2 blå i dag...må roe meg ned NÅ!

[Gjest St.]

Hei jenter! Jeg fikk vite at jeg er gravid i dag, og har siden satt og grått... klarer ikke å stoppe. Vet ennå ikke om jeg kommer til å beholde barnet eller ei, men har et ønske om det.

Det jeg lurer på er: Jeg er i 4 uke. Sluttet å røyke i dag, men er så urolig og trist (?) at jeg ville gitt alt for å kunne ta meg èn røyk før sengetid. Vet jeg ikke burde, men jeg trenger virkelig kos på en eller annen måte.

Hva synes dere? Burde jeg kunne unne meg en sigarett?

klem fra nybakt, 20 år

[anka]

Er imot røyking under svangerskapet!

Men ta deg en røyk nå du!!!!!!!!!!!!!!! Og ro deg helt ned, dette fikser du.

Er du alene om dette?

Du har vel noen du kan snakke med om dette?!

Ønsker deg iallefall lykke til!

[Gjest St.]

Hjertelig takk for svar!

Jeg også er sterkt i mot gravide røykere. Det er noe av det mest støtende jeg kan tenke meg faktisk. Men jeg tror...håper på at kun en enkel sigarett ikke skal skade. Jeg har tross alt holdt meg i hele dag. Tøft når man har røykt fast i 6 år på rad.

Jeg er ikke alene om dette, nei. Faren er en kamerat av meg, og vi skal ta en god prat sammen i morgen. Min mor vet, og hun støtter meg uansett hva jeg velger.

Det som skulle stått i veien er; jeg har ikke noe forhold til faren, jeg holder på med utdannelse (kun andre året på videregående), jeg lider av panikkangst- går derfor på Seroxat, som jeg må slutte med, og jeg vet det da kommer til å bli værre enn noen sinne..(etter hva jeg har hørt).

Noen råd eller tips?

Føles beroligende å være her inne å kunne prate med andre gravide.

Gratulerer så mye, anka!! Fint bilde :)

[lillen]

Har du psykolog?

Du burde ta deg en prat med fagfolk, synes jeg. Lege går jo også ann!

Tror ikke en liten røyk skader så mye, særlig hvis det roer moren ned...

Lykke til med valget og praten...

[anka]

Bare hyggelig vi er her for hverandre!

Men det er vel ingen her inne som kan gi gode nok råd til akkurat din situasjon.

Det er det bare du selv, vennen din og legen din som kan bidra til noe er jeg redd for.

Først og fremst tenk på barnet!

Hva kan du/dere tilby det!?

Og det med angst er ikke noe å feie under en stol, det er vondt.

Men du skjønner, jeg imot abort også. Så lenge en ikke er blitt voldtatt eller utsatt for misbruk/overgrep eller er narkoman, så ser jeg egentlig ingen grunn til ikke å klare å ta hånd om en baby.

For en får masse hjelp! Men siden du lider av panikk-angst så vet jeg ikke hva som er best.

Dette er et veldig vanskelig og følsomt tema.

Men håper du finner en løsning på det!

Du skal ikke høre på andre enn deg selv, vennen din og evt. (legen din).

Uff, jeg tenker på deg!

[Gjest St.]

Takk for alle kloke og brae svar. Jeg er selv imot abort, og har allerede sagt til meg selv at dette skal jeg og evnt. han klare. Men er så utrolig redd. Gleder meg til i morgen, da vi skal prate godt ut sammen. Gleder meg til å kunne holde rundt han...og å bli holdt rundt. Har så utrolig stort savn etter kjærlighet og ømhet...

En annen ting jeg også lurer på... hvordan regner jeg ut hvor mange uker jeg er på vei? Blir det fra den dato jeg mener å ha blitt befruktet, eller er det fra sist menstrasjons første dag? Om det er sistnevnte er jeg i 7 uke... Vet i alle fall at jeg har termin 4. november. Utrolig rart...same dato jeg er født!!! *ler*

Så lurer jeg på hvordan dere gravide- eller som har vært gravide kjente dere på begynnelsen? Merket dere at magen føltes annerledes...ikke med smerter, men på en måte oppblåst på en spesiell måte? Og at pulsen går raskere? Det er de symptomene jeg hr hatt utenom ømme bryster.

KLEM TIL HELE VERDEN!!!!!!!!!!!!

[Gjest gjest1]

Huff stakkar deg! Det er ikke lett å skulle ta alle disse valgene du må ta framover. Håper du får god støtte fra barnefaren!(og familie og venner seff)

Ang uker på vei; du regner første dag i siste mensturasjon + 7 dager - 3 mnd, da har du terminen. Og da er det jo lett å regne ut ukene du er på vei!

Lykke til samme hva du velger, og bruk forumet her godt - for her er mange kloke hoder med mange gode råd!!! :D

[Gjest Zalomine]

Altså, det med uker på vei, det er da stort sett mye lettere å telle rett frem, enn å regne bakover... Du teller fra første dag i siste mens, som du selv foreslår som et alternativ. Det stemmer. Første dag i siste mens. Ved befrukting er du altså sånn ca 2 uker på vei allerede (høres litt rart ut, men det er pga at første dag i siste mensvet de fleste når var, men hvilken dag de hadde EL, det er ikke like greit å vite (selve befruktningen trenger ikke skje akkurat den dagen du hadde sex heller, for disse små soldatene kan leve der et par tre døgn, og vente på egget, nemlig))

Ellers har jeg ikke så mye å si om selve situajsonen din, å snakke sammen er bra, og ta en snakk med lege/psykolog også. Håper dere finner ut av dette, og jeg ønsker deg lykke til.