Min dagbok

[Gjest Trulselinemor]

God bedring til Gullet. Håper han blir fort bra igjen.

[shatika]

Huff, stakkars gullet Håper han er i bedre form i dag og at dere andre slipper å bli syke

[Fjellrypa]

Håper dere er i strålende form alle sammen nå!

[shatika]

Håper dere har hatt ei fin helg og at dere er friske og raske igjen

[Gjest Trulselinemor]

Håper dere har blitt friske igjen.

Ha ei flott uke.

[Epona]

Toblerone: Takk! Vi slapp heldigvis magesjauen som Gullet hadde *puster lettet ut*

Pi@: Ja, stakkars Gulelt har vært uheldig med bursdagsfeiring i år gitt.. Men han fikk feiret det en ekstra gang i helgen da, med mormoren og morfaren sin

Trulselinemor: Takk for det! Han er nesten helt pigg nå

Shatika x 2: Takk vennen! Gullelt er bedre, men ikke vi andre..

Fjellrypa: Så koselig med fjellrypebesøk i dagboken min da Vi er desverre ikke i strålende form noen av oss, men takk for gode tanker!

Jeg er fortsatt syk, og har begynt på antibitotika. Mistenker selv kikhoste, og får medisin som tar det, selv om jeg fikk den primærrt for halsbetennelse. Har vært så mye syk nå, og i fire uker nå har jeg vært syk hele tiden med forkjølelse, voldsom hoste, øyekatarr, halsbetennelse og tette vonde bihuler, alt SAMTIDIG... Så idag skal jeg til legen igjen. Jeg er i elendig form og føler meg overkjørt av en traktor. Lurer på om jeg har hostet på meg brist i et ribbein.. Mulig det bare er muskulært, men det er vanvittig vondt å trekke pusten dypt, og hosting er enda verre, og det gjør jeg jo til gangs, særlig på kvelden.

Gullet hadde høy feber i fire dager i forbindelse med magesyken sin, og har fortsatt litt diare. Han spiste ikke hele torsdagen og fredagen, fikk i ham noen få druer og litt fruktpure, han ville ikke ha noe som helst annet, bortsett fra morgen- og kveldspuppen da. Begynte så smått å soise litt på lørdagen, men veeeldig pirkete. Spiste litt mer i går heldigvis, da holdt vi vanlig måltidsrytme. Han har heldigvis drukket godt med vann alle disse dagene, men allikevel har han fått litt tørr, ru hud, ikke den deilige myke spenstige babyhuden.. Han har gått synlig ned i vekt bare på den korte tiden med så lite mat. Tynnere i ansiktet og rundt halsen, og veldig godt synlig på lårene og magen. Heldigvis er han sunn og frisk i utgangspunktet og tåler litt vektnedgang.

Men jøye meg så uvant å ha en unge som ikke vil spise! Han har jo verdens beste appetitt egentlig, og spiser jo mye mer brødmat enn meg! Men han spiser igjen nå, heldigvis. Igår nektet han middagen, og jeg var lettere frustrert, for han hadde jo spist bra tidligere på dagen. Jeg gikk for å hente en skje, for ofte vil han ha en skje selv å holde i mens jeg mater ham. Men i går nektet han å bli matet, han skulle spise selv! Så den som lykkelig satt og spiste middagen sin med skje selv, det var Gullet! Når mammaen endelig skjønte hva han ville, satt han gledesstrålende og kjempestolt og spiste. Og han var flink, fikk det til! Det var riktignok mat OVER ALT, men det hører med Jeg fikk mate ham litt paralellt da, men holdt skålen for ham så han hovedsaklig fikk spise selv. Og alt gikk ned på høykant. Flinke gutten!

Men nå skal jeg lese noen sider pensum mens Gullet sover før vi skal til legen. Eksamen om to uker. Hjelp... Jeg er bare halvveis i boken... :gråte:

[Epona]

Og der hadde Trulselinemor vært innom mens jeg skrev! Takk, vennen! Koselig med hilsen fra deg! Mange gode ønsker tilbake om en god uke. Nyt fineværet! Selv om det er kaldt...

[Pi@]

Så moro at Gullet spiser sjøl. Det er en enorm utvikling som skjer i løpet av et år.

[Epona]

Pi@: Ja, det er ufattelig hvor stor utvikling det er det første året! Satt ved siden av noen på venterommet på legekontoret idag som hadde en baby på ca to-tre uker, og hun var så liten!! Jeg kan nesten ikke fatte at GUllet har vært så liten! At han har vært nyfødt og så hjelpeløs? Men han har jo det! Men man glemmer det liksom, for hele tiden skjer det nye ting, og nå er han en aktiv ettåring som valser fra møbel til møbel rundt i stuen og liker å tulle og sette seg oppi lekekassen og prøve å krype inn i skap og sånn Han er blitt så stor på så kort tid i det siste, siste rest av babypreg er bortevekk, han er en liten stor gutt, eller stor liten gutt, alt etter som.

Artig å se personligheten hans enda mer, hva han synes er morsomt og gøy, hvordan han reagerer når han får høre "nei" og får "kjeft", se hvilke måter han bruker for å oppnå ting, og se hvor selvstendig han prøver å være, men hvis ting går galt så er mamma den tryggeste plassen i hele verden. Han er en snill liten gutt som villig deler smokker (det kjæreste han har) og bamser, og som deler mat og prøver å mate oss under måltidene. Men han blir også forferdelig sint når det er noe han ikke vil, hele gutten ligger spent i bue og illskriker noen ganger når jeg skal skifte bleie og det ikke passer ham å gjøre det.. Og når det er noe han ikke får til blir han sint og begynner å grine, men når han får hjelp er det over på et blunk.

Idag var vi ute i snøen en litn stund etter vi kom hjem fra legen. Det var stas, endelig ute for å leke litt! Ikke vært ute siden onsdag han, stakkar, siden han var febersyk. Men i morgen blir det barnehage igjen.

Og nå er jeg ikke i tvil om det ribbeinet lenger - det er blitt verre og verre utover dagen idag, og det knepper når jeg hoster. Du kan kjenne det med hånden når jeg hoster, at det spretter ut litt. Skikkelig ekkelt... Og jeg hoster og hoster og hoster... Og er sykmeldt ut uken, det trengs definitivt..

[Gjest Mayamor]

Å håper du blir fort frisk igjen i god tid før eksamen.

[Gjest Madden]

Huffameg!! Stakkar Eponavennen!! Det hørtes helt utidig ut..med ribbeinsbrudd og kraftig hoste! Håper du snart kommer deg på beina igjen altså! Har du fått deg noe Cosylan? Regner med at du har fått tak i det som trengs altså..men må liksom bare spørre!! *sykepleiere tar visst aldri helt fri..*

Ta livet med ro så du blir frisk igjen vennen!

Næmmen...lillemannen har begynt å spise selv også!! Herlighet! Tenk at han er 1 år allerede...det går så utrolig fort!!

Håper du får en fin tirsdag til tross for vondtene vennen!

[Epona]

Madden: Ja, formen er ikke akkurat på topp... Hosten begynner å roe seg, for jeg går på antibiotika. Har hatt allverdens hostedempende remedier i hus, men det har ikke hjulpet mot ekstremhosten min.. Men nå holder den på å roe seg litt av seg selv som sagt. Men fortsatt ille om kvelden og natten... TAkk for omtanken! Godt at noen passer på, for det gjør nemlig ikke vi sykepleiere selv Passer bare på andre, men seg selv er det ikke så farlig med!

Sitter egentlig og leser pensum men måtte innom og kikke litt, må ha en pause i ny og ne.

Igår var Gullet sint fra morgen til kveld, han stod virkelig opp med feil fot først.. Han hylte, skrek og gråt i sinne over allverdens ting, kravlet vekk fra meg for å se om jeg kom etter, og han sparket og slo når han var irritert, og fikk raseriutbrudd mot lekene sine. Det var helt vanvittig å se på, han oppførte seg som en trassig treåring, la seg på golvet og grein når det var noe han ikke fikk til! :o Verken jeg eller sambo skjønte helt hvordan vi skulle takle det.. Lille snille Gullet, han har aldri vært sånn før.. Men gutten var trøtt og sulten på ettermiddagen, og mens vi ventet på at middagen skulle bli ferdig var han virkelig ekstremsint, og det var nok en sammenheng der. Etter middag roet han seg litt, og vi gikk for å bade og han koste seg og plasket, og vi klekte og lo, så slutten på dagen ble heldigvis bra, og han sovnet som en stein da jeg la ham litt før syv.

Igår var han i barnehagen igjen første gang siden bursdagen, da han ble syk. Gråt nåt jeg gikk stakkar... Og så ble han bitt av en annen unge i barnehagen, to ganger! Har skikkelige bitemerker..

Likte ikke den barnehagedagen igår, for da jeg kom for å hente ham, hørte jeg ham gråte, og det var da han akkurat hadde blitt bitt. Hørte gjennom døren at den voksne sa trøstende "stakkars Gullet, er alle bare slemme med deg idag?", og da jeg kom inn var han på armen til den voksne og fikk trøst, og med en gang han så meg ble han glad og desperat på en gang. Den voksne sa han hadde blitt bitt i dag, men sa ikke mer. Så jeg spurte hva som hadde skjedd, og så fikk jeg høre det. De forteller liksom ingenting uten at jeg spør..

Og da jeg skulle kle på for å gå, så hang dressen hans der sammen med gummistøvlene hans, den ene hang fortsatt i skostroppen på dressen. Det er vinter og igår var det er par minusgrader, og ta tar man ikke STØVLER på! Så jeg reagerte på det og spurte hvor skoene hans var, om han hadde hatt støvler på. En ble med for å leite, og da hang vinterskoene hans på en annen sin dress, og en annen voksen supplerte med at "ja, de hadde ikke funnet <den andre ungen> sine sko idag". Der og da tolket jeg det som at de hadde tatt Gullet sine sko på den andre med en feiltagelse, og dermed ikke fant Gullet sine sko, og måtte ta på ham støvler i mangel på noe annet. Men da jeg kom hjem begynte jeg å tenke litt og følte at det de egentlig sa var at de ikke fant den andre sine sko, og dermed tok Gullet sine med vilje, og så måtte Gullet ha på seg støvlene sine i kuldegrader - i stedetfor å låne bort støvlene til han som virkelig ikke hadde sko... Fikk en skikkelig uggen følelse, og har hatt mange sånne ugne følelser om at Gullet ikke er så viktig i sammenligning med andre.. Men kanskje blir man som mamma litt småparanoid, for man vil jo bare at småtten skal ha det bra!!

Innbilt småparanoid eller ei - jeg føler meg skeptisk til barnehagen jeg. Det er mange situasjoner som har skjedd som har gjort at jeg er det, og jeg synes det er så leit at ikke Gullet kan prate og si ifra om ting selv.. Men han trives og er trygg, smiler til alle når vi kommer der og vinker hadet, så han har det jo bra der. Men det er likevel ting som skurrer og føles ubehagelig..

Endret 14. november 2007 av Epona

[Susan Sto Helit]

Synes du skal snakke med barnehagebestyreren om hvordan du opplever dette, jeg.

Syntes det var merkelig dette med skoene. Jeg antar jo at alle barnehagebarn har merket både sko og støvler. Og da tar man da ikke vinterskoene til en unge på en annen.

(Men om de hadde lånt bort støvlene til Gullet, som han ikke trengte selv når han brukte vinterskoene, da hadde det vært litt annerledes!)

Det at du ikke får høre noe uten at du spør, kan jo like mye være at de ikke er vant til at folk vil ha mer informasjon.

Det går hvertfall an å håpe at ting kan bedre seg, dersom du sier ifra på en saklig måte.

Synes du skal fortsette å stole på magefølelsen din jeg. Det er bedre å få bekreftet at du tar feil, enn å la det gå, for så å få bekreftet at du hadde rett.

God bedring!

[Gjest Madden]

Helt enig med Susan, følg magefølelsen din og ta rede på om det er tilfelle! Det hørtes skikkelig gufftent ut..jeg fikk helt vondt av den lille godgutten din her jeg sitter!

[Epona]

Takk for hilsen og tanker, Susan Sto Helit og Madden. Jeg tar det ikke opp i denne omgang i frykt for å virke vanskelig, og uansett så er det så vagt, dette som skurrer, at jeg kan ikke si noe konkret og ta det opp. Det med skoene var nok en misforståelse og ufrivillig ombytting, vi får holde dem uskyldig inntil det motsatte er bevist Har vært til foreldresamtale nylig og sagt hvordan vi ønsker at ting skal være, så vi har fått formidlet ting den veien. Ble spurt om vi følte oss trygge og kunne slappe av i forhold til at Gullet er i barnehagen, og selv om det stakk litt inni meg, så svarte jeg at joda, det gjør vi. For vi gjør jo det, han har dte jo bra. Men det er likevel saker og ting som vi har reagert på, men noe er blitt bedre etter vi har tatt det opp, og det er jo bra!

Vondt i siden, særlig når jeg hoster eller vrir meg. Dumme ribbein, og ikke minst dumme hoste...

Men nå får jeg lage meg en kopp te og sette meg ned med boken tror jeg...

Vinter og skikkelig kaldt nå....

Det var noe jeg skulle fortelle, men det har jeg visst glemt...

[Gjest Mayamor]

Vi er alle i samme båt, kjære deg: vi ser våre barn og deres behov. Er redd for å virke egoistisk og bare opptatt av vårt barn. Jeg tror det er en følelse vi alle bare må leve med...

Men om ikke du skal ta vare så godt du kan på din lille gutt, og jeg på min lille gutt - hvem skulle da være ens lille barns beste trøst? Jeg innrømmer det gjerne: er løvemamma jeg... Klart at de i barnehagen har mange fantastiske barn å ta hensyn til; og godt er jo det at de ikke favoriserer noen...

Det er så koselig å lese her inne hos deg, vennen.

[Epona]

Kloke ord, Mayamor! Vi vil alle bare det beste for våre små (og store). Jeg føler jeg kanskje har vært litt urettferdig mor barnehagen til Gullet i forhold til det jeg skrev i går, men skitt au - det var sånn jeg følte det der og da Jeg er trygg på barnehagen, men ikke mer trygg enn at jeg alltid følger litt med

Har lest litt, måtte ha en liten pause igjen. Skal lese litt til før vi skal handle og hente Gullet i barnehagen

Gullet elsker knapper, og han trykker på alle knapper han finner.. Fjernkontrollene digger han, og han vet hvilke som styrer hva - den lille til stereoen tar han med seg bort dit, og de store til TV og tuner trykker han på og peker i retning av TVen. Stereoanlegget måtte vi tape fast volumknappen i august en gang, for han skrudde på max volum og ble jo redd.. Men han setter på anlegget selv, og blir sååå fornøyd når han hører stemmene til Karius og Baktus, som pleier å stå i CDspilleren. Og han elsker musikk, står og danser til hva det måtte være

Lenge har han vært kjempefacinert av vaskemaskinen, og når jeg har satt på, har han fått lov å trykke på startknappen etter jeg har gjort klart og valgt program. Det har vi gjort i flere måneder, og problemet er nå at han setter den på selv.. Jeg har jo lært ham hele prosedyren, men det var jo ikke min plan da Først skrur han på programvelgeren som er en sånn vrideknapp, og så trykker han på start... Maskinen er lettbetjent og han får derfor til å åpne den.. Den står på badet, og det er veldig irriterende at han kan dette her, for når den er i gang er det bare å snu på bryteren og vips så har man et nytt program.. Eller han skrur av før den er ferdig.. Han har til og med åpnet den etter å ha skrudd av, mens maskinen egentlig holdt på. Heldigvis var den ikke full av vann... Han får selvsagt ikke være alene på badet, men har jo frie hender når jeg står i dusjen eller sitter på do... Og jeg har svara strev med å holde ham i ånde med andre ting enn vaskemaskinen (eller å hive ting i do...)

Komfyren er også spennende, og den må vi hele tiden ta av knappene på, for to ganger har han nesten laget brann.. Nå høres det kanskje ut som vi ikke skirer oss, men det er nettop det vi gjør Vi har lett Filleby rundt etter barnesikringsdeksel å ha foran knottene på komfyren, men finner ikke. Jeg har sett det på komfyrer hjemme hos folk, er det noen som vet hvor man får tak i sånnt?

Desverre er han også glad i peisovnen i stuen, og den har han også klart å åpne en gang, da ble mor både redd og sint.. Utrolig vanskelig å holde ham unna den, og man kan jo ikke snakke fornuft med en ettåring! Så vi prøver oss med "aua" og "farlig", og tar ham vekk derfra. Men den er plassert sånn i rommet at han må passere den hver gang han skal ut av stuen... Noen tips..?

Han er jo herlig da, og er sååå strålende fornøyd når han får til alle disse tingene. Det siste nye nå er å strekke seg opp til vasken på badet og hive smokken oppi, og så skal jeg løfte ham opp så han fanger smokken igjen. Og så har han lyst å gjøre det igjen og igjen Men det orker ikke mor

[Gjest Mayamor]

Du kan helt sikkert få tak i komfyrsikring på nettet, som muligens hos en av disse:

http://www.mamma-mia.no/shop/products.asp?MainCat=4

http://www.zett.no/sm%C3%A5tt_og_stort.html?objectId=1088248

Hver alder har sin sjarme og sine utfordringer.

[bizzy]

Har sendt deg en liten pm jeg

[Epona]

Takk for tips Mayamor, og takk for PM Bizzy!

Igår gikk Gullet sine første skritt!!

Hadde gått tre skritt i barnehagen, så gikk han ett skritt bort til meg da vi hentet ham! Til alt hell hentet vi ham sammen i går og fikk sett det begge to. Og Gullet var såååå stolt!!! Og vi også!!!

Han gikk visst fem skritt i barnehagen for to uker siden, men vi tvilte litt, både jeg og pedagogen, men det var sikkert rett. Men først igår gjorde han det igjen. Så utrolig artig! Nå er det ikke lenge før han løper rundt! Han gjør jo det alt, traver avgårde, men da med gåbilen sin. Men snart flyr han rundt helt på egne ben!

Og igår morges lekte vi tittei-leken foran TVskjermen da TV var av, og da sa han "itt-tæ" en gang når han tittei'et mot speilbildet sitt! Det har han aldri sagt før.

Så lille babyen min begynner å bli stor gutt! Siste rest av babylivet er at jeg fortsatt ammer ham morgen og kveld. I det siste har faktisk melkeproduksjonen gått opp litt, for han har blitt mer nøye på kveldspuppen sin. Var en stund han bare suttet litt, og jeg har jo også seinvakter og er ikke der når han legger seg, og da har det bare vært melk å få om morgenen. Men nå har jeg vært hjemme et par uker og de siste dagene vil han ha melk også på kvelden, og dermed så kommer det melk også.

Nå er han i barnehagen og mor skal lese.

Endret 16. november 2007 av Epona