Min dagbok

[Pepita]

Stakkars lillegutt....

Håper han blir raskt frisk!

Tenner er vondt, det har vi merka her de siste ukene også.

Har du prøvd å smøre på Dentinox?

[Pi@]

Innom og leser om dagene dine

[Epona]

MissS: Dentinox har ingen effekt på Gullet desverre... Men paracet og kalde smokker og kald bitering har heldigvis det, og byssing, massasje/stryking på hele kroppen (avledning). Så det er ganske krevende når han har vondt.. Men nå har tanngreiene roet seg, nå er det øreverken som er problemet...

Pi@: Koselig da, Pi@mor

Nå skal jeg legge meg, verker i ledd og føler meg guffen. Brygger på noe... Gullet har heftig ørebetennlse, og har begynt med antibiotikakur. Dakkar liten...

Natta...

[Gjest ¤*Morgensol*¤]

God bedring til Gullet

God bedring til Epona

[Epona]

Morgensol: Takk, vennen! Gullet er bedre, antibiotikaen har begynt å gi god effekt. Jeg er også bedre, bla fordi jeg fikk sove bedre i natt.

Gullet sov nemlig helt til 4.15 før han våknet! Wow! Men da var det mye skriking og øreverk, og vi endte på sofaen i natt også, og sov der helt til kl 9.00! Ny rekord!! Han har vært piggere idag, men trøtt og UTROLIG sutrete, og har sutret hull i hodet på foreldrene sine idag... Men et smil eller en spontan kos, og alt er tilgitt! Og han er generøs med klemmene sine, er så god atte!!

Fikk mensen idag, og jeg har skikkelig bekkenverk.. Etter graviditeten og bekkenløsning har jeg fått mini-bekkenløsning godt etablert i syklusen.. Rundt eggløsning og frem mot mens og i starten, kjenner jeg smerter og drag og verk over symfysen og i lyskene, særlig ned mot høyre lyske. Det var også der det var mye vondt i svangerskapet.

Menskrampene/livmorsmertene som jeg var plaget med før, er der nesten ikke lenger (halleluja), så generelt sett er menssmertene nesten helt borte etter fødselen - men altså erstattet med mini-bekkenløsning... Det er nesten verre, for inegnting hjelper!

Fikk tlf idag om jeg kunne komme til poliklinikktime imorgen, da de hadde en avbestilling. Så jeg har tatt blodprøver idag så de har svar imorgen. Spent på timen, glad for at jeg kunne ta imot timen på så kort varsel. Skal til lungelege for utredning. Plagene er blitt verre den senere tid synes jeg, Ikke voldsommere, men hyppigere, så jeg er glad jeg får komme til.

Nå skla jeg strikke litt før jeg skal spise kvelds og legge meg... Ingen dagbokrunde i kveld, får vente til i morgen

Endret 10. oktober 2007 av Epona

[shatika]

God morgen vennen

Så godt å høre at både du og gullet føler dere bedre. Slitsomt når det står på sånne sykdomsperioder.

Her snøøøør det i dag, tett i tett... Så tipper nesten det gjør det hos dere også? Velkommen til vinterland sier jeg

Lykke til på sykehustime i i dag. Håper alt går bra

[Epona]

Hei Shatikavennen!

Jeg føler meg egentlig ikke så mye bedre.. Var bare litt bedre igår. Føler meg så sliten og har lite å gå på. Sov en time på sofaen i ettermiddag, og sovnet da jeg la Gullet i kveld og sov to timer... Sambo var innom men lot meg sove for han syntes jeg trengte det. Og det gjør jeg. Er veldig sliten og har null overskudd igjen. Jeg som skulle lese denne uken, og sove og hente meg inn igjen - det ble ikke akkurat sånn med sykt barn hjemme fra barnehagen, og småsyk selv, og elendig nattesøvn (takk kjære lille Gull...)

Det kjipe er at det jeg blir litt mindre tålmodig med GUllet.. Ikke sånn at det går ut over ham, men når han skriker i sinne og vrir seg unna for å ikke kle på seg, eller vrir seg unna nesedråper eller hva det måtte være, så har jeg mest lyst å brøle alt jeg har og skrike tilbake "hoooooooooooooooold kjeeeeeeeeeeeeft". Men jeg gjør det jo ikke da. Men jeg sier til ham at "nå må du gi deg", og at "nå blir mamma snart sint" og forklarer ham ting, for det synes jeg er helt rettt og rimelig. Han må få kjennskap til at han skaper følelser i andre, og at andre har grenser for hva de finner seg i. Og han må også lære at at det han vil og det han må ikke alltid stemmer overens. Men jeg synes det er vanskelig, for jeg vil helst at alt skal gå knirkefritt og vi bare skal være venner liksom. Idiotisk tanke...

For han er en veldig bestemt gutt, vet godt hva han vil og ikke vil. Han kan bli så sint at dere vil ikke tro det. F.eks ved bleieskift. Noen ganger passer det ham veldig dårlig å skifte bleie, og han vil vri seg rundt og krabbe vekk og gjøre ting han har mer lyst til. Men jeg fortsetter, og holder en hånd (lett) over bryystet for å holde ham nede når det trengs, og forklarer at vi må skifte bleie og at han må få klær på igjen. Og han skriker og skriker og er illsint. Men så snart det er ferdig, er alt bra igjen , og han smiler og ler. Hjelper å avlede litt undervegs også, men han kan ikke lures gjennom livet, så noen ganger må han stifte bekjentskap med realitetene også. Men sånne sinnaepisoder kan være veldig vanskelige, og særlig når jeg er så sliten som nå.. Jaja, tross alt er det bra gutten sier i fra hva han ikke vil

Og i dag kom vinteren... Det kunne ikke passet dårligere. Snøen kom mens jeg var ute og kjørte, på sommerdekk selvfølgelig, da jeg skulle til en legetime imorges. Var lenge på div undersøkelser, og alt var hvitt da jeg skulle hjem. Hadde med meg Gullet også, og kjørte i 50-60 hele veien hjem... Men det gjorde resten av verden også, for de ble tatt like mye på sengen som meg Sambo la om dekk på begge bilene, så nå er det i boks.

Legetimen gikk bra. Kunne ikke ta alle testene pga at jeg ammer. Skulle bla tatt en provokasjonstest i forhold til astma, men det kunne jeg altså ikke, så den ble utsatt. Fikk ikke noe svar idag, fortsetter utredningen.

Men nå tror jeg jeg skal lage kveld og legge meg. Helt skutt, og det er vel nok en tidlig morgen imorgen.. Må huske å ringe jobben i morgen og "bestille" flere feriedager. Har så mange til gode, at jeg kan plukke når jeg vil omtrent. Herlig!

[Gjest ¤*Morgensol*¤]

Innom med en god bedring

[bizzy]

Håper du er blitt bedre, eller blir bedre snart vennen!!!!!

Skjønner godt hvordan du føler det med sint liten gutt, kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jørgen har også blitt utrolig bestemt og sint så lenge ikke alt er helt sånn han vil i det siste... Og de trenger å kjenne til at de ikke alltid får det som de vil, og ikke lures rundt problemene hele tiden, selv om det noen ganger kan være deilig å slippe konfrontasjonene.

Gleder meg til å treffe deg igjen mot jul! kanskje jeg til og med har en pitteliten begynnende kul å vise frem

stooooooor

[shatika]

Innom med mange gode klemmer til deg

[Epona]

Takk for hilsener!!

Gratulerer med spiren, Bizzy!!!!! :juhu:

Hjemme med sykt barn idag. Han er jo syk hele tiden jo!!! Hatt en liten uke med litt mer ro om natten, og barnehagedager, men idag morges var det feber igjen ja. Snørr og gørr og øyekatarr (den begynte på fredag).

BAre innom for å si at vi lever, egentlig

Sliiiiiiiiiiiiten......

[Toblerone]

Ikke greit med barnehagestart!

Jeg hadde besøk av shatika på lørdag, og vi snakka om at vi kanskje burde kunne få til en tur til hennes by før jul. Hva tror du om det?

[Epona]

Har veldig lyst til det, Toblerone! Hadde dere noen forslag på dager eller? Kanskje vi treffes hos meg først! Skal feire dagen min (i november) og håper at du (og din mann) har lyst å komme. Er bare litt tidlig enda (litt over en mnd til), så jeg har ikke fått invitert folk på skikkelig vis enda..

[Epona]

Men offisielle invitasjoner kommer etetr hvert altså..

[Toblerone]

Næ, så koslig da!

Vi snakka ikke om noen dag nei, men jeg jobber jo på hverdagene så det må nesten bli en helgedag...

[Epona]

Det er klart! Det trengs i hvertfall litt planlegging for min del. Jeg jobber hver tredje helg, og skal få en del besøk utover høsten. Men vi får finne noen alternativer da kanskje

Men nå MÅ jeg rive meg løs herfra....

[MrsP]

[Epona]

Sitter her og synes litt synd på meg selv. Skikkelig forkjølet, sår hals, snørret renner og jeg føler meg sånn småslapp. I tillegg til vanlig slitenhet, som er blitt en normaltilstand. Vonde skuldre, vond nakke, vondt nedover høyrebeinet (særlig ille i dag). Sløv, trøtt, manglende energi.. Sliten av jobbing, sliten av nattevåk, sliten av syk liten tass (frisk nå, bortsett fra øyegørr og snue), sliten av lite input utover jobb og familie...

I dag er jeg i det hele tatt dårlig reklame for det å være mamma.. Det er IKKE en dans på roser tilfelle noen trodde det. I hvertfall er ikke vårt familieliv alltid det. Likevel har jeg og sambo det veldig godt for tiden :rødme: Og Gullet er verdens beste gutt, han gir utrolig mye energi og glede, selv om han også tar en del

I natt hoppet vi i det og startet Prosjekt Null Service Om Natten. Gulelt har lenge hatt dårlige sove- og nattvaner, og vi (les: jeg) har tatt ham opp i vår seng når han har våknet, for at han skal fortere roe seg og sovne, fordi skriking om natten er frytkelig slitsomt. Lenge har det gått på et vis, men når han har vært syk i høst har det blitt så ekstremt mye skriking både natt og dag, og vi orker ikke den nattstyringen lenger. Det har bygget seg opp, nå var vi lei og vi har snakket en del om det i det siste at NÅ må vi gjøre noe snart.

Og "snart" ble i natt. Han våknet litt før midnatt og jeg ham opp for å sjekke hva det var, var det tenner, hadde han feber, hadde han vondt noe plass? Han roet seg med litt byssing, og jeg la ham tilbake. Og han våknet igjen umiddelbart og skrek. DA ble vi enige - nå gjør vi det bare, for det var ikke noe som plaget ham.

Så jeg ble sittende ved sengen hans, og sa at det var natt, la ham ned når han reiste seg opp (lot ham styre rundt littegranne først), og det ble jo selvfølgelig VILLE protester. HAr aldri hørt den gutten så sint og fornærmet før!!! Han satte virkelig inn turboen og skrek noe så til de grader. Og ble like fornærmet hver gang jeg tok i ham for å legge jam ned, for da trodde han jeg skulle løfte ham opp. Satt ved sengen, sa at vi var der, og at det var natt og at han må lalle sove. Og han skrek.

Etterhvert ble han jo sliten stakkar og prøvde å sutre seg til å bli tatt opp. Men for hver gang jeg la ham ned skrek han litt mindre, og hadde en litt og litt lengre periode med å være stille, før han skrek igjen.. Men tilslutt skrek han på trass, han var sint men husket liksom ikke hvorfor (jeg fikk i hvertfall den følelsen).

Jeg sa til ham at jeg la meg i sengen (sengen hans står like ved fotenden på sengen vår), og snakket til ham derfra, og stod bare opp for egge ham ned innimellom. Til slutt reiste han seg opp en gang til, og gråt litt, og jeg la ham ned i sengen, la dynen over ham og sa det et er nattenatt, nå må du sove. Og endelig, endelig roet han seg og sovnet. En smule utmattet, og jeg følte meg en smule slem.. Han sov til morgenkvisten, våknet kvart over seks.

Hører skrikingen hans inni hodet mitt enda, det var virkelig virkelig ille.. Men jeg stålsatte meg for ikke å ta ham opp i sympati, denne "kampen" måtte vi vinne. Og i natt blir det på samme måten. Skal på jobb i morgen og alt, men det får gå sin gang - vi må bare komme over dette og få nattero. Ellers blir vi gale begge to tror jeg...

Fortsettelse følger, håper det går greit dette her..

Han var blid og fornøyd i morges da, men litt trøtt stakkar!

Men nå tror jeg jeg skal legge meg på sofaen og gjøre ingenverdens ting, kanskje sove litt. Har fri (feriedag), det er ingen hjemme unnattt meg, og jeg skla IKKE være flink husmor idag. Har handlet, satt på en vaskemaskin og skal nøye meg med å henge opp klærene. Ellers skal jeg ikke gjøre en dritt idag, før GUllet skal hentes og sambo kommer hjem. Bortsett fra å kanskje lese noen sider pensum..

Så vips - så forsvant Epona på sofaen :søvn:

[Susan Sto Helit]

Bare for å si det, så har vi hatt akkurat samme type kamp! Bortsett fra at i vårt tilfelle var det mest kampen om puppen! (OG morgenen!)

Det å våkne om natta, og ikke få mamma og puppen, men pappa og kos istedenfor, endte med langvarig hylskriking!

Han ble bare sintere og sintere og mer og mer fornærmet! Men jeg visste at hvis vi ga oss, ville det bli vanskeligere neste gang.

Jeg og mannen hadde en morgen da Julegaven ville stå opp i 04.30-tida, og vi nektet han det.

Måtte bytte på å være der inne og kose med han/ fortelle at det var natt, og forsøke å roe han.

Til slutt ble mannen bare frustrert, så jeg endte med å ta siste del alene.

Det ble ingen pupp på han, og han fikk heller ikke stå opp.

Derimot sovnet han igjen etter halvannen time med nesten sammenhengende hyling.

De neste ukene sov han faktisk helt til 06.00!

Har sklidd litt ut igjen i det siste, så i morges tok mannen en ny runde. Denne gangen var det i 05.00 tida, og det hele tok kun en halvtime.

Det føles ille der og da, men du er ingen dårlig forelder for det.

Å være en god forelder er nemlig også å gjøre de vanskelige og upopulære tingene!

[Epona]

Hei Susan! Kampen om puppen vant vi da vi sluttet med nattpupp da han var ca 9 mnd, og den vant vi på en skrikenatt. Bråstopp altså, der pappaen tok ham den natten og gutten var blodig fornærmet. Men han tok hintet, og ba aldri mer om pupp på natten. Vellykket Og da han begynte i barnehage et par uker etter, begynte han å sove hele natten igjennom (halleluja). Men det sklei ut da han ble syk første gangen i beg. av september, og hostet mye på natten. Siden har det vært dårlige søvnvaner..

Men de nye nattrutinene funker som bare det!! Natt til fredag var det to oppvåkninger, men det var bare å si at det var natt og si han måtte sove, og legge ham ned igjen. Første gang måtte jeg legge ham ned to ganger før han sovnet, andre gang sovnet han med en gang jeg la ham ned.

Natt til i dag på samme måten, men bare en oppvåkning. Og da la han seg ned frivillig mens jeg la ham, jeg kjente at han gjorde samme bevegelsen selv.

Det nye på torsdagskvelden var i tillegg å sovne alene oppi sengen sin, og ikke inntil mamma/pappa i vår seng, for så å bli lagt sovende i egen seng. Jeg brukte samme teknikk som på nattestid, og det funket aldeles strålende. Han la seg ned selv til slutt og la seg til å sove. Riktignok oppå dynen og motsatt vei (har hodeenden hevet, så han lå i nedoverbakke), men han fikk teppe over seg og ble snudd da han sov dypt. Så nå fungerer både legging og natten veldig bra!!!

Er så forkjølet, og nå har jeg attpåtil arvet Gullet sin øyekatarr... Så nå bruker vi øyedråper begge to... Jobber i helgen, og det er ekstra slitsomt å være syk på toppen av det hele.. Apropos jobb har jeg nå et luksusproblem - har fått tilbud om jobb jeg har ønsket meg lenge - og er plutselig usikker. Men jeg heller nok mot å bytte jobb ja. Har tenkt fram og tilbake, og skal ha en samtale med lederen der før jeg bestemmer meg

Igår var det et år siden jeg hadde ULtermin. Mimret en del i går ja, og hadde en følelsesladet samtale med sambo om den siste tiden av svangerskapet, hvordan det var, og ikke minst om fødselen. Fødselen var en sterk og god opplevelse, og tårene renner når vi prater om det, for følelsene er så sterke. Og jeg er en person som blir lett rørt, og tårene kommer lett. Pratet også mye om den første tiden med GUllet, og om når vi en gang forhåpentligvis får oppleve å vente og å få enda en baby.

Så da er det bare 11 dager til Gullet sin ettårsdag - han kom 12 dager over termin. Men etter menstermin kom han bare 3 dager over. Og selv om ingenting skjedde på termindatoen, så var det liksom datoen jeg så fram mot i hele fjor, så det var litt rart å gjenoopleve samme dato igår, ett år senere. Og tenke tilbake på den store magen jeg hadde, på at Gulelt koste seg i magen og ikke hadde det travelt.. Uvirkelig, nesten