Han elsker meg ikke

[Gjest phelula]

Samboeren min og jeg har bodd sammen i to år nå. Etter ca et halvt år innså jeg at jeg elsket han, og sa det. Fikk ikke noe svar, det forventet jeg heller ikke med engang. Etter en tid falt det meg naturlig å si det igjen, fremdeles ikke noe svar. Sukk jaja tenkte jeg. Men så ca et halvt år etter jeg hadde sagt det første gangen sa han det til meg; "jeg elsker deg!" jeg spurte han om han virkelig mente det, og det sa han at han gjorde, jeg ble kjempe glad! Gråt til og med noen gledes tårer... tiden gikk og det falt med nok en gang naturlig å si at jeg elsket han.... da fikk jeg ikke noe svar... så jeg spør hvorfor han ikke svarer, om han ikke elsker meg lenger. Det gjør han visst ikke. Ikke fordi han har fått mindre følelser for meg siden sist men fordi han var usikker på følelsen å elske. Jeg ble kjempe lei meg, knust og alt det der. Jeg gikk vel i ca to uker, gråt inni meg, hver gang jeg tenkte på det. Til slutt måtte jeg si det til han hvor mye det plaget meg. Han ble kjempe lei seg, men kunne jo ikke bestemme over sine følelser. Nå har det gått noen månender siden den samtalen. Jeg gråter inni meg hver dag.

Hva skal jeg gjøre? kommer han noen gang til å elske meg? er dette uvanelig? Noen som har forslag på løsning som ikke resulterer i at vi må gjøre slutt?

Bør kanskje nevnes, han sier hver dag hvor utrolig glad han er i meg, at jeg er verdens beste osv...

Sukk... takk for svar

[Gjest Uelsket]

Hei! jeg har akkurat gått gjennom det samme....han føler ikke det samme for meg som jeg for ham - jeg elsker ham, men han ikke meg. han sier ofte han er glad i meg, og at jeg er den beste som har skjedd ham - men han har mer følelser for meg som en venn enn kjæreste. vi har nå gjort det slutt pga dette, men prøver å være venner - ikke lett for meg, når jeg vil være kjærester..

[Gjest Gjest]

Hei! jeg har akkurat gått gjennom det samme....han føler ikke det samme for meg som jeg for ham - jeg elsker ham, men han ikke meg. han sier ofte han er glad i meg, og at jeg er den beste som har skjedd ham - men han har mer følelser for meg som en venn enn kjæreste. vi har nå gjort det slutt pga dette, men prøver å være venner - ikke lett for meg, når jeg vil være kjærester..

Så den beste løsningen for dere var å gå fra hverandre? Var det noe dere begge ble enige om eller var det en av dere som tok besluttningen?

[Gjest Uelsket]

Så den beste løsningen for dere var å gå fra hverandre? Var det noe dere begge ble enige om eller var det en av dere som tok besluttningen?

Han tok det opp, og vi har diskutert det et par ganger før. Det var den beste løsningen, da jeg ikke vil være i et forhold der mine følelser blir gjengjeldt. Han håper at ting vil endre seg, men vi får se hva tiden bringer - jeg ønsker ikke å gå på gress i påvente av at han finner ut av ting.

[Gjest Phelula]

Huff for en trist situvasjon. Jeg prøver nå å gjøre hva som helst for å ungå at det blir slutt. Han vil fortsette med forholdet, som meg. Men vil heller ikke se meg lide uten å kunne gjøre noe med det. Så det store spørsmålet for meg er vel egentlig hvor lenge skal jeg la det gå til han evt sier han elsker meg, eller burde jeg egentlig gjøre meg selv en tjeneste nå å gjøre det slutt, for hvis han ikke elsker meg nå vil han noen gang elske meg?

[Gjest StockDama]

For noen er det å si "jeg elsker deg" såpass vanskelig at det ikke går ann å bare si det rett ut. For noen tar det lengre tid å finne ut om de elsker eller ikke, og det er da opptil deg om du er villig til å gi han den tiden...kanskje det skjer imorgen, om et år eller aldri...

[Gjest Gjest_Sofia_*]

Samboeren min og jeg har bodd sammen i to år nå. Etter ca et halvt år innså jeg at jeg elsket han, og sa det. Fikk ikke noe svar, det forventet jeg heller ikke med engang. Etter en tid falt det meg naturlig å si det igjen, fremdeles ikke noe svar. Sukk jaja tenkte jeg. Men så ca et halvt år etter jeg hadde sagt det første gangen sa han det til meg; "jeg elsker deg!" jeg spurte han om han virkelig mente det, og det sa han at han gjorde, jeg ble kjempe glad! Gråt til og med noen gledes tårer... tiden gikk og det falt med nok en gang naturlig å si at jeg elsket han.... da fikk jeg ikke noe svar... så jeg spør hvorfor han ikke svarer, om han ikke elsker meg lenger. Det gjør han visst ikke. Ikke fordi han har fått mindre følelser for meg siden sist men fordi han var usikker på følelsen å elske. Jeg ble kjempe lei meg, knust og alt det der. Jeg gikk vel i ca to uker, gråt inni meg, hver gang jeg tenkte på det. Til slutt måtte jeg si det til han hvor mye det plaget meg. Han ble kjempe lei seg, men kunne jo ikke bestemme over sine følelser. Nå har det gått noen månender siden den samtalen. Jeg gråter inni meg hver dag.

Hva skal jeg gjøre? kommer han noen gang til å elske meg? er dette uvanelig? Noen som har forslag på løsning som ikke resulterer i at vi må gjøre slutt?

Bør kanskje nevnes, han sier hver dag hvor utrolig glad han er i meg, at jeg er verdens beste osv...

Sukk... takk for svar

Heyy.... noen lever et langt samliv uten noensinne å si "jeg elsker deg". Det er bare ikke naturlig å si dette for alle. Det blir kanskje for sterkt. Men mange sier det på andre måter, gjennom andre ord eller gjerninger. Prøv å ikke fokuser på akkurat disse ordene, men alt det andre som er bra !!!

[Gjest Phelula]

Hm, ja det er sant det du sier der... Kanskje jeg burde fokusere på alt som er bra, som er mye! For jeg vil i hvertfall ikke gjøre det slutt på grunn av dette. takk for svar.

[CeeCee]

Samboeren min og jeg har bodd sammen i to år nå. Etter ca et halvt år innså jeg at jeg elsket han, og sa det. Fikk ikke noe svar, det forventet jeg heller ikke med engang. Etter en tid falt det meg naturlig å si det igjen, fremdeles ikke noe svar. Sukk jaja tenkte jeg. Men så ca et halvt år etter jeg hadde sagt det første gangen sa han det til meg; "jeg elsker deg!" jeg spurte han om han virkelig mente det, og det sa han at han gjorde, jeg ble kjempe glad! Gråt til og med noen gledes tårer... tiden gikk og det falt med nok en gang naturlig å si at jeg elsket han.... da fikk jeg ikke noe svar... så jeg spør hvorfor han ikke svarer, om han ikke elsker meg lenger. Det gjør han visst ikke. Ikke fordi han har fått mindre følelser for meg siden sist men fordi han var usikker på følelsen å elske. Jeg ble kjempe lei meg, knust og alt det der. Jeg gikk vel i ca to uker, gråt inni meg, hver gang jeg tenkte på det. Til slutt måtte jeg si det til han hvor mye det plaget meg. Han ble kjempe lei seg, men kunne jo ikke bestemme over sine følelser. Nå har det gått noen månender siden den samtalen. Jeg gråter inni meg hver dag.

Hva skal jeg gjøre? kommer han noen gang til å elske meg? er dette uvanelig? Noen som har forslag på løsning som ikke resulterer i at vi må gjøre slutt?

Bør kanskje nevnes, han sier hver dag hvor utrolig glad han er i meg, at jeg er verdens beste osv...

Sukk... takk for svar

For meg hadde det ikke vært aktuelt å sagt at jeg elsket noen etter bare to år. Grunnen til det er at jeg har noen forhold bak meg der jeg trodde jeg elsket partneren min, men det hele var en illusjon. Det ser jeg nå. Senere traff jeg noen jeg virkelig elsket. Nå har jeg nok erfaring til å vite hva å elske egentlig betyr og klarer å definere følelsen. Hva å elske er vil være forskjellig fra person til person. Kanskje partneren din har det på samme måten? Han er jo kjempeglad i deg og forteller deg det hver eneste dag! Er ikke det nok sålenge? Å elske noen kan ta tid, men når man først elsker noen vet man det. Gi ham tid og ikke sett krav og mas for mye om det, ellers vil du aldri vite om han kan elske deg....

Lykke til!

PS: For noen er det vanskelig å si "Jeg elsker deg." For noen er det bare tommer ord, og noen sier det bare for å si det fordi det blir et krav. For andre er handlinger mer viktig enn de tre små ordene. Se på handlingene hans, hva sier de?

Endret 1. juni 2007 av CeeCee

[Gjest Catwoman]

Folk legger forskjellige ting i det å elske. Kanskje han legger mer i det enn du gjør?

Så når du sier at du elsker han og han sier han er glad i deg - så kan det være dere egentlig mener det samme.

Men for han så er å elske noen dype følelser - som han trenger lang tid på å finne ut av.

Han virker som en mann som har et nærere forhold til følelsene sine enn mange andre menn synes jeg. Og det er vel egentlig positivt? Det er nok av menn som elsker i hytt og vær uten å være helt klar over hva de mener med det.

Du kan jo spørre han på hvilken måte han er glad i deg, om det er på smme måte som i en venn, eller som en kjæreste.

[CeeCee]

Folk legger forskjellige ting i det å elske. Kanskje han legger mer i det enn du gjør?

Så når du sier at du elsker han og han sier han er glad i deg - så kan det være dere egentlig mener det samme.

Men for han så er å elske noen dype følelser - som han trenger lang tid på å finne ut av.

Han virker som en mann som har et nærere forhold til følelsene sine enn mange andre menn synes jeg. Og det er vel egentlig positivt? Det er nok av menn som elsker i hytt og vær uten å være helt klar over hva de mener med det.

Veldig bra skrevet!

[Gjest Phelula]

Hei. TUSEN TAKK for svar ALLE sammen! Over lang til har jeg vært veldig frustrert over denne situvasjonen, men etter å ha lest innleggene her føler jeg meg mye bedre. Det er lettere å forstå og innese hvordan ting faktisk er ved å høre det fra andre. Jeg spurte han om han var glad i meg som venn eller noe mer, det var noe mer. Så nå slapper jeg av, tar tiden til rådighet. Takk for gode råd. Det har kanskje reddet forholdet vårt.

[Jalp]

Hei. TUSEN TAKK for svar ALLE sammen! Over lang til har jeg vært veldig frustrert over denne situvasjonen, men etter å ha lest innleggene her føler jeg meg mye bedre. Det er lettere å forstå og innese hvordan ting faktisk er ved å høre det fra andre. Jeg spurte han om han var glad i meg som venn eller noe mer, det var noe mer. Så nå slapper jeg av, tar tiden til rådighet. Takk for gode råd. Det har kanskje reddet forholdet vårt.

Jeg kan si litt om hvordan jeg følte dette. Min kone hadde det en tid med å si at hun elsket meg. Og jeg fikk ikke til å si at jeg elsket henne tilbake. Jeg følte rett og slett at hun testet meg ved å gjøre dette til en slags test eller konfrontasjon. "Jeg elskerdeg, men elsker du meg??", liksom.

Til slutt måtte jeg ta en alvorsprat med henne om dette. Jeg forklarte blandt annet at alt jeg gjør i det daglige, gjør jeg for oss og for at vi skal ha det trygt og godt. Dessuten sa jeg at jeg mente hun skulle bedømme meg ut fra det jeg gjør, og ikke det jeg sier. Jeg vil ikke være den som strør om meg med ord om slike ting. Det kan gå inflasjon i disse ordene, og da er det bedre heller å legge merke til hva jeg gjør.

Etter den samtalen har alt roet seg, og nå slipper jeg disse testene.

[CeeCee]

Hei. TUSEN TAKK for svar ALLE sammen! Over lang til har jeg vært veldig frustrert over denne situvasjonen, men etter å ha lest innleggene her føler jeg meg mye bedre. Det er lettere å forstå og innese hvordan ting faktisk er ved å høre det fra andre. Jeg spurte han om han var glad i meg som venn eller noe mer, det var noe mer. Så nå slapper jeg av, tar tiden til rådighet. Takk for gode råd. Det har kanskje reddet forholdet vårt.

Så flott!!!

Lykke til videre og kos dere i hverandres selskap! Og husk: Ord er allikevel nettopp kun det: ORD

"Actions speak louder than words!"

[Mystiq]

Å elske....det er bare noen små ord, men de betyr så innmari mye....Hvordan vet en når en har truffet den ene rette?

Har vært sammen med typen i 3 mnd. nå....Det er ikke lenge, men jeg er ufattelig glad i ham, og han i meg. Vi sier det til hverandre hver dag, og vi blir bare mer forelsket for hver dag....verre nå enn i begynnelsen (hehe)...

Om jeg elsker ham? Hmmm....vel...en natt uten ham er tortur, jeg bryr meg om ham, er redd for at noe skal skje ham, passer på at han spiser nok(treningsnarkoman), jeg kan ikke la være å kysse på ham, kose med ham, vi kan prate om alt og ingenting....Snakker om å flytte sammen snart....Jeg vil nok si at jeg elsker ham ja.

Han gjør meg lykkelig, får frem det beste i meg, takler meg om jeg har en dårlig dag....lager mat til meg, steller med meg når jeg er syk....

Vi sier "Love u" av og til....det er en dobbelbetydning i det ordet...og vi mener nok at den dobbelbetydningen av ordet er greit....for vi er blitt avhengig av hverandre.

Jeg kan fremdeles gå ut hver helg og drikke meg full med venninnene mine, han stikker ut med kompiser, men vi er alltid i tankene til hverandre....

Definasjon av å elsker er så mangt; men i mine øyne er det når du treffer en som aksepterer og respekterer deg for den du er....Jeg har funnet ham....

[Gjest Gjest]

Det er veldig forskjell fra person til person hva de legger i det å elske. Så det positive er hvertfall at det ikke akkurat er ord han slenger rundt seg. Men jeg skjønner godt hvorfor du tviler. Det jeg ville tenk på her er om det en fremtiden i dette forholden, og det ville jeg hørt med han om. Jeg vet ikke alderen deres eller hvor lenge dere har hvert sammen med. Men jeg ville aldri valgt å gifte meg med eller fått barn med noen som ikke elsket meg. Jeg ville også syns det var vanskelig om han ikke elsket meg etter så lang tid som dere har vært sammen. Men jeg leser jo fra andre her at det er kort tid. Så det er tydeligvis veldig forskjellig fra person til person.

Jeg var sammen med en som elsket meg, men jeg elsket ikke han Jeg sa det tilbake en liten periode, men fant etterhvet ut at jeg ikke elsket han så sa jeg det som det var. Vi var mye av og på for å si det sånn. Han ville jo at vi skulle være sammen, og jeg var glad i han, han var min beste venn, men ikke mer. Lett å si i ettertid, men jeg var ung. Og det var fryktelig tungt for meg også, for jeg ville jo så gjerne at alt skulle være bra, men det var ikke det. Men etterhvert, og spesielt i ettertid, fant jeg ut at han var mer en god venn for meg enn en kjæreste.

Så møtte jeg kjæresten min nå. Ting klaffet bra, vi var ganske like på mange måter. Etter ca. 2 måneder sammen sa han at han elsket meg, og det er noe av det mest romantiske jeg har opplevd. Han hadde en ganske fin tale om følelser og sånt først, som han ikke har så altfor ofte Og jeg hadde akkurat begynt å føle de samme følelsene for han en ukes tid i forveien, så det var litt spesielt. Veldig sært faktisk, for jeg hadde tenkt å si det samme til han. Så jeg kunne "lett" si at jeg elsket han tilbake. Men det som har skjedd etter det har bare blitt sterkere og sterkere, og det blir stadig starkere, etter 3 år. Så er det jo det folk spør seg når går en fra å bli glad i noen til å elske noen? Jeg elsker kjæresten min nå mer enn noen gang, og følelsene blir stadig sterkere. Men jeg elsket han også for nesten 3 år siden da jeg sa det for første gang.

Så er det jo også tema om hvor ofte en sier sånt til hverandre. Vi sier det til hverandre nesten hver dag. Så hører jeg om andre som syns det blir veldig oppbrukt da. Men jeg syns ikke det, og jeg vil ikke at andre skal si hva jeg syns, vårt forhold, vi gjør som vi vil. Om andre vil gjøre noe annet får de gjøre som de vil.

Uansett, kan det være du og kjæresten din ser forskjellig på hva det vil si å elske hverandre. Du bør hvertfall ikke tvinge han til å si det. Og han setter sikkert veldig pris på å høre at du elsker han. Jeg tror ikke jeg kunne gått i ett forhold lenge uten at han kunne si at han elsker meg. Så spørs det jo hvordan forholdet er ellers. Jeg tror du merker det om han ser på deg som kjæreste eller venn....Lykke til uansett, håper det ordner seg!

[Gjest Gjest]

Meg over, jeg leste jo hvor lenge dere har vært sammen (jeg motsier meg selv). Så se bort fra det. Og skrivefeil forøvrig

[Daiquiry]

Følelser svinger i alle forhold, så det er helt normalt å ikke elske hverandre til en hver tid. Det viktigste må jo være at han vil være sammen med deg?? Bare gi han tid, så kommer nok følelsene tilbake. vi damer har en tendens til å snakke alt for mye, og det kan ødelegge veldig hvis gutta synes at vi maser...så slapp av og ikke tenkt så mye på det....det ordner seg nok!! lykke til!!

[Gjest Bellatrix]

Huff for en trist situvasjon. Jeg prøver nå å gjøre hva som helst for å ungå at det blir slutt. Han vil fortsette med forholdet, som meg. Men vil heller ikke se meg lide uten å kunne gjøre noe med det. Så det store spørsmålet for meg er vel egentlig hvor lenge skal jeg la det gå til han evt sier han elsker meg, eller burde jeg egentlig gjøre meg selv en tjeneste nå å gjøre det slutt, for hvis han ikke elsker meg nå vil han noen gang elske meg?

Er det ordene som er det viktigste for deg eller det faktum at han er glad i deg og vil at dere skal være sammen? For meg virker det som at følelsene hans er der, men det er ordene han synes er vanskelig.

[Gjest Mysticgirl]

Jeg vil være sammen med en som ELSKER meg og ikke bare er glad i meg....