Er det vanlig

[Gjest Gjest_Labellamia_*]

Det er vel ingen som har sakt noe om å spørre oss om lov vel,traff jeg hode på spikeren eller?

Dessuten tar vi han med på ferie ja,ser på det som en selvfølge,noe det også burde være for mor.

Nei du traff ikke hode på spikeren her nei. Men de thøres ut som om du henge rdeg opp i hva guttens mor gjør i sin ferie. Og det har dere ingenting med. Men hvis hun ikke tar med gutten på ferie noensine så kan det ha helt andre årsaker en at hun ikke vil. Vi kjenner ikke hennes side her

[Far til 2]

Nei du traff ikke hode på spikeren her nei. Men de thøres ut som om du henge rdeg opp i hva guttens mor gjør i sin ferie. Og det har dere ingenting med. Men hvis hun ikke tar med gutten på ferie noensine så kan det ha helt andre årsaker en at hun ikke vil. Vi kjenner ikke hennes side her

Likevel må vi kunne ha lov å diskutere slike hypotetiske løsninger.

Jeg tror de aller fleste gode mødre vil gjøre sitt ytterste for å tilby barna en ferie sammen med mor i syden. Men det finnes faktisk foreldre som ikke gjør det.

For en tid tilbake var det snakk om en samværsfar som tok med sitt barn fra nytt ekteskap på sydenferie, men ikke barnet fra tidligere ekteskap. Da ble det en "ivrig" diskusjon hvor far fikk sin rettmessige ? kritikk. I dette tilfellet er det omvendt. Likevel synes jeg at de samme reglene bør gjelde for begge foreldrene.

Endret 4. juli 2007 av Far til 2

[Gjest Gjest]

Likevel må vi kunne ha lov å diskutere slike hypotetiske løsninger.

Jeg tror de aller fleste gode mødre vil gjøre sitt ytterste for å tilby barna en ferie sammen med mor i syden. Men det finnes faktisk foreldre som ikke gjør det.

For en tid tilbake var det snakk om en samværsfar som tok med sitt barn fra nytt ekteskap på sydenferie, men ikke barnet fra tidligere ekteskap. Da ble det en "ivrig" diskusjon hvor far fikk sin rettmessige ? kritikk. I dette tilfellet er det omvendt. Likevel synes jeg at de samme reglene bør gjelde for begge foreldrene.

Kan ikke være mer enig,er det noe negativt om far,er "alle "ivrige til å kaste stein etter ham,men når det kommer noe negativt om mor er det som å banne i kjærka....merkelig det der

[Far til 2]

Kan ikke være mer enig,er det noe negativt om far,er "alle "ivrige til å kaste stein etter ham,men når det kommer noe negativt om mor er det som å banne i kjærka....merkelig det der

Jeg tror dessverre det er enkelte som er redd for å se seg selv i speilet .

Det er fint at noen tør ta opp "upopulære" tema. Det er ikke for mange som tør ta opp kontroversielle problemstillinger. Dessuten kan det bli en god debatt ut av det .

[Gjest Blondie65]

Trist lesing fra lokalavisen i dag:

http://www.bt.no/innenriks/article379616.ece

- ferie og samværssabotasje satt i system.

[Gjest Gjest_Petra_*]

Enda tristere lesning:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1871624.ece

[Gjest Blondie65]

Enda tristere lesning:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1871624.ece

Den som ikke gidder samvær med ungene sine 14 dager av ferien burde ikke ha barn.

Men jeg tror det er en ganske gjengs oppfatning at dersom man ikke kan dra på en dyr ferie med barna så er ikke ferien fullverdig. Det er jo bare tull. Det viktigste er jo samvær.

[Far til 2]

Trist lesing fra lokalavisen i dag:

http://www.bt.no/innenriks/article379616.ece

- ferie og samværssabotasje satt i system.

Når foreldre bevisst trenerer sommerferier, etc, - sansynligvis lang tid etter samlivsbruddet, setter jeg spørsmålstegn om disse foreldrene er egnet til å ivareta barnas behov for samvær og skrive samværsavtale i forbindelse med bruddet.

Når konfliktnivået er så høyt, kansje 2-3-4-6 år etter bruddet, setter jeg spørsmålstegn om det er riktig å overlate til foreldrene å skrive en omsorg/samværs løsning.

For meg er derfor dette enda et bevis for at om foreldrene ikke blir enig, og med basis i barnas ønsker/behov, så bør det bli felles omsorg. Det blir jo stadig bevist at barna blir brukt mot foreldrene. Jeg håper myndighetene snart innser at dagens praksis ikke vil være noe som barna har glede av.

[Gjest Blondie65]

Når foreldre bevisst trenerer sommerferier, etc, - sansynligvis lang tid etter samlivsbruddet, setter jeg spørsmålstegn om disse foreldrene er egnet til å ivareta barnas behov for samvær og skrive samværsavtale i forbindelse med bruddet.

Når konfliktnivået er så høyt, kansje 2-3-4-6 år etter bruddet, setter jeg spørsmålstegn om det er riktig å overlate til foreldrene å skrive en omsorg/samværs løsning.

For meg er derfor dette enda et bevis for at om foreldrene ikke blir enig, og med basis i barnas ønsker/behov, så bør det bli felles omsorg. Det blir jo stadig bevist at barna blir brukt mot foreldrene. Jeg håper myndighetene snart innser at dagens praksis ikke vil være noe som barna har glede av.

Det er faktisk lite å stille spørsmål ved - etter min mening er de verken egnet til å ha hovedomsorgen eller skrive eller overholde en avtale. Det jeg savner er reelle sanksjonsmuligheter som ikke går utover barna. Å hente unger med namsmannen er jo grovt, selv om jeg veldig godt skjønner at det ble gjort. Hva med bøter, f.eks. dagbøter?

Barna trenger advokat eller talsperson som er nøytral - jo før jo heller.

[Far til 2]

Det er faktisk lite å stille spørsmål ved - etter min mening er de verken egnet til å ha hovedomsorgen eller skrive eller overholde en avtale. Det jeg savner er reelle sanksjonsmuligheter som ikke går utover barna. Å hente unger med namsmannen er jo grovt, selv om jeg veldig godt skjønner at det ble gjort. Hva med bøter, f.eks. dagbøter?

Barna trenger advokat eller talsperson som er nøytral - jo før jo heller.

Barn trenger utvilsomt en oppegående person til å tale sine saker. De konfliktene som skjer er sansynligvis likelig fordelt mellom kvinner og menn samt bostedsforeldre og samværsforeldre.

Sanksjoner er en beskrivelse på et papir som altfor sjeldent brukes i Norge.

Da jeg opplevde at bostedsforelder tok barna og reiset 200mil, selv om det var jeg som skulle ha dem den jula, var det ingenting jeg kunne gjøre. Jeg spurte bl.a. om det lokale politiet kunne bistå ved å sitte i en bil 200 meter nede i veien når jeg hentet dem, men det var umulig for det ble sett på som kidnapping. Det var altså JEG som kidnappet barna selv om jeg hentet dem ihht samværsavtalen vi begge hadde underskrevet.

Når loven er sånn er det ikke rart om det er overvekt av samværsforeldre/fedre som beskrives som kidnappere.

Jeg valgte imidlertid å ikke hente barna. Heller ikke gå til rettsak ettersom konfliktnivået bare økte for hver gang. Den gangen ble barna t.o.m. nektet å ringe meg. Senere ble de fratatt ukepenger om de besøkte meg i fritida. Jeg fikk ikke engang lov til å delta i deres fritidsaktiviteter, og enda mindre få lov til å kjøre dem til/fra selv om moren ikke gjorde det (selv om det det stod svart på hvit i samværsavtalen at jeg skulle ha en slik rettighet). Mekler var ikke det minste interesert i å ta hensyn til barnas og mine ønsker om samvær bare bostedsforelder fikk gjennomslag for sine ønsker.

Under sånne forhold blir altså samværsavtale skrevet.

Men tilsvarende skjer sikkert begge veier. Det finnes en mengde eksempler på at heller ikke samværsforeldre tar ansvar. Men jeg tviler på at vi kan forvente den helt store revolusjonen mht samværsforeldres ansvarsfølelse, når myndighetene fratar samværsforeldre alt ansvar slik de gjør med dagens lovverk, samtidig med at barnas rettigheter blir trenert på det groveste.

Hvis vi skal få en talsperson for barna må det bli en OBJEKTIV person. Ikke en sosionom som er opplært av Raundalen til å trenere barns og samværsforeldres/fedres ønske om samvær.

Om vårt tilfelle er representativt for de sosionomene som fungerer som meklere, er jeg redd det skjer en mengde overgrep mot barn, - med myndighetenes godkjenning sålenge lovverket ikke endres. Det tilsier også at Sosionomene ikke fungerer som et egnet meklere for å ivareta barna, men som et organ for å ivareta bostedsforelder/mor. Jeg har mistet all respekt for denne yrkesgruppen hvor jobben går ut på å få partene enig. Idag gjøres dette ved å undertrykke de svakeste partene som er barna og samværsforelder/far fordi deisse gruppene likevel ikke forventer å ha noen rettigheter. Noen samværsforeldre gir seg imidlertid ikke, og sakte, sakte, sakte, blir barnas rettigheter mer sentrale og sosionomenes manglende vilje og interesse til å være objektive blir mindre og mindre vektlagt. Dette fordi myndighetene har sett at praksis ikke fungerer og at sosionomene må overkjøres av et bedre lovverk som ivaretar alle parter. Når "barnevernet" ikke engang undersøker sakene ordentlig blir det tragedier rundt om i mange hjem.

Men jeg tror jeg lærte mye som samværsforelder den tiden jeg fungerte i en slik rolle. Og etter at jeg ble omsorgsforelder har lovt meg selv (og ungene) at jeg ALDRI ! skal gjøre noe tilsvarende.

Jeg håper virkelig at barna kan bygge opp ny tillit til dagens samværsforelder og på den måten får et nytt å bedre forhold til denne.

Tragediene som beskrives i avvisoppslagene hadde sansynligvis vært unngått om myndighetene på et tidligere tidspunkt hadde ivaretatt barnas behov. Men for å få dette til må de få beskjed om hva som foregår. Når meklere og "barnevern" unngår å rapportere realitetene ved dagens samvær/omsorgsløsning, må pressen ta det opp. Dette skulle i tgangspunktet vært unødvendig, men viser seg desverre å være eneste måten for å informere politikerene om tragediene som utspiller seg rundt om i landet. Og det er desverre bare noen få % som blir tatt opp i pressen.

[Gjest Gjest]

Er vel ikke direkte vanlig, men heller ikke uvanlig.

Dersom hun har ferie med de på sommeren så kan hun da vel dra til syden ei uke uten barn. Flott med en mor som kommer tilbake med oppladede batterier.

Det er dyrt å reise alene voksen med barn. Det er oftest slik at et rom/leilighet betyr to betalende voksne

[Gjest Blondie65]

Jeg tror at feil begås både av samværs-, omsorgs- og delt bosted/omsorgs foreldre. Jeg tror ikke det går an å single ut menn ELLER kvinner i dette.

Jeg er usikker på om det er lovverket det er noe galt med, snarere politiets kapasistet eller forståelse for alvoret.

Mekling slik det foregår i dag er for de som ikke trenger det. Meklingskontorene har verken kapasitet eller den nødvendige kompetanse til å se dette fra et objektivt ståsted eller i det minste fra barnas ståsted. Den forelderen som løper først til meklingskontoret får medhold, og noen hjelp overfor den som manipulerer unger eller bruker samværsavtalen som dekor uten praktisk betydning i det daglige får man ikke. Altså har de utspilt sin rolle og burde være erstattet av noen med høyere kompetanse og større evner til å fortelle foreldre hva de driver med og kanskje med melde myndighet til barnevernet som sanksjonsmulighet dersom foreldre ikke oppfører seg i hht. barneavtalen og normal folkeskikk og høflighet.

Ethvert brudd på barneavtalen som et foreldrepar har forhandlet frem sammen burde kunne anmeldes av den andre part/barnets advokat/talsperson og medført rettslig mekling, samt dagbøter dersom man nøler med å bringe avtalen i orden igjen. Videre bør en del NAV ansatte få seg en liten oppvåkning og ikke bare begynne å betale ut barnetrygder i øst og vest og kreve bidrag fra en part som forholder seg til en gjeldende barneavtale når den andre parten tror at det er sånn det skal være. Manipulering av unger burde automatisk være anmeldt som brudd på barneavtale og tiltak satt i gang for å rette opp manipuleringen.

I det hele tatt ...

I en opprivende skilsmisse prosess der man allerede er kaputt pga andre ting skal det godt gjøres å ha krefter og midler til å ta alt rettens vei og det er her problemet til en viss grad ligger ved dagens ordninger: de forutsetter at to stykker som hater hverandre klarer å se klart nok til at deres hat ikke går ut over barna. Usedvanlig blåøyd og vanvittig at det ikke er endret på.

Nei jeg har ikke barn, men jeg har sett en del stygge taklinger på nært hold fra foreldre som går fra hverandre og det er helt ufattelig at det går an.

[Far til 2]

...

...

Mekling slik det foregår i dag er for de som ikke trenger det. Meklingskontorene har verken kapasitet eller den nødvendige kompetanse til å se dette fra et objektivt ståsted eller i det minste fra barnas ståsted. Den forelderen som løper først til meklingskontoret får medhold, og noen hjelp overfor den som manipulerer unger eller bruker samværsavtalen som dekor uten praktisk betydning i det daglige får man ikke. Altså har de utspilt sin rolle og burde være erstattet av noen med høyere kompetanse og større evner til å fortelle foreldre hva de driver med og kanskje med melde myndighet til barnevernet som sanksjonsmulighet dersom foreldre ikke oppfører seg i hht. barneavtalen og normal folkeskikk og høflighet.

Ethvert brudd på barneavtalen som et foreldrepar har forhandlet frem sammen burde kunne anmeldes av den andre part/barnets advokat/talsperson og medført rettslig mekling, samt dagbøter dersom man nøler med å bringe avtalen i orden igjen. Videre bør en del NAV ansatte få seg en liten oppvåkning og ikke bare begynne å betale ut barnetrygder i øst og vest og kreve bidrag fra en part som forholder seg til en gjeldende barneavtale når den andre parten tror at det er sånn det skal være. Manipulering av unger burde automatisk være anmeldt som brudd på barneavtale og tiltak satt i gang for å rette opp manipuleringen.

I det hele tatt ...

I en opprivende skilsmisse prosess der man allerede er kaputt pga andre ting skal det godt gjøres å ha krefter og midler til å ta alt rettens vei og det er her problemet til en viss grad ligger ved dagens ordninger: de forutsetter at to stykker som hater hverandre klarer å se klart nok til at deres hat ikke går ut over barna. Usedvanlig blåøyd og vanvittig at det ikke er endret på.

Nei jeg har ikke barn, men jeg har sett en del stygge taklinger på nært hold fra foreldre som går fra hverandre og det er helt ufattelig at det går an.

Jeg synes dette var en god beskrivelse av hva som i realiteten skjer ved og etter et samlivsbrudd. Det er ingenting, - ABSOLUTT INGENTING, ved dagens praksis som tilsier at barnas rettigheter kommer først ved et samlivsbrudd. Og, for å bruke din beskrivelse fra fotball/ishockey, så foregår det en mengde stygge taklinger som burde medført både rødt kort og straffe. Så lenge "mekleren" ikke løfter en finger for å ivareta barna, men i realiteten MOTARBEIDER barna (delvis fordi Raundalen sier at det er best), får vi en praksis som er totalt uegnet i den tid vi lever i.

Resultatet er at fedre, som i utgangspunktet kunne fungert som en flott omsorgsperson, fraskriver seg alt ansvaret. Mor overtar rettighetene. I andre tilfeller er det fedre/samværsforeldre som kjemper for å få del i ansvaret, men fortsatt sitter mor/bostedsforelder med rettighetene. Dessuten finnes det far/samværsforelder gir opp nesten før mekling og "rømmer" hjemplassen uten å ta ansvar eller rettigheter for barnet. Tilslutt finnes det mødre/bostedsforeldre som gjør det samme som forannevnte fedre/samværsforeldre.

Men uansett hvilken gruppe en tilhører så blir det barna som får lide for foreldrenes konflikt. At hverken foreldre, meklere eller myndigheter har tatt tak i problemet gjør at vi får en eller to generasjoner barn som ser at foreldre ikke behøver å ta ansvar fordi ingen ønsker å forsvare barnas rettigheter.

Barna er m.a.o. uønsket.

Dette føler også noen barn på kroppen om bostedsforelder, - hvert eneste år, drar til syden alene uten at barnet får være med. En bostedsforelder som direkte eller indirekte fremtvinger en skjevdeling av samværet er i myndighetenesog meklerens øyne best egnet til å ha omsorgen. Jeg synes at denne forelderen også må ta det ansvaret det er å ha omsorgen for et barn. dette innebærer også at barnet ikke skal føle seg uønsket. Om bostedsforelder reiser alene på feri stadig vekk, vil et barn utvilsomt føle seg uønsket. Når dette skjer synes jeg en skal vurdere omsorgsløsningen på nytt.

[Gjest =tentacle=]

TS her

Takk for mange svar

Dere har sikkert rett i at mor må få reise uten barna fra tid til annen,men å aldri ta med barna på noen ferie syns jeg er ganske trist med tanke på barna.

Og nei jeg sitter ikke bak noen gardin og spionerer,jeg er stemør til en gutt som opplever dette år etter år

Sikkert veldig leit for stesønnen din, men det er hans mor som bestemmer hvordan hun vil organisere sommeren for seg og sønnen den tiden hun har ham. Hva andre enslige mødre velger å gjøre, spiller ingen rolle.

[Far til 2]

Sikkert veldig leit for stesønnen din, men det er hans mor som bestemmer hvordan hun vil organisere sommeren for seg og sønnen den tiden hun har ham. Hva andre enslige mødre velger å gjøre, spiller ingen rolle.

Delvis enig. Men vi må ha lov å snakke om det, være enig eller uenig.

Myndighetene vil neppe beskrive det som barnemishandling, men jeg har veldig liten forståelse for at bostedsforeldre (kvinner OG menn) som velger en slik løsning år etter år, har noen genuin interesse for barnet.

[Gjest Gjest]

Sikkert veldig leit for stesønnen din, men det er hans mor som bestemmer hvordan hun vil organisere sommeren for seg og sønnen den tiden hun har ham. Hva andre enslige mødre velger å gjøre, spiller ingen rolle.

Vel ,jeg trodde det var lov å stille spørsmål her inne jeg....

Hvordan kan det ha seg at i andre sammenheng er det hele tiden snakk om barnas beste,mens i dette spørsmålet dreier det seg om mors beste??

Jeg syns faktisk det er interesant å høre hva andre enslige mødre velger å gjøre.

[royaltrux]

Hei

Er det vanlig at alenemødre reiser til syden uten barna hvert år???

Hun har jo ikke råd å ta de med må vite.....

Hva da med å spare så alle kan reise?

Hehe, lurer på hvem som passe på barna da om de er alenemødre?? Jeg er selv alenemor, har aldri vært på ferie uten han-hadde følte meg ondt som lot han være igjen da jeg fikk kose meg mens han satt hos barnevakten! Dessuten har jeg ingen familien her, det hadde aldri gått uansett

Endret 6. juli 2007 av royaltrux

[Gjest =tentacle=]

Vel ,jeg trodde det var lov å stille spørsmål her inne jeg....

Hvordan kan det ha seg at i andre sammenheng er det hele tiden snakk om barnas beste,mens i dette spørsmålet dreier det seg om mors beste??

Jeg syns faktisk det er interesant å høre hva andre enslige mødre velger å gjøre.

Det virker mer som du samler støtte for å se ned på moren til stesønnen din.

Jeg er helt imot at alt alltid skal dreie seg om barnas beste. Noen av de 365,25 dagene i året må selv en mamma kunne gjøre noe som er supert for henne, selv om det kanskje er suboptimalt for barnet. Barnet er vel godt ivaretatt hos dere?

[Gjest Gjest]

Her er det samværspappan som drar på utenlandsferie sammen med sin nye dame, istedet for med barna. De to ukene barna skal være hos han om sommeren blir ofte redusert med noen dager. Da pleier de ofte å besøke slektninger. Han sier det er min skyld at de ikke får bli med han til utlandet fordi jeg nektet han å ta med barna til et land det er krig og som UD fraråder norske borgere å reise til. I tillegg så truet han med å ikke komme hjem igjen. Det gikk så langt at vi måtte møtes i retten og den saken kostet meg masse energi og angst og over 5000 kroner. Han kan ta de med til Danmark, Spania Hellas og andre vanlige ferieland, men det er han ikke interessert i. Tror han gjorde det bare for å skremme meg og fordi han elsker rettsaker.

Barna og jeg blir hjemme i sommer. Blir nok noen dagsturer og kanskje noen dager på hytta til noen venner. Barna vil gjerne reise til utlandet, som de fleste vennene deres, men det har vi ikke råd til.

Når barna skal være hos faren kan jeg ikke reise bort, fordi han kan plutselig levere dem her. Eller han kan bli ustabil slik at barna ringer meg og er redd. En gang var jeg på hyttetur med min kjæreste noen timer hjemmenfra. Da ble minstemann syk. Med høy feber og stiv nakke. Da kjørte han barna hjem til meg dagen før de egentlig skulle komme hjem. Han visste at jeg var langt hjemmenfra. Tror han likte at jeg ble redd. Han var villig til å utsette sønnen vår for fare for at jeg skulle bli redd. Fikk kontaktet mine foreldre som bor i nabokommunen og som heldigvis var hjemme. Gutten ble innlagt på sykehuset med sykdommen Kawasaki syndrom. Han var veldig syk og etterhvert ble han ustabil og måtte ha fastvakt. Særlig da han fikk store doser medisiner intravenøst. Risikoen for livstruende komplikasjoner var 20%. Faren dro også da på ferie til utlandet. Han beøkte ikke engang gutten før han dro. Sa at han ikke kunne det fordi han hadde drukket og var på besøk hos noen en time fra sykehuset.

Dette var vel egentlig ikke relevant. Merket bare at frustrasjonen kom tilbake og det var godt å få skrevet ned litt. Håper også at andre foreldre som ikke har et bedre samarbeid setter pris på hverandre.

[Far til 2]

Det virker mer som du samler støtte for å se ned på moren til stesønnen din.

Jeg er helt imot at alt alltid skal dreie seg om barnas beste. Noen av de 365,25 dagene i året må selv en mamma kunne gjøre noe som er supert for henne, selv om det kanskje er suboptimalt for barnet. Barnet er vel godt ivaretatt hos dere?

Jeg er litt enig med det i det Tentacle. Det JEG reagerer på er at det mer eller mindre har blitt rutine hos denne moren at hun drar på ferie til syden alene hvert år. Hadde det skjedd en gang i blandt hadde jeg ikke reagert. Det er først det skjer om og om igjen, år etter år at jeg tror barna setter spørsmålstegn om hvorfor de aldri får bli med. Jeg tror faktisk barn kan stille seg sånne spørsmål.