føler meg patetisk

[Gjest bada]

Jeg trekker meg ut av denne diskusjonen nå. Det føles litt meningsløst å skulle diskutere "hvordan man skal få damer til sengs" med en som tydeligvis aldri har lykkes med det selv.

Min erfaring er imidlertid at vennskap eller et godt forhold til damer er et utmerket utgangspunkt.

[valentino]

Jeg trekker meg ut av denne diskusjonen nå.

Du innrømmer at du dreit deg ut. Flott.

[Gjest Gjest_Devin_*]

Selv om Valentino ofte legger frem det litt sterkt, har han et poeng - selv om mange kvinner ikke vil vedkjenne seg hans (og mange andres) betraktninger. Men jeg tror ikke det er råd som egner seg for en gutt som er såpass ung.

gutt 18,

Du er såpass ung at du det beste tipset jeg kan gi deg er å få deg en mange veninner. Gjennom dem kan du bli kjent med andre jenter, som du senere kan bli intim med.

Husk alltid å vise respekt, men ikke vær redd for å tulle litt med dem. De er ikke porselenkrukker, litt tåler de. Vær litt kameratslig, men flørtende. Din største frykt er frykten for avvisning, og den sitter i hodet ditt, ikke hos jentene.

Resten kommer med erfaring, det gjelder å bare komme seg ut der å høste det.

Husk å ha det gøy, og ikke ta alt så seriøst.

lykke til!

[Gjest bada]

Du innrømmer at du dreit deg ut. Flott.

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg føler på ingen måte at jeg har dritt meg ut.

[Gjest Gjest28]

Jeg trekker meg ut av denne diskusjonen nå. Det føles litt meningsløst å skulle diskutere "hvordan man skal få damer til sengs" med en som tydeligvis aldri har lykkes med det selv.

Hva er poenget med å være så usaklig?

Til trådstarter vil jeg si at han må bestemme seg for hvilke grep&sjanser han er villig til å ta. Som jentene sier: av og til bare "skjer ting", og er man heldig dukker det opp ei snill jente som forbarmer seg over deg. Om du føler dette blir for lite målrettet og sjansepreget må du bli mere aktiv selv. Mange gutter/menn vil si at nøkkelen ligger i å være trygg på seg selv, ha selvtillit. Dessverre er ikke selvtillit nok til å snakke med jenter noe man kan få over natten. Imidlertid har du kanskje andre arenaer du er sterk på, på andre måter? Selvtillit du har bygd opp på andre arenaer kan du benytte deg av for å få kontakt med jenter. Vær kreativ. Tenk igjennom hva du kan, hva du er flink til.

Alternativt kan du gå på byen, men det er en helt annen bransje. Her slår de store talls lov inn. Mange byturer, mange forsøk, mange avvisninger...

[Gjest El Patron]

--

Endret 8. juli 2007 av El Patron

[Gjest Bodillen]

Jeg tror at dette "vennekonseptet" kan være en fremgangsmåte nettopp gutter som ts kan lykkes med. Fordi han mangler erfaring til å komme ei jente nær nok. Fordi han trenger tid for å få vist hvem han er (en gutt det virkelig er verdt å satse seriøst på..?) Den muligheten har han ikke på samme måte med ei jente han kun ønsker å sjekke opp - det har han ikke tid til...

Klart han kan ha mange venninner! Kanskje det blir noe mer med i hvert fall èn av dem...?

Jeg synes dere er litt raske til å kaste dette konseptet på båten - husk at vi som anbefaler det selv er damer!

Endret 28. mai 2007 av Bodillen

[Gjest Gjest28]

Jeg tror at dette "vennekonseptet" kan være en fremgangsmåte nettopp gutter som ts kan lykkes med. Fordi han mangler erfaring til å komme ei jente nær nok. Fordi han trenger tid for å få vist hvem han er (en gutt det virkelig er verdt å satse seriøst på..?) Den muligheten har han ikke på samme måte med ei jente han kun ønsker å sjekke opp - det har han ikke tid til...

Klart han kan ha mange venninner! Kanskje det blir noe mer med i hvert fall èn av dem...?

Jeg synes dere er litt raske til å kaste dette konseptet på båten - husk at vi som anbefaler det selv er damer!

Om jeg nå skal være djevelens advokat her, så vil jeg si at mange menn (meg inkludert) ville diskvalifisert disse uttalelsene nettopp fordi de kommer fra damer For tips om hvordan man bryter ut av mønsteret der man ser på seg selv som en patetisk mann/gutt til å erkjenne at man selv er attraktiv og har noe å tilby, da ville jeg henvendt meg til de som har en fortid som patetisk mann/gutt selv, og vet hva som skal til.

NB: jeg sier ikke at venninne-greia ALDRI fungerer, bare at den såkalte "vennefella" faktisk eksisterer. Om man kamuflerer sin egen seksualitet og møter jenter med en "snill", ufarlig og aseksuell holdning, da vil man ofte havne i den.

[Gjest uerfaren mann]

NB: jeg sier ikke at venninne-greia ALDRI fungerer, bare at den såkalte "vennefella" faktisk eksisterer. Om man kamuflerer sin egen seksualitet og møter jenter med en "snill", ufarlig og aseksuell holdning, da vil man ofte havne i den.

Hvordan "avkamuflerer" man sin egen seksualitet da ?

[Cognizance]

Hvordan "avkamuflerer" man sin egen seksualitet da ?

En enkel metode er å ta på damene. Altså ikke at du skal ta dem på puppene med en gang du treffer de akkurat, men - kroppskontakt er en måte å vise seksuell interesse på.

[Gjest Gjest_Nk]

Hvor dårlig er du på samtaler egentlig. Har du mange venner?

Vil tro jentevenner er en god ide, men da bare for å ha noen å gjøre noe gøy med og møte andre mennesker gjennom. Ikke nødvendigvis fordi det kan utvikle seg til noe mer.

Men ikke ta mine råd for seriøst, er i samme båt som deg nemlig. Er 23 og veldig stille av meg, har slitt med å få venner og da er jo kjæreste selvsagt utelukket.

Har jobbet endel i det siste med å forbedre de sosiale evner, som har fungert overraskende bra. Fått bedre kontakt med folk jeg ikke kjente spesielt godt, og kan godt få noen venner utav det etterhvert.

Men man vil nok aldri bli den mest utadvente i rommet, det i tillegg med at jeg er så uerfaren med damer gjør nok at den delen av livet aldri vil forandre seg nevneverdig. Kjøpe sex er ikke et alternativ på grunn av menneskehandel og div dritt, hadde det ikke vært for det hadde jeg gjort det på sekundet. Om den eneste menneskelige kontakten du kan få er kjøpt så får du nøye deg med det. Få importert kone fra utlandet er et mer realistisk alternativ for meg, men jeg tror jeg drøyer den noen år.

Men tror ikke du er gammel nok til å kunne regnes som like håpløs som meg, personligheten din kan forandres mye fra 18 til 20 om du jobber med det. Er ikke sikker på hvordan autismedelen påvirker dette. Men kom deg til noen profesjonelle som kan hjelpe deg med dette, bare ikke ende opp som meg.

[Gjest El Patron]

--

Endret 8. juli 2007 av El Patron

[Allimac]

Det er rett og slett tullprat som du kan spare gutten for! Jeg er kvinne og dobbelt så gammel som trådstarter, så jeg vet at vennskap ofte kan føre til både sex og forelskelse!

Jeg og kjæresten min var venner i tre år før vi ble sammen, og nå skal vi være sammen resten av livet:)

[Gjest Bodillen]

NB: jeg sier ikke at venninne-greia ALDRI fungerer, bare at den såkalte "vennefella" faktisk eksisterer. Om man kamuflerer sin egen seksualitet og møter jenter med en "snill", ufarlig og aseksuell holdning, da vil man ofte havne i den.

Ja, det er klart det kan bli et problem. Men det å skaffe seg jentevenner vil jo være en fin øvelse i å omgås jenter på en naturlig måte, da. Jeg tror uansett han ikke vil tape på det.

[Gjest Gjest_Cronos_*]

Selvfølgelig kan det gjøre det, men det skjer svært sjelden. Derfor må en gutt gå videre med en gang dersom han har falt for ei som kun ser på han som en venn. Sannsynligheten for at hun noen gang kommer til å tiltrekkes seksuellt av han er nemlig svært små.

Hva godt får han igjen for å sverme rundt henne i stedet for å gå videre?

Her er jeg faktisk litt enig med V.

Om det ikke var noen som helst slags spenning i utgangspunktet, er det ikke store sjansene for at det skal bli noe mer etter hvert. Det er ikke en umulighet, men sjansene er ikke gedigne. Det som derimot er ganske garantert, er at en man blir venn med, har andre jentevenner, som jo også blir innenfor "nedslagsfeltet". Jo flere man får kontakt med, dess større er sjansen for å finne en potensiell kjæreste. Og har man først blitt oppfattet som attraktiv av en dame, skjer det noe med både andre damer, og en selv.

Jeg er forresten dobbelt så gammel som trådstarter, og mann, slik at det blir belyst av gamlinger fra begge leire

[Gjest Bellatrix]

Her er jeg faktisk litt enig med V.

Om det ikke var noen som helst slags spenning i utgangspunktet, er det ikke store sjansene for at det skal bli noe mer etter hvert. Det er ikke en umulighet, men sjansene er ikke gedigne. Det som derimot er ganske garantert, er at en man blir venn med, har andre jentevenner, som jo også blir innenfor "nedslagsfeltet". Jo flere man får kontakt med, dess større er sjansen for å finne en potensiell kjæreste. Og har man først blitt oppfattet som attraktiv av en dame, skjer det noe med både andre damer, og en selv.

Jeg er forresten dobbelt så gammel som trådstarter, og mann, slik at det blir belyst av gamlinger fra begge leire

Jeg skjønner poenget ditt. Det er lett å falle i vennebåsen, men mange blir kjærester etter først å ha vært venner. Dessuten betyr ikke at han skal få kontakt med jenter ved å prate om felles interesser at han ikke skal gi uttrykk for at han er interessert i noe mer.

[Gjest Gjest_Cronos_*]

Jeg skjønner poenget ditt. Det er lett å falle i vennebåsen, men mange blir kjærester etter først å ha vært venner. Dessuten betyr ikke at han skal få kontakt med jenter ved å prate om felles interesser at han ikke skal gi uttrykk for at han er interessert i noe mer.

Jepp, men jeg tror du kanskje er nærmere meg i alder, enn ts.

Når vi har blitt litt eldre, kan vennskap nok lettere gå over i kjærlighet, men dette gjelder sjelden når man er 18. Grunnen til at jeg er såpass skråsikker, er at jeg har vært der selv:) Jeg var den som jentene kunne prate med, ligge i armkroken til når de var lei seg etc. De hadde behov for å snakke med noen som lyttet, jeg hadde en pikk som var like hard som et bjørketre, hehehe:)

De fikk det de trengte, men det gjorde ikke jeg. Jeg var selvsagt også altfor sjenert til å være direkte med hva jeg ønsket, derfor ble jeg "den gode vennen". Jeg har i ettertid ikke ligget med noen av disse jentene heller.

Da er tanken med å først få innpass i et miljø hver det fins andre jenter man kan bli kjent med bedre, imo.

[Gjest Bellatrix]

Jepp, men jeg tror du kanskje er nærmere meg i alder, enn ts.

Når vi har blitt litt eldre, kan vennskap nok lettere gå over i kjærlighet, men dette gjelder sjelden når man er 18. Grunnen til at jeg er såpass skråsikker, er at jeg har vært der selv:) Jeg var den som jentene kunne prate med, ligge i armkroken til når de var lei seg etc. De hadde behov for å snakke med noen som lyttet, jeg hadde en pikk som var like hard som et bjørketre, hehehe:)

De fikk det de trengte, men det gjorde ikke jeg. Jeg var selvsagt også altfor sjenert til å være direkte med hva jeg ønsket, derfor ble jeg "den gode vennen". Jeg har i ettertid ikke ligget med noen av disse jentene heller.

Da er tanken med å først få innpass i et miljø hver det fins andre jenter man kan bli kjent med bedre, imo.

Jeg hadde heller ikke kjæreste da jeg var 18. Ikke da jeg var 20 eller 22 heller. Jeg var venninne og ikke noe mer. Hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg vabr sjenert. Forelsket var jeg til stadighet, men de jeg var forelsket i viste aldri interesse for meg. Da jeg møtte mannen jeg nå er gift med så skjedde det i en smell og en pang på et utested, og da var jeg nærmere 30 enn 20. I tenårene og begynnelsen av 20-årene følte jeg meg patetisk fordi jeg aldri hadde hatt kjæreste. Jeg fikk mitt første kyss når jeg var passert tenårene. Jeg har med andre ord lite erfaring med å få kjærester, jeg er vel heller den som blir oppgitt når dere hele tiden kommer med uttalelser om hvor lett det er for oss å få napp hos det motsatt kjønn.

Det jeg har sett hos venner og lest er at det finnes uendelig mange måter å få seg kjæreste på. Noen møtes på fest og kliner i fylla og tar det derfra, andre er først venner og finner ut at de vil mer, folk møtes på nettet, gjennom jobb, overalt. Jeg ga mitt råd til ts fordi jeg tenkte det ville vært en mulighet som kanskje ville passe for han. Det er mulig jeg tar feil, men jeg tenkte at han ikke var typen til å feste og å være sosial i mange sammenhenger. Derfor tenkte jeg det kanskje kunne passe for han å bli kjente med en jente først og ta det derfra. Jeg tror noe av det viktigste man kan gjøre hvis man er ute etter kjæreste er å fokusere på sine positive egenskaper og å vise de. Ikke at man skal gjøre seg til, men ta utgangspunkt i ens sterke sider. Sånn som jeg har forstått det så er ts skoleflink, derfor råder jeg han fortsatt til å ta utgangspunkt i det.

[Gjest Gjest_Cronos_*]

Jeg hadde heller ikke kjæreste da jeg var 18. Ikke da jeg var 20 eller 22 heller. Jeg var venninne og ikke noe mer. Hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg vabr sjenert. Forelsket var jeg til stadighet, men de jeg var forelsket i viste aldri interesse for meg. Da jeg møtte mannen jeg nå er gift med så skjedde det i en smell og en pang på et utested, og da var jeg nærmere 30 enn 20. I tenårene og begynnelsen av 20-årene følte jeg meg patetisk fordi jeg aldri hadde hatt kjæreste. Jeg fikk mitt første kyss når jeg var passert tenårene. Jeg har med andre ord lite erfaring med å få kjærester, jeg er vel heller den som blir oppgitt når dere hele tiden kommer med uttalelser om hvor lett det er for oss å få napp hos det motsatt kjønn.

Det jeg har sett hos venner og lest er at det finnes uendelig mange måter å få seg kjæreste på. Noen møtes på fest og kliner i fylla og tar det derfra, andre er først venner og finner ut at de vil mer, folk møtes på nettet, gjennom jobb, overalt. Jeg ga mitt råd til ts fordi jeg tenkte det ville vært en mulighet som kanskje ville passe for han. Det er mulig jeg tar feil, men jeg tenkte at han ikke var typen til å feste og å være sosial i mange sammenhenger. Derfor tenkte jeg det kanskje kunne passe for han å bli kjente med en jente først og ta det derfra. Jeg tror noe av det viktigste man kan gjøre hvis man er ute etter kjæreste er å fokusere på sine positive egenskaper og å vise de. Ikke at man skal gjøre seg til, men ta utgangspunkt i ens sterke sider. Sånn som jeg har forstått det så er ts skoleflink, derfor råder jeg han fortsatt til å ta utgangspunkt i det.

Jeg er slett ikke uenig, jeg var ganske gammel selv før jeg hadde gjort noe som helst. Jeg tror ikke jeg nevnte at det er lettere for damer å ordne seg kjæreste enn det er for gutter, men at det er lettere for en 18-årig jente som ønsker å "få det overstått", enn det er for en gutt (og nå er det vel faktisk det ts ønsker?) er hevet over enhver tvil. Hvem er det som velger bort hvem i Norge i dag?

Etter min erfaring er det jentene som til syvende og sist sitter med trumfkortet. Dette er seff min erfaring, og sånn som jeg har opplevd det. At det fins unntak hos begge kjønn, er sikkert, men at jentene er i et overlegent flertall når det gjelder avgjørelsen om det skal "bli" noe eller ikke, tror jeg i alle fall ingen gutter vil benekte. Så er det jo interessant og spennende om jentene sier det samme, hehe.

Men tilbake til temaet. Jeg tror kanskje vi er ganske enige om hva som er det lureste å gjøre, men at fremstillingene våre er preget av hvilket kjønn vi er, og hva vi har erfart ikke funket for oss selv.

Til ts-

Ikke stress med dette ennå. Du er ung, og ikke unormal på noen måter. Og for å ta klisjeen som er det av en årsak. Sex er MYE MYE MYE bedre med noen man faktisk er glad i.

[Solskinn]

Det er mulig jeg tar feil, men jeg tenkte at han ikke var typen til å feste og å være sosial i mange sammenhenger. Derfor tenkte jeg det kanskje kunne passe for han å bli kjente med en jente først og ta det derfra. Jeg tror noe av det viktigste man kan gjøre hvis man er ute etter kjæreste er å fokusere på sine positive egenskaper og å vise de. Ikke at man skal gjøre seg til, men ta utgangspunkt i ens sterke sider. Sånn som jeg har forstått det så er ts skoleflink, derfor råder jeg han fortsatt til å ta utgangspunkt i det.

Det du sier her er viktig. Dersom man har problemer med å kommunisere med mennesker, og det å skulle lese sosiale sammenhenger, kroppsspråk eller lignende vil det være vanskelig å finne seg en partner på fest fordi dette er ting som forekommer da. Press til å si det riktige, være avslappet og være seg selv er mye sterkere om man skal treffe noen på fest. Dette er noe som er vanskelig for alle men som vil bli et veldig stort press for en som har atuistiske trekk. Dette blir mindre viktig om man kjenner personen bedre, da har de fått tid til å kjenne alle sidene ved oss, og den litt sosiale svakheten får da mye mindre betydning.

Noe sier meg at mange som svarer her ikke vet hva autisme er når de nevner at det er småting som er viktig for å vise at man er interessert uten å utdype hva dette innebærer. Disse små tignene, små oppmeksomhet, interaksjon med andre etc er akkurat det autister har problemer med. Problemet er å lese situasjonen slik at man kan handle rett og følge normen på en riktig måte.

Alle menneskerhar sine særheter, om de er sosiale/kommunikative eller noe annet, min er en sær form for humor som jeg ikke tør vise til andre enn dem som kjenner meg godt. Dersom disse viser veldig godt i førsteintrykket kan det bli vanskelig å bli tiltrukket av personen, MEN når man har blitt bedre kjennt med noen glemmer man førsteintrykket og tar personen for den de er. Derfor er et råd om å treffe mennesker i andre settinger nok et godt råd å gi til en autist, fordi dette tar vekk en del av presset til å prestere sosialt slik at man heller kan fokusere på andre karakteristikker.

Felles interesser er da positivt, dette gir en noe å snakke om i bli kjennt fasen, slik at dette presset forsvinner og de små sosiale/kommunikative særheter gjør ikke så mye når man ser at dette bare er EN side hos personen. Hva med trening, film, musikk interesser er det noe du kan forstre her?

Jeg holder også fast på at TS kan få hjelp til sosial trening, fordi en del ting kan læres. Mennesker som er veldig skjenerte vil for eksempel ha mange av de samme problemene som en mildt preget autist har, og disse kan lære seg taktikker til hvordan de skal interagere med andre med stort hell.

Endret 29. mai 2007 av Gyngestol