Foreldre som stiller opp

[Gjest Veronica Mars]

--

Endret 2. april 2008 av Gjesten

[Imax]

Mine foreldre bor i samme by, og har ungen masse! Vi har styrt med flytting (og ditto oppussing og rydding osv), og foreldrene mine har passet på i hytt og gevær. Var på intervjuer da ungen var 2-3 måneder, og da passet de også på ungen. De stiller opp hele tiden, og krever å få passe henne hvis det har vært lenge siden sist. Vi passer på å takke dem masse hver gang (selv om faren min sier at det er en selvfølge, men som man ser i tråden her er det jo ikke akkurat det), og etter alt flyttegreiene sendte vi en stor bukett blomster som takk for hjelpen.

I tillegg har jeg en svigerinne som elsker barn, og som er uføretrygdet, så vi lemper ungen dit når det skulle være. Da er ungen kjempe fornøyd, for der er det også to kusiner som passer på (hun på 13 begynner å bli dreven).

Svigers er langt unna, men når vi er på besøk (eller de hos oss), så passer de på mens vi gjør andre ting.

Vi er superheldige og setter veldig stor pris på det. Vi er nesten like ofte på kino som vi var i gamle dager!

Ja, glemte jeg å si at bikkja alltid blir med på lasset når det er barnevakt?!?!

Endret 4. juli 2007 av Imax

[Helen]

Mine svigerforeldre bor ca 4 km unna oss, men selv om de bor så nære hjelper det ingenting. De har de andre barnebarna på besøk men ungene våre har aldri overnattet der. Det har hendt de har vært barnevakt noen timer, men da er det så mye om og men så jeg har sluttet å spørre de.

Men faren min og samboren har ofte minstemann her, de bor trekvarters kjøretur unna. Siden vi har mine, dine og vårt barn så blir minsten alene her de helgene de andre er hos mor/far, så de helgene er han ofte hos bestefar. De sier at de ikke er barnevakt, men at han bare er på besøk

I sommer skal han være der en uke.

Jeg er så glad for at jeg har de, det er aldri nei når vi spør om barnevakt. Er det en stund siden han har vært der ringer min stemor (er ikke akkurat stemor da, hun er på min alder) og spør om han vil komme på besøk.

Har vi behov for barnevakt de helgene vi har alle ungene (prøver å unngå det) så er de der alle fire.

[Gjest Gjest]

Vi har ikke barn enå, men dette har je likevel tenkt på. Jeg bor i utlandet, sammen med mannen min som er herfra. Familien min er for langt borte, og moren hans er ikke aktuell som barnevakt. Hun er over 80 (mannen er attpåklatt). Svigerinne og svoger er alltid innehyllet av røyk, og siden jeg har astma, er det ikke noe jeg ønsker å utsette et lite barn for, selv om det bare er for en kveld.

Løsningen måtte bli å bytte på å passe barn med venner, men de fleste som vi kjenner har barn som allerede er store, så det virker heller ikke som noen løsning.

[Gjest Veronica Mars]

Mine svigerforeldre bor ca 4 km unna oss, men selv om de bor så nære hjelper det ingenting. De har de andre barnebarna på besøk men ungene våre har aldri overnattet der. Det har hendt de har vært barnevakt noen timer, men da er det så mye om og men så jeg har sluttet å spørre de.

Det var da svært til forskjellsbehanding da.

[Gjest vsn]

Vi har heller ingen besteforeldre som bryr seg om å stille opp for ungene.

Det er veldig skuffende, men vi har innsett at sånn er det bare.

Nå bor vi jo langt unna. Men det var ikke bedre før heller da det ikke var så lang avstand.

Når bare småingene blir litt større kan vi jo ordne barnevakt, så vi kan gå ut sammen. Det har vi ikke hatt mulighet til i det hele tatt. Småingene er straks 2 og 3 år. Vi trives heldigvis veldig godt både med hverandre og med ungene. Så mangel på barnepass har heldigvis ikke gått utover parforholdet

[Gjest kaffedama]

Vi er heldige, mamma blir mer overlykkelig for å få være barnevakt enn vi blir for å ha barnevakt... Hun bor tre kvarters kjøretur unna. Hun har tilbudt seg å hente S i barnehagen en gang i uka fra høsten av.

Pappa bor også i nærheten, og stiller opp når vi spør, men er ikke flink til å ta initiativ selv. Men han har vært barnepasser en uke i juni.

I tillegg har jeg en tante og en onkel i nærheten som har sagt de gjerne stiller opp, men som jeg synes det er litt vanskelig å spørre.

Svigers bor på andre siden av fjellet og er ikke lette å spørre for en kveld, men de har nettopp hatt en uke ferie og bodd hos oss for å passe S.

I tillegg har vi noen venner vi kjenner så godt at vi kan spørre om å være barnevakter hvis det kniper.

Jeg er utrolig takknemlig for å ha så mange folk rundt meg som stiller opp. Og at S blir godt kjent med besteforeldrene sine er jeg veldig glad for.

Endret 5. juli 2007 av kaffedama

[Helen]

Det var da svært til forskjellsbehanding da.

Ja, men slik har det vært i alle år. Det er bare ungen til døtrene som betyr noe der, ungene til sønnene er det ikke så farlig med.