Ektepakt og særeie

[Bindi]

........

Endret 3. juni 2008 av Bindi

[Gjest Gjest]

For meg er det viktig at to blir en når vi gifter oss, så jeg tar hans navn og vi har ingen avtale.

[Frey]

Vi skal ha særeie og ektepakt, men jeg skifter likevel etternavn.

Dette for å beskytte evt barn(s) arv da min kjære har barn fra før og ikke jeg, og det er jeg som bringer de største verdiene inn i ekteskapet. Det er også jeg som vil motta stor arv. Det er jo også greit å gjøre unna slikt mens man er venner i tilfelle ting skal skjære seg..

[Malama]

Jeg endrer navn, og skal ikke ha særeie. Men ser absolutt ingen sammenheng mellom disse.

Vi har ikke planer om særeie rett og slett fordi det ikke passer oss. Vi har operert med fellesøkonomi (slik jeg definerer fellesøkonomi handelr det om at ingen av oss har "egne penger" vi har "våre penger". Vi deler derfor ikke kostnadene, vi betaler dem...) siden vi flyttet sammen. Da virker det sært å skulle ha særeie i ekteskapet, når vi ikke har hatt det gjennom samboerskapet, sånn i praksis (formelt sett har vi jo det, da samboere juridiske sett eier hver sine ting, men i praksis har vi operert med fellesøkonomi og da en form for "felleseie" likevel)

Men selvsagt, dette passer nok godt for oss fordi vi er to stykker uten barn fra tidligere forhold, med lik utdannelse og jobb, tjener ca likt, og brakte med oss inn i forholdet omtrent det samme. Derfor har vi hatt en avtale på å dele alt likt inntil nå, og det kommer vi til å fortsette med, for det fungerer best for oss. Ingen av oss har utsikt til arv på så lang tid at "dersom vi fortsatt er gift når det blir aktuelt kommr vi antakelig til å forbli gift til vi dør" (hvilket selvsagt er hva vi sikter på uansett)

At jeg bytter navn har ikke noe med dette økonomiske å gjøre, men rett og slett at jeg ønsker det. Navn sier noe om hvem vi er, det er vår identitet, bruker mange som argument for å beholde sitt navn. Vel, jeg beholder mitt som mellomnavn, og tar hans som etternavn, netoipp fordi DET sier noe om hvem jeg er, det gir emg identitet som den jeg er, og det å være gift er nettopp en vesentlig del av den identiteten, for meg. Jeg vil fortsatt være MEG, men MEG'et ligger mer i fornanvet mitt. Etternavnet sier mer om hvilken familie jeg tilhører, og nå skal jeg ikke lenger være en del av den familien jeg er oppvokst i, men eg og min kjære skal startte en ny familie. Men, jeg beholder jo linken, navnemessig, til min opprinnelige familie gjennom mellomnavnet, og selvsagt er både jeg og min kommende mann en del av den familien jeg vokste opp i.

Jeg ser ingen nødvendig sammenheng mellom navn og økonomi, men for noen vil det kanskje være sånn.

For noen er det sikkert logisk med særeie, og for andre er det det ikke.

[Gjest Gjest]

Det er ingen sammenheng for meg. Jeg skal beholde navnet mitt, men vi skal ikke ha særeie.

[Gjest Gjest]

Jeg er usikker, er ikke gift, men samboer, og uten ekteskapsplaner, men det er interessant å tenke på. Jeg er den av oss som kommer til å ta med mest inn i ekteskapet i form av egenkapital og etter hvert arv, men tror også dette jevner seg ut gjennom livet pga inntektsforskjeller, typisk nok. Dessuten kommer det an på om vi får barn eller ikke; i et barnløst ekteskap med våre premisser ville jeg nok valgt særeie fordi det umiddelbart virker rettferdig og praktisk ved skilsmisse (ved død vil jeg at den som blir igjen arver alt, da), men om vi får barn sammen tror jeg kanskje vi velger felleseie?

Jeg kommer ikke til å endre etternavn med mindre jeg finner en ny mann med fiiint etternavn Andre kjenner meg jo med mitt pikenavn, jeg selv også. Men jeg tror kanskje eventuelle barn kommer til å få bare ett av navnene våre, ikke begge, og da trolig samboers.

Tenker ikke at valg rundt økonomi og navn henger sammen for min del, på den annen side kanskje litt? Jeg tenker i hvert fall mer praktisk enn romantisk og hva som er tradisjon.

[Gjest Talula]

Jeg er heller ikke gift, og har ingen umiddelbare planer om det heller, men jeg ser for meg en ordning med iallefall delvis særeie, gjerne slik at særeie gjelder ved skilsmisse, men felleseie ved død. Jeg tror ikke valg av særeie og bytte av navn egentlig har så mye med hverandre å gjøre, men kjenner ikke til noen statistikk om dette.

Endret 8. juni 2007 av Talula

[Gjest Elfrida]

Særeie er vel mest aktuelt dersom man har fritidseiendommer/andre store verdier, som kanskje flere søsken eier sammen el.l., og at man ønsker at den forblir på samme eier/i familien også ved evt. skilsmisse.

[Amadea]

Jeg tror vi kommer til å ha saereie, og vi kommer garantert ikke til å bytte etternavn noen av oss, men jeg ser ingen sammenheng mellom disse. Ikke for oss i hvert fall.

[Majabeth]

Jeg bytter etternavn og vi skal ha særeie. Føler ikke at jeg blir uselvstendig av det?

[onyx]

Mulig jeg husker helt feil, men er det ikke slik at verdier man bringer inn i ekteskapet + arv man mottar forblir automatisk særeie? Og at det kun er verdier som skapes iløpet av ekteskapet som regnes som felleseie?

[Piglet]

Vi skal ha såkalt skilsmisse-særeie. Det er fordi den ene av oss har mere formue enn den andre og fordi vi øsnker å fortsette med en form for separat økonomi. Skal gifte meg med en jurist, og da får man kanskje et mere avslappet forhold til sånt. Det er bare en foranstaltning i tilfelle skilsmisse, og har ikke noe med hvor glade vi er i hverandre.

Jeg skal ikke skifte navn, men synes ikke de to tingene har noe med hverandre.

Piglet

[Arkana]

Vi skal ikke ha ektepakt/særeie, og ingen av oss kommer til å bytte navn.

[Gjest Jytte]

Jeg har fullt særeie/ektepark og mitt eget etternavn ...

Endret 8. juni 2007 av Jytte

[Frey]

Mulig jeg husker helt feil, men er det ikke slik at verdier man bringer inn i ekteskapet + arv man mottar forblir automatisk særeie? Og at det kun er verdier som skapes iløpet av ekteskapet som regnes som felleseie?

Det er helt riktig, men det er ikke alltid man er enig om hva som ble bragt inn av hvem dersom det kommer til et brudd og da er det greit å ha dette nedskrevet mens man er venner.

Det er også viktig dersom det er særkullsbarn inne i bildet.

[Gjest Gjest]

Kommer ALDRI i verden til å bytte navn og det å ha særeie beskytter min selvstendige fremtid dersom det skulle bli behov for det.

Jeg synes lovene i Norge er altfor gammeldagse, det er ikke lengre slik at man vil bli en halv person bare fordi man har funnet noen å dele livet med.

[Gjest Gjest]

Mulig jeg husker helt feil, men er det ikke slik at verdier man bringer inn i ekteskapet + arv man mottar forblir automatisk særeie?

Ikke dersom man ikke beskytter det ved særeie. Visste du også at dersom man ikke har tinglyst særeie så kan partners kerditorer stille deg til ansvar. Dette har min vennine smertlig erfart, de hadde avtale men den var ikke tinglyst.

[Gjest Allerede gift]

Det er helt riktig, men det er ikke alltid man er enig om hva som ble bragt inn av hvem dersom det kommer til et brudd og da er det greit å ha dette nedskrevet mens man er venner.

Det er også viktig dersom det er særkullsbarn inne i bildet.

Det er ikke helt korrekt at man automatisk får særeie i disse tilfellene. Man får en rett til såkalt skjevdeling, rett til å ta ut de eiendelene man brakte inn i ekteskapet. Problemet med skjevdeling er at det kan være vanskelig å anslå verdien av eiendelen på skiftetidspunktet i forhold til det verdien var da det ble bragt inn i felleseiet. Når man har særeie, er dette enklere fordi formuesobjektet holdes helt utenfor skiftet.

For øvrig har jeg skiftet etternavn, men har ikke mistet min selvstendighet for det.

Både mannen min og jeg har delvis særeie, og dette er bestemt av andre enn oss.

[Gjest Jytte]

Kan ikke heller ser hva skifte av etternavn har med dette å gjøre.

[Frey]

Det er ikke helt korrekt at man automatisk får særeie i disse tilfellene. Man får en rett til såkalt skjevdeling, rett til å ta ut de eiendelene man brakte inn i ekteskapet. Problemet med skjevdeling er at det kan være vanskelig å anslå verdien av eiendelen på skiftetidspunktet i forhold til det verdien var da det ble bragt inn i felleseiet. Når man har særeie, er dette enklere fordi formuesobjektet holdes helt utenfor skiftet.

Ja, det er jo det jeg sier..