Taushetsplikten

[prinsessa]

Jeg jobber i helsesektoren og har da taushetsplikt. Denne plikten er noe jeg tar veldig alvorlig.

For noen uker siden var jeg på sykehuset med mannen min, han skulle gjennomgå et lite inngrep (ikke noe alvorlig). Møtte da en bekjent som jobber på sykehuset men ikke på samme avdeling som mannen min skulle på.

Jeg forteller henne da at mannen min skal operere og snakker litt om løst og fast. Noen dager senere snakker jeg med en annen venninde og hun lurer på hvordan det går med mannen min. Denne bekjente av meg kjenner også min venninde og og har da fortalt om operasjonen til mannen min.

Dette likte jeg egentlig dårlig. Var ikke det at operasjonen var noe hemlig hadde sikkert sagt det selv til min venninde men prinsippet.

Jeg har også jobbet på sykehuset og møtte jeg noen som var innlagt eller til undersøkelse på en annen avdeling en den jeg jobbet på sa jeg ikke det til noen andre. Hvis f.eks en venn av meg hadde en gastroscopi og fortalte meg det hvis jeg møtte han i korridoren hadde ikke jeg fortalt dette videre selv om ikke denne vennen var pasient av meg.

Jeg mener det at alt jeg får vite når jeg er på jobb har jeg taushetsplikt om, eller har jeg feil?

Jeg er kanskje litt ekstrem jeg for jeg forteller ikke videre om jeg hadde møtt denne vennen på butikken heller. Siden jeg jobber i helsevesenet er det mange venner som betror jeg til meg eller spør meg spørsmål om helsen deres.

Hva syns dere?

[Rosalie]

Men var din bekjente på jobb? Var hun iført jobbklær?

Det man får vite på fritiden er ikke taushetsbelagt.

[prinsessa]

Ja hun var på jobb men hadde lunsjpause, møtte henne i gangen utenfor kantina. Hadde på jobbeklær

[Wildy]

Det blir muligens i grenseland siden dette er informasjon hun ikke har fått i sitt virke eller gjennom sitt arbeid, men av en vennine som tifeldigvis jobber på samme sted. Men jeg synes det er litt tvilsomt å fortelle slikt videre. Det bør heller være opp til den som faktisk har dete helseproblemet eller som skal gjennomgå et inngrep å velge hvem som skal informeres om det.

[Gjest Alou]

Jeg forstår at venninnen din ikke tenkte at det du sa til henne var taushetsbelagt, siden dere er venninner og den tredje også er bekjent. Jeg vet heller ikke om jeg ville tenkt så lang, selv om jeg tar min tauhetsplikt med veldig alvor og er heller ikke den som "sladrer" videre.

Når jeg er på jobb (jobber også innen helse) snakker jeg jo om masse personlig med dem jeg jobber sammen med. Hvis jeg hadde sagt til en kollega at broren min, som også jobber der, skulle opereres på en annen avdeling, ville jeg ikke synes det var det merkeligste i verden om jeg fikk høre at hun hadde sagt det videre. Med mindre jeg hadde bedt om det.

Dette er komplisert, og jeg har full forståelse for det du mener, men jeg forstår også at venninnen din tok opp dette som en "utenfor - jobb" samtale selv om dere faktisk var på jobb.

[Donpedro]

Hun fikk jo ikke vite dette via sin jobb. Hadde vært brudd om hun fikk vite det fordi hun jobbet der han skulle inn. Men dette har du jo fortalt selv, som bekjent. Jeg anser det ikke som brudd.

[Gjest Alou]

Hun fikk jo ikke vite dette via sin jobb. Hadde vært brudd om hun fikk vite det fordi hun jobbet der han skulle inn.

Men det er jo litt vanskeligere enn som så: vi har jo taushetsplikt for alt som skjer/blir sagt av alle ansatte og på alle avdelinger.

[venus*]

Kan det tenkes at du er mer opptatt av lojalitetsbruddet fra din venninne? Og ikke så opptatt av bruddet på taushetsplikten?

Dette bør du uansett ta opp med venninnen din.

Jeg selv hadde nok ikke reagert så mye på dette...men det viktige er jo hva DU mener, ikke oss andre.

[Donpedro]

Men det er jo litt vanskeligere enn som så: vi har jo taushetsplikt for alt som skjer/blir sagt av alle ansatte og på alle avdelinger.

Så vidt jeg forstod ga hun ikke fra seg info i egenskap av å være helsepersonell, men pårørende som privatperson. Til en bekjent, som tilfeldigvis jobber i helsevesenet.

[sacred]

Så vidt jeg forstod ga hun ikke fra seg info i egenskap av å være helsepersonell, men pårørende som privatperson. Til en bekjent, som tilfeldigvis jobber i helsevesenet.

Dette er sant, taushetsplikten gjelder når en person får vite informasjon i egenskap av å være helsepersonell. Jeg vil si det ikke er taushetsplikt i og med at hun snakket til henne som venninne.

[prinsessa]

Er egentlig ikke noe stort problem dette altså. Har overhodet ikke tenkt å gå noe videre med det. Ble bare litt paff når min venninde lurte på hvordan det hadde gått etter jeg hadde fortalt min bekjente om dette. Den bekjente er også bare en bekjent ovenfor min venninde.

Hadde bare i grunnen lyst til å høre hva andre syns. Jeg syns nemlig at vi som jobber i helsevesenet skal være veldig forsiktig med å "sladre" om ting selv om det ikke ligger under taushetsplikten.

[Ugla]

Er ikke dette å trekke taushetsplikten "litt langt"..?

Jeg har også taushetsplikt i min jobb.

Dersom en kollega av meg kommer å forteller (mens vi er på jobb) at: "åhh, jeg er så spent i dag. Jeg blir snart bestemor... Dattera mi dro til føden i natt..." Har jeg ikke lov til å fortelle det videre da?

Dette er jo en privat sak, og angår ikke vår jobb... Jeg tror jeg ville ha oppfattet det som om hun fortalte meg det privat...

Og dersom jeg forstår deg riktig, så jobbet heller ikke noen av dere på denne avdelingen, med denne pasienten...

Eller...

Men når det er sagt; jeg er også veldig forsiktig med hva jeg sier. Som oftest må jeg ha noe "å vise til", gjerne hvordan jeg vet / hvem som har sagt...

[Annie]

Hun fikk jo ikke vite dette via sin jobb. Hadde vært brudd om hun fikk vite det fordi hun jobbet der han skulle inn. Men dette har du jo fortalt selv, som bekjent. Jeg anser det ikke som brudd.

Dette er jeg enig i.

[prinsessa]

Er ikke dette å trekke taushetsplikten "litt langt"..?

Jeg har også taushetsplikt i min jobb.

Dersom en kollega av meg kommer å forteller (mens vi er på jobb) at: "åhh, jeg er så spent i dag. Jeg blir snart bestemor... Dattera mi dro til føden i natt..." Har jeg ikke lov til å fortelle det videre da?

Dette er jo en privat sak, og angår ikke vår jobb... Jeg tror jeg ville ha oppfattet det som om hun fortalte meg det privat...

Og dersom jeg forstår deg riktig, så jobbet heller ikke noen av dere på denne avdelingen, med denne pasienten...

Eller...

Men når det er sagt; jeg er også veldig forsiktig med hva jeg sier. Som oftest må jeg ha noe "å vise til", gjerne hvordan jeg vet / hvem som har sagt...

Men hva hvis du var på jobb f.eks på ØNH-avd. og traff på en bekjent som blødde i forbindelse med fødsel som skulle på føden for en sjekk hadde du sagt dette til deres felles bekjente da?

For det blir jo lik min situasjon. Jeg jobber jo ikke på sykehuset lenger bare traff på min bekjente i gangen mens jeg ventet på mannen min.

[Ugla]

Men hva hvis du var på jobb f.eks på ØNH-avd. og traff på en bekjent som blødde i forbindelse med fødsel som skulle på føden for en sjekk hadde du sagt dette til deres felles bekjente da?

For det blir jo lik min situasjon. Jeg jobber jo ikke på sykehuset lenger bare traff på min bekjente i gangen mens jeg ventet på mannen min.

I dette eksempelet: NEI! Jeg hadde ikke sagt noe!

Og i mitt eksempel: Dersom JEG hadde SETT at dattera (til min kollega) event. noen andre jeg kjente, komme til føden for å føde - DA hadde jeg heller ikke sagt noe!

Jeg ville nok ha ventet på "bekreftelse" fra noen pårørende/utenforstående!

[Helen]

Mannen til ei venninne av meg jobber på det lokale sykehuset, han er portør.

Jeg møtte han i gangen da jeg var der fordi min sønn var innlagt, jeg snakket lenge med han og fortalte hvorfor jeg var der. Da jeg skulle gå ba jeg han hilse venninnen min, noe han sa ja til.

Da jeg snakker med henne en stund etterpå så nevner jeg dette om at jeg hadde snakket med mannen hennes på sykehuset da sønnen min lå der. Hun ser helt uforstående på meg, for dette hadde ikke hun hørt noe om.

Da sier mannen som hadde hørt alt at han fortalte aldri noe om det som skjedde på sykehuset, så selv om jeg sa han skulle hilse gjorde han ikke det alikevel. Han mener at han bryter taushetsplikten når han gjør det.

Så da min datter var innlagt (har hatt mye syke unger) snakket jeg også med han, da sa jeg at han skulle hilse og at jeg mente at han skulle det uansett, da gjorde han det. Men han hadde ikke fortalt hvorfor jeg var der.

Jeg synes det er å dra taushetspliken litt langt, men det er sikkert riktig.

[sacred]

Mannen til ei venninne av meg jobber på det lokale sykehuset, han er portør.

Jeg møtte han i gangen da jeg var der fordi min sønn var innlagt, jeg snakket lenge med han og fortalte hvorfor jeg var der. Da jeg skulle gå ba jeg han hilse venninnen min, noe han sa ja til.

Da jeg snakker med henne en stund etterpå så nevner jeg dette om at jeg hadde snakket med mannen hennes på sykehuset da sønnen min lå der. Hun ser helt uforstående på meg, for dette hadde ikke hun hørt noe om.

Da sier mannen som hadde hørt alt at han fortalte aldri noe om det som skjedde på sykehuset, så selv om jeg sa han skulle hilse gjorde han ikke det alikevel. Han mener at han bryter taushetsplikten når han gjør det.

Så da min datter var innlagt (har hatt mye syke unger) snakket jeg også med han, da sa jeg at han skulle hilse og at jeg mente at han skulle det uansett, da gjorde han det. Men han hadde ikke fortalt hvorfor jeg var der.

Jeg synes det er å dra taushetspliken litt langt, men det er sikkert riktig.

Igjen tror jeg ikke han bryter taushetsplikten om han forteller dette videre. Han fikk ikke vite denne informasjonen i egenskap av å være portør, du snakket med han fordi han var mannen til venninnen din. Uansett oppheves taushetsplikten når du gir samtykke