1. trimester - hvordan opplever dere det?

[Gjest NN]

Jeg oppdaget graviditeten så tidlig som i uke 3+2.

Merket ingenting den første tiden, og gledet meg faktisk til symptomene skulle komme, slik at det hele ble litt mer virkelighetsnært..

I uke 5+2 satte kvalmen inn for fullt. Har vært kvalm stort sett døgnet rundt siden.

Og så så trett! Jeg, som stort sett løper rundt som en propell, har ligget rett ut på sofaen hver ettermiddag. Har måttet sykemelde meg 20%, og noen ganger til og med måttet sove litt på jobb.

Det er utrolig rart å plutselig være så "passiv". Har vært lite sosial på grunn av formen, og dessuten fordi jeg ville prøve å holde tilstanden hemmelig en stund..

Har begynt å fortelle til de fleste nå, som jeg er 10 uker på vei. Begynner først nå å tro at det skal bli noe av det hele (har vært litt redd for å miste).

Ser frem til å nå den "magiske" 12 ukersgrensen, og forhåpentligvis få igjen litt av min gamle form! Har ikke trent siden uke 5 (prøvde et par ganger, men ble helt utslitt), bare gått turer.

Spiser nesten kontinuerlig, har jeg følelsen av - mest sunne ting som man jo blir anbefalt, men jeg drømmer stadig om McDonaldsmat og potetgull..

Ganske snodig å være førstegangsgravid! Og veldig spennende!

[Gekko]

Jeg er for lengst ferdig med 1. trimester, men kan jo fortelle litt om hvordan det var.

Testet positivt 3+4 etter sterk mistanke fordi puppene var usannsynlig ømme. De vokste en BH-størrelse på en uke, så det var kanskje ikke så rart... Våknet flere ganger hver natt fordi puppene gjorde vondt! Var også inmari trøtt og sovna gjerne foran TV'en tidlig på kvelden.

Blodtrykket sank temmelig mye, og alt som ga meg høy puls holdt på å sende meg i bakken. Så stjerner ganske ofte og måtte kutte ut trening på grunn av dette. Blodtrykket lå da på 90/55.

Kvalmen kom snikende i uke 7, men de første to ukene var den til å leve med bare jeg var flink til å spise ofte. Hadde alltid kjeks og sitrondrops i veska, det hjalp ganske mye. Men så ble kvalmen veldig mye verre. Fra å være litt kvalm av og til ble jeg kjempekvalm hele døgnet, og ingenting hjalp.

Gledet meg veldig til uke 12 og var sikker på at kvalmen skulle gi seg da. Vel... Så heldig var jeg ikke, men det ble gradvis bedre fra uke 14 og fra uke 16-20 var jeg tilbake på at det gikk greit å holde kvalmen i sjakk med kjeks og små, hyppige måltider.

Puppene ble gradvis mindre ømme, og kjentes temmelig normale (bortsett fra størrelsen) fra rundt uke 16, tror jeg.

Magen så jeg ingenting til før jeg plutselig oppdaget en liten kul i uke 13. Den kom over natta og vokste så det omtrent syntes fra dag til dag. Ble litt stressa, for jeg giftet meg i uke 14 og var redd kjolen skulle bli for trang, men det gikk bra.

Formen ble hedigvis bedre i 2. trimester og jeg var da veldig aktiv og hadde brukbart med energi.

[Pasha]

Testet ikke postivt for jeg var ca 5 uker på vei. Men det var pga av at jeg ikke gadd å teste for. Var jeg gravid så ville jeg jo tidsnok funne ut av det, og var jeg ikke så ville jo mensen etterhvert komme. Men hadde en mistanke om det omtrent fra IKM.

Formen var upåklagelig i hele 1 trimester (og er det fremdeles).. ikke noe kvalm eller noen sånne plager. Var jo trøtt da og hadde litt mensmurringer i et par-tre uker, men ikke noe å klage på.

Trøttheten slapp taket i ca uke 13 trur jeg. Har heller ikke hatt særlig ømme pupper og de har ikke vokst noe særlig heller enda. Har blitt litt mer fyldige, men det er stort sett det.

Magen har heller ikke vokst noe særlig, først nå den siste uka det har kommet en liten kul, men man må nesten vite om det for at man skal se at jeg er gravid og jeg er 4 mnd på vei. (liten og slank fra før av også)

Jeg gikk også å ventet på å kommer over uke 12, men jeg merket ikke noe forskjell i grunn da jeg kom dit