å takle pinlige situasjoner

[Gjest Gjest]

dersom man bare takler en flau episode riktig, så trenger det ikke bli pinlig i det hele tatt. men hvordan klare det? dersom man klarer å le med, eller man ikke gjør mye ut av det, så blir det jo ikke flaut. f.eks. hvis man promper høyt ved helt feil anledning. Jeg vet om mange andre som har gjort det, men det har ikke blitt pinlig i det hele tatt pga måten de har reagert på selv. eller f.eks. å begynne å hikke første middagen med din nye kjæreste og hans familie. Da hadde jeg sikkert fått helt noia men hvis man enten hadde ledd av det eller ikke gjort noe ut av det så blir det jo ikke noe pes. Men jeg vet jeg ikke hadde klart det... i det hele tatt...

hva med deg?

[Gjest Bellatrix]

Jeg klarer stort sett å le ting bort. Jeg har en tendens til å velte ting og å søle. Så når jeg veltet en hel kopp med cappucino så jeg sølte utover hele bordet det på andre daten med mannen min måtte jeg jo bare le det bort selv om det var flaut.

Endret 22. mai 2007 av Bellatrix

[MsRP]

Hehe, jeg er også fryktelig klønete, og har vel dermed en del trening i å takle pinlige situasjoner som stadig oppstår. Men hvordan?? Si det...

Jeg har vel bare med åra blitt klar over hvor lite disse små tabbene betyr i den store sammenhengen, og derfor er det lettere å le det bort. Da jeg var yngre var jo sånt alltid en stor katastrofe...

[Serene]

Jeg tror det handler litt om din holdning til det å "dumme deg ut".

Jeg var fryktelig plaget med sjenanse og rødming da jeg var tenåring, og følte jeg ble litt hemmet sosialt av den stadige frykten for å havne i pinlige situasjoner.

Det jeg gjorde var å jobbe med selve frykten, og spurte meg selv disse spørsmålene:

Hva er det egentlig jeg er redd for?

Hva er det værste som kan skje hvis jeg dummer meg ut? Uansett hva det er, så vil jeg garantert ikke dø av det!

Og med den holdningen, at jeg ikke kommer til å dø av det, har jeg etterhvert blitt flink til å takle slike situasjoner, dvs, ingenting blir egentlig pinlig lenger. Jeg kaster meg nå ut i "risikable" situasjoner jeg før ikke turde, og innrømmer gjerne at det kan gå galt, men hva gjør vel det?

[Gjest Gjest]

Det hjelper veldig mye å le det bort, ja. Jeg klarer det ikke i alle situasjoner (særlig ikke formelle middager o.l), men stort sett går det bra. Også om man skal stå foran en forsamling og snakke og er nervøs hjelper det å bruke humor - men det bør nok ikke ta helt overhånd heller...