Å være tilgjengelig, alltid!

[Karamell]

Jeg får mer og mer inntrykk av at det forventes av omverdenen at man alltid skal være tilgjengelig.

Hva mener dere om dette?

Skal det være slik at man blir skulet på om man ikke sjekker mailen sin hver dag, ikke svarer på meldinger med en eneste gang, ikke tar telefonen når klokken er elleve på kvelden?

Jeg selv har ikke hustelefon, bare mobil. Og dette begynner å irritere meg litt. Noen ganger har jeg nesten lyst til å kaste mobilen og anskaffe meg fast-telefon i stedet. Hver eneste dag får jeg meldinger som sier gjør ditt, gjør datt, kom hit og din til da og da. Meldinger om at noen har sendt meg mail! Ja, alt mulig egentlig.

Jeg foretrekker å ringe til folk om det er noe jeg vil. Da får man svar på det man trenger med en gang i stedet for å sende 20 meldinger frem og tilbake. Jeg har faktisk ikke telefonen med meg overalt, for når jeg er ute på tur så liker jeg å være på tur og ikke måtte ta telefonen og svare på meldinger i ett kjør.

Jeg vet at mange irriterer seg over dette ang meg, og jeg får høre det hele tiden! Du svarer aldri på meldinger du, det er umulig å få tak i deg osv osv.

Hvorfor må vi alltid stå på pinne for alle andre og ikke tenke på å ha litt stille tid med oss selv?

Uff, dette ble litt rotete, men jeg tror jeg har fått frem det viktigste, nemlig at jeg syns det er for mye krav til at man skal være tilgjengelig hele tiden... Trenger vi virkelig det?

[Rosalie]

Jeg er ikke tilgjengelig 24 timer i døgnet. Telefonen settes på lydløs i 9-tida på kvelden, e-post sjekkes minst en gang i uka, hustelefon har jeg ikke, MSN-status står ofte på "se ut som fralogget".

Jeg liker rett og slett å være meg selv, og det innebærer at jeg velger selv når jeg bruker tid på andre.

[Gjest Enig]

Enig!

Jeg har fått fasttelefon, og "glemmer" mobilen hvis ikke det er absolutt nødvendig at jeg tar den med, fordi jeg er lei av å være tilgjengelig hele tiden.

I tillegg har jeg måttet si til venner at jeg ikke tar telefonen etter et visst klokkeslett, fordi det var så mange som absolutt måtte ringe meg rundt midnattstider, og da sover jeg vanligvis.

Nei vi trenger ikke være tilgjengelig hele tiden, men det er opp til oss selv å sette begrensninger.

[Gjest Bellatrix]

Flott innlegg. Nei, vi trenger ikke være tilgjengelig hele tiden. På samme måte som at man trenger ikke å være aktiv på facebook, nettby og alle mulige slags nettsteder. Jeg fikk nettopp spørsmål om jeg ikke ville bli medlem på nettby. Jeg prøve å si at jeg trodde ikke det var noe for meg. Vedkommende som spurte meg sa at hvis jeg var der kunne jeg bli kjent med folk i nabolaget? Ja, ha? Det kan jeg vet å møte opp på dugnader og andre borattslagsarrangementer også.

Jeg sjekker ikke mailen daglig, ikke facbook og av og til har jeg lyden av på mobilen. Jeg har ikke noe behov for å ha kontakt med folk hele tiden.

[Wildy]

Jeg er heller ikke tilgjengelig hele døgnet; her står telefonen stort sett på lydløs, MSN status som frakoblet, og mail besvares når jeg gidder med mindre det er noe viktig. Mailer med "artige" filmer, bilder, vitser etc besvares aldri.

Jeg har også fått kjeft fordi jeg ikke er aktiv nok, svarer sjelden på meldinger, ikke er synlig nok på nett osv osv. Bryr det meg? Nope!

[Karamell]

Godt å høre at det er flere enn meg som føler de ikke har behov for å være tilgjengelig hele tiden.

Da jeg bodde hjemme, ja det er noen år siden nå da. før mobilens tid... Da fikk vi ikke ringe til noen etter klokka ni. Og det tror jeg var en regel de fleste brukte, for telefonen ringte nesten aldri etter den tiden. Gjorde den det trodde jeg alltid at det hadde skjedd noe..... hehe, sån er det IKKE i dag for å si det sånn....

[Gjest Agathe]

Min telefon står alltid på lydløs. Jeg sjekker den et par ganger om dagen, og ellers så hører jeg at den ringer ved at den vibrerer. Jeg svarer ikke på meldinger med en gang, om jeg i det hele tatt svarer. Har noen ringt, så ringer jeg opp igjen. Jeg har ikke fått noen kommentarer på dette, bortsett fra et par fra samboeren min.

[Gjest dront ii]

Interessant tema, egentlig. Jeg er nok selektivt tilgjengelig - pga jobb sjekker jeg mail daglig (eller setter på automatisk svar om jeg er bortreist), og har telefonen tilgjengelig. Men jeg svarer ikke alltid raskt på privat mail, jeg tar ikke telefonen hvis jeg vet det er selgere (sjekker nr på gulesider.no) og det hender jeg ikke sjekker telefonen for sms og anrop mer enn et par ganger i løpet av kvelden, etter arbeidstid, men jeg pleier å svare på sms straks jeg har lest dem, da de ellers forsvinner i mengden. Prøver også å akseptere at andre ikke alltid svarer raskt Er det viktige beskjeder ringer jeg heller enn å sende sms eller mail.

En ting som er vanskelig med at man "egentlig" er tilgjengelig hele døgnet, er at det skaper forventninger om at man skal/bør svare øyeblikkelig, og dette igjen tror jeg skaper "mistanker" hos noen av de som venter på svar. Har opplevd at en jeg kjente åpenbart ble sur (og trodde jeg ikke svarte fordi h*n hadde skrevet noe "galt") fordi jeg ikke fikk svart på mail en uke eller to en gang. Samme person ble også lettere hysterisk om man ikke svarte på sms i løpet av noen timer; ikke pga bekymring for at det skulle ha skjedd noe, men i frykt for at man "ignorerte" vedkommende... Nå er dette sikkert sider som er tilstede hos personen fra før, men jeg tror det er lett at slike tanker forsterkes når man vet/tror at den man har kontakten alltid sitter foran et eller annet kommunikasjonsredskap.

Jeg føler for min egen del at jeg MÅ være litt selektiv. Om jeg skulle benyttet meg til fulle av "øyeblikkelig svar" og alle kommunikasjonskanaler jeg har, ville jeg ikke gjort annet enn å "prate" (*). F eks har jeg sluttet å bruke MSN o.l; tidligere kunne jeg lett bli sittende i timesvis fordi jeg ikke klarte å avslutte samtaler med folk som tok kontakt til stadighet. Joda, jeg kan avslutte en samtale også, men det føles litt kjipt og avvisende å "alltid" være den som avslutter. Og det er noe med slik kommunikasjon som ikke er ansikt til ansikt; ting blir vektlagt på en annen måte. I tillegg var noen av de jeg hadde mye mail/msn-kontakt med folk jeg sjelden traff irl pga avstand, og da blir det _enda_ lettere at man misforstår og snakker forbi hverandre. Det er i hvert fall min erfaring.

* Neida, jeg har ikke et stort antall venner og bekjente, tvert i mot, men i perioder har jeg skrevet mye mail og hatt ofte kontakt med endel av de jeg kjenner. Og om jeg alltid skulle svart med en gang (og de det samme) ville vi knapt kunnet gå fra pc-en.

(oj, dette ble langt)

[Ludde]

Jeg er heller ikke alltid tilgjengelig!!!

Jeg går ofte tur med bikkja uten mobil (om jeg har den med er det for min egen sikkerhet, ikke for å være tilgjengelig!) Jeg legger meg som regel ganske tidlig på kvelden, og selv om jeg hører telefonen, lar jeg den bare ringe.

MSN stresser meg såpass, at jeg har sluttet å bruke det. Når jeg satte meg foran PCen for å sjekke mail, var det det jeg ville og ikke noe annet.

Om noen vil meg noe, regner jeg med at de ringer meg på et fornuftig tidspunkt. Om de sender mail eller SMS, svarer jeg når det passer (en eller annen gang i løpet av døgnet)

Ser jo selv at dette høres veldig sært ut.... men det får være

[billie]

Helt enig i dette!! Jeg har også alltid mobilen kun på vibrering,men ingen lyd.. værste jeg ser er mobiler som ringer for fulle mugger på tog,buss og vedkommede som eier mobilen blir super stresset for å så ta tlf og si at det ikke passer å snakke.

Jeg hører at det vibrerer eller sjekker tlf innimellom.. er jo bare å ringe opp igjen hvis noen har ringt.

Dessuten er jeg IKKE noe god på å ha samtaler i tlf! jeg blir helt stiv på en måte..hehe.

[billie]

MSN bruker jeg svært sjeldent.. Hvis samboeren min er på jobb og jeg vil si han noe så logger jeg meg på,men ellers veldig sjeldent.

[Gjest Miss Guided]

Flott innlegg. Nei, vi trenger ikke være tilgjengelig hele tiden. På samme måte som at man trenger ikke å være aktiv på facebook, nettby og alle mulige slags nettsteder. Jeg fikk nettopp spørsmål om jeg ikke ville bli medlem på nettby. Jeg prøve å si at jeg trodde ikke det var noe for meg. Vedkommende som spurte meg sa at hvis jeg var der kunne jeg bli kjent med folk i nabolaget? Ja, ha? Det kan jeg vet å møte opp på dugnader og andre borattslagsarrangementer også.

Jeg sjekker ikke mailen daglig, ikke facbook og av og til har jeg lyden av på mobilen. Jeg har ikke noe behov for å ha kontakt med folk hele tiden.

Det samme her i grunnen, bortsett fra at mailen sjekkes hver dag idet mesteparten skjer på jobbmailen - privatmailen sjekkes en gang i blant. Mobilen er for at ungene skal kunne kontakte meg hvis det skjer noe spesielt i løpet av dagen. Meldinger kan godt ligge til middagen er ferdigspist eller jeg er ferdig med å snakke med personene jeg er sammen med. Syns det er en uting når jeg er i samtale med noen og mobilen ringer og plutselig er den første prioritet. Eller de er bare nødt til å sjekke alle meldingene som kommer inn når vi sitter og prater.

Og jeg er visst også unormal som ikke er aktiv på facebook eller nettby. Jeg er medlem på KG men er ikke her bestandig og må heller ikke skrive noe hver gang jeg er inne.

[Gjest Gjest]

Privat er jeg tilgjengelig etter eget hode (sier i fra om jeg skal være borte en stund), men nå når firmaet starter opp så regner jeg med å måtte være mer eller mindre tilgjenglig 12-15 timer 6 dager i uken i et par måneder. Ser ikke akkurat frem til det, men det er eneste måten vi får det opp på.

[aline]

Jeg er så tilgjengelig som det passer meg å være, det vil si at jeg til tider er tilgjengelig nesten hele tiden, så lenge jeg synes det er ok, mens andre ganger skrur jeg av lyd på mobil, lar være å skru på data og tar ting i mitt tempo.

Stort sett plager det meg ikke å være tilgjengelig, har ikke mange venner som maser, så det er bare koselig når jeg hører fra dem. Men jeg har noen som i perioder ringer meg på natta, når de er/har vært på fest, da skrur jeg av mobil og sender melding neste dag om at jeg faktisk sover på natta og om de vil nå meg så er det myyye enklere på dagtid. *ler*

[Karamell]

Men hvordan kan man gjøre det klart for andre at man ikke ønsker å være tilgjengelig hele tiden, uten å gi uttrykk for at man heller vil være en enstøing? Det finnes jo en mellomting som dere tydelig klarer å holde.

Jeg sysn personlig at det er en uting at jobben ringer på dager der man har fri. Eller i alle fall når de VET at man er på et eller annet arrangement man har tatt fri for å delta på.

En ting er når man har arbeidstid til fire og ingen ringer etter dette. Men både jeg og min mann har jobber der man holder åpent utover kvelden, og når man da har fri ønsker man som regel å kose seg alene pga man ikke har så mange kvelder fri. Da er det ekstra irriterende å bli oppringt.

Jeg har selv på lydløs det meste av tiden fordi jeg trenger en seriøs pause fra verdenen etter å ha vært utrolig tilgjengelig i flere år. Dette virker det som folk tar til seg som rettet mot dem neste.

Jeg kjenner jeg blir oppjaget når jeg ser telefonen ringe og det ikke er mannen min. Og jeg tenker sånn, ikke nå igjen når jeg får meldinger og oppringinger fra folk jeg hører fra veldig ofte.

Syns det stilles så høye krav!

Har en veninne spesielt som jeg får høre det i fra at du tar jo aldri telefonen du, og du svarer så seint på meldingene bestandig.

Men det er IKKE bestandig. Men når det ikke passer sånn så tar jeg ikke telefonen. Feks på bussen, sent på kvelden, på jobb. Så enten det er telefon eller sms så tar det noen timer før de får svar.

OG når de ikke ringer tilbake senere tenker jeg at det ikke kan ha vært viktig, hadde det vært det, og de i tillegg ringer på en fridag tenker jeg at de ringer mannen etter de har ringt meg om det er noe de MÅ ha svar på.

Høres jeg veldig ekstrem ut nå? Det er jo ikke som jeg har skrevet her hver dag selvfølgelig....

Og så telefonselgere da!!! De ringer jo til langt på kveld de og!!

[Gjest Emera]

Jeg er ikke tilgjengelig 24 timer i døgnet. Telefonen settes på lydløs i 9-tida på kvelden, e-post sjekkes minst en gang i uka, hustelefon har jeg ikke, MSN-status står ofte på "se ut som fralogget".

Jeg liker rett og slett å være meg selv, og det innebærer at jeg velger selv når jeg bruker tid på andre.

Omtrent som meg, det.

I tillegg ringer jeg ikke opp folk som jeg ser har ringt meg, med mindre det er nær familie. Vil de ha tak i meg, får de ringe igjen. Mobilsvar har jeg heller ikke, det synes jeg ikke noe om. Det eneste jeg prøver å svare på så raskt som mulig er SMS. Venter jeg for lenge så glemmer jeg det...

[Gjest dront ii]

Syns det stilles så høye krav!

Har en veninne spesielt som jeg får høre det i fra at du tar jo aldri telefonen du, og du svarer så seint på meldingene bestandig.

Men det er IKKE bestandig. Men når det ikke passer sånn så tar jeg ikke telefonen. Feks på bussen, sent på kvelden, på jobb. Så enten det er telefon eller sms så tar det noen timer før de får svar.

Høres jeg veldig ekstrem ut nå? Det er jo ikke som jeg har skrevet her hver dag selvfølgelig....

Jeg synes ikke du høres ekstrem ut, men jeg er jo litt selektiv selv. Skjønner godt at man kan bli sliten av at flere vil ha tak i en ofte. Når det gjelder jobbtelefoner ville jeg sagt fra; bedt folk la være å ringe på fridager så sant det er mulig. Dessuten ville jeg også hatt telefonen på lydløs, selv om jeg skjønner at man i noen tilfelle ikke vil virke avvisende ovenfor kolleger o.l også...

Når det gjelder venner synes jeg faktisk det er litt uhøflig å mase om at du er lite tilgjengelig og aldri tar telefonen. Jeg hadde i hvert fall opplevd det litt som et "press" om å være mer tilgjengelig enn jeg ønsker, kan eller orker. Og dermed hadde jeg sikkert fått enda mindre lyst til å være tilgjengelig også.

[Gjest Mrs. Potter]

Jeg er ikke tilgjengelig hele døgnet.

Før var jeg det,men den siste tiden har jeg blitt så drittlei av alle telefonene fra jobben med spørsmål om jeg kan komme på jobb på kvelden,natten,neste morgen osv,så det er ikke ofte jeg gidder å svare. De kan ringe 10 ganger i løpet av 10 minutter,og da blir jeg så forbanna at jeg får lyst til å kaste hele telefonen i dass!

Jeg ser da at de har ringt og ringer tilbake hvis jeg har mulighet...er ikke nødvendig å ringe gang etter gang.

Det verste er at jeg blir sittende med dårlig samvittighet for jeg tenker at jeg burde ha svart,men nå har jeg bestemt meg for å ikke tenke sånn lenger,jeg må jo ikke være tilgjengelig hele tiden.

Ellers står jeg nesten alltid som vis som frakoblet på msn,jeg svarer på sms når det passer meg og det kan ta en uke eller to før jeg svarer på mail(selv om jeg er innom og sjekker hver dag)

[Gjest lazuli]

Jeg syns også at det er en uting å være tilgjengelig hele tiden. Til venner osv sier jeg at jeg ikke går rundt med mobilen hele tiden, men at jeg velger å la den ligge i veska. Tror ingen har reagert negativt på det, de aller fleste gjør akkurat det samme som meg. Om noen hadde reagert ville jeg sannsynligvis ikke brydd meg så veldig om det.

Hos meg er det mest plagsomme at vi har trådløs familie. Det betyr at ungene kan ringe/sende sms så mye de vil, og det benytter de seg av...ofte! Er ikke sjeldent jeg irriterer meg over dette og angrer bittert den dagen vi opprettet det.

[Ugla]

Jeg forsøker å være tilgjengelig på tlf. 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Om jeg blir oppringt på natta/sen kveld/tidlig morgen/helg er det som oftest fra jobben, og det er for den jeg forsøker å være tilgjengelig.

Det er faktisk en "del" av jobben min...