Gjest Gjest Skrevet 26. mai 2007 #1 Skrevet 26. mai 2007 Jeg har vært døv på et øre siden jeg var ca 4 år gammel. Jeg er 31 år nå. Fikk dren 2 ganger. Min bror som var mye eldre enn meg slo meg sånn at jeg mistet hørselen. Men mamma nektet på det og trodde det var pga høy musikk. Jeg har lært å leve med det. Men da jeg var liten så måtte jeg sitte på venstre side i klasserommet. I alle år. Jeg vil bare si et par ting. Som voksen person så ser jeg hvor mye konsentrasjon det har krevd og krever av meg. Jeg kan virke helt blåst i hodet for jeg har problemer å finne ut hvor lyden kommer fra. Det er ikke enkelt å sitte med masse folk i et selskap. For om mange snakker rundt meg så mister jeg helt konsentrasjonen. Jeg klarer ikke høre hvor lydene kommer fra. Jeg har forklart enkelte at jeg ikke hører hvor lyden kommer fra. Og ja, det er veldig hemmende. For noen har blitt helt ??? pga meg. Noen tror jeg er arrogant og alt mulig. Når en roper på meg fra venstre side så snur jeg meg andre vei. Jeg hører ikke hvor lyden kommer fra. Noen med samme problem?
Leo Skrevet 26. mai 2007 #2 Skrevet 26. mai 2007 Jeg hører ikke dårlig, men jeg ser bare på ett øye og ut fra det du beskriver, kan det virke som om opplevelsen av å ikke nødvendigvis se det andre ser, kan sammenlignes med å høre bare på ett øre. Jeg har store problemer med å se hvor ting kommer fra og å beregne avstand. Du har sikkert trent deg opp til både å bevege deg og forholde deg til at lyden bare kan fanges opp hvis den kommer fra bestemte vinkler, slik jeg har det med synsintrykk. Det er egentlig ikke noe stort handicap i hverdagen, men, som du sier, krever det en del konsentrasjon og det er nok mer slitsomt enn vi egentlig vil innse.
Gjest Gjest Skrevet 27. mai 2007 #3 Skrevet 27. mai 2007 nei, jeg har normal hørsel, men kan tenke meg at det er slitsomt. noe av grunnen til at vi har to ører er jo at vi kan orientere oss om hvor lyden kommer fra. du har ikke litt hørselsrest igjen da, så du kan prøve høreapparat? ikke nødvendigvis for å høre tale og sånn, men for å lettere orientere deg? altså få med deg kraftige lyder. ellers er det jo bra om du er åpen om problemet, så folk kan vise hensyn, snakke fra riktig side osv. de andre får du prøve å drite i.
Nina70 Skrevet 27. mai 2007 #4 Skrevet 27. mai 2007 Er gift med en som nesten ikke hører på den ene øra. Dette skyldes kusma da han var barn. Fryktelig frustrerende når jeg kommer på at jeg har en viktig ting å fortelle etter at vi har lagt oss, han ligger alltid med den øra opp for at jeg ikke skal holde ham våken med småprat
Gjest Gjest_Espen_* Skrevet 10. februar 2008 #5 Skrevet 10. februar 2008 Jeg er 28 år og har vært døv på høyre øre siden jeg var 4. Jeg kjenner meg godt igjen i det du forteller og jeg kan love deg at vi ikke er alene. Les foreksempel dette: Om ensidig døvhet Men jeg har lært meg å leve med dette på en sånn måte at jeg skjelden tenker over det lenger og livet er for kort til å bekymre seg over sånnt. Min største ergelse over dette er at jeg aldri får høre surround lyd Jeg forstår hvordan det fungerer, men kan aldri få hørt det "med egne ører". Men hvis det er alt man kan finne på å klage på så er verden ganske god spør du meg!
Noli Skrevet 11. februar 2008 #6 Skrevet 11. februar 2008 Jeg er også døv på det ene øret, og synes det er plagsomt. Alle som skal snakke med meg må gå på min venstre side, og om det er mye støy rundt går det ikke an å ha en samtale med meg. Jeg blir fryktelig sliten av høye lyder, feks musikk på fest. Men, det er jo bare sånn det er. Jeg lever godt, men skulle gitt mye for å høre på begge ørene.
Gjest Gjest_Camilla_* Skrevet 19. mars 2008 #7 Skrevet 19. mars 2008 Hei! (beklager mangelen paa norske bokstaver i innlegget, men jeg har laptop kjoept i USA) Jeg er 100% doev paa mitt hoeyre oere (pga kusma som 7 aaring) og kjenner meg godt igjen i beskrivelsen ovenfor hvor en nevnte at andre tror en er arrogant osv. Mange tror jeg er overlegen da jeg ikke hilser paa dem naar de sier hei, men det er jo bare fordi jeg ikke hoerer dem. Jeg kan jo ikke gaa rundt aa si til alle jeg moeter at jeg er ensidig doev heller (med paafoelgende spoersmaal). Det tar for mye tid og er forbeholdt mennesker jeg har mye kontakt med. Hverdagen blir definitivt mye mer slitsom da en ikke klarer aa "filtrere bort" unoedvendige lyder/stoey, slik som normalhoerende kan og derfor faar problemer med aa tyde noen ord/tale. Jeg har rett og slett ikke mye ressurser igjen etter endt dag til aa vaere sosial. Nyder bare aa vaere hjemme alene og aa kunne se pa tv uten forstyrrende lyder fra andre rundt meg. Men ser lite paa norske program, da jeg har problemer med aa tyde noe av talen. Foretrekker aa se paa tv med tekst.
Gjest Gjest Skrevet 19. mars 2008 #8 Skrevet 19. mars 2008 Jeg har nedsatt hørsel på begge ørene og folk blir irritert på meg fordi dem ikke forstår at grunnen til at jeg snakker høyt er fordi jeg hører dårlig! Jeg hører jo ikke min egen stemme.Jeg prøver å snakke lavt sånn at det blir normalt for andre, men blir jeg ivrig så snakker jeg høyt, som for meg høres normalt ut i mitt hode.
Gjest vimselot Skrevet 19. mars 2008 #9 Skrevet 19. mars 2008 (endret) Om du kun har vært døv en liten stund, kan de kanskje hjelpe deg, men det har ikke høy proeritet. På Ullevål er overlegen dvs han som har deg, all makt. Usynliggjøring. Be legen din søke deg et annet sted. Vet ikke hvor, men ullevål sender deg hjem igjen. Endret 19. mars 2008 av vimselot
Maneo Skrevet 19. mars 2008 #10 Skrevet 19. mars 2008 (endret) Jeg er 21 år og har vært døv på venstre øre siden jeg var ca. 2 år gammel. Jeg synes faktisk ikke at det er så mye problemer i hverdagen bortsett fra ting som allerede er nevnt som f.eks. at jeg må gå på venstre side av folk og ikke klarer å høre hvor lyder kommer fra. At jeg ikke kan høre surround plager meg heller ikke betraktelig. Jeg har prøvd høreapparat, og selv om det fungerte utmerket, var det aldri noe for meg. Dog, hadde jeg mistet hørselen i høy alder, hadde jeg nok slitt mye mer med det enn jeg gjør idag. Endret 30. mars 2008 av Maneo
Kahlan Skrevet 19. mars 2008 #11 Skrevet 19. mars 2008 Er ikke døv, men har jobbet med ei som var døv på det ene øret. Hun var veldig åpen om det og det var høy aksept for at ting måtte gjentas eller at man måtte flytte litt på seg for at hun skulle få med seg ting både i jobb sammenheng og ute i sosiale settinger ute på byen og konserter o.l.
Emile Skrevet 19. mars 2008 #12 Skrevet 19. mars 2008 Er ikke døv, men har jobbet med ei som var døv på det ene øret. Hun var veldig åpen om det og det var høy aksept for at ting måtte gjentas eller at man måtte flytte litt på seg for at hun skulle få med seg ting både i jobb sammenheng og ute i sosiale settinger ute på byen og konserter o.l. Dette tror jeg er kjempeviktig for å lette situasjonen for alle parter!
Gjest marianne kristia Skrevet 26. august 2011 #13 Skrevet 26. august 2011 Jeg har vært døv på et øre siden jeg var ca 4 år gammel. Jeg er 31 år nå. Fikk dren 2 ganger. Min bror som var mye eldre enn meg slo meg sånn at jeg mistet hørselen. Men mamma nektet på det og trodde det var pga høy musikk. Jeg har lært å leve med det. Men da jeg var liten så måtte jeg sitte på venstre side i klasserommet. I alle år. Jeg vil bare si et par ting. Som voksen person så ser jeg hvor mye konsentrasjon det har krevd og krever av meg. Jeg kan virke helt blåst i hodet for jeg har problemer å finne ut hvor lyden kommer fra. Det er ikke enkelt å sitte med masse folk i et selskap. For om mange snakker rundt meg så mister jeg helt konsentrasjonen. Jeg klarer ikke høre hvor lydene kommer fra. Jeg har forklart enkelte at jeg ikke hører hvor lyden kommer fra. Og ja, det er veldig hemmende. For noen har blitt helt ??? pga meg. Noen tror jeg er arrogant og alt mulig. Når en roper på meg fra venstre side så snur jeg meg andre vei. Jeg hører ikke hvor lyden kommer fra. Noen med samme problem?
Hein Skrevet 8. mai 2012 #14 Skrevet 8. mai 2012 Som voksen person så ser jeg hvor mye konsentrasjon det har krevd og krever av meg. Jeg kan virke helt blåst i hodet for jeg har problemer å finne ut hvor lyden kommer fra. Det er ikke enkelt å sitte med masse folk i et selskap. For om mange snakker rundt meg så mister jeg helt konsentrasjonen. Jeg klarer ikke høre hvor lydene kommer fra. Jeg har forklart enkelte at jeg ikke hører hvor lyden kommer fra. Og ja, det er veldig hemmende. For noen har blitt helt ??? pga meg. Noen tror jeg er arrogant og alt mulig. Når en roper på meg fra venstre side så snur jeg meg andre vei. Jeg hører ikke hvor lyden kommer fra. Noen med samme problem? Jeg kjenner meg utrolig godt igjen! Les mer her: http://www.singlesideddeafness.com/ssd_report.pdf Prøv å ikke la deg bli dratt ned av det... vet hvordan det er også! Mvh, Hein
Gjest SARA Skrevet 19. desember 2012 #15 Skrevet 19. desember 2012 fikk fullstendig panikk da jeg skjønte at døvheten ikke ville gå bort og jeg skal forbli døv på høyre øret..men utrolig hvor denne panikken faktisk slipper taket litt etter litt og en løfter blikket og ser seg om - ja for jeg kan se jipppii - jeg kan gå jippi - jeg kan fungere stort sett 100% ,,,så må bare komme meg gjennom sjokkfasen ( 2 uker siden dette skjedde) så kommer jeg ut i andre enden klokere og iallefall mer forståelesfull ovenfor andre med samme utfordring...er glad for oppmuntrende tips og erfaringer...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå