lei av studiet mitt... (sykepleier)

[Wildy]

Alou: Jeg sier ikke at sykehus er himmelen i forhold til sykehjem. Langt ifra! Det jeg sier er at mange sykepleiere synes det er mye mer relevant å jobbe på sykehus, der de faktisk får brukt utdannelsen sin og det de har lært! Nå er det stor forskjell på det å være hjelpepleier og sykepleier også da, og selv om en hjelpepleier kan trives med å jobbe på sykehjem, er det ikke sikkert at det oppleves like faglig utfordrende for en sykepleier. på samme måte som det er forskjell på lege og sykepleier, og selv om en sykepleier trives en plass, så kanskje ikke legen vil føle at det er like spennende og utfordrende for han, i forhold til det han har lært etter sine mange år med studier.

Men, det er nok noe du vil finne ut av etterhvert når du har begynt på sykepleien. Du skal se at når du har gjort ferdig de tre årene på sykepleie, så kanskje du ønsker å jobbe en annen plass enn sykehjem du også. Du ønsker sikkert å søke deg til mer utfordrende jobber, der du sikkert vil få brukt all kunnskapen du har tilegnet deg gjennom disse årene ;-)

What the....???

Så sykepleiere i eldreomsorgen får ikke brukt utdannelsen sin?

Nei,selfølgelig ikke, det er jo bare eldre, syke mennesker vi snakker om. *Vifter med ironiflagget jeg ikke finner akkurat nå....*

[Catzy]

Hvorfor tror du det? Det er jo veldig inviduelt hva man liker å jobbe med.

Jeg skrev det forsåvidt i setningen etter: Folk pleier å bli friske på sykehus. Jeg jobber i en bransje der resultat ofte er mer viktig enn prosessen for å komme dit, så jeg tenker at "Frisk = bra", ikke nødvendigvis at "koselig i tilværelsen = bra". Selv om det er viktig, for all del. Det er bare ikke slik jeg er skrudd sammen. Heldigvis finnes det folk med forskjellige interesser og preferanser. Alle sykepleiere gjør en viktig jobb!

[Gjest Alou]

Jeg kjenner jeg blir provosert når jeg ser slike uttalelser som gjest skriver; at det er på sykehus man får bruk for utdannelsen sin. Som jeg har skrevet tideligere; jeg tror nettopp DET er myten/innstillen en del studenter (og andre mennesker) har. Selvfølgelig, jeg kan ikke si hvordan dette føles selv for jeg er ikke sykepleier enda, men jeg jobber med mange sykepleiere og har f.eks en avdelingssykeplerier(på sykehjem) som mamma. Som KATTAstrofe sier så er det helt feil det gjest skisserer. At man ikke har bruk for så mye kunnskap og ikke får brukt seg selv så mye på sykehjem. KATTAstrofe har flere viktige poeng og det er akkurat slik jeg opplever det også. Utfordringene er mange - men selvfølgelig så er det ikke dèt som avgjør om man trives eller ei.

[Gjest Gjest]

Jeg er sykepleierstudent 2. år, og vil bare si at jeg foretrekker å jobbe på sykehjem fremfor sykehus. Slipper unna det verste stresset he,he, da jeg hadde praksis på sykehus gjorde jeg ikke annet enn å springe å "ta klokker". Pasientene var syke og ringte i snoren veldig ofte. Aller helst vil jeg jobbe i psykiatrien når jeg blir ferdigutdannet, så det er mye å velge mellom. Kan jo jobbe mere forebyggende også som helsesøster f.eks.

Hvis du derimot føler at sykepleien absolutt ikke er noe for deg, så har du kanskje best av å hoppe av, ta en tenkepause eller noe?

Uansett synes jeg ikke du skal la en dårlig praksis ødelegge for deg. Husker jeg selv hadde en dårlig opplevelse i min første praksis(sykehjem) fordi jeg og min kontaktsykepleier ikke hadde noe kjemi i det hele tatt. Men de andre praksisene mine har vært helt fine!

Jeg ønsker deg lykke til!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Til dere som sier at det er så utfordrende å jobbe på sykehjem, hvorfor er det da slik at sykehjem sliter så voldsomt med å få sykepleiere til å jobbe for dem??

Både i min klasse med snart ferdigutdannete sykepleiere, og de fleste jeg har snakket med andre steder, vil de aller, aller fleste jobbe i sykehus, eventuelt i psykiatri eller hj.sykepleie. Jeg ahr enda ikke snakket med noen som har sykehjem som høyeste ønske. Likevel er det mange som skal jobbe på sykehjem i sommer, fordi det er så mye vanskeligere å få jobb på sykehus. Deriblant meg, som skal jobbe på sykehjem i sommer, og deretter søke meg til sykehus til høsten. Dette er fordi jeg har gjennom alle praksisene mine funnet ut at det er det absolut mest spennende. Og det er ikke bare på grunn av prosedyrene nei..;-) men fordi jeg daglig får brynt hjernen min på alle slags mulige sykdomstilstander, og får bruk fo alt det vi måtte pugge av sykdomslære og indremedisin. I tillegg er det mye mindre av typisk stell og pleie-oppgaver, særlig på kirurgisk avd., og det er også en god grunn til at mange sykepleiere vil jobbe på syhehus (har ikke så veeldig lyst til å slite ut ryggen min før jeg er 40 år nei..)

En annen god grunn for min del, er at det påsykehus er mye mer kompetanse enn på sykehjem(det er ingen hemmelighet at sykehjem tar inn det de kan av udugelige folk..)

Jeg har jobbet på sykehjem i 3 år ved siden av sykepleiestudiet mitt, og snakk om mange slitne og sure hjelpepleiere og assistenter med konstant nedover munn som bruker alle ledige stunder på å stå ute og røyke og skravle..

Nei, takke seg til en plass der folk faktisk er fornøyde med å jobbe, og det er fullt av dyktige folk som man kan diskutere medisinske problemstillinger med! ;-)

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

oj! her var det mange svar gitt!

Jeg må bare si at mens jeg var i praksis på sykehjemmet så var det egentlig nokså greit..jeg var der i 8 uker og det ble bedre etter hvert som jeg ble kjent med pasientene.

Men etter at jeg var i praksis fikk jeg helgejobb på samme sykehjem og makan til surere personale skal en lete lenge etter! Jeg hørte de sitte og baksnakke meg inne p personal rommet om at de måtte kjøre meg hardt og slikt. Jeg gikk fra jobb hver dag med en klump i halsen. Da avdelingsykepleier ringte nå i mai og lurte på om jeg ville ta en ekstra vakt sa jeg det som det var at ikke fikk jeg pause og at personaet baksnakket meg og at jeg aldri kom til å ta en eneste vakt til. Da hørtest det ut som avdelingsykepleieren mente jeg overreagerte, og sa at da fikk han bare ringe videre til neste mann på listen...

det der evige maset om å jobbe da og da tror jeg ikke jeg takler.

mulig jeg har bare vært på en dårlig praksisplass-det håper jeg:)

[Ce'Nedra]

Uff, jeg kjenner meg igjen her. Er sykepleiestudent på første året, og har vært veldig opp og ned i hva jeg vil. Før jeg begynte, var jeg sikker på at dette var noe jeg virkelig ville. Etter å ha vært i praksis på sykehjem, ble jeg veldig usikker.

Det var ok i starten, men etter hvert hørte jeg hvor mye alle baksnakket hverandre, og det var et evig kjør. Kontaktsykepleieren min forsvant hele tiden, hun hadde ikke tid til å spise i løpet av dagen engang.

Så jeg skjønner hva du som skriver om utfordringer på sykehus/sykehjem mener. På sykehjem er det mest snakk om å legge medisiner o.l., mens på sykehus (jeg har bare vært på PO) var det snakk om så mye mer. Riktignok masse prosedyrer, men også mye omsorg.

Det er nok forskjell fra sykehjem til sykehjem også, men jeg fikk hele greia langt opp i halsen. De hadde ikke tid til pasientene i det hele tatt (og er her det jo snakk om at det er hjemmet deres, ikke et kortidsopphold på sykehus). Pasientene lå mye i sengene sine, de måtte opp/legge seg når det passet for personalet, og så satt de bare i stoler og halvsov hele dagen. Jeg syntes det var så forferdelig trist at jeg gråt når jeg kom hjem.

Jobbet også en stund i psykiatrien, men kan si at det heller ikke passet for meg, uten å gå noe mer inn på det...

Så til trådstarter; jeg har tenkt tilbake på tiden min på PO, og jeg er sikker på at du vil oppleve andre praksiser som passer bedre for deg. Du har jo et vanvittig stort felt å velge i, og det finnes en del jobber som er på dagtid og uten helgeturnus.

Jeg er temmelig sikker på at enhver som har et ønske om å yte omsorg, kan finne en stilling som passer for en som person

[Gjest KATTAstrofe]

Til dere som sier at det er så utfordrende å jobbe på sykehjem, hvorfor er det da slik at sykehjem sliter så voldsomt med å få sykepleiere til å jobbe for dem??

Både i min klasse med snart ferdigutdannete sykepleiere, og de fleste jeg har snakket med andre steder, vil de aller, aller fleste jobbe i sykehus, eventuelt i psykiatri eller hj.sykepleie. Jeg ahr enda ikke snakket med noen som har sykehjem som høyeste ønske. Likevel er det mange som skal jobbe på sykehjem i sommer, fordi det er så mye vanskeligere å få jobb på sykehus. Deriblant meg, som skal jobbe på sykehjem i sommer, og deretter søke meg til sykehus til høsten. Dette er fordi jeg har gjennom alle praksisene mine funnet ut at det er det absolut mest spennende. Og det er ikke bare på grunn av prosedyrene nei..;-) men fordi jeg daglig får brynt hjernen min på alle slags mulige sykdomstilstander, og får bruk fo alt det vi måtte pugge av sykdomslære og indremedisin. I tillegg er det mye mindre av typisk stell og pleie-oppgaver, særlig på kirurgisk avd., og det er også en god grunn til at mange sykepleiere vil jobbe på syhehus (har ikke så veeldig lyst til å slite ut ryggen min før jeg er 40 år nei..)

En annen god grunn for min del, er at det påsykehus er mye mer kompetanse enn på sykehjem(det er ingen hemmelighet at sykehjem tar inn det de kan av udugelige folk..)

Jeg har jobbet på sykehjem i 3 år ved siden av sykepleiestudiet mitt, og snakk om mange slitne og sure hjelpepleiere og assistenter med konstant nedover munn som bruker alle ledige stunder på å stå ute og røyke og skravle..

Nei, takke seg til en plass der folk faktisk er fornøyde med å jobbe, og det er fullt av dyktige folk som man kan diskutere medisinske problemstillinger med! ;-)

Du trenger ikke å forsvare hvorfor du vi jobbe på sykehus; noen vil jobbe her, andre der. Det de fleste reagerte på var uttalelsen din om at sykepleiere på sykehjem ikke får brukt utdannelsen sin. Dersom du ikke får brukt utdannelsen din på et sykehjem, så gjør du rett og slett ikke jobben din, eller du har ikke forstått hva helhetlig sykepleie dreier seg om.

Her i byen er det forøvrig få utlyste sykehjemsstillinger, mens sykehuset utlyser vikariater i hytt og pine, så det er tydeligvis store forskjeller fra by til by.

[Gjest Alou]

Til dere som sier at det er så utfordrende å jobbe på sykehjem, hvorfor er det da slik at sykehjem sliter så voldsomt med å få sykepleiere til å jobbe for dem??

Jeg tror dette er nettopp på grunn av at folk tror det er mye bedre på sykehus - og mange synes ikke eldreomsorgen er så attraktivt. Det kan være på grunn av interesser og hva man trives med, men jeg tror mange også velger bort sykehjem fordi det har lite prestisje. Når jeg sier jeg har lyst til å jobbe på sykehjem er det så ille at mange ler av meg(!!) og det sier meg at det er noe med holdningene folk har til sykehjem og eldreomsorg.

Både i min klasse med snart ferdigutdannete sykepleiere, og de fleste jeg har snakket med andre steder, vil de aller, aller fleste jobbe i sykehus, eventuelt i psykiatri eller hj.sykepleie.

Det høres veldig kjent ut. Jeg har hørt mange si at de vil bli sykepleiere, men ABSOLUTT ikke jobbe på sykehjem - og det sier de FØR de i det hele tatt har prøvd.

En annen god grunn for min del, er at det påsykehus er mye mer kompetanse enn på sykehjem(det er ingen hemmelighet at sykehjem tar inn det de kan av udugelige folk..)

Det er det verste jeg har hørt på lenge - og det fra en som skal bli sykepleier!!!!!! Du burde virkelig tenke gjennom hva du slenger ned her inne. Jeg ber deg, med all høflighet, om å trekke tilbake de påstandene dine?!!!

Jeg har jobbet på sykehjem i 3 år ved siden av sykepleiestudiet mitt, og snakk om mange slitne og sure hjelpepleiere og assistenter med konstant nedover munn som bruker alle ledige stunder på å stå ute og røyke og skravle..

Nei, takke seg til en plass der folk faktisk er fornøyde med å jobbe, og det er fullt av dyktige folk som man kan diskutere medisinske problemstillinger med! ;-)

Det er leit at du har hatt en dårlig opplevelse med de andre pleierne på sykehjemmet, men du fremstiller det veldig feil. At det er på sykehjem vi finner utbrente pleiere og ikke på sykehus. Ikke tro at det ikke finnes pleiere som blir lei og slitne av sin jobb på sykehus.

På ALLE avdelinger jeg har jobbet har jeg møtt omsorgsfulle pleiere med et stort hjerte for eldreomsorgen og som absolutt er kompetente, både med mye erfaring og videreutdannelser. Folk HAR faktisk lyst til å jobbe på sykehjem også, selv om det ikke er flertallet.

Jeg synes du er usakelig i det du skriver, og det lyser igjennom det du skriver at du ikke kan ha mye erfaring fra ulike steder.

[Gjest Alou]

Det er nok forskjell fra sykehjem til sykehjem også, men jeg fikk hele greia langt opp i halsen. De hadde ikke tid til pasientene i det hele tatt (og er her det jo snakk om at det er hjemmet deres, ikke et kortidsopphold på sykehus). Pasientene lå mye i sengene sine, de måtte opp/legge seg når det passet for personalet, og så satt de bare i stoler og halvsov hele dagen. Jeg syntes det var så forferdelig trist at jeg gråt når jeg kom hjem.

Det er en trist virkelighet på mange sykehjem. Men pleiere kan virkelig ikke klandres for at "de bare sitter i stoler og halvsov" alltid, for mye avhenger av hvor mange folk det er på jobb. Flere steder er det skåret ned til beinet når det gjelder bemanning.

Apropos kompetente pleiere, som vi var inne på: Dette er noe av utfordringen for pleiere på sykehjem. Å kunne aktivisere, snakke, lytte, vise omsorg og optimisme for pasientene. Det virker på mange i tråden over her at sykepleier er å ha nok kompatanse i lunger og nyrer, mens mye handler jo egentlig om det å ta vare på pasienter og gi dem den omsorg og pleie du trenger. Det er ikke noe man kan lese i en bok, men man må praktisere det selv og VILLE!

Beklager at jeg kupper tråden, men jeg blir så provosert av mange innlegg i tråden!

[Ce'Nedra]

Det er en trist virkelighet på mange sykehjem. Men pleiere kan virkelig ikke klandres for at "de bare sitter i stoler og halvsov" alltid, for mye avhenger av hvor mange folk det er på jobb. Flere steder er det skåret ned til beinet når det gjelder bemanning.

Jeg mente selvfølgelig ikke at det er pleiernes skyld hvis du forstod det sånn. Jeg bare syntes det var en trist arbeidsplass pga. underbemanning.

[Gjest Gjest]

Kanskje en ide å bytte stuie til vernepleien, allmennlærer i barneskolen eller ingeniør? Det betaler ganske bra og er ikke veldig lange studier, så why not.

[Gjest Gjest_Tiril_*]

Jeg synes denne tråden sporer litt av når det krangles om sykehus eller sykehjem "er best". Det finnes masse kompetanse og utrolig mye flotte folk på begge steder. Folk som har vært forlenge på samme sted kan du også finne overalt. Noen trives godt på sykehjem, mens andre trives på en best på en intensivavdeling med akuttsituasjoner og høyt tempo, og for dem ville et sykehjem bli fort kjedelig. Det er mer enn nok utfordringer begge steder, men helt ulike jobber likevel.

Så når trådstarter sier hun tviler på om hun vil dette, må det være lov til å fortelle at det finnes mange andre steder å jobbe som kanskje passer henne bedre!

Til trådstarter vil jeg si at det finnes masse muligheter der ute som ikke minner mye om sykehjemmet du nettopp har vært på, men om de passer for deg, eller om du heller likgjerne skulle vært snekker, aner jeg ikke. Hva gjorde at du søkte sykepleien?

Det er mange som tviler, og virkeligheten der ute har du bare såvidt luktet på. Det er masse flotte jobber. Hvilke utfordringer du vil ha, velger du selv. Men ettersom sykehjemspraksis faller deg som kjedelig, se deg litt rundt før du hopper av iallefall! Ta en tur oppom ei intensivavdeling eller ambulansemottaket etpar timer og se hva du synes. Eller barneavdeling? Kirurgi? Hva passer for deg?

[Gjest jon]

Jeg synes denne tråden sporer litt av når det krangles om sykehus eller sykehjem "er best". Det finnes masse kompetanse og utrolig mye flotte folk på begge steder. Folk som har vært forlenge på samme sted kan du også finne overalt. Noen trives godt på sykehjem, mens andre trives på en best på en intensivavdeling med akuttsituasjoner og høyt tempo, og for dem ville et sykehjem bli fort kjedelig. Det er mer enn nok utfordringer begge steder, men helt ulike jobber likevel.

Så når trådstarter sier hun tviler på om hun vil dette, må det være lov til å fortelle at det finnes mange andre steder å jobbe som kanskje passer henne bedre!

Til trådstarter vil jeg si at det finnes masse muligheter der ute som ikke minner mye om sykehjemmet du nettopp har vært på, men om de passer for deg, eller om du heller likgjerne skulle vært snekker, aner jeg ikke. Hva gjorde at du søkte sykepleien?

Det er mange som tviler, og virkeligheten der ute har du bare såvidt luktet på. Det er masse flotte jobber. Hvilke utfordringer du vil ha, velger du selv. Men ettersom sykehjemspraksis faller deg som kjedelig, se deg litt rundt før du hopper av iallefall! Ta en tur oppom ei intensivavdeling eller ambulansemottaket etpar timer og se hva du synes. Eller barneavdeling? Kirurgi? Hva passer for deg?

[Ella*]

Til trådstarter vil jeg si som andre har sagt tidligere: Se bort fra praksisen du nettopp har hatt, og tenk over hvorfor du startet på sykepleien... Har det du har lært første året gitt deg lyst til å fortsette, eller føles det bare feil ut å fullføre studiet?

........

Må også kommentere den andre diskusjonen som pågår her. Skjønner ikke hvorfor noen absolutt skal rakke ned på sykehjem og glorifisere det å arbeide på sykehus. (De fleste) sykepleiere gjør en svært nyttig jobb uansett om de jobber på sykehus, sykehjem, i hjemmesykepleien eller psykiatrien, bare for å nevne noe, men ikke kom å si at det ene er "bedre" enn det andre.

Dessuten vil jeg si til de som mener at på sykehus blir folk friske, det er mindre stell av eldre osv...

Mange blir ikke friske. Mange dør på en trist og forferdelig måte. Ikke mange timene senere må rommet tømmes så neste pasient får plass. Så jeg kan si meg enig i at det er mer utskifting av pasienter på sykehus enn på sykehjem, men det vil være en del gjengangere på mange sykehusavdelinger også.

De fleste som legges inn på sykehus er eldre mennesker, og om de kommer fra sykehjemmet trenger de like mye pleie og omsorg på sykehuset som der de kommer fra. Om ikke mer, da de sannsynligvis har en diagnose i tillegg til alle de andre, og dermed er mer pleietrengende.

Jeg mener at uansett hvor en velger å arbeide som sykepleier så vil det være lærerikt, om enn på forskjellige måter. Men uansett hvor en utøver yrket skal pasienten være i fokus, ikke prestisje.