"Erting" i barnehagen/førskole

[Gjest prestekrage]

Hmmm, hvordan skal jeg legge frem dette?

I barnehagen hvor vesla går har vi faktisk ett "erte/mobbe" problem.

Vi har to jenter som dominerer/ herjer med de andre.

Har snakket litt med andre foreldre (helt tilfeldig- ikke de to "aktuelle's" foreldre).

Flere av oss har reagert på dette- med ulike utgangspunkt og oppfatninger.

Noen har opplevd utestengning andre direkte mobbing.

Vesla fortalte meg i morges at "kari" hadde prøv å erte henne for å ha gutteklær (dvs ikke bare sukkersøttrosa) (hun er av natur litt "guttejente"/"skaterjente")...

Ved siste konferansetime prøvde jeg å spore samtalen litt inn på dette tema- men ble møtt med at jo- det hadde vært litt tendenser til utestenging- men de hadde kontroll på dette nå. Virker som de prøver å pynte på problemet- pakker det litt inn i bomull.

Nå er ikke dette noe problem for vesla mi- hun vet å svare for seg- og rett og slett vende ryggen til forsøkene på "erting"/mobbing. Men jeg reagerer kraftig- jeg hadde ikke tolererert at vesla hadde oppført seg slik mot andre (og ville mer enn gjerne vite det dersom hun gjorde det).

Jeg sitter med følelsen av at barnehagen pakker alt inn i bomull og jeg er "redd" for at foreldrene til disse to faktisk ikke er klar over hvordan det faktisk ligger ann.... Begge har meget oppegående foreldre- (psykologer og pedagoger faktisk) hvor jeg ville trodd at om noen ville tatt tak i slike "problemer" var det disse foreldrene......

Hoved "problemet" er igrunn "Kari"- men hun drar med seg "Anne". Kari er i grunn ei herlig jente (veldig kontaktsøkende mot voksne- og veldig god mot de som er "akseptert" i de ulike periodene). Men virker tidvis meget uskikker og prøver dermed å "forsvare" seg selv med å hærje med andre (vet jeg er "hobbypsykolog" nå). Kari bor annen hver uke hos mor og far (som begge er kjempekoselige oppegående mennesker). For meg (som også er eneforsørger) virker det som om "Kari" ikke helt vet hvordan hun skal takle det hele og lar frustasjon gå utover andre barn. Jeg sitter med følelsen av at barnehagen ikke forteller foreldrende fakta- i frykt for å gi dem dårlig samvittighet/skyldfølelse...

Så til poenget: "Kari" og "Anne" skal til høsten begynne på skolen. Det skal vesla mi også. Og jeg vil virkelig ikke at dette skal bli med inn i skolen også- det burde kunne løses før... Dette er de to fysisk sterkeste og største jentene- noe som lett kan skremme de andre- og dermed kan "regjeringen" fortsette..

Sitter (som nevt tidligere) med følelsen av at barnehagen "pakker" inn problemet- og er redd for at det også gjør det mot foreldrene til de to som faktisk er "problemet" i dette.....

Jeg har en god tone med både mamman og pappan til "Kari"- vi har (i ulike settinger") møttes utenfor barn/ barnehagesammenheng. Bør jeg ta en telefon til en av dem???

Hvordan hadde du reagert- dersom en annen forelder hadde tatt direkte kontakt (isteden for å "anonymiser" via barnehagepersonalet) og lagt frem sin oppfatning av problematikken?????

Noen innspill (er takknemmlig for både "ris og ros"- vet virkelig ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette)

Endret 25. mai 2007 av prestekrage

[Gjest Bodillen]

Jeg tror ikke jeg ville tatt det direkte opp med foreldrene, i og med at datteren din ikke er av dem som lider under dette.

Jeg vill snakket med foreldrene til de du vet blir utsatt for dette. Oppfordre dem til å ta problemene opp med barnehagen, si du har forsøkt men at du føler de ikke tar deg på alvor. Kommer det fra noen som er mer direkte involvert kan det godt være at barnehagen er mer lydhøre også.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke jeg ville tatt det direkte opp med foreldrene, i og med at datteren din ikke er av dem som lider under dette.

Jeg vill snakket med foreldrene til de du vet blir utsatt for dette. Oppfordre dem til å ta problemene opp med barnehagen, si du har forsøkt men at du føler de ikke tar deg på alvor. Kommer det fra noen som er mer direkte involvert kan det godt være at barnehagen er mer lydhøre også.

Barnehagen kan du tydeligvis glemme å ta det opp med, synd de ikke tar det på alvor.

Men jeg ville som nevnt over prøvd å snakke med foreldrene. Hvis ikke det ehlelr går ville jeg tatt en samtale med læreren de skal ha fra skolestart, slik at du ligger i forkant av problemene.

Forstår din bekymring, og det er bra for alle at du prøver å løse det nå.

[ATV]

noe av problemet med når du tar det opp med bhg, er at de ikke har lov og diskutere andre barn med deg. Når de er klar over problemet så gjør de sikkert noe med det.

vil vel også ha dysset det ned når en mor/far ønsker og prate om en sak som faktisk ikke er et problem for deres barn en gang, da virker det lit mer at du er nysherig enn at du har et problem med det.

blir dit barn mobbet så tar du det med bhg, blir naboens barn ertet så vet ikke du om bhg allerede har en dialog med de innvolhverte foreldrene, om skolen er varslet, hva bhg har prøvd får og løse dette eller hvor ille problemet er.

og komme og si bhg ikke tar dette på alvår er vel og ta i lit? ingen her vet hva bhg har gjort.

at foreldrene er pedagoger osv er ingen garanti for en bra oppdragelse, den hverste ungen i en bhg jeg jobbet hadde mor som var førskolelære...

[Gjest Jane Cane]

og komme og si bhg ikke tar dette på alvår er vel og ta i lit? ingen her vet hva bhg har gjort.

Det er vel uinteressant hva barnehagen har prøvd eller ikke prlvd så lenge det nedslående resultatet er det samme: at barna oppfører seg like ille som før. Ergo har det ikke hjulpet at denne forelderen sa fra.

at foreldrene er pedagoger osv er ingen garanti for en bra oppdragelse, den hverste ungen i en bhg jeg jobbet hadde mor som var førskolelære...

Du har taushetsplikt, dette skal du ikke si da folk kan kjenne igjen både deg og foreldrene.

[Gjest Gjest]

Du har taushetsplikt, dette skal du ikke si da folk kan kjenne igjen både deg og foreldrene.

Når en anonym bruker sier at i en eller annen bhg er den verste ungen en som har førskolelærer som mor, så sier det ingenting om noenting som kan spores tilbake, så den er vel en smule drøy.

Hadde det derimot vært en bruker som har identifisert bhg sin mer i innlegget eller tidligere innlegg hadde saken vært en annen, muligens, men jeg syns ikke det i dette tilfellet her.

Til TS: Jeg har dessverre ikke noen gode råd til deg. Som det blir nevnt over her så har ikke bhg lov til å snakke om andre barn til deg, såsant det ikke er noe som direkte involverer jenta di.

Men, det kan hende du kan prate med foreldrene til Kari og Anne, litt sånn forsiktig. Eller bare spurt deg for uten å nevne de to jentene, bare sånn på generelt grunnlag, liksom. Hva de ville gjort om de hadde oppdaget noe sånt...

Hvis jeg hadde hatt et barn i bhg som mobbet de andre ville jeg fått beskjed om det.

[gompen]

La barnehagen selv håndtere dette. Fortell ditt eget barn at slik er det ikke akseptabelt for henne å oppføre seg. Det er alltid konflikter mellom barn i bhg.

[Gjest Gjest_Anne_*]

Siden du nå har sagt fra om problemet til barnehagen, bør du la de ansatte og foresatte til disse såkalte "problem-barna" ordne opp i dette selv.

Jeg er på den andre siden av saken, da jeg har en sønn som biter og slår i barnehagen. Jeg regner oss selv som oppegående foreldre (dine ord), jeg er sykepleier, min mann er lege(siden utdanning virker å være et kriterie for å være oppegående). Til tross for at vi har tatt/tar tak i problemene, hender det fortsatt at gutten vår biter og slår. Barnehagen er utrolig flinke, vi har en kjempefin dialog og begge parter jobber hardt får å løse opp i det. For utenforstående kan det selvfølgelig virke som om vi ikke tar dette seriøst, da vi ikke har valgt å legge ut om dette til de andre foresatte/nysgjerrige.

Jeg synes det er ganske utrolig at du tar deg den friheten å fortelle andre hvorfor dette barnet er som det er. Hadde jeg hørt at andre foreldre drev en analyse av min sønn, og hvorfor han av og til oppfører seg som han gjør, hadde jeg blitt både rasende og lei meg. Nå er det faktisk ikke slik at ethvert barn som slår, sier noe ufint eller har andre atferdsproblemer trenger å ha et bakgrunnsproblem.

Jeg kan godt forstå at du er bekymret hvis din datter blir ertet, og det bør du selvfølgelig snakke med barnehagen med. Men å tro at barnehagen "pakker inn" ting fordi de ikke diskuterer andre barn/foresatte med deg er jo bare latterlig. Jeg ville absolutt ikke tatt opp dette med foreldrene.