Vil du gifte deg med meg...?

[Amalie_85]

Ja. Jeg lurer da på litt av hvert jeg da. Jeg har litt lyst til å fri til kjæresten min, altså ikke gifte oss nå men bare forlove oss tenkte jeg. Men jeg tørr lissom ikke. Jeg er litt redd for hva han vil svare.

Så de som har spurt: Var dere redd for hva svaret kom til å bli eller var dere helt sikre på svaret?

Fordi jeg vet at han gjerne vil en gang, men jeg vet ikke når. Og ikke vil jeg snakke for mye om det fordi jeg ikke vil han skal føle det som mas. Fordi han har vært gift en gang og det var ikke noe hyggelig med det i det hele tatt virker det som. Så jeg vet han ikke vil forhaste seg med ting selv om han vet at jeg er den rette.

Og visst dere vil fortelle om hvordan det hele foregikk kan dere gjerne si noe om det og.

[Frey]

Ganske lik som situasjonen her da. Min kjære har også vært gift før og ville vente til alt var på plass før han fridde. Så siden jeg vet hvordan han følte det vil jeg faktisk råde deg til å vente og la han ta det i sitt tempo..

[♥Mirella♥]

Jeg ville ikke fridd hvis du ikke tenker at dere skal gifte dere med det første. Da ville jeg heller lufta tanken om forlovelse.

Når man frir, så sier man jo "Vil du gifte deg med meg?", og ikke som han i den norske "Ungkaren": "Vil du gifte deg med meg - en eller annen gang?"

Men du kunne jo tatt opp saken under en romantisk middag el.l og spørre "Skal vi forlove oss?"

:hjerte:

[Gjest baby-E]

Jeg hadde ventet til han var klar for det, og i og med at han har vært gift en gang før kan det jo hende at han virkelig vil se det ann først. Vet du om han vil gifte seg på nytt?

Jeg ville ikke fridd hvis du ikke tenker at dere skal gifte dere med det første. Da ville jeg heller lufta tanken om forlovelse.

dette er egentlig noe helt annet, men: å forlove seg er jo det man gjør før man gifter seg, mens man planlegger bryllup.

[Amalie_85]

Jeg ville ikke fridd hvis du ikke tenker at dere skal gifte dere med det første. Da ville jeg heller lufta tanken om forlovelse.

Når man frir, så sier man jo "Vil du gifte deg med meg?", og ikke som han i den norske "Ungkaren": "Vil du gifte deg med meg - en eller annen gang?"

Men du kunne jo tatt opp saken under en romantisk middag el.l og spørre "Skal vi forlove oss?"

:hjerte:

Du sier noe.

Kanskje det er det man skal spørre om.

Jeg henger meg kanskje for mye opp i ting han har sagt tidligere (men jeg er jo jente da ) for han har sagt noen ganger at det er greit å være kjæresten en stund, så samboere, så forlove seg og man må jo ikke gifte seg med en gang, så kan man gifte seg. Og grunnen for at jeg ikke vil gifte meg med en gang er fordi jeg går på skole og vi har rett og slett ikke råd til noe bryllup før jeg er ferdig og i fast jobb!

Men kanskje bare vente, og la han fri. Var det jeg tenkte først, men så har jeg litt lyst og. Får prøve å snakke litt om det kanskje for å se mer på hva han føler så han ikke føler han må si ja visst jeg spørr. For det vil jeg da virkelig ikke!

[Amalie_85]

Jeg hadde ventet til han var klar for det, og i og med at han har vært gift en gang før kan det jo hende at han virkelig vil se det ann først. Vet du om han vil gifte seg på nytt?

dette er egentlig noe helt annet, men: å forlove seg er jo det man gjør før man gifter seg, mens man planlegger bryllup.

Ja jeg vet han vil, men vet ikke når han vil.

Jeg tenkte forlovelse, så vente en stund før man finner dato

[♥Mirella♥]

Jeg hadde ventet til han var klar for det, og i og med at han har vært gift en gang før kan det jo hende at han virkelig vil se det ann først. Vet du om han vil gifte seg på nytt?

dette er egentlig noe helt annet, men: å forlove seg er jo det man gjør før man gifter seg, mens man planlegger bryllup.

Personlig er jeg helt enig med deg! Men det er i dag veldig vanlig å forlove seg uten tanke på bryllup, og det var vel det som var tanken til TS også, at det ikke skulle være noe bryllup de første årene.

Det er visst stor forskjell på det å fri og det å forlove seg for mange. Selv om det tradisjonelt sett går ut på det samme.

[Amalie_85]

For meg er det å fri å si at "jeg vil gifte meg med deg", men man må ikke bestemme når man skal gifte seg der og da, jeg syns godt man kan vente mnd, eller år for når man bestemmer seg. Men man viser en litt mer tilhørighet syns jeg.

[Gjest Gjest]

Beklager, men jeg synes det er latterlig å "forlove" seg uten å ha tenkt å gifte seg. Hva er du, 14 år?

Vet det er mange som gjør dette, men det gjør det jo ikke mindre meningsløst.

[Saeria]

Beklager, men jeg synes det er latterlig å "forlove" seg uten å ha tenkt å gifte seg. Hva er du, 14 år?

Vet det er mange som gjør dette, men det gjør det jo ikke mindre meningsløst.

Jeg oppfatter overhodet ikke TS som at hun har tenkt å forlove seg uten at det blir bryllup en gang i fremtiden. Man må jo ikke gifte seg på dagen ett år etter en forlovelse.

[Solskinn]

Du sier du ike vil snakke for mye med han om forlovelse fordi du føler det blir mas, så da seg jer ikke helt at det er mindre mas å spørre om han vil gifte seg med deg i et frieri.

Det at du ikke vet hans tanker om frieri, hva han ønsker i hennhold til bryllup etc viser nok at det ikke er tiden for dette enda, mener nå jeg. Kan man ikke snakke om fremtiden med tanke på bryllup, bør man nok heller ikke fri.

[Gjest Gjest]

Å forlove seg er jo at man lover å gifte seg med den personen..

Det går ikke an å spørre "Vil du forlove deg med meg?", man spør jo "Vil du gifte deg med meg?"

Synes også det høres fjortisaktig ut å diskutere om man skal forlove seg...

[Gjest Bellatrix]

Du sier du ike vil snakke for mye med han om forlovelse fordi du føler det blir mas, så da seg jer ikke helt at det er mindre mas å spørre om han vil gifte seg med deg i et frieri.

Det at du ikke vet hans tanker om frieri, hva han ønsker i hennhold til bryllup etc viser nok at det ikke er tiden for dette enda, mener nå jeg. Kan man ikke snakke om fremtiden med tanke på bryllup, bør man nok heller ikke fri.

Enig der. Sånn som trådstarter fremstiller hele problemet virker det som at hun bør vente.

[Amalie_85]

Du sier du ike vil snakke for mye med han om forlovelse fordi du føler det blir mas, så da seg jer ikke helt at det er mindre mas å spørre om han vil gifte seg med deg i et frieri.

Det at du ikke vet hans tanker om frieri, hva han ønsker i hennhold til bryllup etc viser nok at det ikke er tiden for dette enda, mener nå jeg. Kan man ikke snakke om fremtiden med tanke på bryllup, bør man nok heller ikke fri.

Jeg vet faktisk hva han ønsker i forhold til å når han gifter seg igjen. Men jeg vet bare ikke når. Jeg vet vel egentlig med meg selv at han vil, men jeg blir vel usikkert på om han vil forlove seg nå. (vi har vel snakka mer sammen om dette enn det høres ut som her) Og vi vil mange av de samme tingene. Men jeg får vel heller vente som mange av dere sier. Ble skremt til å ikke gjøre det nå

Nei jeg får heller vente. Grunnen for å ville gjøre det er vel for å vise at jeg virkelig elsker han så høyt.

Og til gjest. Jeg sa ikke at jeg ville forlove meg uten å gifte meg, jeg sier at jeg vil forlove meg for senere å gifte oss. Jeg vil vise at jeg er lovet bort til han. Så du kan kalle det så fjortiss du vil, men det er da det de fleste gjør, de forlover seg for så å gifte seg senere, og kanskje mange år senere og. Jeg bare påengterte at det ikke ble med en gang!

[♥Mirella♥]

Å forlove seg er jo at man lover å gifte seg med den personen..

Det går ikke an å spørre "Vil du forlove deg med meg?", man spør jo "Vil du gifte deg med meg?"

Synes også det høres fjortisaktig ut å diskutere om man skal forlove seg...

Mitt syn er at forlovelse er den tiden man går mellom frieri og bryllup - helst ikke mer enn et år.

De som bare er forlovet på ubestemt tid uten noen satt dato må gjerne gjøre det for meg, men min kjære fikk beskjed om at sånn fungerer det ikke for meg. Forlovelse = Bryllup. Spesielt siden han var "fjortis-forlovet" med sin første kjæreste, de bare ga hverandre ringer og var liksom forlovet.

Men, det finnes så mange forskjellige måter å gjøre dette på nå, og det synes jeg er greit. Det er vanlig at jenta frir, det er vanlig at man "bare blir enige", og det er vanlig å være forlovet i flere tiår før man snakker om bryllup. Man får bare gjøre det man føler for selv, finnes jo ikke noe "rett og galt", bare tradisjoner.

[♥Mirella♥]

Jeg skjønner forresten ikke hvorfor man ikke heller kan si "Skal vi forlove oss?" Isteden for "Vil du gifte deg med meg?", hvis det er en lang forlovelse "frieren" har i tankene.

Dersom frieren vet at personen ikke er klar for å gifte seg på nytt, så føler jeg det blir litt feil å si "Vil du gifte deg med meg?"..

Som nevnt tidligere "Vil du gifte deg med meg, en eller annen gang..?" blir litt for dumt for meg. Det sa jo jeg tusen ganger før jeg ble fridd til, uten at det ble noen forlovelse av den grunn.

Jeg hadde ihvertfall blitt skuffa hvis kjære hadd gått ned på kne, fridd, fått ja, og så hadde han sagt "men vi skal ikke gifte oss de første 5 årene altså!"

[Amalie_85]

Hehe når man sier det sånn høres det bare merkelig ut. Jeg vet jo det at han ikke vil at vi skal gifte oss før jeg er ferdig med skolen! Så det er ikke som om "vil du gifte deg med meg, kanskje en gang det passer, om ca 7-8 år?" er mer som om å vise at JEG VIL gifte meg med han, (jeg kunne ha gifta meg i morra om så med han) men det passer ikke økonomien vår akkurat nå. Og jeg kunne tenkt meg å være forlova en stund og før vi gifter oss, og det vet jeg han og kunne tenkt seg. Så kanskje forlovelse i 1 år så begynne å planlegge og sette dato.

Men det er jo noe som må komme med han.

Men jeg dropper det hvertfall og venter til min kjære enten gir meg større hint, eller gjør det selv.

Gift eller ikke. Det er han jeg vil ha :rødme:

[Gjest vimselot]

Har blitt fridd til, sa kanskje, men følte meg for ung. Har fridd, men jeg blir sett på som en big flørt (nei, men jeg er kanskje det...)

så ingen tar meg helt på alvor...

Men fikk ja, men med et smil. Jeg ....

[Gjest Gjest]

Vi snakket mye om vi evnt kunne tenke oss a gifte oss for vi ble forlovet.

Jeg synes det er en stor avgjorelse at man skal dele livet sammen og noen ma bor snakke om mye pa forhand selv om man kjenner hverandre godt.

Tror det har lett for at man foler man ma si ja selvom man ikke er helt sikker dersom man blir fridd til helt overraskende, og da ender man opp med den evige forlovelsen.

Som sagt snakket vi mye sammen for han fridde. Jeg synes egentlig ikke at det var nodvendig a gifte seg og hadde egentlig mer lyst til at vi skulle love hverandre a vare sammen resten av livet og markere dette med en ring i stede for a forlove oss.

Men han klarte til slutt a overbevise meg om at det matte gjores skikkelig med forlovelse og bryllup.

Sa et par mander etter at vi hadde kommet frem til at folovelse og bryllup kanskje var det beste for oss sa "overrasket" han meg med et frieri.

Bryllupet skal sta pa 2 ars forlovelsesdagen var:)

[venus*]

Jeg er ikke så veldig romantisk på dette området. Noe så viktig som et giftemål bør man være enig om. Å fri "ut av det blå" er å be om trøbbel.

Jeg synes også det er litt fjortisaktig å fri uten å ha konkrete planer om å gifte seg... I motsetning til TS så synes jeg ikke en slik forlovelse viser at dette forholdet er seriøst med stor S, snarere tvert imot.

Etter mitt syn burde du ta en prat med han før du overrasker han med ringen. Den som venter på noe godt, klarer å vente