Ungdom i alkoholikerhjem

[Gjest Utlogget nå]

Via omveier har jeg fått høre en trist historie om en gutt på 14 år, hvis foreldre som drikker mye. Vanligvis klarer foreldrene å holde seg edru i ukedagene, men drikker jevnt fra fredag kl 16 til søndag kl 23, i ferier er det drikking hver dag. Mor klarer i perioder å ta seg sammen, far gjør det ikke. Det drikkes alkohol til man ikke klarer å snakke eller gå, og å drikke rundt et døgn er helt vanlig.

Gutten får jo mat og alt stell han skal ha, men det er trist å se at han bor i slike omgivelser. Han er jo i en slik alder der han blir påvirket i negativ retning, og i tillegg får deler av ungdomstiden ødelagt.

Her bør jeg vel bare manne meg opp og ringe til barnevernet?

[Gjest Gjest]

Dersom du vet med sikkerhet at denne historen "holder vann", hadde jeg uten tvil ringt barneværnet. Ingen barn fortjener å bo i et sånt hjem!

[Gjest Verdens verste husmor]

Via omveier har jeg fått høre en trist historie om en gutt på 14 år, hvis foreldre som drikker mye. Vanligvis klarer foreldrene å holde seg edru i ukedagene, men drikker jevnt fra fredag kl 16 til søndag kl 23, i ferier er det drikking hver dag. Mor klarer i perioder å ta seg sammen, far gjør det ikke. Det drikkes alkohol til man ikke klarer å snakke eller gå, og å drikke rundt et døgn er helt vanlig.

Gutten får jo mat og alt stell han skal ha, men det er trist å se at han bor i slike omgivelser. Han er jo i en slik alder der han blir påvirket i negativ retning, og i tillegg får deler av ungdomstiden ødelagt.

Her bør jeg vel bare manne meg opp og ringe til barnevernet?

Nei, det synes jeg ikke du skal... i alle fall ikke ennå!

Først mener jeg du skal finne ut på egen hånd om dette stemmer, ikke bare stole på at rykter forteller sannheten.

Når du selv har sett hvordan familien fungerer, og du selv føler du gjør det rette ved å ringe barnevernet, DA er det på tide å manne deg opp.

[Gjest Gjest]

Normalt ville jeg svart ja.Nå er jeg i en barneverns situasjon der jeg er anklaget for å drikke langt på natt.Resultat av ryktespreding og slarv.Finn ut om dette stemmer først.Ingenting er verre enn å melde en uskyldig familie som får hele livet snudd på hode.

Hilsen en som har hatt uanmeldte besøk siden 10 Mai

[Gjest Gjest]

Jeg har vært der og kjent det på kroppen, uansett hva du gjør vil det får en konsekvens for barnet. og jeg kan ærligtalt ikke si deg hva du skal gjøre. Barnevernet for oss gjorde vondt verre, familien hjalp litt. De hadde mer effekt på mor enn barnevernet.

Barnevernet har også en tendens til å være bråe og ufine over for både familie og barn, så det er kjempe viktig at du vet med 200%sikkerhet omfanget av dette! Er det kun på kveldene i helgene og er de virkelig uforsvarlig fulle? Ikke forsøk å presse barnet til å fortelle noe, men observer over tid.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg vokste selv opp i et alkoholisert hjem. Riktignok med bare far som drakk da. Tror ikke jeg hadde likt å fått innblanding av barnevernet i tillegg. Det er jo en sårbar alder. Så lenge foreldrene ikke mishandler barna går det an å leve med. (kommer til å få innmari mye pepper for det, men ikke ta alt SÅ bokstavelig!) Jeg hadde det heldigvis ganske greit iom at min or ikke drakk noe særlig før senere. Og jeg har klart meg godt siden. Er nå over tretti år, og har et sunt forhold til alkohol, og et greit forhold til mine nå alkoholiserte foreldre. (de er foreldrene min på godt og vondt, er uansett glade i de, samt til tider lynende forbannet på de, og utrolig såret og lei meg for livet de fører, men de har sine liv, og jeg har fått min egen familie i tillegg.)

Det er en belastning å bo i et alkoholisert hjem, og den belastningen blir ikke mindre om barnevernet kommer inn. Bv gjør selvsagt veldig mye bra. Men om det bare er at foreldrene er dritings, er det ikke noe hyggelig for barn å vokse opp i, men hva er alternativet? Å splitte familien? Kanskje foreldrene krangler mye mer etter et slikt besøk, kanskje de begynner å frikke mer? Samtidig kan det motsatte skje! Det er det ingen som vet før etterpå.

Dette ble litt rotete skrevet. Det jeg egentlig ville frem til, er vel at det går an å ha en ok barndom om ikke forholdene ikke ligger helt til rette...

[Helen]

Jeg vokste også opp i et slikt hjem. Det startet med at foreldrene mine kun drakk i helgene, men etterhvert ble min mor periodedranker. Etterhvert sklei det helt ut da var hun alkoholiker. Mine foreldre ble skilt, min far er trailersjåfør så han var borte bestandig så der var det ingen hjelp å få.

Da jeg var 16 år tok jeg selv kontakt med barnevernet som grep inn så mine søsken på 12 og 14 år kom i fosterhjem hos noen i familien. Jeg klarte meg selv.

Jeg er veldig glad for at jeg gjorde som jeg gjorde, men jeg skulle ønske barnevernet hadde grepet inn mye tidligere.

Jeg mener at voksne folk som er vitne til slike ting har både plikt og rett til å melde i fra. I mitt tillfelle var det mange som visste hva som foregikk, men at ingen grep inn og det er jeg skuffet over den dag i dag.

[Gjest Gjest]

Via omveier har jeg fått høre en trist historie

Jeg mener at voksne folk som er vitne til slike ting har både plikt og rett til å melde i fra. I mitt tillfelle var det mange som visste hva som foregikk, men at ingen grep inn og det er jeg skuffet over den dag i dag.

I dette tilfellet er ikke trådstarter vitne til noe som helst. Hun har fått høre via omveier, og det kvalifiserer ikke til en bekymringsmelding.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Som bruker på KG ønsker jeg å være mest mulig anonym, og velger derfor å skrive litt om på denne historien. Også for å beskytte de involverte. Jeg vet derfor med sikkerhet at dette er en reel situasjon.

Jeg vil snakke med en annen som også ser dette, og skal høre om løsningen er å i alle fall snakke med barnevernet.

[:-) anna]

Jeg synes du skal ringe barnevernet, og si det som det er.

Det er alt for mange som trenger hjelp uten å få det.

Kanskje er det bare en slik telefon som trengs for at denne gutten skal få det mye bedre.

[Gjest Gjest_Thea_*]

Du bør være rimelig sikker i denne saken før du ringer barnevernet.

Det kan bare være rykter og det vil nok være tragisk for de involverte.

Gutten får mat og stell sier du, men er foreldrene snille med han?

Du kan ødelegge veldig mye for denne gutten eller du kan hjelpe han ved å kontakte bv, MEN jeg hadde nok undersøkt litt mer i den saken der før jeg hadde gjort noe.

[Gjest Veronica Mars]

Det er vansklig å si hva som er den beste løsningen for barnet, for noen er det bedre å leve med det enn at familien splittes, for andre kan det ha katastrofale følger å vokse opp slik. Vet om folk langt opp i 20-årene som har så store problemer i ettertid at de greier verken å studere eller jobbe, og noen ikke engang å gå ut av døra. En vurderes også for uførhet, pga psykiske problemer som kommer bl.a av å vokse opp i alkoholikerhjem.

Det er uansett opp til barnevernet å avgjøre hvilke tiltak som må gjøres for at barnet skal få det best mulig. Så når du vet at dette skjer, er det i mine øyne utilgivelig å la være å hjelpe.

[Gjest Mayamor]

Hadde jeg visst at dette var en familie hvor begge foreldrene hadde alkoholproblemer som TS skisserer; ville jeg ha gjort noe.

På kort sikt vil barnet/foreldrene bli sinna, på lang sikt vil det være det beste at barnet fikk hjelp. Bv kan jo sette inn hjelpetiltak. De kan være den puffen foreldrene trenger for å bokstavlig talt våkne opp (av fyllerusen)...

Barnet vet ikke om noe annet, men vi andre vet at dette ikke er bra for et barn å være del av.

[Gjest Gjest]

Jeg ville meldt i fra til barnevernet. Det trenger ikke være ensbetydende med at barna tas fra foreldrene, men da kan det iallefall settes inn tiltak.

Jeg kjenner barn som har vokst opp i slike hjem og de har det ikke godt som voksne

[Gjest Verdens verste husmor]

*slettet*

Endret 6. september 2007 av Verdens verste husmor

[Gjest Frk Åberg]

Jeg vokste selv opp i et alkoholisert hjem. Riktignok med bare far som drakk da. Tror ikke jeg hadde likt å fått innblanding av barnevernet i tillegg. Det er jo en sårbar alder. Så lenge foreldrene ikke mishandler barna går det an å leve med. (kommer til å få innmari mye pepper for det, men ikke ta alt SÅ bokstavelig!)

Jeg tror nok at mange barn lærer seg å leve med alkoholiserte foreldre (barn er nå også tilpasningsdyktige og utrolig lojale overfor sine foreldre). Noen vil kanskje syns det er like greit å bo med alkoholiserte foreldre, mens andre bare venter på at noen skal gripe inn. Noen er sikkert redde for å bli splittet, men samtidig så har de aldri opplevd noe annet, og vet ikke at de kan få det bedre enn de har hatt det.

Det er grenser for hvor sikker man selv kan være i sin sak, men hvis man er rimelig sikker, så ville jeg sendt en bekymringsmelding. Mitt inntrykk er at Barnevernet griper for sjelden inn, og at de fleste kvier seg og gjerne venter for lenge med å melde. Det er uansett et fåtall av sakene BV er inne i som ender med omsorgsovertakelse. Jeg tenker spesielt på at han er 14 år, og har levd med dette lenge, i tillegg til at han har mer rett til å bli hørt på sine ønsker når han er så gammel. Avhengig av hvordan forholdene er, så kanskje han kan fortsette å bo hjemme mens foreldrene får hjelp?

Det er trist med de familiene som føler seg urettmessig mistenkeliggjort, men syns likevel ikke det skal hindre hjelp til de barna som trenger det. En bekymringsmelding er heller ikke ensbetydende med at det blir en sak. Det er vel sånn at de har satt av en viss tid til undersøkelser, før de ser om de går videre med saken.

[Gjest Frk Åberg]

Alkoholiserte foreldre kan selvsagt være snille med barna, og gi dem nødvendig mat og klær. Men om Ole må rydde flasker og ta seg av en bakfull mor stadig vekk, så er det likevel ikke en ønskelig oppvekstsituasjon.

[Gjest Verdens verste husmor]

Jeg tror nok at mange barn lærer seg å leve med alkoholiserte foreldre (barn er nå også tilpasningsdyktige og utrolig lojale overfor sine foreldre). Noen vil kanskje syns det er like greit å bo med alkoholiserte foreldre, mens andre bare venter på at noen skal gripe inn. Noen er sikkert redde for å bli splittet, men samtidig så har de aldri opplevd noe annet, og vet ikke at de kan få det bedre enn de har hatt det.

Det er grenser for hvor sikker man selv kan være i sin sak, men hvis man er rimelig sikker, så ville jeg sendt en bekymringsmelding. Mitt inntrykk er at Barnevernet griper for sjelden inn, og at de fleste kvier seg og gjerne venter for lenge med å melde. Det er uansett et fåtall av sakene BV er inne i som ender med omsorgsovertakelse. Jeg tenker spesielt på at han er 14 år, og har levd med dette lenge, i tillegg til at han har mer rett til å bli hørt på sine ønsker når han er så gammel. Avhengig av hvordan forholdene er, så kanskje han kan fortsette å bo hjemme mens foreldrene får hjelp?

Det er trist med de familiene som føler seg urettmessig mistenkeliggjort, men syns likevel ikke det skal hindre hjelp til de barna som trenger det. En bekymringsmelding er heller ikke ensbetydende med at det blir en sak. Det er vel sånn at de har satt av en viss tid til undersøkelser, før de ser om de går videre med saken.

Jeg mener selvsagt ikke at en ikke skal kontakte barnevernet dersom en er bekymret, men jeg mener en bør vise såpass respekt for alle parter som blir berørt av en slik bekymringsmelding, at en er så sikker som en kan bli før en kontakter barnevernet. Og et av "tiltakene" bør da være at en selv observerer problemet, ikke at en forhører seg med andre eller lytter på sladder.

Har en ikke selv observert problemet, da bør bekymringsmeldingen overlates til de som faktisk har sett det!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nå har jeg selv sett at foreldrene har vært overstadig beruset, også slik at de ikke klarer å gå. Jeg har selv sett de starte lørdagen med å reparere, og fortsette å drikke rundt hele helgen. Da gutten var mindre, var også disse periodene sjeldnere, men de 3-4 siste årene har det tatt seg opp kraftig. Jeg bor langt unna, og ser de ikke så ofte, men som sagt er det sikre kilder som ser problemet.

[Gjest Mayamor]

Men hvorfor melder ikke disse sikre kildene saken da?