vanskelig med sex

[Gjest Gjest]

Har et ganske komplisert forhold til sex.. Har vært med sambo i 4 år, og sexlivet er ikke akkurat det beste.

Problemet er at jeg har vansker med å orke å ha sex og om jeg blir opphisset, går det ofte over under akten.. Ender med at vi bare fortsetter til han har blitt ferdig, og etterpå er jeg kjempetrist og vil bare gråte. Føler meg ekkel..

Vil tro at det er pga et tidligere forhold jeg hadde, hvor fyren hadde sex med meg mens jeg sov, og jeg følte ofte at jeg måtte ha sex bare for å være en god kjæreste.

Tenker også endel på hva moren min sa når jeg var liten og skulle vaske meg i dusjen. Hun sa det var viktig å vaske underlivet godt, og når jeg sa det var vondt sa hun at da vet en at det blir rent i hvertfall. Mulig dette var det som fikk meg til å ha sex når jeg var ung og følte jeg måtte.. det var jo ikke noe galt at det var vondt?

Har prøvd å prate med sambo ang ting vi kan gjøre for at jeg skal slappe mer av.. Gjøre det litt romantisk osv, men han liker ikke at det skal være noe en må planlegge. Og så skjer det jo det at det funker til å begynne med, og så dabber det av.. og om han merker det, så avsluttes akten og vi sovner sure/lei oss...

Har også vært hos gynekolog og er ingenting galt nedentil.

Noen tips om hva jeg burde gjøre/prøve for å få det bedre? Kan også si at jeg ikke synes noe om å ta på meg selv, og som oftest blir jeg dårlig/kvalm av å se slikt på tv eller bare lese om det.. Andre ganger (sjeldent) kan jeg bli opphisset av det..

[Gjest Lex]

Sympatiserer med deg. Jeg har desverre ikke noen råd selv, men det hadde kanskje vært en idé å prøve å få litt profesjonell hjelp? Å snakke med en psykolog er ikke noe nederlag, og det er mange som får det mye bedre etterpå. Det beste hadde vel vært om du kontaktet en psykolog som også har sexologi som spesialfelt.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Sympatiserer med deg. Jeg har desverre ikke noen råd selv, men det hadde kanskje vært en idé å prøve å få litt profesjonell hjelp? Å snakke med en psykolog er ikke noe nederlag, og det er mange som får det mye bedre etterpå. Det beste hadde vel vært om du kontaktet en psykolog som også har sexologi som spesialfelt.

Lykke til!

Har gått til psykolog før, og nevnt det så vidt.. men var bare en "vanlig" psykolog, og på den tiden fikk jeg veldig fysisk vondt hver gang vi prøvde, så har blitt litt bedre.. men det hun foreslo da var bare å slappe av, prøve å gjøre det litt romantisk.. ikke så mye mer hjelp enn det..

[Gjest Pax]

Gynokologen kunne ikke hjelpe, heller ikke psykologen. Hva med en sexolog?

Egentlig synes jeg ikke psykologen din hørtes så flink ut. I stedet for å komme med enkle råd du kunne kommet på selv, synes jeg dere burde snakket om årsaker og sammenhenger til at du synes det er vanskelig med sex.

[Gjest utlogget]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, så du er i hvertfall ikke den eneste som har det sånn.

Jeg kan være skikkelig tent, men så kan det være en bitteliten ting som gjør at jeg mister lysten helt, og plutselig blir jeg bare veldig kvalm, og kan begynne å gråte helt ukontrollert.

Jeg har merket at dette skjer oftere hvis vi har litt "røff" sex, og at jeg da får en slags følelse av å "bli brukt" (selv om jeg vet at samboeren min absolutt ikke mener det).

Samboeren min føler seg jo skyldig når dette skjer, og blir veldig frustrert og lei seg, men han har jo ikke gjort noe galt

Jeg har også hatt lignende opplevelser som deg. Ikke sånn som du hadde da du var liten, men sånn som med eksen din. Var sammen med en mann for noen år siden, og jeg var bare så oppslukt i han og ville absolutt være med han, så jeg gjorde alt for han. Å gjøre alt for han inkluderte å være med på seksuelle aktiviteter jeg ikke ønsket, og ha sex når jeg ikke egentlig hadde lyst. Litt som du skriver, at jeg ønsket å være en best mulig kjæreste for han. Jeg visste også hele tiden egentlig at han ikke hadde så sterke følelser for meg, men mest hadde meg som "kjæreste" (han kalte meg kjæreste, men jeg var vel egentlig en puledokke som han kontakta når han var kåt) for sexen, så han brukte meg nok.

Jeg tror jeg er på bedringens vei, for det skjer ikke så ofte lengre. Som regel når vi har sex nå går det helt fint, men det er grusomt når det først skjer. Klarer ikke å kontrollere det. Samboeren min nå er fantastisk, og jeg syns det er utrolig synd at vi ikke bare kan ha et helt normalt sexliv.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, så du er i hvertfall ikke den eneste som har det sånn.

Jeg kan være skikkelig tent, men så kan det være en bitteliten ting som gjør at jeg mister lysten helt, og plutselig blir jeg bare veldig kvalm, og kan begynne å gråte helt ukontrollert.

Jeg har merket at dette skjer oftere hvis vi har litt "røff" sex, og at jeg da får en slags følelse av å "bli brukt" (selv om jeg vet at samboeren min absolutt ikke mener det).

Samboeren min føler seg jo skyldig når dette skjer, og blir veldig frustrert og lei seg, men han har jo ikke gjort noe galt

Jeg har også hatt lignende opplevelser som deg. Ikke sånn som du hadde da du var liten, men sånn som med eksen din. Var sammen med en mann for noen år siden, og jeg var bare så oppslukt i han og ville absolutt være med han, så jeg gjorde alt for han. Å gjøre alt for han inkluderte å være med på seksuelle aktiviteter jeg ikke ønsket, og ha sex når jeg ikke egentlig hadde lyst. Litt som du skriver, at jeg ønsket å være en best mulig kjæreste for han. Jeg visste også hele tiden egentlig at han ikke hadde så sterke følelser for meg, men mest hadde meg som "kjæreste" (han kalte meg kjæreste, men jeg var vel egentlig en puledokke som han kontakta når han var kåt) for sexen, så han brukte meg nok.

Jeg tror jeg er på bedringens vei, for det skjer ikke så ofte lengre. Som regel når vi har sex nå går det helt fint, men det er grusomt når det først skjer. Klarer ikke å kontrollere det. Samboeren min nå er fantastisk, og jeg syns det er utrolig synd at vi ikke bare kan ha et helt normalt sexliv.

Er det noe spesielt du har gjort for å få det bedre? Spesielle tanke"øvelser" eller andre øvelser? Noen ganger går det bra her også, men er kjempetrist når det skjer så ofte.. Begynner ofte å gråte jeg også.. Og da blir han kjempetrist og sier at vi heller bare kan kutte ut alt av sex.. Tror han blir veldig såret, og orker ikke bli det hver gang han prøver.. Skjønner han godt, men samtidig kan jeg ikke bli bedre om vi ikke prøver.. Klarte derimot å ha fin sex i går, kanskje fordi jeg hadde tenkt så mye på det kvelden før.. Så jeg "mannet" meg opp før akten.. hehe.... *håpe det fortsetter slik*

[Gjest utlogget]

Er det noe spesielt du har gjort for å få det bedre? Spesielle tanke"øvelser" eller andre øvelser? Noen ganger går det bra her også, men er kjempetrist når det skjer så ofte.. Begynner ofte å gråte jeg også.. Og da blir han kjempetrist og sier at vi heller bare kan kutte ut alt av sex.. Tror han blir veldig såret, og orker ikke bli det hver gang han prøver.. Skjønner han godt, men samtidig kan jeg ikke bli bedre om vi ikke prøver.. Klarte derimot å ha fin sex i går, kanskje fordi jeg hadde tenkt så mye på det kvelden før.. Så jeg "mannet" meg opp før akten.. hehe.... *håpe det fortsetter slik*

Jeg har vel egentlig ikke gjort noe spesielt. Jeg ble sammen med samboeren min ikke så alt for lenge etter det ble slutt mellom meg og eksen, så i begynnelsen var sex ekstra vanskelig for meg. Jeg tror det at det skjer sjeldnere er pga at jeg har kommet meg mer "over" det som skjedde, og kanskje fordi vi har roligere sex, mer romantisk sex.

Lykke til

[Gjest Gjest_kvinne]

Hmmm, reagerer på det ts skriver om at hun ikke liker å ta på seg selv, og blir kvalm/dårlig av å se sex på tv, lese om det, etc. Vil tro at første bud for å få godt sexliv er å kjenne sin egen kropp og hva man tenner på. Vet man ikke det, blir det vel oftest til at man har sex kun for å tilfredstille partneren, og følelsen av å bli brukt forsterkes. En sexolog vil absolutt være å anbefale, for meg høres dette nemlig ut til å bunne i relativt store problemer som ts kanskje ikke kjenner til selv heller?

Må legge til at jeg hadde en periode selv hvor jeg egentlig følte meg brukt til tider. Etter at jeg fikk gjort opp status i mitt eget hode, kom jeg vel til konklusjonen om at problemet var meg, ikke partnerne. Og etter at jeg kom fram til det, samt at jeg gjorde en relativt stor innsats for å finne ut hva JEG faktisk likte, tente på og hvordan jeg best kunne få orgasmer (med og uten leketøy, med og uten partner), har sexlivet blitt uendelig mye bedre, både for meg selv og for partnerne jeg har hatt i ettertid...

Fant vel også ut at for meg, for å ikke få "brukt"-følelsen, valgte jeg å snu det litt på hodet, og heller "bruke" partneren... Dvs. jeg bestemte hva som skulle skje, hvordan det skulle skje, når det skulle skje, og var det ting jeg ville gjøre hvor jeg i starten var usikker på hans reaksjon eller hvordan jeg skulle utføre ting, var øyebind og remmer en god ting... Har faktisk ikke møtt en eneste mann de siste årene som har motsatt seg det, og da blir det snudd litt på hodet (selv om mannen selvfølgelig nyter det i aller høyeste grad...), han blir mitt "leketøy". Jeg er selvfølgelig veldig klar over at det er langt fra ts sitt ståsted til å kanskje tørre å utfordre partneren med øyebind og remmer, men hun vil kanskje bli overrasket over seg selv dersom hun tør å ta en mer aktiv part i sexlivet og være med på å bestemme hva som skal skje, for å unngå bli-brukt-følelsen.