Sånn circa...........

[Gjest Circa]

Hei Kiwii!

Morsomt navn, har forresten akkurat fylt opp fruktfatet mitt med kiwi....

Jeg gleder meg til ny uke, det er virkelig en ønskesituasjon å trives så godt med det man gjør! Jeg har også en deltidsjobb som er faglig veldig relevant, og som er kjempemorsom. Bare kos på jobb! Sånn har det ikke alltid vært, så da føles det ekstra bra.

Skal dessuten unne meg en ordentlig shoppingrunde til uken. Det er lenge siden sist, det har gått mest i klær fra H&M i det siste, men jeg er lei av å bare ha slaskete klær. Så nå skal jeg ha noe av god kvalitet. En kombinasjon av klassiske klær og litt kult tilbehør er det jeg ønsker meg. Ikke for ungt, ikke for gammelt!

Handleliste:

Kjole (som kan brukes med noe under og til tights og smale bukser)

En pen hvit skjorte (til kjolen og til jeans)

En sort skjorte i mykt stoff med høye mansjetter

Tights i god kvalitet

Kort strikkejakke til å bruke over kjolen?

Foundation

Øyeskygge til kveldsbruk (Her må jeg ha hjelp, ikke min sterke side)

Et stilig smykke i sølv

Dette er utgangspunktet for shoppingturen, så får jeg håpe at jeg finner noe som ligner det jeg ser for meg i hodet mitt. Det er alltid en utfordring!

Jeg må si at jeg gleder meg til å bli ny, studenttilværelsen har gått litt utover ønsket om å se litt chic ut. Men noen ofre må man gjøre. Jobben min krever dessuten at jeg ser sånn noenlunde presentabel ut, og det gjør godt for selvtilliten.

[Gjest Circa]

Handleliste:

Kjole (som kan brukes med noe under og til tights og smale bukser)

En pen hvit skjorte (til kjolen og til jeans)

En sort skjorte i mykt stoff med høye mansjetter

Tights i god kvalitet

Kort strikkejakke til å bruke over kjolen?

Foundation

Øyeskygge til kveldsbruk (Her må jeg ha hjelp, ikke min sterke side)

Et stilig smykke i sølv

Så mye rakk jeg i dag. Så det er fortsatt noe igjen, men dagene fremover er så travle at jeg ikke får tid til noe særlig shopping denne uken. Det jeg må rekke, er strømpebukser av god kvalitet.

Ellers har jeg fått både gode og mindre gode tilbakemeldinger i dag, men det er jo greit å ha et visst forbedringspotensiale!

[Gjest Circa]

Jeg lurer veldig på hvorfor jeg hele tiden må være best? Hvorfor jeg aldri kan nøye meg med å være nest best? Dette er forferdelig slitsomt, for selv om jeg gjør en bra jobb og får gode tilbakemeldinger, blir jeg aldri helt fornøyd.

Jeg må hele tiden videre, klarer ikke å slå meg til ro. Det gjelder både i jobbsituasjonen, og også når det gjelder utdanning. Det er ikke uten grunn at jeg ikke blir ferdig utdannet, det er alltid et nytt mål å strekke seg etter, et nytt fag å ta.

Men det er kanskje også en god side å ha, denne kunnskapstørsten og disse ambisjonene. Men til tider truer de med å slite meg ut!

Endret 24. oktober 2007 av Circa

[Gjest Alive]

Likte å lese i boken din, og må si jeg kjenner meg igjen.

Det er viktig å finne en slags prioritering på hva som er viktigst å være best i for økt livskvalitet.

Jeg har dessverre ikke fasiten.

[Gjest Circa]

Hei Alive! Det er sant det du sier, alt dreier seg egentlig om prioriteringer. Hele livet gjør egentlig det. Og jeg tror ikke det finnes noen fasit.

Men jeg må innrømme at det koker i hodet mitt for tiden. Litt tanker av typen "skal-skal ikke". Jeg er utrolig usikker på om jeg skal gå løs på mere studier eller om jeg skal slå meg til ro her jeg er nå (om noen få eksamener til). Jeg har fått til mye, jeg kan sikkert få en spennende jobb. Men på den andre siden vil jeg (kanskje), med mere studier, få en enda bedre jobb. Men er det dette jeg vil? Er det hva som betyr noe? Eller er det samvær med familie og venner, fri i helgene, god samvittighet som er det viktigste? Jeg vet at det vil gi meg en enorm tilfredstillelse å fullføre denne graden, samtidig som jeg nå er i en fase hvor det å bare ta nye fag er totalt meningsløst. Kanskje. Det gir meg ny kunnskap, men bringer meg ikke nærmere målet, som er denne graden, og følelsen av å virkelig få til noe, virkelig ha mestret!

Samtidig som jeg innerst inne, i en liten krok av hjernen, lurer på om jeg er god nok, smart nok, intelligent nok til å klare det som kreves. Det går opp og ned. Resultatene mine sier meg at jeg er god nok, men det er så mange andre fantastisk dyktige mennesker der ute, som er skarpere, mere analytiske, og langt dyktigere enn lille meg. Og de er til og med yngre enn meg!

[Gjest Circa]

Jeg har litt dårlig samvittighet over pengeforbruket mitt for tiden. Men jeg tror det er et resultat av et par år med lite fornyelser på klesfronten, og muligens litt trøstehandling. Heldigvis har jeg et par ferielønner spart til trange tider, så jeg kan absolutt unne meg noe. Men målet med sparekontoen var jo ikke akkurat å svi det av på klær........

Nå har jeg imidlertid innført kjøpestopp igjen for en stund, bortsett fra bøker som jeg stadig vekk trenger noe nytt av. Trøster meg med at det er faglitteratur og derfor helt nødvendig!

[Gjest Circa]

Jeg har noen helt usannsynlig travle dager nå. Det er oppgaver, oppgaver, oppgaver.........

Heldigvis er tilbakemeldingene gode, men ikke uten blod, svette og tårer. Masse tårer! Mannen er god å ha i disse dager, men jeg har dårlig samvittighet for at familien går litt for lut og kaldt vann. Forhåpentligvis kommer det bedre tider.

Nå skal jeg rett og slett legge meg. sover dårlig for tiden også. Har mareritt, våkner kaldsvettende. Vondt i kroppen, kjennes ut som en begynnende influensa. Sannsynligvis er det bare årstiden. Ungene er heller ikke i form, jeg må innrømme at jeg lurer på om vi mennesker er ment å leve i mørke og tåke! Men i morgen har jeg heldigvis hjemmedag. Må avslutte neste innlevering, i alle fall nesten. Satser på at en koselig hjemmehelg kan gi meg overskudd til å komme gjennom neste uke.

Endret 1. november 2007 av Circa

[Gjest Circa]

Oppgaver er unnagjort, men formen er fortsatt ikke på topp. Har mye å lese denne uken, så jeg satser på en raskt stigende formkurve etter en god natts søvn.

Jeg har et dilemma å ta stilling til. Mannen er tilbudt en stilling i et annet land, tidshorisont noen år. Så hva gjør jeg? Blir med og kaster karriereplaner overbord, eller blir hjemme og realiserer en drøm?Hva med barna, de har behov for både mor og far i hverdagen. Denne situasjonen kunne jeg ha klart meg uten, når brikkene i llivet mitt endelig ser ut til å falle på plass!

Jeg må innrømme at i likestillingens tidsalder er det fortsatt mange problemstillinger hvor kvinnen forventes å sette egne behov til side. Det hadde nok ikke vært forventet av mannen at han skulle bli med hvis jeg plutselig fant det for godt å jobbe noen timer unna hjemmet i en periode. For meg er det barnas ve og vel som kommer til å veie tyngst. Og da gir vel svaret seg selv......

Men bevares, jeg kan jo sole meg og spille golf i noen år

[Gjest Circa]

Nå har jeg fått et akutt anfall av prestasjonsangst. Jeg er i en situasjon hvor jeg føler at jeg slett ikke strekker til, jeg bler revet og slitt i fra alle kanter. Alle vil ha en liten flik av meg, og det blir ikke noe igjen til meg selv!

Når det gjelder mannens jobb, orker jeg ikke tenke på det. Det fårr bli som det blir. Når det gjelder egen jobb, har jeg noen spennende jobber i sikte. Om de lar seg kombinere med studiet, vet jeg ikke. Men nå er jeg såpass lei at det ikke spiller så stor rolle. Ting kan selvsagt endre seg før neste semester. Jeg lar tiden jobbe for meg.

Men jeg har aller mest list til å reise på spa. Kroppen og hodet trenger pleie og omsorg akkurat nå.

Har en mistanke om at dette dreier seg ikke så lite om alle forandringene jeg har vært gjennom de siste årene, med barn som har flyttet hjemmefra, noe som gjør at jeg føler meg gammel. Jeg er jo ikke så mye over førti, så fornuften tilsier at dette bare er tull. Følelsen er allikevel der. Det er nesten så jeg føler det som om livet mitt er gått i stå. Også bare tull, selvfølgelig. Men jeg har litt problemer med å tilpasse meg situasjonen.

[Gjest Circa]

Dårlig natt og derfor dårlig dag

Jeg grubler og grubler på utenlandsflytting. Jeg vil ikke flytte, samtidig som jeg ikke ser noen mulighet til å bli igjen hjemme. Det blir på en måte som å velge mellom pest eller kolera. Blir jeg hjemme, velger jeg bort mannen, og jeg er redd det blir for godt. Jeg blir alene med alt ansvaret for tenåringer, hus og hjem. Med faren en halv verden borte. Reiser jeg, velger jeg bort livet mitt, kontakten med familien hjemme, mine store barn, jobben min og muligheten til å bruke utdannelsen som har kostet blod! Og i tillegg vil jeg, når jeg kommer hjem, om en evighet, satt meg selv på sidelinjen når det gjelder videre yrkesdeltakelse.

Jeg er rasende på mannen som har satt meg i denne situasjonen, uten å egentlig ta meg med på råd. Og jeg er redd at det sinnet stikker dypt, at det vil ødelegge mye. Selv om jeg forstår hvorfor han har gjort det, det er en unik mulighet - for han. Men ikke for resten av familien.

Og nå skulle jeg ha levert en oppgave som nærmer seg fristen . Vanskelig når fokus ligger et annet sted. Men jeg har ikke noe valg.

[Gjest Ada Blûe]

Jeg har tenkt på deg siden jeg leste de siste innleggende her inne. Hvordan går det? Sender over en varm .