Bekymret for gutt i barnehagen

[Gjest Gjest]

Er en gutt i barnehagen på 4,5 år som slår, dytter, klorer og går i andre barn. Han kan ta en leke og deise den i hodet på ett barn som gråter og le rått av det.

Jeg har spurt han om alt er bra hjemme, og han fortalte at hvis han ikke lyet så satte foreldrene han på kjøkkenet -alene, og dette var tydelig sårt for ham, jeg så frykt i øynene.

Jeg forteller ham alltid hvor flott han er og gir ham mye positiv oppmerksomhet.

Det som bekymrer meg mest er at han kan hive/slå andre barn og LE RÅTT av det/ virkelig fryde seg når det andre barnet gråter- og han VET at dette er noe han ikke får lov til..

[Gjest Gjest]

Er en gutt i barnehagen på 4,5 år som slår, dytter, klorer og går i andre barn. Han kan ta en leke og deise den i hodet på ett barn som gråter og le rått av det.

Jeg har spurt han om alt er bra hjemme, og han fortalte at hvis han ikke lyet så satte foreldrene han på kjøkkenet -alene, og dette var tydelig sårt for ham, jeg så frykt i øynene.

Jeg forteller ham alltid hvor flott han er og gir ham mye positiv oppmerksomhet.

Det som bekymrer meg mest er at han kan hive/slå andre barn og LE RÅTT av det/ virkelig fryde seg når det andre barnet gråter- og han VET at dette er noe han ikke får lov til..

En gutt på 4,5 år skal ikke gjøre disse tingene..Jeg er forundret over at han fortalte deg konkret at han ble satt på kjøkkenet osv..det er ikke det inntrykket jeg har av barn på den alderen..at de klarer å sette så tydelig ord på sånt. Videre syns jeg du skal være forsiktig med å spørre gutten om slike ting!

[Gjest Miss Cutie]

Noen barn er litt rå i oppførselen. Vi bruker ingen former for mishandling eller fysisk avstraffelse. Heller ikke ignorerer barna. Likevel kan godt min gutt ( snart 4 ) deise til søskene så det er ekko i veggene nesten. For noen dager siden så bokset han en annen gutt i magen (gutten kastet sand på han og da fikk han nok etter flere beskjeder).

Han er litt brutal noen ganger og vi prøver å jobbe med det, slik at han slutter. Han ler aldri rått og denne oppførselen er resultat av frustrasjon/krangel.

Det er ikke sikkert at han gutten du nevner har noen spesielle grunner. Men samtidig så forteller du at han slår mye og ler rått av det. Det var litt merkelig.

Kanskje han har en bror som gjør dette med han?

Eller kanskje han får for lite oppmerksomhet. Det kan være så mye og det kan være ingenting. Jeg syns også du ikke burde spørre han ut om forskjellige ting. Om du skal gå videre med dette, så burde du være forsiktig. Det kan hende du tråkker midt i salaten siden du ikke kjenner foreldrene osv.

Endret 15. juni 2007 av Miss Cutie

[Gjest Gjest]

Jeg har etiske føringer og er høyt nok utdannet til å snakke med barn på den måten.

JA, han ler virkelig rått/ han fryder seg når andre barn gråter fordi han slår dem- jeg går ikke videre/ trakker ikke i salaten, jeg er oppriktig bekymret for hans videre utvikling, og ja- han er på den alderen som jeg sa først...

Ikke tenk på meg, dette er helt anonymt-tenk ikke på årsak- tenk på LØSNING, jeg mener man skal ta tak i slikt for å hindre negativ utvikling.

Empati og respekt for andre skal også læres.

Jeg vet hvordan det gjøres-men vil også ha synspunkter fra andre- for BARNETS skyld.

[Gjest Miss Cutie]

Du VET hvordan det gjøres kan godt hende. Men er det virkelig din jobb å gå bak foreldrenes rygg for å spørre gutten ut sånn? Jobber du i den barnehagen foressten?

Endret 15. juni 2007 av Miss Cutie

[Gjest Gjest]

Du VET hvordan det gjøres kan godt hende. Men er det virkelig din jobb å gå bak foreldrenes rygg for å spørre gutten ut sånn? Jobber du i den barnehagen foressten?

Jeg skrev det første gjestesvaret. Jeg mener det ikke er det, derfor skrev jeg som jeg skrev.

Til ts, om du virkelig er bekymret for gutten så kontakter du mor og far for en samtale om dette...videre vet du sikkert hva du skal gjøre for å få inn fagfolk til å vurdere gutten om dere kommer frem til at det er nødvendig. DE kan stille gutten denne type spørsmål om de mistenker at adferden kommer av problemer hjemme.

[Gjest Miss Cutie]

Jeg har et forslag. Om dette er tydelig et stort problem, så kan jo TS kontakte barnehagen om det. Og så kan de ta det derfra. Ikke spørre ut ungen, for de svarer jo på en måte som kan totalt misforståes for utenforstående. Å ha timeout på kjøkkenet er ikke noe overgrep akkurat. Heller der enn på soverommet som er helt bak mål, eller i et skap feks. Mine må på gangen om det går over stokk og stein. Ikke innestenges, men blir tatt ut der og så får de komme inn når de har tenkt seg om. Gjelder yngste helst da. For de to andre er så store nå.

Endret 15. juni 2007 av Miss Cutie

[Gjest Gjest]

Litt forvirret..jobber du i denne barnehagen eller har du barn der selv?

[Gjest Gjest]

Jeg " er fagfolk " derfor jeg spurte. Slik adferd avviker nemlig.

Ja, jeg vil denne gutten ALT GODT og jeg spør ALDRI ALDRI om slike ting vanligvis.

Jeg vet at dette kan være utviklingsmessige årsaker, men det gjentas, gjentas og gjentas med glede og latter når han skader andre. Bare det-det jeg ville drøfte!

Jeg er fullt klar over etiske føringer her, fullt klar over det.

[Gjest Miss Cutie]

Jeg " er fagfolk " derfor jeg spurte. Slik adferd avviker nemlig.

Ja, jeg vil denne gutten ALT GODT og jeg spør ALDRI ALDRI om slike ting vanligvis.

Jeg vet at dette kan være utviklingsmessige årsaker, men det gjentas, gjentas og gjentas med glede og latter når han skader andre. Bare det-det jeg ville drøfte!

Jeg er fullt klar over etiske føringer her, fullt klar over det.

Men du jobber ikke i barnehagen? Da regner jeg med at du hadde ikke tatt det opp på et forum men med kollegaer.

Ta det opp med barnehagen, og spør om de har lagt merke til at han gutten er sånn som han er. Du vet jo at barn kan være grusomme. Det er helheten som teller, ikke episoder der han ler rått etter han har slått noen. Selv om det kan være flere av de episodene. Hvor lenge har du sett han disse gangene og hvor mange ganger har det skjedd? Prøver å gi råd, men du skriver ellers så lite ang dette at det er vanskelig.

Endret 15. juni 2007 av Miss Cutie

[Gjest Gjest]

Men du jobber ikke i barnehagen? Da regner jeg med at du hadde ikke tatt det opp på et forum men med kollegaer.

Ta det opp med barnehagen, og spør om de har lagt merke til at han gutten er sånn som han er. Du vet jo at barn kan være grusomme. Det er helheten som teller, ikke episoder der han ler rått etter han har slått noen. Selv om det kan være flere av de episodene. Hvor lenge har du sett han disse gangene og hvor mange ganger har det skjedd? Prøver å gi råd, men du skriver ellers så lite ang dette at det er vanskelig.

Det er viktig å luke av slik adferd så tidlig som mulig, dette er ikke bare episoder-det skjer hver dag.

Om barn er grusomme så er det alltid en årsak til det.

[Gjest Miss Cutie]

Det er viktig å luke av slik adferd så tidlig som mulig, dette er ikke bare episoder-det skjer hver dag.

Om barn er grusomme så er det alltid en årsak til det.

Det ER viktig å gjøre noe med det ja. Men barnehagen må da sett dette, ellers er de jo blinde.

Hvor alvorlig det er, er noe annet. Det kan være at han syns det er gøy rett og slett. Å se deres reaksjoner. Og han har vel ikke blitt irrettesatt skikkelig heller. Han er jo bare 4 år skriver du. Men det er IKKE greit og bør tas fatt i tidligst mulig. Mine jenter er småstygge med hverandre når de krangler. Og dette er resultat av sinne mot hverandre. Det er ikke dermed sagt at det er ting som ikke fungerer i hjemmet. Ta det opp med barnehagen som sagt.

Endret 15. juni 2007 av Miss Cutie

[Gjest Gjest]

Om du er fagfolk eller ikke blir ikke diskusjonen her, vi er vel alle enige om at den type adferd ikke er ok. Du må likevel holde deg for god til å begynne din egen undersøkelse, men ta det opp med barnehagen slik at fagpersonell kommer inn den veien.

[Avensis]

Det er viktig å luke av slik adferd så tidlig som mulig, dette er ikke bare episoder-det skjer hver dag.

Om barn er grusomme så er det alltid en årsak til det.

Finner det merkverdig at du til tross for gjentatte forespørsler fra flere i forumet ikke svarer på spørsmålet om du selv har jobb i denne barnehagen eller ikke?

[Gjest Miss Cutie]

Finner det merkverdig at du til tross for gjentatte forespørsler fra flere i forumet ikke svarer på spørsmålet om du selv har jobb i denne barnehagen eller ikke?

Jeg har hele tiden tenkt det samme. Veldig lite info i hovedinnlegget og ellers. Pluss ingen svar på enkelte spørsmål.

Bare gjentatte kommentarer at hun er "fagfolk" uten at vi spurte (unntatt om hun jobber i barnehagen da). Å være fagfolk er ikke god nok grunn til å granske barn i en barnehage. Fagfolk burde vite hva de skal gjøre (som å feks ta kontakt med dem som faktisk jobber i barnehagen) uten å søke råd i et forum.

Endret 15. juni 2007 av Miss Cutie

[Gjest Gjest]

Jeg reagerer også på det samme. Samtidig så forstår jeg ikke helt hva ts ønsker synspunkter på..Er det greit for en 4,5 - åring å holde på sånn - selvfølgelig ikke.

[Gjest Gjest]

[Avensis]

Et barn trenger (må ha) noen å se opp til (foreldre først og fremst) i tillegg til andre voksne, som rettleder og veileder barnet på veien mot voksen.

Videre er sosial læring med jevnaldrende og yngre/eldre barn viktig. Det kan virke som om dette ikke skjer i denne situasjonen.

Barnet ønsker oppmerksomhet, og den eneste måten barnet i dette tilfellet får dette, er via negativ atferd (?) Det er et faresignal.:--(

[Gjest Miss Cutie]

Et barn trenger (må ha) noen å se opp til (foreldre først og fremst) i tillegg til andre voksne, som rettleder og veileder barnet på veien mot voksen.

Videre er sosial læring med jevnaldrende og yngre/eldre barn viktig. Det kan virke som om dette ikke skjer i denne situasjonen.

Barnet ønsker oppmerksomhet, og den eneste måten barnet i dette tilfellet får dette, er via negativ atferd (?) Det er et faresignal.:--(

Jeg vet faktisk om en gutt som er veldig uromaker under lek og slår en del, spytter, skriker og klyper. Moren hans gir han all oppmerksomhet og er vanvittig tålmodig i mine øyne. For jeg hadde aldri akseptert det som hun gjør. Nesten som om jeg vil riste henne til tider.

[Gjest Frysepulver]

Han ønsker vel da oppmerksomhet, og om den er positiv eller negativ er ikke så nøye. I min jobb gir jeg da den skadelidne oppmerksomheten - og da er den som har gjort noe galt snar til å nærme seg meg. Jeg venter helt til barnet da gjør noe positivt, før jeg skryter. Dette har vi hatt pedagoger inne for å lære oss masse om og det er helt merkelig å se at teorien stemmer så til de grader.

Barn ønsker ros og å bli sett. Senest i dag hadde jeg x antall gutter som ikke ville rydde. Fikk "overtalt" en til å begynne og roste høylydt. Det hele endte med at de nærmest sloss om å få løfte stolene opp på bordet