[Gjest Gjest]

Her misforstår du.

I våre likestillingstider bør det være like naturlig at mannen skifter etternavn som at kvinnen gjør det. Slik er det ikke, dessverre. Hos veldig mange så står de konservative tradisjonene her sterkt. Man "forventer" at kvinnen skifter navn. Jeg synes det er utrolig sjåvinistisk.

Det dummeste jeg har hørt. Hva slags kvinner respekterer føyelige tøfler? Nei, gutta må stå på krava, for til syvende og sist er det det alle ønsker, bortsett fra ekstremfeminister, men de forblir jo ofte single, da.

[krifos]

Jeg har et veldig sjeldent etternavn, mens han har et -sen navn. Jeg blir derfor ikke å bytte. Han vil heller ikke bytte, men har gått med på å ta mitt etternavn som et mellomnavn. Han har også gått med på at framdige barn skal få kun mitt etternavn. (noe moren hans ikke er så veldig glad for )

[Gjest lol?]

Akkurat det samme har faktisk jeg også tenkt i alle år. Det ville vært flott å få et italiensk etternavn! Ferrari, Ricci, Conti, Giordano, Moretti, Spinelli, Galliano. Ah!

Det kunne imidlertid ikke falle meg inn å bytte til et annet norsk etternavn.

slike etternavn er jo bare flaue og harry, da. hehe.

[tingeling]

Vi tar mitt etternavn (som ikke er vanlig) til etternavn, så tar vi hans mellomnavn til mellomnavn og han dropper sitt etternavn (olsen).

Denne kombinasjonen har allerede sønnen vår, nå blir det hele familiens etternavn :rødme:

[Gjest Gjest_spire_*]

Jeg har mitt som mellomnavn, og mannens som etternavn. HAn har bare sitt. HAns er et vanlig navn som vi deler med noen tusen, mitt er det bare et par tilalls personer som har.

Jeg synes ikke det har vært et problem å innarbeide mitt nye navn i jobbsammenheng. Folk lærer det fort - de er jo stort sett interessert i det jeg leverer, ikke hva jeg heter. Ikke noe problem!!

Våre eventuelle barn kommer til å få kun ett navn - vårt felles. Det er jo stort sett ikke navnet det kommer an på, våre barn skal i hvertfall ikke oppdras til å leve i den villfarelsen..:-)

Min personlige maning er at det er altfor mange navne-strebere, eller "navnesnobber" i dag. Det er liksom ikke måtepå hvor mye navnestaffasje folk skaffer seg. Jeg synes det er utrolig "platt" å forsøke å imponerere med et fancy navn hvis man ikke har så mye annet å melde..

Kan ikke annet enn å flire med tanken på hvilke forviklinger som kommer til å bli om 20-30 år når vår generasjons barn skal stife familier: Når Thea MArgaretha Olseus-Berteussen skal gifte seg/ få barn med Henrik Nicolai Dahlbergduun Hvalsøen.. ja, DA, er det duket for dragkamp og valgets kvaler..

[Aobakle]

Mannen tar mitt etternamn når me giftar oss, eg beheld mitt mellomnamn og etternamn. For oss er det naturleg, mannen har ikkje noko nært forhold til namnet sitt og eg er glad i mitt. Eg tenkte i utgangspunktet at me skulle behalda våre eigne namn, men mannen min ville gjerne ta mitt.

Det er litt artig å observera i denne og andre namnedebattar at det så ofte er mannen som har det mest sjeldne namnet, ein skulle jo tru at dei var jevnt fordelt. Og så er det interessant at ein mann som tar kona sitt namn blir kalla ein tøffel. Men kva er då alle kvinnene som tar mannen sitt namn? Sandalar?

[Gjest Gjest]

Jeg fikk min mors etternavn da jeg ble født for 32 år siden, mens min far har beholdt sitt eget. Min mor og far var gift da jeg ble født, så det var litt uvanlig at mor beholdt eget navn, og at barn fikk morens navn. Min mor var opptatt av likestilling, hun har hele oppveksten vært et forbilde for meg siden hun har valgt utradisjonelt. Hun har jobbet fulltid hele tiden mens jeg vokste opp, mens det i hennes miljø (lite sted) var ganske vanlig at mor var hjemme med barna i mange år. Dessuten var det helt utenkelig at barna kunne få kvinnens etternavn. Hun fikk advarsler om at andre kunne tro jeg var "lausunge" siden jeg ikke fikk farens etternavn

Som det sies her er det riktig at det bare er snakk om et navn. Men for meg har det å bære min mors etternavn hele tiden minnet meg på at vi kvinner også kan ta utradisjonelle valg. Feministene på 70-tallet var nok for ekstreme for den generasjonen jeg tilhører. Men det er nødvendig med en kraftig motreaksjon for å bryte opp så inngrodde patrirkalske mønstre. Og jeg mener at vi enda ikke har kommet til likestilling! Jenter trenger fortsatt den dytten om at de faktisk KAN. Hvis jeg får barn kommer jeg også til å gi dem mitt navn, det er mannen min klar over. Vi har valgt å ha hvert vårt navn, men det er jo ingen tvil om vi er gift!

Det jeg også synes er underlig med tanke på skillsmissestatistikkene er at så mange skifter navn. statistikk viser også at mannen lettere finner seg en ny partner etter skillsmisse og kommer seg videre. Nettopp derfor er det jo uheldig at kvinner sitter igjen med mannen etternavn. Først finner mannen seg en ung elskerinne og så sitter kvinnen igjen med et navn hun ikke har tilknytning til (satt på spissen dette her, men dere skjønner hvor jeg vil hen?)

[Frey]

Det jeg skjønner er at noen legger veldig mye i et etternavn - men som en annen her påpekte: navnet definerer ikke en person, det er det en persons handlinger osv som gjør.

[Gjest Jytte]

Nei, jeg skiftet ikke navn da jeg giftet meg .. og jeg har alltid vært veldig obs på å beholde mitt til tross for at jeg giftet meg. Ikke bare navnet - men som en annen her nevnte også i økonomiske saker. Vi har vært hos advokat og opprettet særeie, ektepakt og skrevet testamente .. vi har begge skikkelige pensjonsordninger og forsikringer ..

.. men jeg vet om flere og flere menn som skifter til kvinnens etternavn .. eller at de tar hennes pikenavn til hoved-etternavn og hans til mellomnavn .. Synes det er helt flott, jeg .. hvorfor skal jenter skifte til mannens navn uten videre?

[Gjest Gjest]

Hvorfor ikke hete "Bleie" da? Det er vel tøft

På barnimagen var det visst ei som ikke ville ha mannens navn fordi han het Fostervold til etternavn

[Gjest frulou]

Jeg byttet heller ikke navn da jeg giftet meg,og ser ingen automatikk i det.Hva svigerforeldre/verden generelt mener om det gir jeg generelt f... i, jeg syns den tradisjonen som gjør det til en "selvfølgelighet" å bytte til mannens navn er foreldet-valgfritt og likestilt blir det ikke før det er like naturlig at mannen bytter, og han kaster av seg den tåpelige idèen om at det å bytte navn for menn gjør dem til "tøffel".

[Gjest =tentacle=]

Rart at det heter etternavn hos alle inntil man kommer i giftealder, da heter kvinnenes etternavn plutselig pikenavn, og det fortsetter det å hete senere... :klø:

[evilla]

Jeg har to sjeldne navn, og han har et sjeldent navn. Så vi beholder våre egne navn.

Jeg vil ikke ha hans, da jeg ikke synes det er noe fint. Jeg kan ikke ha hans i tillegg til mine to, det blir for mye! Og jeg kan ikke bare velge bort et av mine da begge er sjeldne, og jeg er glad i begge to. Han vil ikke bytte til noen av mine.

Og akkurat nå spøker vi litt om å droppe alle navnene våre å gå tilbake i tid å ta et gammelt familienavn, da farmoren min har et veldig fint pikenavn. Hadde jo vært litt morsomt, men det blir vel til at vi beholder våre egne.

Vi vet ikke hva vi skal gjøre når vi får barn, det har vi kranglet en del om Så det får vi finne ut da...

Syns det er veldig bra at mennene begynner å ta hennes navn, det viser bare at de er tøffe, voksne og klarer å stå imot tøffel presset. Jeg vet om flere som har gjort det. Og syns det er kjempebra!

[Gjest KATTAstrofe]

Jeg kommer til å beholde mitt. Ingen av oss har -sen-navn, han har et litt sjeldent etternavn og mitt er relativt vanlig, men jeg er glad i navnet mitt som det er Det er det som er meg

[Helen]

Jeg hadde et veldig sjeldent etternavn, det er under 25 stk som heter det samme. Men pga at jeg er litt gammeldags tok jeg min manns etternavn, det er i underkant av 7000 som heter det samme som han.

[Gjest Sissi]

Jeg beholdt mitt, han beholdt sitt, ungene har begge - med bindestrek.

[Gjest Gjest]

har dere behold pikenavnet etter dere ble gift?

Noe annet enn å beholde mitt eget navn var aldri aktuelt.