Alminnelig bordskikk 6-7 åringer

[Karry]

Vi har en gutt på snart syv som akkurat er ferdig med førsteklasse. Vi pleier ofte å ha med barn hjem som også blir til middag. Men det som har begynt å irritere meg ganske bra er det totale fraværet av alminnelig bordskikk hos veldig mange av ungene.

De tilbyr ingen hjelp, takker ikke for maten, tar ikke av bordet etter seg. De er gjerne frekke under måltidet, kritiserer maten, raper/smatter høylytt, går til og fra bordet underveis i måltidet, snakker om bæsj promp og tiss, putter beina på bordet. Bare for å nevne noe.

Jeg må si at jeg blir ganske sjokkert, og merker at det går utover min holdning til ungene. Jeg får jo ikke akkurat lyst til å invitere disse på middag igjen. Er dette bare alderen, eller er det vi som foreldre som har hoppet over visse deler av oppdragelsen? Jeg blir helt flau på tanken om at mitt barn helt sikkert ikke er noe bedre når han er borte, så her gjennomgås det noen leksjoner om dagen....

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vi har en gutt på snart syv som akkurat er ferdig med førsteklasse. Vi pleier ofte å ha med barn hjem som også blir til middag. Men det som har begynt å irritere meg ganske bra er det totale fraværet av alminnelig bordskikk hos veldig mange av ungene.

De tilbyr ingen hjelp, takker ikke for maten, tar ikke av bordet etter seg. De er gjerne frekke under måltidet, kritiserer maten, raper/smatter høylytt, går til og fra bordet underveis i måltidet, snakker om bæsj promp og tiss, putter beina på bordet. Bare for å nevne noe.

Jeg må si at jeg blir ganske sjokkert, og merker at det går utover min holdning til ungene. Jeg får jo ikke akkurat lyst til å invitere disse på middag igjen. Er dette bare alderen, eller er det vi som foreldre som har hoppet over visse deler av oppdragelsen? Jeg blir helt flau på tanken om at mitt barn helt sikkert ikke er noe bedre når han er borte, så her gjennomgås det noen leksjoner om dagen....

Jeg har en på 5 1/2 som hjemme sier takk for maten - men som ikke tør det borte hos andre.. Jeg er usikker på hvor mye man skal forvente av barn på 6-7 år, men jeg ville aldri forventet at de tilbød seg å hjelpe - eller at de skulle dekke av etterpå. Men de bør si takk for maten..

[viren]

Selv 2-åringen min vet at bena ikke skal på bordet, og han hjelper til å ta av tallerkener (men det er godt mulig det går over når han blir eldre ).

Likevel: det må kunne gå ann å si at "i vårt hus gjør man ikke sånn", så får de velge om de vil spise middag hos dere - og følge deres regler - eller la det være.

[Gjest lillebøll]

De dropper neppe å si takk for maten på grunn av sjenerthet når de tør rape med bordet.

Hadde blitt flau om min unge holdt på slik hos andre.

[Lula]

Vanskelig for meg å si noe om det er alderen som har noe å si, men jeg vil jo ikke tro det.

Dette forventer jeg av min gutt som er 2 år ved matbordet:

-Sitte ved bordet til han er ferdig å spise og ikke springer til og fra (må ikke vente på at alle er ferdige ennå da)

-Takker for maten før han går fra bordet

-Smaker på alt på tallerkenen

-Ikke legger bena på bordet

Disse tingene går veldig greit faktisk, men vi har selvsagt vært konsekvente på dette fra han begynte å sitte ved bordet selv.

Det hender han raper eller promper, men det er jo ikke så lett å styre for en 2 åring tror jeg. Vi sier da i fra at man ikke gjør sånt uten å lage noe stort nummer av det, og så regner jeg med at det går inn etterhvert som han blir litt eldre og får bedre kontroll.

Vi øver oss litt på å hjelpe til dekke på og av bordet. Nå er det mest en lek, men etterhvert blir jo dette naturlig for ham (håper jeg).

Jeg synes helt klart at man kan forvente at 6-7 åringer oppfører seg skikkelig ved matbordet, og forstår at du er sjokkert over slik oppførsel.

Jeg synes heller ikke det er noe i veien for at du gir beskjed til unger som spiser hos dere hvilke regler som gjelder i DITT hus, ved DITT bord.

Endret 25. juni 2007 av Lula

[Gjest =tentacle=]

Å tilby hjelp og ta av bordet etter seg ville jeg ikke forvente at et barn i den alderen skal gjøre når det er hos andre. Når bæsj, tiss og promp blir et gjennomgangstema, ser det ut til at det blir litt vel fri flyt av barnekultur, men små gutter blir tøffe i flokk. Jeg vil tro at de har fått slapp oppdragelse i bordskikk når de snakker stygt om maten, ikke sitter ved bordet til måltidet er over eller de blir unnskyldt, og ikke takker for maten etterpå.

Fortell om enkle regler for måltidene hos dere. Det kan jo også være en ide å ta det opp med barnas foreldre på en litt diskret måte? "Vi snakker litt om bordskikk hjemme for tiden, nå som [ens eget barn] er så stor at han spiser hos andre uten oss. Hvordan oppfører han seg rundt bordet hos dere?"

[Gjest Tabby]

Å bære ut etter seg selv når man er så stor forventer jeg. Og sier i fra om. De må også sitte pent ved bordet om de vil sitte sammen med oss og spise.

Jeg sier i fra på en pen måte at "sånn gjør vi her i huset" og da forventer jeg at de følger det. Og det pleier å gå veldig fint hos oss.

[Daria]

Når det gjelder å tilby å hjelpe til og å bære ut etter seg, kommer det vel an på hva de er vant til hjemme. Har de andre rutiner til vanlig, tenker de ikke nødvendigvis på det borte, uten at de er uhøflige av den grunn. Men å sitte ved bordet til alle er ferdig, spise pent, ikke ha bena på bordet osv er ikke for mye forlangt -det kunne da de fleste to-åringene da jeg jobbet i barnehage.

[Gjest Bodillen]

Her hjemme har vi vært nødt til å bruke masse tid på bordskikk i fht yngstemann (snart 6). Det vi har fokusert på, er å sitte pent, ikke på knærne, be om å få istedenfor å kravle over bordet og forsyne seg selv. Videre: sitte til han er ferdig, ikke leke med maten, ikke klå på andre eller andres mat - og takke for maten når han er ferdig. Dette greier han fint nå. Trenger bare en liten påminnelse av og til.

Det siste året har han begynt å ha med seg venner hjem fra barnehagen om ettermiddagen, og jeg må si jeg fikk bakoversveis over hvordan disse ungene oppførte seg ved middagsbordet! Med unntak av èn eneste liten gutt, har det vært raping, hyling, griping etter diger, full saftmugge som i sin helhet ble tømt utover hele bordet, løping til og fra osv. Det eneste positive med dette var jo at vi skjønte hvor langt vi er kommet med vår egen pode...

Vi ser jo at det skorter på grensene hos foreldrene til disse ungene, da. Når det tar en halvtime å få ungen med seg hjem etter endt besøk, fordi ungen ikke vil, og det skal lirkes og lokkes etter alle kunstens regler...

Så, ja, mange unger i dag mangler nok endel vesentlig når det gjelder oppdragelse!

Endret 25. juni 2007 av Bodillen

[:-) anna]

Jeg har også en seksåring, som stadig har med seg venner hjem. Og jeg må si at jeg ikke i det hele tatt kjenner igjen den hverdagen dere beskriver.

Seksåringene jeg kjenner er faktisk overraskende veloppdragne.

De sier ver så snill, kan jeg få, takk for maten, og spør om de kan få gå ifra.

Jeg har aldri opplevd at noen av dem har lagt beina på bordet.

Jeg HAR opplevd prompehumor, men det synes jeg ikke er en big deal. Det er det de synes er morsomt, og vanligvis holder det å si at det ikke er pent å snakke slik ved bordet, og så avlede oppmerksomheten. Etter det hadde jeg ikke tenkt mer på det.

Men så er jeg av de som synes det er morsomt å ha med unger hjem, og jeg synes ikke at det er de best dresserte/veloppdragne ungene som skal legge lista for hva man kan forvente av en seksåring. De er så forskjellige. Noen er små dydsmønstre, mens andre ikke er det.

Men jeg ville aldri forventet at en seksåring skulle spørre om h*n skulle hjelpe til eller rydde av bordet etter seg.

Hadde det skjedd hadde jeg blitt veldig imponert, og antagelig gitt ungen mye ros, som jeg hadde gjentatt til den som hentet.

[Gjest Bodillen]

Jeg har også en seksåring, som stadig har med seg venner hjem. Og jeg må si at jeg ikke i det hele tatt kjenner igjen den hverdagen dere beskriver.

Seksåringene jeg kjenner er faktisk overraskende veloppdragne.

De sier ver så snill, kan jeg få, takk for maten, og spør om de kan få gå ifra.

Jeg har aldri opplevd at noen av dem har lagt beina på bordet.

Jeg HAR opplevd prompehumor, men det synes jeg ikke er en big deal. Det er det de synes er morsomt, og vanligvis holder det å si at det ikke er pent å snakke slik ved bordet, og så avlede oppmerksomheten. Etter det hadde jeg ikke tenkt mer på det.

Men så er jeg av de som synes det er morsomt å ha med unger hjem, og jeg synes ikke at det er de best dresserte/veloppdragne ungene som skal legge lista for hva man kan forvente av en seksåring. De er så forskjellige. Noen er små dydsmønstre, mens andre ikke er det.

Men jeg ville aldri forventet at en seksåring skulle spørre om h*n skulle hjelpe til eller rydde av bordet etter seg.

Hadde det skjedd hadde jeg blitt veldig imponert, og antagelig gitt ungen mye ros, som jeg hadde gjentatt til den som hentet.

Er det gutt eller jente du har? Jeg opplever nemlig at det er litt forskjell der...

Jeg synes også det er artig å ha med andres unger hjem, bevares! Og det er da ikke snakk om å kjøre kadaverdisiplin og forvente veldresserte smårollinger som oppfører seg perfekt til fingerspissene! Det er når oppførselen går over alle støvelskaft at jeg reagerer - og det opplever jeg faktisk relativt ofte.

[Kykkelikokos]

Jeg opplever ikke at voksne mennesker tilbyr seg å ta av bordet, så jeg hadde ikke akkurat blitt sjokkert over at en 6åring ikke tilbydde seg det

[Gjest Gjest]

Jeg blir litt redd for å få barn når jeg leser slike tråder. redselen er todelt, tenk om jeg får slike små monstre som beskrives? Og på den annen side, er bordmanere mine gode nok til at jeg kan oppdra barn?

Hyling og skriking og kasting med mat ville jeg ikke akseptert, heller ikke for mye løping fram og tilbake.

Men på den annen side kan jeg selv ikke fordra å sitte pent ved bordet. Jeg sitter alltid med beina litt høyt, eller i skredderstilling. Kan man gjøre det hvis man får bar, eller må man da oppføre seg riktig hele tiden?

[Kykkelikokos]

Om du sier en ting og gjør en annen, så tror jeg det kan bli vanskelig for barna å følge det du sier. Ingen foreldre er perfekte, man gjør alle ting som man kanskje ikke burde ha gjort. Men jeg synes uansett ikke at foreldre kan forvente mer av barna enn de forventer av seg selv.

[Gjest Lovely]

Hos oss er barna opplært til å sitte i ro ved bordet, spise pent med munnen igjen, vente til alle er ferdige med å spise(kan få gå fra bordet hvis noen er veldig trege å spise:)), ikke snakke om tiss og bæsj og snørr hehe - og dessuten skal alle hjelpe til å ta av bordet og rydde kjøkken til det er rent og pent igjen - noen går med søpla noen vasker av spisebordet osv. 6 åringen dekker automatisk av sine egne ting + mere når vi ber henne om det, men vi må noen ganger true med at det ikke blir ukepenger når hun protesterer fordi hun heller vil leke

Jeg spurte henne i går om hun dekker av sine egne ting når hun spiser borte, da sa hun at hun bare gjør det når mamma eller pappa i huset sier at barna skal gjøre det, eller hvis hun ser at barna gjør det. Jeg ser at hun glemmer seg når hun er hos besteforeldrene, men jeg ser også at de ofte tar fatet hennes før hun rekker å gjøre det selv.

Jeg har ofte småttiser her til middag, og synes jevnt over at de har gode manerer, skulle det være noe så sier jeg ifra og da hører det etter, jeg sier alltid at de skal ta fat og kopp med på kjøkkenet når de sier takk for mat - og dette skjer uten protester.

Hvis noen ikke følger mine regler for bordskikk når de blir pratet til, ja da hadde jeg ikke invitert de på middag igjen. Men vi har alle forskjellig oppfatning av "normal folkeskikk", så jeg forventer ikke at alle barn skal vite hva hvilke regler vi har her i huset, en annen ting er at det er lett å glemme seg når man er hos andre for en 6 åring, men jeg forventer at de hører etter når jeg prater til dem.

[Gjest Gjest]

Min kusine på 36 tar ikke tallerkenen sin til oppvaskmaskinen, hun går ifra bordet og lar sin mor gjøre det. Jeg tviler på at hun gjorde det da hun var 6

[Myrthel]

Hos oss hjelper barna til med å dekke på, noen ganger lage maten - og rydde bort sin egen tallerken og bestikk, og sette dette rett i oppvaskmaskin. Det klarer helt flott minstefrøkna på 3 år også. Det er ikke noe mas og kjeft ang. dette... Sånn er det bare....

Jeg forventer bordskikk når vi spiser, og det har de måttet lære helt fra de klarte å sitte ved kjøkkenbordet. Vi snakker ikke med mat i munnen, spiser pent, ber om å få ting tilsendt og snakker ikke grisete. (Det får de forøvrig aldri lov til - tiss, bæsj og promp har aldri vært et tema her i huset)). Vi sitter til alle er ferdig - (hvis ikke vi voksene sitter ekstra lenge... da får selvsagt barna gå ifra bordet.) De takker pent for maten.

Jeg har også reagert på enkelt venner av jentene, som skal spise med oss. Lærer de ikke bordskikk i barnehagen, hvis foreldrene svikter da????

Noe spiser og oppfører seg pent. Da er det bare koselig. Andre gjør endel merkelige ting -men oppfører seg pent og hører ved tilsnakk. Det er ganske greit, selvom jeg jo lurer litt.....hmm

Ei jente har jeg sagt klart ifra til - at hun får ikke lov å spise hos oss mer - før hun kan oppføre seg. Og den jenta er faktisk 10 år nå.... Hun er omtrent som de TS beskrev. Raper høyt og holder på å le seg ihel, løper vekk midt under måltidet osv....

Slik oppførsel godtar ikke jeg, og da får heller jenta spise hjemme hos sine foreldre...

Endret 26. juni 2007 av Myrthel

[Gjest Kristin_]

Jeg har også opplevd voksne som ikke rydder, så jeg tror det er ganske innarbeidet i mange familier at dette er mor sin "jobb". Raping ved bordet etc er jo ikke alltid man kan unngå, men det kan i hvertfall begrenses ved å holde seg for munnen og man kan si unnskyld etterpå. Takk for maten ser jeg på som en selvfølge.

[Gjest Frysepulver]

Et minimum bør jo være å takke for maten og å oppføre seg pent ved bordet.

Jobber i 1. og 2. klasse og der er det mye rart noen spiser pent, rydder etter seg, takker for maten og fungerer fint i spisesituasjoner - andre løper rundt, kaster mat, søler vann, raper, fiser, brøler, slåss, piller buser osv.

Prakteksempelet må være en venninne av søsteren min. Hun er 8 år og tar vertinnen (mamma) i hånden når hun er ferdig med å spise og takker for maten + rydder etter seg.

[Gjest Kristin_]

Oi, det var voldsomt Samtidig er jeg egentlig ganske tilhenger av at folk skal ha skikkelig bordskikk, så lærer de det grundig når de er små er det i hvertfall en viss sjans for at ikke alt preller av til de blir voksne.

En annen ting jeg synes er grusomt ekkelt er smatting, der synes jeg folk blir utrolig ille med årene