Er jeg for streng?

[VesleBråka]

Hm jo straff som siste utvei kanskje, men ideelt sett bruker man belønning.. den tingen hun virkelig ville ha kunne hun jo få som belønning for god innsats, istedet for å ikke få den som straff for manglende.. Da vet hun jo selv hva som skal til, og vil tenke selv og sånn.

Det er noe med lærdom for livet her, og ikke bare for øyeblikket.

[smil]

Belønning virker bedre enn straff, bare så det er sagt Men det er vi vel enige om. Forøvrig tror jeg at jeg er litt motstander av dette med at barna får penger for å ha gjort noe. De skal i hvert fall ikke forvente å få det. Greit nok. Hvis du kommer sliten hjem fra jobb en dag, og ser at tenåringen i huset har vasket og ryddet, kan de godt få en belønning for strevet. Men kanskje er den største belønningen å se hvor glad mor blir.

[Gjest Zalomine]

Smil: så du mener at unger skal få penger for å ikke gjøre noe da? Eller skal ikke ungene få ukepenger i det hele tatt, kanskje? Dette skjønte jeg ikke...

[Gjest sexysadie]

Bekymret mor

Synes ikke du er for streng.

Barna skal vite at for å få penger må man jobbe.

De har heller ikke vondt av å vite at mor er sjefen.

for mange mødre rundt omkring som ikke har kommandoen over heimen...

[Cassandra]

Jeg er enig i at barna må lære seg å jobbe for penger, MEN jeg er IKKE enig i at foreldre nekter barna sine å få besøk.

Jeg for min del håper at ungdommene mine vil ta med seg vennene sine hjem hit når den tid kommer. Da vet jeg i det minste hvor de er og hvem de er sammen med, for ikke å snakke om hva du gjør!

[Gjest Zalomine]

Så enig, så enig.

Altså, i det med å lære dem at penger får man ikke uten videre, og at å nekte dem besøk er en dårlig ide.

(Det har jeg utrykkelig skrevet i tidligere innlegg også, så dette er vel overfløding. *tusle tilbake til oppvasken*)

[smil]

fredagsbarn: Innrømmer at jeg ikke har en fullt ut gjennomtenkt pedagogikk rundt temaet. Er enda noen år til jeg selv får tenåringer i huset. Men jeg skal prøve å forsvare meg

Jeg mener at barna/ungdommene bør lære seg å hjelpe til hjemme, uten å forvente noe til gjengjeld. Det er en selvfølge at de også skal bidra. Familien er på en måte et arbeidsfellesskap, men at barna skal få lønn... Vet jo at dette er veldig vanlig. Kanskje får de aller fleste ukelønn. Jeg mener ikke at barna ikke skal få penger i det hele tatt. Selvfølgelig skal de få til det de trenger (ikke til alt de ønsker seg). Vet ikke om dette ble som mye klarere... Kanskje jeg skriver litt igjen, når jeg får tenkt litt.

Et spørsmål til dere som gir ukelønn: Hva skal denne lønna dekke?

[Gjest Zalomine]

Smil: Har noen år på meg jeg også, har ikke begynt å planlegge å få BABYER enda, langt mindre tenåringer. Vel, når de kommer til tenårene, da er det snart på tide å kutte ut lommepengene da (de kan jo etterhvert få seg en liten jobb, ikke sant?)

Hmms, dette er nok noe man må tenke litt på med årene, men enda er det ikke aktuelt

[Gjest anonym]

haha herregud, mange sinnsyke folk her. Ikke frekt ment. Men det at en unge bare skal få 100 kroner i måneden er heelt på jordet. Da jeg var 8-9 år hadde jeg vel 50,- i ukelønn. Nå har jeg ca. 125 i uka, dersom jeg gjør de pliktene jeg skal i huset (15 år gammmel)

I løpet av uka pleier jeg vanligvis å lage middag hvertfall 2 ganger, gå tur med hunden i over 1 time 3-4 ganger, vaske, henge opp og brette klær 2-3 ganger, vaske badet, støvsuge huset et par ganger og gå med søpla osv... Mere kommer jeg ikke på i farta.

Men seriøst, om du virkelig gir ungen din hundre kroner i MÅNEDEN.. Endre på det. Det er alt for lite, selv hvis ungen er 8.

[Xanadus]

Kan noen svare meg på, om jeg er for streng mot mine to tenåringsbarn?

De har noen få plikter de skal gjøre hver dag, men de er veldig flinke til å sluntre unna. Da blir det ikke lommepenger på de. Etter en liten stund uten lommepenger, begynner de å mase om penger. De får da beskjed om hva som skal til for at de skal gjøre seg fortjent til lommepenger. Nemlig å utføre sine ganske få plikter hver dag. Etter hver samtale om dette, går de målrettet til verks med sine oppgaver. De får da lommepenger, men slutter så umiddelbart å utføre sine plikter så snart første betaling foreligger. Dette gjentar seg gang etter gang. Så gikk jeg litt lenger med å rettlede dem om deres plikter. Hvis de ikke ble utført, så var det ikke snakk om å ta med seg venner hjem etter skole. Disse sanksjonene hadde en varighet på en uke av gangen. Samme resultatet igjen. Venner med hjem og dermed ikke tid til eller tanker for sine arbeidsoppgaver.

Nå er jeg gått helt lei. De har fått beskjed om at ingen venner får lov til å komme hjem på besøk før etter at skoleåret er omme. De skal samtidig bevise at de utfører sine plikter som vi har snakket om.

Barna synes jeg er altfor streng, er jeg det? :cry: :evil:

Jeg synes du er kjempeflink, og konsekvent. Jeg tror barna dinne kommer til å lære/ forstå forskjellig etterhvert. Skulle ønske jeg var like "Streng" med mine tenåringer. Mine har nok sluppet for lett unna med plikter, men jeg trøster meg med at de skikker seg bra, og er blitt kompetente voksne likevel.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er for streng ift å holde tilbake lommepenger. Men jeg håper ikke du nekter barna dine et sosialt liv.

Kan du avtale med dem at de må komme hjem før de får dra ut med venner, for å gjøre pliktene sine? Og så avtale med foreldrene til vennene at dersom de kommer på besøk, så sender de dem hjem? Advare dem at du kommer til å komme å hente dem på stedet de pleier å henge, dersom de ikke kommer hjem først? Og så gjøre det, selvfølgelig. Pinlig for tenåringer å bli hentet av foreldre.

Evt avtale faste dager å gjøre pliktene på? Til og med faste tidspunkt?

Synes ikke du skal nekte dem besøk til skoleåret er omme. Det er for mye.

[AnonymBruker]

AB #31 her igjen:

Vil bare minne deg på at mange ungdommer stjeler det de ikke har råd til. Noe å være oppmerksom på.

Som tenåring ble jeg og en venninne tatt i å stjele på butikken, og venninnen min sin straff var å bli fratatt lommepenger. Som da, synes jeg fortsatt at å straffe noen som har stjålet noe, med å frata dem pengene er litt god dag, mann økseskaft..

[skruf]

Her har begge barna hatt faste oppgaver fra de var ganske små.

Tenåringen på 13 har blitt litt mere slurvete merker jeg, søstera på 7 er mye mere pliktoppfyllende, så det henger nok litt sammen med alder og..

Uansett;

Tenåringen får i utgangspunkt 100kr i uka. Hun har en basis på 50kr som hun får uansett om hun ikke gjør en ting. Gjør hun det hun skal har hun mulighet for å få 100kr... Har to pizzamagneter som er inndelit i stykker. Etterhvert som stykkene blir fyllt opp øker "gevinsten". er pizzaen hel ved fredags ettermiddag får hun 100kr. Hvis ikke blir det mindre utbetalt, men aldri under 50kr..

[Ava Mae]

Nei, jeg synes ikke du er for streng.

Men, du kan kanskje finne andre måter å løse problemet på.

Sett f.eks opp en "prisliste" på hva de forskjellige oppgavene er verd. I slutten av hver uke, evt. hver mnd, er det bare å regne ut summen av det som er gjort og betale ut lommepenger i forhold til det. Da blir det vanskeligere for ungene å bruke skippertaksmetoden.

Når ungene har gått til den taktikken de har gjort så synes jeg dette var en god ide.

[Kaffeavtalen]

Denne tråden er 7 år gammel....

[asterix]

Vi har gitt ungene oppgaver fra de var helt små og har alltid forventet at alle i familien bidrar med det de kan når det gjelder husarbeid etc. Ingen får betalt for å ta sin del av familieoppgavene. Ingen har heller faste oppgaver, men gjør det som trengs når det trengs.

Siden vi alltid har hatt det som en selvfølgelighet at de skal gjøre sin del har det aldri vært behov for hverken belønning eller straff for å få dem til å hjelpe til.

Når det gjelder lommepenger så får de ikke noe fast, men får penger når de trenger det. Dette fungerer også helt utmerket.

[Beauté]

Jeg gadd ikke lese igjennom alt. Men vil si at jeg har en temmelig streng policy ang normale gjøremål i huset. Sutring er ikke det som hjelper. Vi har en tenåringsdatter. Hun og jenta vår på 11 må gjøre mye sammen med meg i huset. Den flinkeste er faktisk 11 åringen. Hun nynner og prater sammen med meg.14 åringen sutrer og trasser så jævlig at jeg og faren nesten klikker. Da er det snakk om hver liten ting. Ikke noe store greier altså.

Gjør de ikke det de skal, så får de ikke gjøre det de vil.

I slutten av hver mnd så får de belønning utenom de andre godene.

[Gjest Petronella]

Jeg er helt imot "prisliste-systemet".

Mine unger fikk penger når de trengte det og hjalp når jeg bad dem om det, stort sett ihvertfall.

Men så skaffet de seg ekstrajobb så snart de var gamle nok og tjente da sine egne lommepenger.

Hvorfor i all verden skal man sette en pris på å gå ut med søppelet, ta ut av oppvaskmaskinen, rydde rommet sitt, osv .. det blir helt rart og kunstig for mitt vedkommende.

[Gjest Gunnar]

Vi hadde den samme utfordringen - noen fast oppgaver, samt en prisliste for økt utbetaling.

Resultatet ble skippertak når h*n trengte penger.

dette gjentok seg over en periode.

Det vi da innførte var en karens periode.

H*n mått utføre pliktene sine i en mnd(4x) for at utbetalingene skulle starte igjen. H*n fikk da og for det hun hadde utført i perioden. Det ble og informert om at 2x "skulk"-uten forhåndsavtale ville medføre ny karens periode.

Det hjalp hos oss.