Et savn man må leve med

[Wonders]

Han stod alltid blid bortme troppen å tok oss imot, kvar eneste ferie.

No e det litt vemodig å sjå a mormor står der alene.

Husker godt morfar og jeg tok Femunden II . Den segla fra nord, med krøtter og post og en å anna turist fra byn.

Vi runda Solera, og bare koste oss. Det bruste så gyllt under føtn når tømen ble kasta i land, og der stod a mormor med bilen. Hun hadde kjørt rundt for å møte oss.

Je kjæm ihøu midsammarsaftan grilla vi atme den kvite stranda. Var vel ratt bortme Istern det. Beste feiringen av dagen jeg har hatt vil jeg tru.

Morfar la ut på flotte turer med oss i skog og mark oppi fjella. Vi unga var aldri før små tell få vørr me. Plukka multe, sopp, blåbær, ja en sammar var jeg der med ei venninde å plukka måså til og med. Sammarsjobb, og vi tjente gode penger på måsån som vi solgte til florister, som laga flotte kranser. Morfar visste om alle gode plasser for slikt , som den skogskarn han var.

Morfar laga pil og bue til oss, hjemsnekkra armbrøst, og alle pilan hadd'n også spekka sjøl.

Vi svingte på dompa døm hadde kjøpt ått oss, og om det var fæl vind, som det lett blir oppi fjella, ja så tok vi ut dragen som lå uti uthusa, og drev med den utpå jorda. Om sommer'n sov vi stortelta utpå gårdsplassa attåt gjerdet ved bjørka. Om vinter'n måka vi snøhule akkurat der.

Han hadde også laga en båt sjøl, den satt vi i på Istern.

Den står nok ikke bortme Nøstrom no lenger...

Tenker på alle fiskkjønnan som vi ikke drar ått lenger. Heller ikke no pilkekonkuranser om vintran er det.

Vi har ei grav, ...

og verdifulle minner om en barndom som aldri går tapt.

Morfar har tatt gør mange bilder, og samlinga er svær! Alt står i hobbyromma hans neri kjillera. Sammen med rosemalte kaketiner, malerier han har mala og ramman has. Han kallte det rammerverkstea sitt.

Husker pipa han røkte, munnspillet han spillte, og den blå strikkarvesten han brukte. Sukkerbiten attåt kaffen, som han bare hadde så vidt inni munna, ei go stønn før han drakk en slurk.

Og når vi spellte kort, sa'n alltid; "spelle og tapa", for han vant støtt.

Je kjæm ikke på en eneste episode hvor'n morfar heva stemmen sin en eneste gång! Han var lavmeldt, generøs, klok, hjelpsom, fornuftig, humoristisk og go!

De store kobberplanksjene på vegga i spisestua skriver om takk for turer han kjørte folk i bussa sine oppgjennom åra.

En person med solid fotfeste i lokalsamfunnet, familiekjær, ...som var glad i Krone-is med jordbær helt tell dagen han døe...Slik var'n morfar åt meg. Slik skal'n forbli som ett verdifullt minne .

Endret 9. juni 2007 av M.P

[Saeria]

For et nydelig minne!

[Bambine]

Det er godt å ha gode minner om en person som har gått bort, og det du har beskrevet er nydelige minner å leve videre med. Det er viktig å tenke tilbake på disse minnene fremfor vonde ting som ha hendt den siste tiden i livet til den som er borte

[Wonders]

Denne sangen har jeg i hodet når jeg sitter ved hans frodige og godt ivaretatte grav.

Celtic jente synger- Ave Maria,

kanskje ikke den vanlige utgaven, denne er mye mer helbredene, jeg bearbeider fortatt mye i mitt sørgene sinn.

http://www.youtube.com/watch?v=ZmlQSxK3J6o

Endret 23. desember 2010 av Wonders

[Wonders]

Nå er det ferie tid igjen, og jeg skal se mormor alene ta oss imot borte ved grigna, ...

Jeg vil ikke gi slipp på henne, ikke gjøre noe annet enn å omfavne henne, leeeeeeeeeeeenge.

Endret 12. februar 2010 av Wonders

[Wonders]

God Jul, Morfar!

[Wonders]

] God sommer Morfar, lover å besøke mormor til høsten jeg. Og gravstøtta di. Gleder meg

Anne Nørdsti. JEG TENNER ET LYS

http://www.youtube.com/watch?v=YfTXvnHPmGQ[/media

Endret 14. juni 2012 av Wonders

[Wonders]

God jul morfar. Har vøre å besøkt grava flere ganger i år enn noen gang... Koselig å sjå at alle steller så fint me a.

Savner deg, og skal helse fra alle oss.

Tenker mye på deg jeg, mozzar.

Kjennes hauløst å savne noen så mye men jaggu kjæm det gør varme å digre tårer hver eneste gang.

Jeg skal sende a mamma tell å ta vare på a mormor. Så får du ta deg turer når du kjenner for det å helse på a. Kjett at a vart sjuk i desember, men du får ikke ta a med deg riktig enda. Vi treng a mormor her Beste julegava noen sinne!

Jeg skakke stå ved grava di å savne, barer takke for dyrebare minner. Kjæm snart å helser på att på nyåret.

Endret 23. desember 2010 av Wonders

[Wonders]

Endret 12. desember 2012 av Wonders

[Wonders]

Denna har jeg hørt mye på når jeg kjenner savnet som mest...

Endret 12. desember 2012 av Wonders

[Gjest Sobril]

Så vakre minner, Wonders. Tårene tar meg her jeg sitter.

Selv har jeg en farmor jeg savner. Hun døde det året jeg fylte 5. Jeg husker fremdeles duften fra da hun bakte boller - og hvor inderlig glad hun var i meg og jeg i henne. Hun hadde mange barnebarn, men farmor og jeg var liksom litt "special". Over 30 år siden hun døde, men jeg savner henne fremdeles.

Noen personer bare merker deg for livet og man må lære seg å leve med savnet. Så får man ta lærdom av det gode som bodde i denne personen og prøve som best man kan å bruke litt av det i livet selv

God jul til deg og dine

Endret 24. desember 2010 av Sobril

[Wonders]

Tusen takk, Sobril. Og varme tanker til deg og dine i romjulen oxo.

[Strenge Frk.Gerd]

Ufattelig vakkert skrevet om minner og en person som tydligvis er svært verdifull for deg.

[Hoppetaujenta]

Denne tråden har jeg ikke lest før. Godt å lese, Wonders,- selv om det blir litt vondt også. Bringer frem minner om mine egne som har dratt før meg... Og veldig fint å lese det skrevet på dialekt også. Forsøkte etter fattig evne å høre den uttalt for mitt indre øre. Kan ikke være så langt unna Gjøvik dette?

[Wonders]

Så denna i avisa i dag, tenkte på deg...

Døden er ikke så

skremmende som før.

Folk du var glad i

har gått foran deg og

kvistet løype.

De var skogskarer

og fjellvante.

Du finner nok frem.

Endret 5. april 2011 av Wonders

[Alvina]

Utrolig fint du skriver, også på den fine stødige dialekta da. Har en god venninne fra Trysiltraktene som er utrolig snill.

"

Synes også Wenche Foss' Fadervår var en fin påminnelse" om de eldre som vet at den siste timen nærmer seg, det må være hardt og tøft å vite at man ikke har lenge igjen. Jeg pratet med en søster av meg i går, en felles venn av oss har mistet moren sin og selv om hun var godt over åtti, var hun frisk og seig og han tar det tungt, for han hadde regnet med at hun i alle fall ble "hundre år". På en måte kan vi som er yngre, si at det kan skje hver dag, men vi regner liksom med at de eldste i familien skal leve i mange år, siden de er raske og spreke til tross for alderen. De har liksom satt et status quo, med god helse og som aktive og engasjerte pensjonister.

Det er viktig å ta vare på alle de gode minnene. Tror ikke vi ville ønsket å bli beskyttet for sorgen, når vi har fått være glad i og blitt kjent med mennesker som både var kunnskapsrike og rause med kjærlighet og omsorg for andre.

[Wonders]

I morgen har du bursdag, og jeg er prematur i humøret å feirer deg allerede nå. Har prata me' a mormor å ho ska pynte ått dej på grava di. Je kjæm nok innom får å sjå bort ått dej om itte lengi.

Jeg har lesse det er makt i de foldede hender, så nå sender jeg denna songen ått dej.

Endret 12. desember 2012 av Wonders

[Wonders]

Jeg har slitt med fotfeste sea sorgen etter 22/7. Lenge har jeg søtti ved grava di morfar, å grubla i sommer...

Om jeg bare kunne høre noen ord fra deg, trøstende og kloke. Jeg blir helt matt av stillheta som runger... Om jeg kunne putta mi hånd i den digre din, å klemt den så vi kunne delt smerten.

Men jeg sitter her aleine, foran nydelige roser og pynta grav... Jeg sitter foran grava hass morfar å prøver å forstå...

Langt borti skauen er det stille, i huset er det stille... Her er det stille...

Jeg vet vi ratt hadde tatt oss en kjøretur, du og jeg. Fønni en utsiktsplass å bare la aua sjå på fjelllandskapet glittre i mot oss som det har gjort i tusner av år...

Søtti ved sia tå deg å følt varmen din att.

Det ække mulig det nå, så jeg blunder aua og ser for meg når vi enda gjorde slike turer, Morfar, du og jeg.

Verdifulle minner for meg.

Endret 9. august 2011 av Wonders

[Wonders]

Skulle legge inn noe her, men det står Innebygging deaktivert ved forespørsel fra youtube.

Får skrive noe annet da;

Minnekonserten i dag var en verdig markering av at vi nå går inn i en ny fase. Dessverre er det allerede de som har flyttet fokus fra kjærlighet og omtanke til kritikk og personangrep. La oss hjelpe hverandre og holde kjærligheten levende og ikke glemme dem som skal bære sorgen videre i lang, lang tid ♥

Endret 21. august 2011 av Wonders

[Wonders]

Jeg treng deg

når nettn er jupe og tunge

og vi går på veier av sorj

der netter drypp tå bly.

Jeg er ditt hjertebarn.

Jeg smiler tåra'n i senk

og leker livet fræm.

Jeg har lidd et tap.

Alt

er likavæl ikke tapt.

Det var godt å læva nær deg.

Du gav meg noe å undre på,

noe å læva for.

Morfar du var

som et stort ruvende tre

midt på tunet mitt.

Du lot meg stadig sjå

med nye auer alt det go'e

som åpner seg for meg hver dag.

Du gjorde meg opprést i

mitt eget liv,

for mine medmenneskers liv,

for livet jeg lever uten deg.

Du lærte meg å utvie mine hjerterom

og bringe førventninger i bevegelse.

Takk for at du gav meg

kjærlighetens fotavtrykk i livet mitt, morfar.

Jeg har nå lært meg å setta slike spor sjøl

Ett stillferdig himmelsk nærvær

lister seg innpå meg ovenfra, og jeg

kjenner varme digre tårer

rulle neover ansikte mitt.

Usynlige héèn (hender),

beskyttende styrke,legende kraft.

Nåen gånger må jeg gå veier jeg ikke har valgt sjøl.

Jeg vil ikke, men lytt (må). Det er inge alternativ.

Så urettferdig kan livet væra.

Endret 4. november 2011 av Wonders