ha med barn hjem

10. mars 2003

i barnehagen er det en gutt som har lit adferdsvansker , han har forandra seg mye etter at jeg begynnte der.

tar meg mye av han både når det gjelder gode og dårlige ting.

tingen nå er at han driver og maser om og få bli med meg hjem!

var faktisk far som spurte om det var greit at han blei med til meg en dag siden han hadde så lyst.

jeg har ikke noe i mot og ha med barn pga dattera mi , egentli ikke noe i mot og ha med han heller om det kan gjøre dagen hans bedere....men....

jeg har ikke lyst til og innvolvere meg for mye da de andre barna alerede reagerer på at jeg tar meg mere av han , jeg føler på en måte at foreldra pucher han over på meg for og få lit fri og det synes jeg er lit utover min stilling i barnehagen.

og hva skall han egentlig hoss meg og gjøre? har passa andres barn i årevis når folk skal på ferie eller på fest , gøy for jentungen , men det er barn hun kjenner fra før , denne karn kjenner hu ikke.

har vanskelig for og si nei når folk spørr meg om noe men føler jeg blir dratt inn i noe som kan utvikle seg til ting som fort blir for mye..

ungen flyr og prater om at jeg skal ta med han på fisketur til sommeren og greier alt , noe jeg aldri har sakt....

så jeg ber igjen denne ærede forsamling av kloke hoder om en rask men ikke altfor brutal løsning på dette problemet

10. mars 2003

Kanskje bør du anbefale foreldrene at barnet får en støttekontakt?

Virker om om barnet trenger voksenkontakt med andre enn foreldrene, men jeg syns det blir feil om du skal være ansvarlig for dette.

Jeg er ikke pedagog, men mener allikevel at foreldrene her kanskje ikke handler til sitt barns beste.

Du kan kanskje forklare foreldrene at du ikke har anledning til å følge opp alle barna på denne måten, og at du av hensyn til de andre barna ikke kan innføre spesialbehandling utover arbeidstiden?

Så må det være opp til dem å forklare dette til sitt barn.

10. mars 2003

Syns ikke du skal ta ham med hjem. Gjør du det overskrider du grensen mellom profesjonelle deg og private deg.. Du kjenner ikke foreldrene hans, de kjenner ikke deg (utenom fra barnehagen, men da er du på jobb). Tror det er veldig viktig å skille disse rollene. Og ønsker du egentlig å involvere deg mer enn du allerede gjør?

Vel - hvordan kan du formidle noe slikt uten å såre? Det beste er vel å forklare foreldrene at du er nødt itl å skille jobb fra privatliv, at dette også vil være best for ungen, at ungen skal slippe å forholde seg til to utgaver av deg. muligens?

(men dette var bare mitt ugjennomtenkte forslag).

10. mars 2003

hei,

mine barn har også "falt" veldig for noen i barnehagen, og ville gjerne invitere til bursdager og slikt. Da lagde vi invitasjon og så tok jeg den voksne til side og ba han takke og si at han ikke kunne - med mindre han gjerne ønsket da noe han ikke gjorde....

Jeg synes faktisk at du skal snakke med styrer om dette jeg. Jeg husker det var en annen i bh som passet en jente en sommer, og dette reagerte jeg faktisk på, selv om jeg seffers aldri gjorde noe med det.

Men en i barnehagen skulle besøke en ex-ansatt og ville gjerne ha med dattern min, noe hun seffers fikk lov til. Men jeg skjønner godt at du synes situasjonen er ubehagelig og ville nok tatt opp dette med styrer og bedt h*n om å snakke generelt med foreldrene om dette.

10. mars 2003

Hvis du føler at dette blir feil sier du til foreldrene at du ikke vil ha med barn fra barnehagen hjem, rett og slett fordi jobb er jobb og privatliv og fritid er noe som er DITT!

Pass deg! For det er faktisk folk som kan tro at du godtar alt og du kan ende opp som barnepasser ufrivillig på din fritid. Mange ler kanskje, men jeg som jobber med PCer vet hvordan dette er.

Alle tror at jeg gjerne vil fikse PCer hele tiden. Venner og familie er ok, men jeg syns ikke det er noe særlig å fikse hjemme PCene til folk på jobben.

Skjønner? Du må bare sette deg en grense for hva du vil og ikke vil og holde deg til dette

10. mars 2003

Syns du skal snakke med Barnevernet jeg..

De kan helt sikkert ordne med avlastning til foreldrene

Du kan ihvertfall ikke begynne å ta med deg barna hjem.....

10. mars 2003

problemet er at vi ikke har noe spesielt og utsette på foreldra , ikke som vi kan bevise , og om du kontakter barneværnet så får foreldra beskjed om hvem som har gjort det , da er sjangsen stor for at de tar barne ut av barnehagen.

og da mister barnet den trygheten og kontakten om det er det barnet trenger..

ellers et fint forslag :D

jeg bor på bygda og der spres ryktene fort , begynner ryktene og gå om at vi har kontaktet barneværnet og de ikke fant noe galt så har vi mista all troverdighet,.

har vi noe håndfast så går vi så klart til bv , men regla har blit strengere siden du ikke lengere har imunitet når du sier noe til bv

10. mars 2003

Synes du svarer godt selv jeg !

Du sier noe om at du tar deg av han i barnehagen, og at det er litt utover din stilling i barnehagen å ta han med deg hjem.

Synes det var ufint av foreldrene å spørre om du ikke bare kunne gjøre det ! Når du selv sier at du tror du kan bli dratt inn i noe som er for mye for deg tenker jeg at du nok har rett i det ! Denne typen mennesker har (svært ofte ) en tendens til å la litt bli mye.

Lykke til , håper du klarer å si fra på en ok måte.

Tror jeg personlig ville sagt at det var nok å være sammen hele dagen i barnehagen og at det er mer enn du er sammen med datteren din på en dag og at du nesten måtte bruke det som var igjen av tid på henne ! Litt lang denne siste.

10. mars 2003

???

Barnevernet er jo der for å hjelpe barnet ...

Du kan jo nevne det for dem at de kan kontakte dem

for å få litt hjelp og avlastning ?

Det er ikke noe negativt det :wink:

(Mente ikke at du skulle ringe bak ryggen deres...hehe...)

11. mars 2003

Jeg synes sissan og embla ga deg gode svar!

11. mars 2003

kjære jinx....

de fleste foreldre synes de gjør en utrolig bra jobb (inkl deg og meg) om du begynner og prate med de om at de kansje trenger hjelp så er sjangsen stor for at de reagerer negativt.

foreldre ser sjelden sinne egene feil og om du begynner og bry deg med hvordan de oppdra/hånterer sit barn så ber du om bråk.

klart at man kan prøve og vinkle det på en annen måte , men sjangsen for at ting blir lit annspent er stor.

tenk deg selv om noen sa til deg at ungen din trenger mere en du klarer og gi , at det beste er om du overlater noe av rollen til andre som kan dette bedere..

han jeg passer nå er et slikt eksempel , han er 4 år , bruker bleie , prater som en på ca 2 år og de fleste 2 åringer i b-h har bedere motorik en han.

skule ut og ake her , han klare ikke og gå i snøen , bare datt og grein , det var da noen cm med blaut snø bare.

han ligger langt etter både sosialt , emosjonelt og motorisk.

men prøv og si det til foreldra , en venn av de prøvde , hu blei kasta på hode ut.

og hva kan du da gjøre?kontakte bv?

bv gjør ikke så mye med slike ting , de har mere en nokk og gjøre med mishandlig , insest , vold og annen dritt,,de har få annsate og stramt budsjett.

skal du få noe hjelp må foreldra spørre selv og ordne timg selv.

jeg har akurat fåt besøkshjem på jentungen så hun kan få lit kvinnelige innpulser i livet,,og så hun kan se hvordan en familie kan fungere.

jeg måtte ordne alt selv , jeg fant besøkshjemmet og slike ting , bv betaler de og motar raporter men så mye mere en det kunne de ikke da det ville ta veldig lang tid om alt skulle ordnes av de...

tilbake til han jeg passer nå , klart jeg har lyst til og sifra til foreldra at de må få gjort noe , få han ut blandt andre barn osv , men veit det bare vil bli bråk ut av det.

det som er rarest er at helsesøster ikke har oppdaget dette når han var på kontroll sist...

tanken din er fin den jinx men i noen tilfeller så gjør det mere skade og prate om bv foran foreldre en det gjør nytte...

ha en strålende dag foresten

11. mars 2003

Kjære Skidrow...

Du kan f.eks invitere Barnevernet (dvs en eller to barneverns-

pedagoger) til å komme på et foreldremøtet i barnehagen..

Der de kan fortelle litt om jobben sin..

(de har nettopp vært i vår barnehage)

De forteller også at det er bare å ta kontakt hvis de kan være til hjelp.

De syns det er flott at foreldre ringer selv !!

I det tillfelle du snakker om her, har du en plikt

til å kontakte barnevernet.

Det barnet trenger hjelp !!!

Ha en strålende dag selv du ...

11. mars 2003

jamen jinx da,,vær lit snill mot meg da...

han blir ikke mishandlet på noen måte , han blir barre dulla i hjel,,mor bærer han over alt og han sitter med hu hele dagen.

mulighetene for at han har en eller annen gjerneskade er også tilstede , uten at jeg veit det , er liksom ikke alle foreldre som skryter av det..

og hvorfor har da ikke helsesøster slått alarm?hva kan jeg gjøre?

kontakter bv og finner ut at han har en gjerneskade?eller at han er på grensa til unormalt?at det alerede er en sak på han?

og hva skjer da?jo jeg har da mistet en venn og ungen får det verken bedere eller være.

skal ikke bare tenke på hva jeg mister , klar over det,,men jeg synes ikke det er noe lurt og gå til krig uten og vite om jeg har sjangs til en seier om du forstår hva jeg mener..

bv hjelper mange , men det er også mange som aldri får hjelp....

er enig i prinsippe dit jinx men veit desverre at det ikke altid er nokk og at du ikke altid får den hjelpen du trenger.

kjenner også foreldre generelt og vet at veldi mange ville unlate og si om ungen har en liten jerneskade , er under utredning av bv osv...

11. mars 2003