Utålmodigboka

[Knøttet]

Brystspreng er ubehagelig... Og så lekker jeg...

Pga startproblemer og at S skal få i seg nok mat skal jeg amme hver tredje time, men jeg synes det er så ille å vekke han når han sover så søtt Og noen ganger når jeg gjør det er han så trøtt at han får ikke i seg så mye uansett, fordi han sovner ved brystet... Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre, blir litt rådvill Godt jeg skal til helsestasjonen i morgen, får spørre da

Endret 1. juli 2008 av Knøttet

[jente 79]

Koselig å høre fra deg.

Enig i at det var fantastisk å komme hjem fra sykehuset. Jeg ble kjempelei der.

Her spiser vi når lillegutt vil ha mat. Jeg fikk også beskjed om at han skulle spise hver 3. time når vi var på syehuset. Da ville han ha mat hver 2. time. Men vi kunne roe det ned når vektøkningen var bra

[F&b]

Hei

Jeg satt og så i gamle bryllupsdagbøker og hva er det jeg ser hehe

GRATUERER så mye med den lille :juhu:

Det var moro å se!

Blir spennende å høre hva de sier på helsestasjonen i morgen ang matingen.

Jeg hadde det også sånn på nr 2 at de mente jeg måtte amme hver 3 time, men jeg hørte ikke på de jeg da hehe så han fikk mat når han var klar, og hos oss gikk det kjempe fint Han ble tjukk og god etterhvert! Men alle er jo ikke like, men husk at du som mor kjenner barnet ditt best

Lykke til i morgen

[Mirabella76]

Kjem snart fødselsrapporten?

[Knøttet]

Koselig å høre fra deg.

Enig i at det var fantastisk å komme hjem fra sykehuset. Jeg ble kjempelei der.

Her spiser vi når lillegutt vil ha mat. Jeg fikk også beskjed om at han skulle spise hver 3. time når vi var på syehuset. Da ville han ha mat hver 2. time. Men vi kunne roe det ned når vektøkningen var bra

Hei hei!

Sykehuset var veldig ok å være på, fikk kjempegod hjelp og ble godt tatt vare på, men det ble så lenge... Og så er det alltid noe helt annet å komme hjem da

Jeg tar ikke de "spisetidene" så utrolig nøye iallfall, lar det gå litt tid fra eller til om det virker som han er sulten så lar jeg han spise, og jeg har erfart at han ikke alltid vil spise om jeg prøver å vekke han når han er sulten. Skal høre hva de synes på helsestasjonen i morgen (om vi får time).

Hei

Jeg satt og så i gamle bryllupsdagbøker og hva er det jeg ser hehe

GRATUERER så mye med den lille :juhu:

Det var moro å se!

Blir spennende å høre hva de sier på helsestasjonen i morgen ang matingen.

Jeg hadde det også sånn på nr 2 at de mente jeg måtte amme hver 3 time, men jeg hørte ikke på de jeg da hehe så han fikk mat når han var klar, og hos oss gikk det kjempe fint Han ble tjukk og god etterhvert! Men alle er jo ikke like, men husk at du som mor kjenner barnet ditt best

Lykke til i morgen

Neimen, hei! :-D

Virker ikke som han vil ha mat hver 3.time hele tiden, noen ganger går han over tiden eller under tiden... Dessuten er han så søvnig på natta at jeg ikke får i han stort. Synes det er litt fælt å vekke han når han sover så søtt også da

Takk for det, håper jeg får time nå da! Fikk ikke ringt i dag, pga de har teite telefontider

Kjem snart fødselsrapporten?

Hihi... Begynte faktisk å skrive på den tidligere i dag, men så skulle jeg ut og da måtte jeg avslutte. Skal fortsette nå tenkte jeg

[Knøttet]

Får prøve meg på en fødselsrapport da Jeg husker ikke tidspunktene når hva skjedde under fødselen,jeg så liksom ikke så mye på klokka...

Det hele begynte med vannavgang i ni-tida på morgenen mandag 23.Juni, men jeg forstod jo ikke at det var det det var siden det ikke var så mye som kom om gangen og det skjedde i flere omganger. Jeg tenkte å spørre legen min om det når jeg skulle dit senere på dagen. Da jeg var hos legen spurte jeg om det, og siden det var så liten mengde så mente han at det ikke var vannet. Nå skal det sies at det er vanskelig å beregne mengder på øyemål... Jeg følte likevel at noe var i ferd med å skje, så jeg ringte føden. De mente det samme som legen: det var nok bare utvannet utflod eller litt lekkasje, ikke vannet som var gått. Men jeg skulle ta på meg et bind, og se hvor mye som samlet seg opp, og eventuelt ringe tilbake om det skjedde igjen. Så da tenkte jeg ikke noe mer over det, og tok meg en tur til ei venninne. Jeg kjente kynnere eller maserier hele dagen, men de var ikke særlig vonde, bare oftere enn jeg hadde kjent før, så jeg tenkte ikke så mye over det. Da jeg skulle reise meg fra sofaen til venninna mi og dra hjem ble jeg plutselig våt i buksa igjen, og fant ut at jeg måtte ringe føden. De ville ha meg inn på en sjekk, så jeg ringte mannen og bad han ta med helsepapirene mine og møte meg utenfor sykehuset. Dette var rundt ellevetida om kvelden.

På sykehuset mente de at det helt klart var vannavgang, og jeg fikk en slik diiiger bleie, for det lille bindet jeg hadde brukt holdt absolutt ikke, siden jordmoren sa at når vannet hadde gått kom det til å sive til babyen ble født. Så ble blodtrykket mitt sjekket, det var fortsatt høyt- jeg husker ikke akkurat hvor høyt, men tror det var på ca det samme som legen min sa det var. Jordmoren ville sjekke hvordan babyen hadde det, så jeg fikk på to dopplere. Da var det en liten krabat som ble aktiv! Han ble så aktiv at dopplerene hoppet, og det var vanskelig å avlese målingene De prøvde igjen, men det fungerte dårlig, så jeg fikk en "knapp" å trykke på når han bevegde seg. De fant iallfall ut at han hadde det fint, heldigvis. Så ble jeg tatt blodprøve av, for å sjekke om jeg hadde svangerskapsforgiftning. Siden blodtrykket mitt var så høyt og de var bekymret for begynnende svangerskapsforgiftning fikk jeg velge om jeg ville bli på sykehuset over natten eller komme tilbake for kontroll klokken ni morgenen etter. Vi bor så nærme sykehuset, og jeg hadde ingen av tingene mine der, så da valgte vi å dra hjem, det angret jeg litt på siden...

Vi kom hjem i to-halv tre-tiden, og jeg dusjet og spiste før jeg la meg. Jeg kjente hele tiden disse kynnerene, som nå begynte å bli ubehagelige. Jeg la meg i tre-tiden, med ubehagelige kynnere. Jeg telte aldri hvor tett de kom, men det var iallfall ubehagelig. Fikk ikke sovet så mye den natten, for kynnerene stoppet aldri helt. Jeg bare lå og tenkte på om jeg skulle ringe føden eller ikke, vil jo ikke dra for tidlig og bli sendt hjem igjen heller. Etter noen timer med lite søvn, jeg duppet vel av innimellom, og kynnere som var vonde og jeg pustet meg gjennom vekket jeg mannen og bad han ringe føden. Da var vel klokken rundt seks-halv sju om morgenen. Jeg følte meg ikke helt bra, hadde vondt og var svimmel/kvalm. Fikk kledd på meg, med god hjelp av mannen, og bestilt drosje. Det var ikke helt godt å gå trappene fra leiligheten og ned i drosjen nei... Jeg tror jeg var veldig anspent, for jeg var kvalm og skalv en god del på dette tidspunktet.

Vi ankom sykehuset, og jeg ble sjekket for de samme tingene som jeg ble samme natta. Alt stod fortsatt fint til med S og blodtrykket mitt var fortsatt høyt. Så ble jeg sendt til den andre fødeavdelingen, for den åpnet akkurat da og derfor var den helt tom, i motsetning til den jeg ble sendt til som sikkert var ganske full. Bare det å gå den lille veien var ubehagelig og jeg måtte sette meg ned. Vel fremme ble jeg møtt av en hyggelig jordmor, og vist inn på et føderom (heter det det?).

Nå er jeg faktisk litt usikker på hva som ble gjort og i hvilken rekkefølge... Men vet det jo sånn ca. Jeg ble iallfall sjekket igjen, og da hadde jeg 3cm åpning. De mente det ikke kom til å skje noe på en stund, og jeg fikk velge om jeg ville dra hjem og komme tilbake eller bli der. Vet ikke om jeg hadde fått velge om jeg ikke hadde bodd så nærme, men synes det er litt rart at de faktisk syntes jeg kunne dratt hjem- jeg hadde vonde rier på det tidspunktet. Jeg valgte selvsagt å bli, jeg orket ikke enda en tur i taxi og det styret der. Etterhvert fikk jeg prøve akupunktur, vannbad, rispose og lystgass. Akupunkturen syntes jeg ikke hjalp noe særlig, og jeg følte meg som en nålepute Veldig greit å fått prøvd det uansett da. Vannbadet var veldig godt, og det følte jeg at hjalp, men det ble for varmt å ligge der i lengden, dessuten blir jeg slapp når jeg blir varm og det var ikke noe behagelig. De var usikre på om jeg burde ta vannbad pga høyt blodtrykk, men de fant ut det var greit da. Etter vannbadet fikk jeg en rispose på magen, det hjalp også, selv om det ikke hjalp så mye som vannbadet. Det som virkelig hjalp var lystgassen. Det kan jo være fordi jeg fikk noe annet å konsentrere meg om, men jeg synes den var helt fantastisk. Den tok ikke bort all smerten, men tok de verste toppene. Jordmoren mente at jeg burde prøve å sitte på en pilatesball, for å la tyngdekraften være til hjelp og ikke bare ligge i sengen på ryggen. Jeg var litt skeptisk, men prøvde det- noe jeg ikke angrer på. Så da satt jeg der da, på en stor pilatesball og rullet frem og tilbake og var høy på lystgass Det må ha vært et spesielt syn... Kvalmen og skjelvingen min ble borte når jeg fikk lystgass til og med, godt mulig jeg var kvalm og skalv på grunn av at jeg var anspent og redd, og at lystgassen fikk roet meg.

Så kom pressriene, og de tok fra meg min kjære lystgass fordi jeg skulle presse i stedet for å puste meg gjennom riene. Det var ikke noe godt, nei Fikk vel ikke presse med en gang heller, og det var vondt, vondt, vondt! Jordmoren sjekket jevnlig åpningen, noe som heller ikke var særlig godt... Jeg glemte å skrive at jordmoren tok hull på den andre fostervannhinnen (man har visst to, slik jeg forstod det :klø: )og det var også ikke noe behagelig... Tror kanskje jordmoren var litt hardhent også...

Uansett, nå fikk jeg begynne og presse- noe som var himla vondt! Jeg angret meg vel på at jeg ikke ville ha epidural eller tilsvarende ei stund der... Det varte og rakk, og babyen som ble sjekket ofte, hadde det heldigvis bare bra- han ble ikke stresset eller noe heldigvis. En stund hadde de tenkt å sette på han slik overvåkningsgreie i hodet, men de trengte visst ikke det likevel heldigvis. Selve utpressingen av babyen var forferdelig vond... Det føltes som om jeg skulle revne i to, og jeg var nær på å gi opp noen ganger, men siden jeg er så forbanna sta så gjorde jeg ikke det Så da lå jeg og holdet begge beina mine mot rompa og presset som en gal, selv når jeg ikke hadde rier- noe jordmora var imponert over Hylte gjorde jeg også, jeg hadde egentlig aldri trodd jeg var typen til å hyle under fødsel, men det er jeg visst. Mannen mener jeg ikke hylte mye da, så så ille var jeg vel ikke men.

Jeg var litt overrasket over at hele babyen kom ut på én gang, iallfall føltes det slik. Jeg kjente jo at hodet var i åpningen, og de sa at han hadde mye svart hår, mannen så til og med ned og så det han også.

Plutselig, på et "svupp" var hele babyen ute, og han begynte å gråte. Da var klokken 16:29.De ga han til meg med en eneste gang, og han var helt nydelig Masse svart hår, og ikke det minste slimete eller blodig. Mannen hadde tårer i øynene da sier han selv, og jeg var også selvsagt ganske så rørt. Morkaken kom en liten stund etterpå, og jeg ble tilbudt å se den men ville ikke. Fikk sett den likevel når de løftet den opp da. De trodde ei stund at morkaken ikke kom ut hel, så de drev og styrte og klemte på magen min, noe som var vooooondt.

. Mannen ville veldig gjerne klippe navlestrengen, og det fikk han selvsagt lov til.

Babyen ble vasket, målt og stelt, og gitt tilbake til oss. Helt utrolig at den lille babyen hadde vært i magen min i 9 måneder... Veldig rart å se hvordan han så ut, for det har vi jo fundert på lenge. Han var 3810g, 50cm og hadde hodeomkrets på 35cm. Han fikk 9 av 10 som apgarscore.

Det var helt fantastisk å ligge der, med en liten, nydelig bylt på armen og mannen ved siden av oss

Edit: glemte å skrive at jeg ikke måtte sy, revnet ikke i det hele tatt- bare et skrubbsår kalte jordmor det

Endret 1. juli 2008 av Knøttet

[Coxy]

:rødme:

Aaaahhhh...takk for fødselsrapport!!!! Koselig og lese

Jeg lurer og på om jeg er en "skrike under fødselen-person" eller ikke...blir spennende om ca fire måneder!!

[Niennah]

Jeg er litt forsiktig med å lese fødselshistorier for tiden, men har lest din. Spennende lesing!

[Mirabella76]

Så kjekt å lesa fødselsrapporten din! :-D

Høyrest ut som ein normal og grei fødsel, og det virkar som om du takla fødselen veldig bra! Og så herlig det må vera å få lillegutt i armane sine etterpå.

[Gjest Pysepus]

[Knøttet]

:rødme:

Aaaahhhh...takk for fødselsrapport!!!! Koselig og lese

Jeg lurer og på om jeg er en "skrike under fødselen-person" eller ikke...blir spennende om ca fire måneder!!

Bare hyggelig Koselig at du syntes!

Det er bare å glede seg, kanskje ikke akkurat til fødselen men

Jeg er litt forsiktig med å lese fødselshistorier for tiden, men har lest din. Spennende lesing!

Det skjønner jeg godt... Håper ikke jeg skremte deg nå da

Så kjekt å lesa fødselsrapporten din! :-D

Høyrest ut som ein normal og grei fødsel, og det virkar som om du takla fødselen veldig bra! Og så herlig det må vera å få lillegutt i armane sine etterpå.

Så koselig at du syntes

Jepp, det var visst en fin fødsel for å være førstegangsfødende. Å få han i armene var helt fantastisk, rett og slett

[Gjest Reka]

Ååå

[Ella*]

Tusen takk for at du delte fødselshistorien din med oss, Knøttet!

Det var kjempeflott lesning :rødme: Og heldigvis ikke skremmende... For nå begynner jeg å innse at det snart kan være min tur

Ønsker hele familien på 3 lykke til videre i tiden framover, håper dere koser dere sammen :klemmer:

[MellonCollie]

Fin lesing, Knøttet - takk for at du delte med oss! Håper du koser deg hjemme med lille S :rødme:

[Knøttet]

Ååå

Tusen takk for at du delte fødselshistorien din med oss, Knøttet!

Det var kjempeflott lesning :rødme: Og heldigvis ikke skremmende... For nå begynner jeg å innse at det snart kan være min tur

Ønsker hele familien på 3 lykke til videre i tiden framover, håper dere koser dere sammen :klemmer:

Bare koselig! Godt å høre at det ikke var skremmende, vil jo ikke avskrekke dere Du har jo vært med på noen fødsler, om jeg ikke husker feil, så du vet vel litt hva man går til kanskje?

Takk for det

Fin lesing, Knøttet - takk for at du delte med oss! Håper du koser deg hjemme med lille S :rødme:

Bare hyggelig

Vi storkoser oss hjemme med lille S, herlig er det!

[Knøttet]

Nå ligger S i sjalet mitt og sover :rødme: Såå søt da...

Tror jeg må øve litt på knytingen for å perfeksjonere det, men det er ser ut til å fungere fint iallfall!

I dag har vi vært i byen, og innom jobben min for å vise fram S. Det er så koselig å trille!

Var innom helsestasjonen også, og S har lagt godt på seg, så det går visst bra med ammingen :-D

Skjønt, jeg er sinnsykt trøtt på natten når jeg skal amme... Jeg er helt i koma og vet knapt hvor jeg er, sovner under ammingen gjør vi også- begge to... S er visst trøtt han også, for han har ikke den helt store matlysten under nattens første amming, men heldigvis spiser han mere under den andre

Glemte det i går, så jeg får ta det i dag: for S som var 1 uke i går! :-D

[Ella*]

Bare koselig! Godt å høre at det ikke var skremmende, vil jo ikke avskrekke dere Du har jo vært med på noen fødsler, om jeg ikke husker feil, så du vet vel litt hva man går til kanskje?

Jo, har vært med på fire fødsler... Så litt vet jeg, men umulig å vite hvordan man selv opplever smertene og reagerer på ting.

Men det er spesielt koselig å lese fødselshistoriene til dere andre her inne på KG :rødme: Virker som mange av dere har hatt veldig fine fødsler, og det er bra

Tenk at S. er 1 uke allerede

Godt å høre at alt går så fint med dere!

Endret 2. juli 2008 av Ella*

[Amused]

Takk for kjempefin fødselsrapport!

Ha en fin dag i sommerværet!

[F&b]

Hehe for en flott rapport!! Her sitter jeg med alle mine hormoner og tårene triller

Jeg kjente igjen det svupet, hehe det var det eneste jg gledet meg til å kjenne på nytt med nr 2 Blir spennende å se om det blir sånn denne gangen også. Hvis jeg ikke må ta keisersnitt da.

Så godt å høre at det går bra med ammingen

og så jeg sammen med deg for 1 uke

[Doratheexplorer]

Er det mulig å få se bilde av lille prinsen deres? *smiler pent*