Vil du gifte deg med meg...?

[Gjest Gjest]

Jeg synes også det er litt fjortisaktig å fri uten å ha konkrete planer om å gifte seg... I motsetning til TS så synes jeg ikke en slik forlovelse viser at dette forholdet er seriøst med stor S, snarere tvert imot.

Ikke alle har råd/mulighet til å gifte seg med en gang de har bestemt seg så jeg synes en forlovelse viser at man er seriøse, så lenge man har en rimelig tidsplan.

[Amalie_85]

Jeg spurte han rett ut i går jeg om han trodde at vi noen gang ble gift. "ja, det håper jeg da virkelig". Hna lurte på hvorfor jeg spurte da, så jeg sa at det kunne være litt kjekt å vite i stede for å gå i uvitheten. Så sa han, at han trodde Så måtte vi vel forlove oss først, så være det litt før vi gifta oss.

Så det var som jeg trodde. Men fikk det hvertfall bekrefta. Men jeg har jo ikke spurt om han vil forlove seg nå snart eller vente. Da blir det jo hvertfall ikke noe gøy visst man skulle spurt!

Vet mange ser på det at når man er forlovet burde det gå max 1-2 år, men jeg vet at det mener hverken sambo eller jeg!

Men jeg venter på noe godt :rødme:

Så jeg venter litt lengre

[Gjest Gjest]

Vet mange ser på det at når man er forlovet burde det gå max 1-2 år, men jeg vet at det mener hverken sambo eller jeg!

Så lenge dere har brylupsplaner så finnes da ingen grense på hvor lenge man kan forbli forlovet.

Er jo minst like teit å snakke om at man skal gifte seg om 3-4 år men ikke kan kalle seg forlovet før man har igjen et år eller to.

[Malama]

Noen sa en gang at DET sprøsmålet (vil du gifte deg med meg?) spørr man ikke før man vet svaret. Og det synes jeg er en god tommelfingerregel. Er man ikke sikker på hvilket svar man vil få... så er det kanskje ikke tiden for å spørre enda...

Når den ene frir, og den andre svarer ja, eller man "blir enige om å gifte seg", så er man forlova. Om man av praktiske hensyn velger å legge bryllupet noen år frem i tid, det er jo opp til brudeparet. "Evige forlovelser" av typen "vi er forlova, men gifte oss? Nei, det har vi da ingen planer om" synes jeg er "fjortiss" ja, og har ikke noe med en forlovelse å gjøre egentlig, men at en forlovelse er lang, det er en annen ting, all den tid der ER en plan om et fremtidig bryllup.)

Jeg ble fritt til "ut av det blå", det var aldri noe "bli enige om" dette. Jeg hadde blitt skuffa om vi skulle sitte i sofaen og skravle om ett og hitt og diskutere og bli enige om å gifte oss... Jeg er glad han fridde, skikkelig, ned på kne, med ring og det hele. Han var jo likevel ikke egentlig i tvil om hvilket svar han ville få. Vi var jo enige om at vi ville leve sammen for all fremtid, at vi vil bli gamle sammen, med tiden få barn sammen (eller som jeg sier det: Jeg ønsker oss barnebarn sammen. Da må vi jo både få barn, og leve lenge sammen, og det dekker sånnsett opp mine ønsker for samlivet.)

Så, vi var sånnsett enige om å leve sammen for all fremtid, og visste at "en gang skal vi gifte oss", men selve frieriet kom overraskende. Og nå... nå er det knappe 3 uker igjen av forlovelsestida vår, for vi valgte å gifte oss 1 år etter frieriet. Det er fordi vi har på plass det vi følte måtte på plass, vi har råd til det, og det passer for oss. Om det ikke passer for dere før om noen år, så er jo ikke det i seg selv noe problem.

[mavir07]

Noen sa en gang at DET sprøsmålet (vil du gifte deg med meg?) spørr man ikke før man vet svaret. Og det synes jeg er en god tommelfingerregel. Er man ikke sikker på hvilket svar man vil få... så er det kanskje ikke tiden for å spørre enda...

Når den ene frir, og den andre svarer ja, eller man "blir enige om å gifte seg", så er man forlova. Om man av praktiske hensyn velger å legge bryllupet noen år frem i tid, det er jo opp til brudeparet. "Evige forlovelser" av typen "vi er forlova, men gifte oss? Nei, det har vi da ingen planer om" synes jeg er "fjortiss" ja, og har ikke noe med en forlovelse å gjøre egentlig, men at en forlovelse er lang, det er en annen ting, all den tid der ER en plan om et fremtidig bryllup.)

Jeg ble fritt til "ut av det blå", det var aldri noe "bli enige om" dette. Jeg hadde blitt skuffa om vi skulle sitte i sofaen og skravle om ett og hitt og diskutere og bli enige om å gifte oss... Jeg er glad han fridde, skikkelig, ned på kne, med ring og det hele. Han var jo likevel ikke egentlig i tvil om hvilket svar han ville få. Vi var jo enige om at vi ville leve sammen for all fremtid, at vi vil bli gamle sammen, med tiden få barn sammen (eller som jeg sier det: Jeg ønsker oss barnebarn sammen. Da må vi jo både få barn, og leve lenge sammen, og det dekker sånnsett opp mine ønsker for samlivet.)

Så, vi var sånnsett enige om å leve sammen for all fremtid, og visste at "en gang skal vi gifte oss", men selve frieriet kom overraskende. Og nå... nå er det knappe 3 uker igjen av forlovelsestida vår, for vi valgte å gifte oss 1 år etter frieriet. Det er fordi vi har på plass det vi følte måtte på plass, vi har råd til det, og det passer for oss. Om det ikke passer for dere før om noen år, så er jo ikke det i seg selv noe problem.

Dette var et veldig bra innlegg.

Er veldig enig i det som ble skrevet

[Amalie_85]

Dette var et veldig bra innlegg.

Er veldig enig i det som ble skrevet

Enig

Jeg vet at han egentlig vil, jeg vet bare ikke om han vil akkurat nå!

Men ingen ting tyder på at det ikke skulle være nå, eller senere.

[MayaM]

Jeg er en av dem få (?) som har en laaang forlovesestid. Vi forlovet oss unge fordi vi viste at vi ville leve resten av livet sammen, men hadde da ikke mulighet til å gjennomføre et bryllup av flere årsaker. Men målet var et bryllup!

10 1/2 år etter forlovelsesdagen kommer vi endelig i mål!

[Amalie_85]

Oi, det var lenge å være forlovet. Jeg håper da at jeg får gifta meg før den tid.

Er da ikke så alt alt for lenge til dere gifter dere heller. Så morro da

[Amalie_85]

Saken ble ikke noe bedre når gubben her om dagen plustelig viser meg bilde av noen gifte ringer og sier at de var jo nesten perfekte for oss

[Saeria]

Noe i luften?

[Amalie_85]

Jeg vet ikke

Blir nesten helt gal av å tenke på det

Har lyst å spørre hvorfor han viste dem til meg, men så blir jeg og litt sånn jeg vil ikke vite. Så begynner jeg å lure på om han har tenkt å fri, eller om jeg kan fri (ja det har jeg jo skrevet om alt) o.s.v. En venninne av meg foreslo at han kom til å fri i dag (han har vært borte noen dager med jobben) men det tror jeg nok ikke. Nesten ondskapsfult om han ikke mente noe med å vise ringene :rødme:

[Saeria]

Det høres ut som om han modnes litt med tanken på ekteskap hvertfall.

[Amalie_85]

Ja det gjør jo egentlig det. Men blir likevel usikker om han egentlig er det eller "leker" med tanken, at han kanskje er usikker selv. Men det er spennende bare å tenke på det syns jeg

[Frey]

Det høres ut som han her hjemme: han er sikker på at han vil en venter til "alt" er på plass (dvs 110% sikker siden han har vært gift før).

Bare gi ha tid du så kommer det før du aner det. Min kjære ventet til en passende anledning og klarte å overraske meg selv om jeg visste det var i emning

[Amalie_85]

Du har helt sikkert rett

[Gjest Gjest]

Noen sa en gang at DET sprøsmålet (vil du gifte deg med meg?) spørr man ikke før man vet svaret. Og det synes jeg er en god tommelfingerregel. Er man ikke sikker på hvilket svar man vil få... så er det kanskje ikke tiden for å spørre enda...

Dersom du/dere allerede vet svaret så er dere jo pr definisjon allerede forlovet så at er jo hele frieriet bortkastet!

[Amalie_85]

Dersom du/dere allerede vet svaret så er dere jo pr definisjon allerede forlovet så at er jo hele frieriet bortkastet!

Jeg vil da ikke helt si meg helt enig. Selv om man kanskje vet med 99% sikkerhet er man jo ikke forlova før man er enig om det. Noe snakker jo bare om det og blir folova, andre spørr og blir da forlova! For med meg så vet jeg jo at han en dag vil gifte seg med meg, men det betyr da ikke at vi er forlova!

[Gjest Gjest]

frieriet vårt var egentlig bare rot og tull. vi sto ved et skikkelig veiskille der det var to muligheter, satse 100% eller gå fra hverandre.

Så det var ultimatum og gråt, krangling og brudd, forsoning og så til slutt ble vi enig om at vi satser for fullt og kliner til med både giftemål og unger. Nå har vi snart 5 års bryllupsdag:)

[Amalie_85]

frieriet vårt var egentlig bare rot og tull. vi sto ved et skikkelig veiskille der det var to muligheter, satse 100% eller gå fra hverandre.

Så det var ultimatum og gråt, krangling og brudd, forsoning og så til slutt ble vi enig om at vi satser for fullt og kliner til med både giftemål og unger. Nå har vi snart 5 års bryllupsdag:)

Å så flott at dere klarte det da

Sambo gjorde det samme med sin x, det gjorde alt værre

Men det var jo bra for meg det, nå altså. Jeg kjente han ikke før leeeeenge etter at de var skilt. Bare for å ha mitt på det rene

Kom tilfeldigvis innpå det i dag igjen, for jeg tøysa litt med å si at jeg kunne sende noe til gladmeldingen i se og hør for å få noe vi ønsker oss, men så sa jeg at vi får vel ingen ting, så lenge det ikke er trist eller rørende, så enten må noen dø, eller jeg må fri til deg med det. Så sa han at da skulle han svare ja , men ikke at han kom til å svare nei visst jeg ikke hadde den tingen

Han er så søt :rødme:

Men jeg tror nok det blir litt venting like vel

[Gjest Gjest]

Synes frier er noe tull, noe så viktig blir man enig om.