Angst

[Gjest bente85]

Er det noen her som sliter med angst kun den tiden på året hvor det er vinter?

Redd for å gå ute når det er hvitt på veien og det er glatt?

Redd for å falle å slå deg?

Du vet jo selv det at det er ikke farlig å gå ute, du vil ikke falle og slå deg, men allikevel har du disse tankene i hodet.

Du er redd uansett hva folk sier til deg, det hjelper ikke om dem sier det er ikke farlig, du har ikke noe å være redd for.

Dette går bra.

Jeg har det slik. Har hatt det slik i mange år nå.

Sist vinter var jeg hos lege for dette, og jeg fikk angstmedisiner for det.

Det var en type medisin som jeg prøvde, som jeg følte jeg fikk masse bivirkninger av og som ikke passet helt inn da jeg brukte de.

Jeg var jo på skolen og da måtte jeg jo være opplagt.

Så fikk jeg en ny medisin, den fikk jeg ikke prøvd ut godt nok til å si om den har virkning eller ikke.

Må nok da starte opp igjen til høsten med denne.

Husker foreldrene mine har sagt det til meg: hvorfor går du så sakte? Du har da ikke noe å være redd for, du faller ikke.

Jeg føler at dette hemmer meg veldig, da på vinterstid.

Husker i fjor vinter, jeg var elev på en videregående skole.

Det var fredag, timen hadde begynt og jeg var litt forsinket pga en buss jeg skulle ta.

Det var glatt ute, og jeg var redd.

Husker ikke hvor mange ganger jeg gikk over veien for å skifte side.

Klarte ikke å gå på en side, bare ble så nervøs.

Var fortau på begge sider av veien, og jeg byttet på ved å gå på disse to.

Husker jeg kom på skolegården, jeg var forbanna og sint på meg selv.

Begynte å gråte også.

Synes dette er veldig vondt, at det skal være sånn.

Har fått en diagnose som er liten grad av psykisk funksjonshemning, og da kommer dette inn hvor jeg er nervøs, anspent og noe til som jeg ikke husker helt hva er.

Det vil være der for alltid står det i papirene fra fastlegen.

Det kan nok trenes på til å bli bedre, men det vil aldri bli borte.

Så redd for hvordan framtiden kan bli..

Har jo fundert på det å kjøre bil og få meg lappen, også begynner jeg å tenke da, er dette så lurt, med den angsten jeg har?

Vil tro det at jeg kan være en fare for meg selv og andre om jeg faktisk gjør dette.

Derfor vil jeg tro det er best og la det vente, for å se hva som skjer videre.

For jeg mener jo det at før jeg kan sette meg inn i en bil, burde jeg i hvertfall være trygg ute om vinteren, å kunne gå blant mennesker uten å være redd.

Og er jeg ikke det, er det skummelt og sette seg inn i en bil.

Når man kjører bil, har man jo et stort ansvar i trafikken, man er nødt til å følge med og ha konsentrasjonen i orden.

Da kan man ikke være redd og pysete.

Men det er jo jeg ellers da så.

Så da spørs det.

Hvordan er det med dere, er det noen av dere som har det sånn, som vil dele sin historie med meg og andre her inne?

[~white lady~]

Det får da være måte på hva man skal være redd for- synes dette høres ut som noe som kan ligge tilbake i tid, kanskje du hadde et vondt fall som liten, som du ikke husker? Er ofte sånn...

[Gjest Frk Åberg]

Dette høres ikke noe særlig ut. Jeg antar at det heller ikke hjelper spesielt om alle rundt deg sier at det ikke er noe å være redd for. Én ting er å vite at det ikke er noe farlig, noe annet er å virkelig tro på det inni seg, og virkelig føle seg trygg på at det ikke er farlig.

Nå vet jeg ikke hva du fikk av legen, men det er ikke sikkert medisiner er noen varig løsning på problemet. Hva med å få hjelp med å mestre selve situasjonene du er redd for? Kunne legen din henvist deg til noen som kan hjelpe deg med det? Da kunne du f.eks. gradvis fått hjelp til å utsette deg for situasjoner du frykter, sånn at du gradvis føler deg tryggere. Det er hvertfall veldig synd hvis dette gjør at du knapt kommer deg ut på vinterstid eller at du klarer det, men at du har angst hele tiden. Dette kan du få hjelp for!

[Gjest bente85]

Det får da være måte på hva man skal være redd for- synes dette høres ut som noe som kan ligge tilbake i tid, kanskje du hadde et vondt fall som liten, som du ikke husker? Er ofte sånn...

Kommer ikke på noe som kan ha skjedd bak i tid som kan forårsake dette nei.

[Gjest bente85]

Dette høres ikke noe særlig ut. Jeg antar at det heller ikke hjelper spesielt om alle rundt deg sier at det ikke er noe å være redd for. Én ting er å vite at det ikke er noe farlig, noe annet er å virkelig tro på det inni seg, og virkelig føle seg trygg på at det ikke er farlig.

Nå vet jeg ikke hva du fikk av legen, men det er ikke sikkert medisiner er noen varig løsning på problemet. Hva med å få hjelp med å mestre selve situasjonene du er redd for? Kunne legen din henvist deg til noen som kan hjelpe deg med det? Da kunne du f.eks. gradvis fått hjelp til å utsette deg for situasjoner du frykter, sånn at du gradvis føler deg tryggere. Det er hvertfall veldig synd hvis dette gjør at du knapt kommer deg ut på vinterstid eller at du klarer det, men at du har angst hele tiden. Dette kan du få hjelp for!

Den medisinen jeg fikk først, het atarax.

Den var det en del bivirkninger på som ikke passet helt for meg.

Medisinen jeg fikk til slutt, husker jeg ikke navnet på nå.

Har fått beskjed om av legen min da at selv med trening, så vil jeg uansett ikke bli helt bra.

Jeg kommer meg jo noe ut, men kanskje ikke så mye som jeg burde.