Ektepakt og særeie

[Gjest Gjest]

Tenker på å endre sivilstatus fra samboere til ektepar. Satte med derfor ned å leste ekteskapsloven.

Har aldri vurdert noe annet enn fullstendig særeiei livet og felleseie ved død, da vi har meget forskjellig inntekt/formue. Men da jeg fin leser ekteskapsloven står det flere steder at

En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen.

Hva er da vitsen med særeie dersom den ikke skal gi skjevdeling ved brudd slik at hver får det man selv har gjort seg fortjent til gjennom arbeide/egen formue?

Noen andre som også har reagert på dette?

Eller er det ikke så vanlig med særeie? Leste jo i Aftenposten for noen uker tilbake at rekord mange kvinner tar mannens etternavn, så vi er kanskje tilbake der vi var før "likestillingen"?

[Gjest Alyx]

Ting som ikke virker urimelig mens dere er "lykkelig gift" kan fort virke urimelig når dere er "ulykkelig skilt" og bitre uvenner. Det er nesten normalen at ekteskap skjevdeles i dag, men det er vel bra at det kan åpnes for andre løsninger når særlige grunner taler for det?

Og det skal mye til for at det er grunner som gjøre at avtalen settes til sides.

[Gjest Alyx]

Hvis du for eksempel havner i rullestol og du kommer ikke overens med eksmannen som vil ha sitt særeie samme hva. Da er det greit at noen kan bestemme at dette ikke er særlig rimelig for deg.

[Gjest Gjest]

Hvis du for eksempel havner i rullestol og du kommer ikke overens med eksmannen som vil ha sitt særeie samme hva. Da er det greit at noen kan bestemme at dette ikke er særlig rimelig for deg.

Jeg synes faktiks det er helt urimelig at jeg da skal kreve å få av hans særeie, vi har et offentlig Norge/forsikringer som da tar ansvar.

Fordi om man har vært gift så er man ikke økonomisk ansvarlig for den andre resten av livet.

[Frk.L]

Dette kan f.eks. også gjelde dersom kvinnen slutter å jobbe for å være hjemme med hus og barn.

Dersom man har gått hjemme i 15 år vil man naturlig nok ikke ha opptjent mye, og heller ikke fått mulighet til å eie spesielt mye. Så lenge det var enighet mellom partene at kvinnen skulle slutte å jobbe så vil det jo være urimelig at hun skal gå ut av et forhold med ingenting! Da skal det tas hensyn til at "arbeid i hjemmet" er verdt så og så mye.

Det hender jo av og til at en av partene blir urimelig stilt på grunn av noe de i utgangspunktet var enige om, men når man kanskje ikke er så gode venner lengre så er det ikke alltid de avtalene blir holdt..

[Gjest Gjest]

Og det presiseres igjen - det skal mye til før man anser en avtale urimelig. Det er ikke snakk om daligtalens forståelse av urimelig, men det juridiske uttrykket.

[Gjest ts]

Jeg var ikke klar over at det var begrensinger på særeien før jeg leste hele loven. Kan ikke skjønne hvorfor det skal være innskrenkniger på retten til særeie, begge parter må jo enes om dokumentet før det gjøres gyldig.

Synes ikke man skal ha rett til å komme å angre i ettertid.

Det skal faktisk ikke så mye til for at avtalen skal regnes som urimelig, har snakket med fagfolk om dette.

Hos oss forsaker den ene parten sin karriere av fri vilje for å gi den andre muligheten til å satse på sin (les jevnlig flytting til nye steder +/- utlandet), vi vil ha fullstending særeie i livet og felleseie ved død når/hvis vi gifter oss, men denne vil nok "sannsynligvis" kunne bli tolket som urimelig for den parten som ofrer sin karriere ved et evnt samlivsbrudd. Dette var beskjeden vi fikk når vi snakket med noen om det.

Det er tross alt snakk om å gi opp karrieren av egen fri vilje.

Synes egentlig ikke at argumentet med barn holder tett heller, ville det ikke heller fall naturlig å skrive en ny avtale når barn kommer med i bildet i stede for å komme i ettertid og angre seg? Man kan jo skrive ny avtale når man måtte mene det nødvendig.

Får i allefall meg til å tenke meg om to ganger.

Jeg trodde hele poenget med særeie var at alt var klart på forhånd slik at man slapp noen diskusjon dersom et samlivsbrudd blir et faktum.

Kan ikke forstå hvorfor en avtale som to voksne mennesker med to vinter til stede skal kunne settes ut av kraft i ettertid, da er jo hele poenget med avtalen borte!

[Gjest Gjest]

Det skal faktisk ikke så mye til for at avtalen skal regnes som urimelig, har snakket med fagfolk om dette.

Jeg ER "fagfolk", og det SKAL en del til.. Slik du skriver, virker det som om du tror at det er tilstrekkelig at den enkelte part FØLER at utfallet er urimelig. Det er imidlertid en helt objektiv vurdering og listen er ganske høy. Det står klart i forarbeidene at bestemmelsen skal brukes med forsiktighet - det skal ikke være kurant å påberope seg bestemmelsen.

Dette er også helt i tråd med all annen avtalerett her i landet og er ikke spesielt for ekteskapsforhold (se avtaleloven § 36 som gjelder generelt). Så å si alle avtaler i Norge er underlagt denne "urimelighetsbegrensningen".

[Gjest Gjest]

Jeg ER "fagfolk", og det SKAL en del til.. Slik du skriver, virker det som om du tror at det er tilstrekkelig at den enkelte part FØLER at utfallet er urimelig. Det er imidlertid en helt objektiv vurdering og listen er ganske høy. Det står klart i forarbeidene at bestemmelsen skal brukes med forsiktighet - det skal ikke være kurant å påberope seg bestemmelsen.

Dette er også helt i tråd med all annen avtalerett her i landet og er ikke spesielt for ekteskapsforhold (se avtaleloven § 36 som gjelder generelt). Så å si alle avtaler i Norge er underlagt denne "urimelighetsbegrensningen".

Vel jeg velger heller å stole på min advokat enn å ta ord fra en gjest som påroper seg tittelen "fagfolk" på nettet.

[Gjest Gjest]

Vel jeg velger heller å stole på min advokat enn å ta ord fra en gjest som påroper seg tittelen "fagfolk" på nettet.

Jeg er advokat...

[Gjest Gjest]

Jeg er advokat...

og jeg er astronaut!

[Gjest Gjest]

og jeg er astronaut!

Så usaklig;-)

[Gjest Talula]

Og det presiseres igjen - det skal mye til før man anser en avtale urimelig. Det er ikke snakk om daligtalens forståelse av urimelig, men det juridiske uttrykket.

[Gjest Gjest]

Så usaklig;-)

Like usaklig som å påstå at man er advokat når man kommer med påstander som er kontra det en VIRKELIG advokat sier!

[Gjest Gjest]

Like usaklig som å påstå at man er advokat når man kommer med påstander som er kontra det en VIRKELIG advokat sier!

Huff, jeg synes jo litt synd på deg siden du dummer deg litt ut her - jeg er faktisk advokat med bevilling, medlemsskap i Den Norske Advokatforening og arbeidsplass i et av Norges største advokatfirmaer. Men ok - her er i hvert fall bakgrunnen for mitt utspill om tolkningen av reglene:

Det juridiske uttrykket "urimelig" er i seg selv en indikasjon på at det skal mye til for å sette til side en avtale. Dette er helt i tråd med andre urimelighetsklausuler i norsk lovgivning.

I forarbeidene (som man i Norge tillegger betydelig vekt ved løsning av tolkningsspørsmål) til ekteskapsloven er det uttalt at:

"Vurderingstemaet er det samme som i utkastets §65 andre ledd om lemping av avtaler i forbindelse med konkrete skifteoppgjør og i den generelle formuerettslige lempingsregelen i avtaleloven §36. Lempingsregelen bør brukes med forsiktighet."

Dette kan du lese i Ot. prp. nr. 28 (1990-1991) på side 111, som er kommentaren til § 46, 2. ledd.

Du ser av det samme sitatet at forarbeidene viser til lempingsregelen i avtl § 36. Terskelen for hva som er urimelig er den samme etter avtaleloven § 36 og ekteskapsloven § 46. Du kan spørre enhver jurist om terskelen for avtl § 36 - den er høy. Bestemmelsen er kanskje den mest kjente bestemmelsen i hele Norges lovverk for jurister og jusstudenter. Dersom advokaten din forteller deg at det skal lite til å anse en avtale urimelig etter avtl § 36, MÅ du skifte advokat!

I forarbeidene til avtaleloven § 36 er det fremhevet at en avtale må være "positivt urimelig" for å lempes, og at "urimelig må oppfattes som i seg selv et ganske strengt kriterium, som det ikke vil være kurant å påberope".

I en kjent Høyesterettsdom fra 1999 (Rt 1999 side 718), som nettopp handler om "urimelighets"klausulen i ekteskapsloven, uttales det samme (Høyesterettsdommer gir uttrykk for gjeldende rett):

"En slik lempningsregel bør imidlertid brukes med forsiktighet. På dette området bør partene ha klarhet i sin økonomiske situasjon, og en lempningsregel bør ikke oppmuntre til unødige tvister. Regelen skal ikke oppfattes som en regel som etter en helt fri rimelighetsvurdering kan medføre at den ene tilkjennes et beløp hos den annen. Skal den brukes, må grunnvilkåret være at den ene ektefelle ved ekteskapets opphør blir urimelig dårlig stillet økonomisk sett. Ved denne rimelighetsvurdering vil det særlig være ektefellens egen formue og inntektsevne som må vurderes. Det vil videre være av betydning hvor lenge ekteskapet har bestått, og hvordan ektefellene har innrettet seg under samlivet. En forutsetning for lempning vil videre være at det er en vesentlig forskjell på de beløp hver av ektefellene kan holde utenfor delingen. Har ektefellene hatt delvis særeie, må det tas hensyn til hvor stor boslodd vedkommende mottar. I dansk rett er det særlig fremhevet at det beløp som tilkjennes, hovedsakelig skal være hjelp til selvhjelp, dvs. til etablering av et nytt hjem. Regelen vil derfor særlig bli brukt hvor ektefellene har vært gift i lengre tid, og familiens levestandard har vært basert på den annens inntekt og formue."

Du kan lese en del om dette i en bok som heter Familieretten, skrevet av Peter Lødrup, f eks 3. utgave side 260 og utover.

Om en avtale er urimelig er en meget kompleks vurdering. Det er mange momenter som skal tas med i vurderingen.

Selv om du fremdeles ikke har tiltro til meg, håper jeg dette kan være noe oppklarende for andre i forumet som kanskje har blitt litt forvirret av denne "urimelighetsdiskusjonen".

Og lykke til med ekteskapet - la oss håpe denne diskusjonen forblir upraktisk for så mange som mulig av oss!

Vennlig hilsen meg

[Gjest Også en advokat]

Huff, jeg synes jo litt synd på deg siden du dummer deg litt ut her - jeg er faktisk advokat med bevilling, medlemsskap i Den Norske Advokatforening og arbeidsplass i et av Norges største advokatfirmaer. Men ok - her er i hvert fall bakgrunnen for mitt utspill om tolkningen av reglene:

Det juridiske uttrykket "urimelig" er i seg selv en indikasjon på at det skal mye til for å sette til side en avtale. Dette er helt i tråd med andre urimelighetsklausuler i norsk lovgivning.

I forarbeidene (som man i Norge tillegger betydelig vekt ved løsning av tolkningsspørsmål) til ekteskapsloven er det uttalt at:

"Vurderingstemaet er det samme som i utkastets §65 andre ledd om lemping av avtaler i forbindelse med konkrete skifteoppgjør og i den generelle formuerettslige lempingsregelen i avtaleloven §36. Lempingsregelen bør brukes med forsiktighet."

Dette kan du lese i Ot. prp. nr. 28 (1990-1991) på side 111, som er kommentaren til § 46, 2. ledd.

Du ser av det samme sitatet at forarbeidene viser til lempingsregelen i avtl § 36. Terskelen for hva som er urimelig er den samme etter avtaleloven § 36 og ekteskapsloven § 46. Du kan spørre enhver jurist om terskelen for avtl § 36 - den er høy. Bestemmelsen er kanskje den mest kjente bestemmelsen i hele Norges lovverk for jurister og jusstudenter. Dersom advokaten din forteller deg at det skal lite til å anse en avtale urimelig etter avtl § 36, MÅ du skifte advokat!

I forarbeidene til avtaleloven § 36 er det fremhevet at en avtale må være "positivt urimelig" for å lempes, og at "urimelig må oppfattes som i seg selv et ganske strengt kriterium, som det ikke vil være kurant å påberope".

I en kjent Høyesterettsdom fra 1999 (Rt 1999 side 718), som nettopp handler om "urimelighets"klausulen i ekteskapsloven, uttales det samme (Høyesterettsdommer gir uttrykk for gjeldende rett):

"En slik lempningsregel bør imidlertid brukes med forsiktighet. På dette området bør partene ha klarhet i sin økonomiske situasjon, og en lempningsregel bør ikke oppmuntre til unødige tvister. Regelen skal ikke oppfattes som en regel som etter en helt fri rimelighetsvurdering kan medføre at den ene tilkjennes et beløp hos den annen. Skal den brukes, må grunnvilkåret være at den ene ektefelle ved ekteskapets opphør blir urimelig dårlig stillet økonomisk sett. Ved denne rimelighetsvurdering vil det særlig være ektefellens egen formue og inntektsevne som må vurderes. Det vil videre være av betydning hvor lenge ekteskapet har bestått, og hvordan ektefellene har innrettet seg under samlivet. En forutsetning for lempning vil videre være at det er en vesentlig forskjell på de beløp hver av ektefellene kan holde utenfor delingen. Har ektefellene hatt delvis særeie, må det tas hensyn til hvor stor boslodd vedkommende mottar. I dansk rett er det særlig fremhevet at det beløp som tilkjennes, hovedsakelig skal være hjelp til selvhjelp, dvs. til etablering av et nytt hjem. Regelen vil derfor særlig bli brukt hvor ektefellene har vært gift i lengre tid, og familiens levestandard har vært basert på den annens inntekt og formue."

Du kan lese en del om dette i en bok som heter Familieretten, skrevet av Peter Lødrup, f eks 3. utgave side 260 og utover.

Om en avtale er urimelig er en meget kompleks vurdering. Det er mange momenter som skal tas med i vurderingen.

Selv om du fremdeles ikke har tiltro til meg, håper jeg dette kan være noe oppklarende for andre i forumet som kanskje har blitt litt forvirret av denne "urimelighetsdiskusjonen".

Og lykke til med ekteskapet - la oss håpe denne diskusjonen forblir upraktisk for så mange som mulig av oss!

Vennlig hilsen meg

At du gidder å bruke så mye spalteplass på å diskutere med stae folk som overhodet ikke gidder høre på andre enn sin "ekte advokat"... Men all honnør til deg, stiller meg forøvrig fullt bak det du skriver her.

[Gjest Gjest]

At du gidder å bruke så mye spalteplass på å diskutere med stae folk som overhodet ikke gidder høre på andre enn sin "ekte advokat"... Men all honnør til deg, stiller meg forøvrig fullt bak det du skriver her.

Bra du er enig. Det er jo neppe særlig tvilsomt... Det er mer av hensyn til andre her inne som kunne finne på å stole på det andre som ble sagt her at jeg ønsket å begrunne det skikkelig. Men tro meg - jeg anser nå "urimelighetsdiskusjonen" som over - noe mer spalteplass enn dette er det virkelig ikke verdt;-)

[Gjest Gjest]

Jeg synes faktiks det er helt urimelig at jeg da skal kreve å få av hans særeie, vi har et offentlig Norge/forsikringer som da tar ansvar.

Fordi om man har vært gift så er man ikke økonomisk ansvarlig for den andre resten av livet.

Litt på siden av diskusjonen, men til en viss grad er man faktisk det. Man har for eksempel ikke rett på sosialstønad om man er samboer/gift, da forventes det at den rikeste skal gi lommepenger og penger til mat/helsestell osv til den fattigste. Og om jeg ikke husker feil er det et par slike situasjoner til som kan oppstå, men det er jeg ikke helt sikker på.

[Gjest Gjest]

Huff, jeg synes jo litt synd på deg siden du dummer deg litt ut her - jeg er faktisk advokat med bevilling, medlemsskap i Den Norske Advokatforening og arbeidsplass i et av Norges største advokatfirmaer. Men ok - her er i hvert fall bakgrunnen for mitt utspill om tolkningen av reglene:

Det juridiske uttrykket "urimelig" er i seg selv en indikasjon på at det skal mye til for å sette til side en avtale. Dette er helt i tråd med andre urimelighetsklausuler i norsk lovgivning.

I forarbeidene (som man i Norge tillegger betydelig vekt ved løsning av tolkningsspørsmål) til ekteskapsloven er det uttalt at:

"Vurderingstemaet er det samme som i utkastets §65 andre ledd om lemping av avtaler i forbindelse med konkrete skifteoppgjør og i den generelle formuerettslige lempingsregelen i avtaleloven §36. Lempingsregelen bør brukes med forsiktighet."

Dette kan du lese i Ot. prp. nr. 28 (1990-1991) på side 111, som er kommentaren til § 46, 2. ledd.

Du ser av det samme sitatet at forarbeidene viser til lempingsregelen i avtl § 36. Terskelen for hva som er urimelig er den samme etter avtaleloven § 36 og ekteskapsloven § 46. Du kan spørre enhver jurist om terskelen for avtl § 36 - den er høy. Bestemmelsen er kanskje den mest kjente bestemmelsen i hele Norges lovverk for jurister og jusstudenter. Dersom advokaten din forteller deg at det skal lite til å anse en avtale urimelig etter avtl § 36, MÅ du skifte advokat!

I forarbeidene til avtaleloven § 36 er det fremhevet at en avtale må være "positivt urimelig" for å lempes, og at "urimelig må oppfattes som i seg selv et ganske strengt kriterium, som det ikke vil være kurant å påberope".

I en kjent Høyesterettsdom fra 1999 (Rt 1999 side 718), som nettopp handler om "urimelighets"klausulen i ekteskapsloven, uttales det samme (Høyesterettsdommer gir uttrykk for gjeldende rett):

"En slik lempningsregel bør imidlertid brukes med forsiktighet. På dette området bør partene ha klarhet i sin økonomiske situasjon, og en lempningsregel bør ikke oppmuntre til unødige tvister. Regelen skal ikke oppfattes som en regel som etter en helt fri rimelighetsvurdering kan medføre at den ene tilkjennes et beløp hos den annen. Skal den brukes, må grunnvilkåret være at den ene ektefelle ved ekteskapets opphør blir urimelig dårlig stillet økonomisk sett. Ved denne rimelighetsvurdering vil det særlig være ektefellens egen formue og inntektsevne som må vurderes. Det vil videre være av betydning hvor lenge ekteskapet har bestått, og hvordan ektefellene har innrettet seg under samlivet. En forutsetning for lempning vil videre være at det er en vesentlig forskjell på de beløp hver av ektefellene kan holde utenfor delingen. Har ektefellene hatt delvis særeie, må det tas hensyn til hvor stor boslodd vedkommende mottar. I dansk rett er det særlig fremhevet at det beløp som tilkjennes, hovedsakelig skal være hjelp til selvhjelp, dvs. til etablering av et nytt hjem. Regelen vil derfor særlig bli brukt hvor ektefellene har vært gift i lengre tid, og familiens levestandard har vært basert på den annens inntekt og formue."

Du kan lese en del om dette i en bok som heter Familieretten, skrevet av Peter Lødrup, f eks 3. utgave side 260 og utover.

Om en avtale er urimelig er en meget kompleks vurdering. Det er mange momenter som skal tas med i vurderingen.

Selv om du fremdeles ikke har tiltro til meg, håper jeg dette kan være noe oppklarende for andre i forumet som kanskje har blitt litt forvirret av denne "urimelighetsdiskusjonen".

Og lykke til med ekteskapet - la oss håpe denne diskusjonen forblir upraktisk for så mange som mulig av oss!

Vennlig hilsen meg

Og dersom du hadde hatt all info rundt det aktuelle forholdet og deretter vurdert situasjonen, i stede for å bruke energi på å markere at du kan tolke lover så hadde du visst at i det aktuelle forhodet så fylles alle disse kravene til juridisk "urimelighet"!

Så hvem som dummer seg ut kan vel diskuteres!

[Piarina]

Og dersom du hadde hatt all info rundt det aktuelle forholdet og deretter vurdert situasjonen, i stede for å bruke energi på å markere at du kan tolke lover så hadde du visst at i det aktuelle forhodet så fylles alle disse kravene til juridisk "urimelighet"!

Så hvem som dummer seg ut kan vel diskuteres!

Oi. Hallo. Du satte faktisk spørsmålstegn ved hvorvidt vedkommende var utdannet jurist/jobber som advokat, noe vedkommende viser ganske tydelig ved svaret sitt... Videre argumenterer hun bra for at det skal mye til for at en avtale vil bli sett på som urimelig. Noe som er helt korrekt. Det skal mye til.

Hvorvidt det vil konstateres urimelighet i deres tilfelle er en annen sak.

Dessuten kan sjelden en advokat garantere 100% at en avtale vil bli satt til side som urimelig. Det er opp til DOMMEREN å avgjøre på det tidspunktet det eventuelt blir aktuelt å avgjøre det, på bakgrunn av en konkret helhetsbedømmelse.