Barnedåp

[Drua]

Vi kommer ikke til å døpe barna våre når det eventuelt skulle bli aktuelt. Jeg synes at barna skal få velge selv om de ønsker det, og ikke bli tildelt en religion uten å ha noe de skulle ha sagt- religion må være et personlig valg, ellers er det ikke noe vits (se på meg; døpt og konfirmert, og en stor tviler). At det er tradisjon er en meget dårlig begrunnelse, og hvis svigermor begynner å mase om det- ja da skal hun få høre hva jeg mener.

Endret 2. juli 2007 av Drua

[Gjest frulou]

Her blir det ingen dåp.Enkelt og greit fordi vi ikke er kristne,og føler det veldig unaturlig med en religiøs seremoni bare fordi "det er sånn". Svigermor ble ganske skuffet da det kom fram (i sammenheng med at vi prøvde å få henne til å skjønne at vi ikke skulle gifte oss i kirka), men hun å bare akseptere at slik er det.

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig imot barnedåp. Å påtvinge et lite barn religion på den måten er respektløst (typisk kristendommen).

Dåp og andre religiøse påfunn skal være et personlig valg som hver enkelt står helt fritt til å bestemme selv. Derfor venter man med slikt til vedkommede er gammel nok til å sette seg inn i problemstillingen og finne sin egen tro.

[Gjest Frysepulver]

Jeg kjenner flere som velger hverken dåp eller HEF-navnefest. De har isteden et selskap til barnets ære og velkomst, men altså uten seremoni i forkant.

Synes det høres veldig koselig ut om man selv ikke tror.

Jeg synes det høres veldig "gavesanking" ut...

Jeg vil døpe mine barn. Jeg kaller meg vel en delvis troende, altså jeg tror at Jesus har levd og at Gud kan være en slags kraft vi kan hente styrke hos og sånn

[Donpedro]

Jeg synes det høres veldig "gavesanking" ut...

Hm, det har jeg faktisk aldri tenkt på, og gaver har heller ikke vært tema når vi har snakket om dette vs dåp. (Hvor kult er det forøvrig for foreldrene at barnet eventuelt får en haug skjeer og gullhjerter?) Isåfall er det vel ikke mer gavesanking enn en HEF-seremoni.

De fleste samfunn har seremonier til barnets ære ved fødsel/spedbarnstid. Jeg skjønner godt at ikke alle i Norge føler seg bekvemme med dåp, bris eller hef-navnefest. Da er et eget selskap en flott ting, og ikke verre enn de 50 neste fødselsdagene som kommer i barnets liv. Synes jeg.

For øvrig hadde vi selv dåp i går.

Endret 2. juli 2007 av Donpedro

[Furstina]

Det med "gåve-tiggeri" är just en av de största anledningarna till att jag/vi inte haft någon babyvälkomstfest.

Dop är oaktuellt och HEF finns inte här. Jag hade gärna haft ett sällskap där släkt och nära vänner kommit på kaffe, tårta och kakor för att fira att vi blivit en till i familjen.

Jag har hört från andra gäster som varit bjudna på namngivnings- eller välkomstfest att: "X&Y har detta i stället för dop, så de ska få presenter till barnet ändå".

Presenterna hade jag gärna kunnat varit utan - eller sett att gästerna skänkte en peng till rädda barnen i stället. Och kommit för att fira med oss. Men jag låter bli, för jag vill inte tigga gåvor "i stället för dop"

[Ce'Nedra]

Synes det er rart med folk som døper barna sine i kirken, og ikke er kristne. For en tid tilbake var jeg i en barnedåp, hvor det samtidig var nattverd. Ingen fra familien med dåpsbarnet gikk i nattverden, det så helt rart ut etter at de hadde stått og lovt at de skulle lære opp barnet i kristen tro. Velg heller navnedåp, det er en fin seremoni det også

[Donpedro]

Presenterna hade jag gärna kunnat varit utan - eller sett att gästerna skänkte en peng till rädda barnen i stället. Och kommit för att fira med oss. Men jag låter bli, för jag vill inte tigga gåvor "i stället för dop"

Det går jo ann å gjøre det slik, akkurat som ved bryllup.

Synes det er rart med folk som døper barna sine i kirken, og ikke er kristne. For en tid tilbake var jeg i en barnedåp, hvor det samtidig var nattverd. Ingen fra familien med dåpsbarnet gikk i nattverden, det så helt rart ut etter at de hadde stått og lovt at de skulle lære opp barnet i kristen tro. Velg heller navnedåp, det er en fin seremoni det også

Ikke alle kristne/troende går til nattverd. Var nattverd i vår dåp også, og kun noen få gikk. Selv om jeg VET at en del av de tror (vi har snakket om tro ved andre anledninger).

[gompen]

Jeg har ikke døpt barnet mitt, rett og slett fordi jeg vil at han skal velge sin tro selv. Vil han døpes når han blir gammel nok til å forstå hva det innebærer, og han vil ha en kristen tro, så kan han godt gjøre det for meg.

Å døpe små babyer som ikke kan gjøre seg opp en mening selv, synes jeg blir helt feil, og respektløst ovenfor barnet.

[Pastor Knut]

Synes det er rart med folk som døper barna sine i kirken, og ikke er kristne. For en tid tilbake var jeg i en barnedåp, hvor det samtidig var nattverd. Ingen fra familien med dåpsbarnet gikk i nattverden, det så helt rart ut etter at de hadde stått og lovt at de skulle lære opp barnet i kristen tro. Velg heller navnedåp, det er en fin seremoni det også

Tja, det er mye som kan se rart ut - som f.eks. en dåp her en søndag i Den norske kirke der flere av dåpsfolket tilhørte Den katolske kirke. Det var også nattverd, så også katolikkene gikk til luthersk nattverd Det var jo hyggelig, men litt rart også - fordi de tilhører en kirke som ikke tillater lutheranere å gå til nattverd hos seg. Og jeg mener å ha lest et sted at katolikker helst ikke skal gå til nattverd hos lutheranere. Vel ... det var litt rart, men du verden hvor hyggelig. Virkelig hyggelig at verden går fremover

[Gjest Birkebeinerrittet suger balle]

Hvor fett hadde det vært om du døpte barnet og presten stilte spørsmål om du skulle oppdra barnet i kristen tro, og du svarte: Nei, ikke faen. Dette er bare tradisjon.

[mysan]

Litt utenfor tema, men kanskje interessant for noen allikevel...

Er dere klar over at barna meldes inn i statskirken uavhengig av barnedåp så lenge en av foreldrene står der?

Jeg oppdaget det i forbindelse med min sønns død. Han var medlem i statskirken til tross for han ikke ble døpt, hvilket jeg valgte bort fordi jeg selv har meldt meg ut av kirken... men faren hans tok aldri noe standpunkt i den retningen og dermed er barna mine medlemmer allikevel.

[Gjest Gjest]

Min kjære og jeg har en diskusjon... vi snakker om hva vi vil gjøre når vi får barn. Skal vi døpe dem, eller ikke? Jeg vil ikke fordi jeg er ikke kristen og respekterer kirka for mye til at jeg kan gå inn der, døpe barnet mitt og love det en kristen oppdragelse. Jeg kommer aldri til å oppfordre mine barn til søndagsskole o.l., men hvis de vil gå skal jeg følge dem med et smil (det er ikke det det står på... man gjør hva man vil og da skal man respekteres for det).

Min kjære vil døpe barna våre, men han har egentlig ingen grunn til det annet enn "det er vanlig, og hvorfor skal vi da skille oss ut"?

=============

Hva tenker dere andre om dette? Hvorfor eller hvorfor ikke døpe barna sine???

Her får du svar!

Det er ganske mye, men vel verd å lese...

Hva sier Bibelen? Burde ikke dåpen være basert på Bibelen?

Bør ditt barn bli døpt?

DÅP har vært et trekk ved kristendommen helt siden den fikk sin begynnelse. Jesus ble døpt, og han ga befaling om at også andre skulle bli døpt.

Hvis du snart skal bli far eller mor, eller hvis du nylig er blitt det, har du kanskje lurt på om du bør la ditt barn bli døpt. Vil det være nødvendig for at barnet skal oppnå Guds godkjennelse?

Kristenhetens kirkesamfunn har forskjellige oppfatninger om dette. Noen praktiserer barnedåp. Andre døper bare dem som er gamle nok til å gi uttrykk for at de tror på de religiøse prinsipper som deres samfunn lærer.

Bibelen er den eneste pålitelige opplysningskilde i dette spørsmålet, for det er bare den som er «innblest» eller inspirert av Gud. (2 Tim. 3: 16) Sier Bibelen noe om at spebarn skal døpes?

Første gang dåp er nevnt i Guds Ord, er i forbindelse med døperen Johannes. Markus 1: 5 sier om ham: «Hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.» Dette ville naturligvis kreve at de var gamle nok til å kunne forstå at de befant seg i en syndig tilstand.

Om Jesus leser vi: «Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan; og straks da han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg.» (Mark. 1: 9, 10) Jesus var da «omkring 30 år». — Luk. 3: 23.

Jesus døpte ikke noen personlig mens han tjente her på jorden. Men hans disipler døpte en god del mennesker under hans ledelse. Døpte de spebarn også? Johannes’ evangelium forteller: «Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes.» (Joh. 4: 1) Jesus lot altså sine etterfølgere bare døpe mennesker som allerede var blitt disipler.

Når vi vet dette, er det lettere for oss å forstå Jesu befaling i Matteus 28: 19, 20 (LB): «Gå da ut og vinn disipler blant alle folkene; døp dem til Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn; lær dem å holde alt hva jeg har befalt dere.» Jesus mente ikke at de skulle gjøre disipler av folk og til og med av spebarn ved å døpe dem. Denne befalingen betyr at et menneske først kan bli døpt etter at det er blitt en disippel.

Det samme var tilfelle etter Jesu død og oppstandelse. De som ble døpt på pinsedagen i år 33 e. Kr., hadde ’tatt imot [apostelen Peters] ord’. (Ap. gj. 2: 41) En gruppe samaritaner som ble døpt, besto av «menn og kvinner» som «trodde» på det kristne budskap. (Ap. gj. 8: 12) Den etiopiske hoffmann som Filip døpte, var allerede en tilbeder av Jehova. (Ap. gj. 8: 27, 38) Når det gjelder dem som var samlet i Kornelius’ hus, fortelles det at den hellige ånd falt på «alle dem som hørte ordet», og de ble døpt. — Ap. gj. 10: 44.

På den tiden da Jesus og hans 12 apostler levde, ble et menneske døpt ved full nedsenking i vann, og dåpen var et symbol på noe som allerede hadde funnet sted i vedkommendes hjerte. Johannes’ dåp var for eksempel «et symbol på anger». (Mark. 1: 4, NW) De som ifølge Bibelens beretning ble døpt etter år 36 e. Kr., ble døpt som et symbol på at de hadde innvigd seg til å gjøre Jehovas vilje. Små barn kunne ikke gjennomgå en slik dåp.

Men i dag er det vanlig at spebarn blir døpt. I mange kirkesamfunn foregår dåpen dessuten ved stenking og ikke ved full nedsenking.

Vennlig hilsen et av Jehovas Vitner

[Gjest barnedøpt]

Slik de fleste kristne kirker ser på dåpen, er ikke dåpen noe som dåpskandidaten gjør for Gud, men noe som Gud gjør for dåpskandidaten. Barnet forplikter seg altså ikke.

Apg 16,15 forteller om en hel husholdning som ble døpt, med rubbel og bit av mennesker. Kanskje også små barn? Det vet vi ikke. Men Apg 2,41 forteller at tre tusen ble døpt etter en enkelt tale. Ville vi i dag ansett dette som lettsindig omgang med religionen? Kanskje. Poenget er iallfall at det skulle ikke mye til for å la seg døpe i de dager.

Og forresten, statskirken er det ikke presten som står for dåpen, men liturgen (som ofte er presten, men trenger ikke være det). Unntaksbestemmelsen om nøddåp forteller at alle kan foreta en dåp.

[skoreim]

Kristenhetens kirkesamfunn har forskjellige oppfatninger om dette. Noen praktiserer barnedåp. Andre døper bare dem som er gamle nok til å gi uttrykk for at de tror på de religiøse prinsipper som deres samfunn lærer.

Hei!

Siden du er et Jehovas vitne, lurte jeg på om jeg kunne spørre deg om noe.

Jehovas vitner praktiserer jo ikke barnedåp. Men Vakttårnet 1.10.2001 har en artikkel om hvordan man kan hjelpe en bortkommen sønn eller datter. Der omtales også mindreårige som blir ekskludert fra menigheten. For å bli ekskludert må man nødvendigvis først være døpt.

Jeg forstår det slik at for å bli døpt som Jehovas vitne må man være voksen nok til å kunne treffe et forpliktende valg som skal gjelde livet ut. Å la seg døpe er kanskje det viktigste av alle livsvalg, ettersom det dreier seg om evig liv eller evig død. Eller til og med miste kontakt med slekt og venner hvis de skulle ombestemme seg senere i livet.

Hvor unge barn kjenner du til som har blitt døpt, og ville disse barna fått lov av foreldrene sine til å foreta mindre viktige livsvalg, f.eks. gifte seg (hvis det var lov i Norge), flytte hjemmefra eller forplikte seg til hvilket yrke de skal ha? Hvis ikke, hvorfor det? (Jeg forutsetter at barnet selv er 110 % overbevist om at det er rett valg av ektefelle, rett tidspunkt for å flytte, og rett yrkesvalg.)

[Gjest Ambassadør.]

Barnedåp..

Er ikke istand til å fatte at voksne mennesker som kan lese og tom er utdannet innen teologi, kan praktisere en slik lære.

Bibelen sier ingenting om noen barnedåp.

Det å gi et barn et navn har heller ingenting med dåp å gjøre.

Dåp ifølge Skriften er noe mennesker gjør ETTER å ha kommet til troen. Da er det et bilde på at Kristus døde og gjennoppsto.

Det er en bekjennelse av et menneske som er gammelt nok til å selv ta et standpunkt. Et spebarn har ingen synd, barnet er rent og syndfritt/uskyldig. Derfor sier Jesus at Guds Rike hører sådanne til.

Kirkens lære, som forresten er en avlegger eller en datter av den katolske kirke, er at spebarnet MÅ døpes (dvs en liten neve vann i panna på babyen) for å i det hele tatt ha adgang til Guds Rike.

Altså, FØR den yndige rene skapning er døpt, ofte av en ufrelst prest, er det et djevelens barn. Etter at presten har gjort sitt rituale er dermed barnet både frelst og døpt i Den Hellige Ånd. Etter kirkens lære. Dette er ikke annet en forkastelige læresetninger, skapt og iverksatt av maktmennesker med klovnedrakter opprinnelig i den katolske kirke.

Men Skriften sier; "Omvend dere og la dere døpe, så skal dere få Den Hellige Ånds gave"

HVORDAN kan et lite spebarn eller et barn omvende seg fra noe det ikke har bevissthet til å omvende seg fra? Ei heller har det noe å omvende seg fra da det ikke har noen synd!

Hvordan kan tilsynelatende oppegående mennesker som sier de tror på Gud og Jesus, utdanne seg til å føre en slik lære? Læren er jo et hån mot Den Levende Gud, det er også et djevelens direkte angrep på Guds Ord. For å forhindre at Sannheten skal komme frem fra mennesker som har fått Den Hellige Ånds Kraft.

Så kirken, som i seg selv påberoper seg autoritet ut av Guds Ord, fører en lære som tjener "løgnens far".

Videre..

Mange sier at det er en tradisjon... Ja det var også en tid en tradisjon for å brenne "hekser" og henrette mennesker som forkynte Guds Ord ut fra Skriften.

Det finnes ingen som har utøst så mye blod blant åndsfylte kristne som den katolske kirke. Det er "skjøgen" som er drukne av de hellige vitners blod. Omtalt i Skriftene. Bibelen er klar: "Gå ut av henne mitt folk."

En annen ting jeg har vanskelig for å fatte, er at mennesker (mor og far) som sier at de IKKE overhodet tror på Gud, samtidig svarer "Ja" når presten spør om de ønsker at barnet skal vokse opp i den kristne tro...Også har de etpar "faddere" som forøvrig er ukjent i Skriften. Bibelen sier ingenting om barnedåp.. ingenting om faddere og ingenting om konfirmasjon.

Det er menneskeskapte ritualer som ikke har noe med Guds Ord å gjøre, men heller tjener den ondes sak.

En fadder eller "gudfar/mor" skal liksom rettlede barnet opp igjennom oppveksten og lære barnet den kristne tro.

Om den såkalte fadderen er troende eller ei, spiller forøvrig ingen rolle.

Og vi vet videre.. Det fungerer IKKE. Omtrent ingen faddere følger opp sin påtatte oppgave, og det hadde også vært meget rart om foreldrene tillot det. Fadderen er ofte ikke troende, og det er bare et rituale man går igjennom for å gi barnet et navn...

Jeg trenger da ikke tre dråper vann av prestens hand for å gi mitt barn et navn..

Denne lære, og denne kirke minner om de skriftlærde og fariseerne på Jesu tid.

Og de var Hans største motstandre, ja det var de som fikk Han korsfestet til syvende og sist.

Så til sist.. Jeg finner kirkens lære om dette emnet avskyelig og forkastelig.

Det er rett og slett kvalmende, hyklersk og ekkelt.

Det første man skulle fjernet fra kirken er dåpsfonten.

Så kan de grave seg et skikkelig basseng og begynne å praktisere Guds Ord som sier; "Omvend dere og la dere døpe"

Kanskje da ville det begynne å bli liv i de gamle tømmerbygninger.

Og hvis det ble slik, måtte det bli så mye liv der inne at kirkespiret delte seg i to og falt av...... For nettopp dette spiret er det største tegn på at dette er en skjøgedatter av den store skjøge, nemlig den katolske kirke.. Og pavens hatt som også er et spir.. Et tegn på selvopphøyelse. Og paven er opphøyet fremfor alle.. Det står skrevet på den ekle hatten hans; Vicarius Fili Dei. Som betyr; Guds Sønns Vikar.

Altså; paven er Jesus Kristus på jord.

"Dåpen er en god samvittighetspakt med Gud. Det er en bekjennelse på troen. Det er et bilde på at vi blir begravet med Kristus og videre oppreist med Ham for å vandre i et nytt liv. Ordet Dåp betyr også; "Full neddykkelse" i vann.

And that, i know for sure!

[Rosalie]

Jeg finner det fascinerende når barnets foreldre og faddere står på kirketrappa, sukker og sier: "Ja, vi får vel gå inn og hykle litt igjen, da. Heldigvis 15 år til neste gang (barnets konfirmasjon)".

[mystery_forest]

Personlig synes jeg at man skal døpe seg som voksen når man er i stand til å velge det selv! Men folk må såklart gjøre det de føler for..

Det virker rart at foreldre som ikke er kristne velger å døpe barna sine, men det er vel mer pga. tradisjon at de gjør det. "Alle" gjør det jo.

[Pasha]

vi døper ikke. ingen av oss er kristine, og for oss blir det helt feil å gjøre det bare pga av tradisjoner. Da er det mer fair å la barnet velge selv.

[Transmogrifier]

Min kjære og jeg har en diskusjon... vi snakker om hva vi vil gjøre når vi får barn. Skal vi døpe dem, eller ikke? Jeg vil ikke fordi jeg er ikke kristen og respekterer kirka for mye til at jeg kan gå inn der, døpe barnet mitt og love det en kristen oppdragelse. Jeg kommer aldri til å oppfordre mine barn til søndagsskole o.l., men hvis de vil gå skal jeg følge dem med et smil (det er ikke det det står på... man gjør hva man vil og da skal man respekteres for det).

Min kjære vil døpe barna våre, men han har egentlig ingen grunn til det annet enn "det er vanlig, og hvorfor skal vi da skille oss ut"?

=============

Hva tenker dere andre om dette? Hvorfor eller hvorfor ikke døpe barna sine???

Du tenner på menn som ikke akkurat er intellektuelle. Det vil jeg si til dette.