Samvær.

[Gjest lillebøll]

Dilemma.

Far har nå hovedansvaret for barnet på 6 år. Far mener mor har gjort hva som helst for å ødelegge for far, mens mor føler hun har gjort hva som helst for å få far til å faktisk ha samvær.

Nå når alt er snudd om på gjør far hva som helst for å ødelegge samvær mellom mor og barn. Bestemmer at 1 mnd sommerferie barne skal være 2 uker med ferie, fjerner en helg i mnd med samvær osv.

Så hva gjør mor nå? Far nekter megling og mener mor ikke kan prates med. Mor vil ikke ringe far mer da far bare slenger på røret dersom mor ikke sier ja og ha til alt.

To sider, to foreldre og et lidende barn.

[Gjest baby-E]

Far kan vel ikke nekte mekling?

[Gjest Piper]

Hadde fått han inn til mekling, gått der selv tre ganger, så tatt han inn i retten om meklingen ikke førte frem.

Blir irritert på folk som bruker barna i sin egen kamp

[Gjest lillebøll]

Han nekter å møte opp, og hva gjør man da? Starter tredje verdenskrig i rettsalen og er helt sikker på å ødelegge all framtidig kommunikasjon?

Håpløs situasjon.

[Gjest Piper]

Jeg hadde gått rettens vei, for å få til en samværsavtale. Når far ikke er villig til å kommunisere nå, vil det ikke bli verre av å gå rettens vei. Men da blir han pålagt en samværsavtale, og kan risikere å miste omsorgen om han ikke overholder den.

Skal man tenke på barnets beste, er det selvfølgelig best om foreldrene klarer å samarbeide. Men når det er slik som dette, må det vel være best for barnet om foreldrene får en bindende samværsavtale.

[Gjest lillebøll]

Hvordan er veien å gå da? Megling (hvor mange ganger?) og så videre?

[Gjest =tentacle=]

Hvordan er veien å gå da? Megling (hvor mange ganger?) og så videre?

←

Meglingsattest på 3 meglinger før sak. Møter ikke far, står det på attesten at han ikke har vært der.

[Gjest Piper]

Mekling tre ganger, så får du en meklingsattest som du kan bruke i en eventuell rettsak. og det vi iallefall ikke være til hans fordel, å ikke møte opp til mekling.

Jeg ville ikke fortalt han planene dine, men bare kalt han inn teil mekling. Kommer han, så kan det jo være at dere får snakket om tingene. og kanskje dere kan få til en samværsavtale. Men kommer han ikke, eller nekter å være med på en frivillig avtale ville jeg rett og slett gått videre med saken.

[Gjest lillebøll]

Ok. Når i prosessen kontakter man advokat?

[Far til 2]

Det far (bostedsforelder i dette tilfellet) gjør i denne saken er IKKE barnets beste, og viser at samværstrenering og "barnemishandling" gjøres av foreldre som får mulighet til det (dvs kjønnsuavhengig), uten omtanke for barnet.

I en evt. mekling ville han forhåpentligvis fått beskjed om dette, men en del sosinomer er feige i en meklingssituasjon og tilpasser seg altfor ofte foreldrenes kamp fremfor barnet.

Alt du gjør (og far gjør/ikke gjør) må nå dokumenteres på best mulig måte. Og det må gjøres med "skikkelig dokumentasjon". Barnevernet mente f.eks. at video opptak ikke var skikkelig dokumentasjon i min sak, og kritiserte med for dette. Hva som er skikkelig dokumentasjon er det dessverre ingen som kan foretelle deg, men om du har papirer fra offentlige instanser kan dette være til hjelp. Da bostedsforelder i vårt tilfelle trenerte samværet fikke jeg beskjed av politiet at jeg ikke kunne anmelde det. Men det kan "loggføres" . Gjør derfor dette, og få en eventuell utskrift ved mulig rettsak.

Kontakt en advokat som er spesialist på "familiesaker" og legg opp det videre løpet utifra de råde du får. Vær klar over at valg av advokat kan ha avgjørende betydning. Ikke velg en som nesten ikke har tid til å snakke med deg.

Første time blir sansynligvis bare samtaler mht hva som har skjedd og hva som bør gjøres fremover. Du har et langt løp foran deg som du ikke må gi opp. Barn fortjener nær kontakt med begge foreldrene. Alt annet er maktovergrep.

Saken kan ende med "Rettsmekling". Dette er en avgjørelse uten full rettsak. Men begge foreldrene må være enig i at saken skal til rettsmekling før evt avgjørelse der. Om det er uenighet ender det med full rettsak (og skittentøyvask) For søk å unngå det siste alternativet. Negativ omtale av ex'en er heller ikke noen fordel.

Dokumentasjon + dokumentasjon + DOKUMENTASJON vil være avgjørende i en evt rettsak. Ikke bagateliser dette punktet da alt annet vil bli sett på som påstand mot påstand.

[Gjest lillebøll]

Og hvordan dokumentasjon skal jeg framlegge? Sms der far sier jeg ikke får se barnet når jeg skal er det jeg har. Intet annet.

[Helen]

Skaff deg en advokat med èn gang, det er nok det lureste for da får du råd fra h*n om hva du bør gjøre videre.

[Far til 2]

Enig med m@msen.

Krav til dokumentasjon synes å være forskjellig avheng av bosted (les:rettsinstans), kjønn, rådgivere, etc, etc. En lokal advokat med spesialfelt på familiesaker vil imidlertid vite mer om hvilke krav til dokumentasjon som er nødvendig i din spesifikke sak.

[lulle]

Dilemma.

Far har nå hovedansvaret for barnet på 6 år. Far mener mor har gjort hva som helst for å ødelegge for far, mens mor føler hun har gjort hva som helst for å få far til å faktisk ha samvær.

Nå når alt er snudd om på gjør far hva som helst for å ødelegge samvær mellom mor og barn. Bestemmer at 1 mnd sommerferie barne skal være 2 uker med ferie, fjerner en helg i mnd med samvær osv.

Så hva gjør mor nå? Far nekter megling og mener mor ikke kan prates med. Mor vil ikke ringe far mer da far bare slenger på røret dersom mor ikke sier ja og ha til alt.

To sider, to foreldre og et lidende barn.

←

Forstod ikke dette helt jeg. Om han har hovedansvar for barnet, vil jo si at han har mer samvær enn mor.... Hvordan kan det ha seg at mor følser hun har gjort hva som helst for at far faktisk skal ha samvær??

[Far til 2]

Forstod ikke dette helt jeg. Om han har hovedansvar for barnet, vil jo si at han har mer samvær enn mor.... Hvordan kan det ha seg at mor følser hun har gjort hva som helst for at far faktisk skal ha samvær??

←

Kansje mor i utgangspunktet var bostedsforelder og at de byttet på rollene ?

[lulle]

Kansje mor i utgangspunktet var bostedsforelder og at de byttet på rollene ?

←

far kan jo ikke ha vært så veldig motvillig til å ha barnet om han gikk med på det da??

[Gjest lillebøll]

Han var motvillig i fem år, til han begynte å bruke tid på barnet og ble kjent med det.

Rollene er byttet for noen måneder siden, dette var mors valg. Mor hadde håpet at dette skulle løse seg noenlunde problemfritt, men det har det ikke gjort.

Endret 7. mai 2007 av lillebøll

[lulle]

Han var motvillig i fem år, til han begynte å bruke tid på barnet og ble kjent med det.

Rollene er byttet for noen måneder siden, dette var mors valg. Mor hadde håpet at dette skulle løse seg noenlunde problemfritt, men det har det ikke gjort.

←

Så etter at mor har hatt hovedomsorgen for barnet i 5 år, med en far som var motvillig, har hun overlatt hovedomsorgen til far som ikke har vist noen interesse for barnet og blir boikottet?? Jeg kjøper ikke denne, selv om jeg skjønner at det ligger mer bak.

[trønderrock]

Vi hører her en side av saken, det er bestandig to....

Sms tror jeg er bra dokumentasjon. Før loggbok overalt som skjer. Noter deg ned hvis det skjer noe som evt kan brukes mot deg også, slik at du ikke får noen overraskelser i en evt rettssak.

I en rettssak blir barnet skjemet, ihvertfall når det er så lite. Det som kan bli aktuelt er at barnet får en samtale med en voksen (antagelig fra barnevern eller lignende), men slipper å uttale seg i retten. Barnet bør vel ikke være tilstede under en rettssak i det hele tatt.

Krever du mekling er han nødt til å stille opp, hvis ikke blir det seende veldig dårlig ut på hans papir.

Laget dere ikke en skikkelig samversavtale da ungen flyttet til far?

Far må ha gjort noe bra i forhold til barnet i og med at du gikk med på å la barnet flytte??

[Far til 2]

Under normale omstendigheter tror jeg BEGGE foreldrene gjør noe bra for barnet.

erfor bør barna også har rett til å treffe begge sine foreldre på generelt grunnlag.

Det vi ser i denne og andre saker er at den makten foreldrene blir tildelt ved samlivsbrudd blir misbrukt.

Dette er dessverre ikke det eneste tilfellet. Mange tusen barn blir årlig utsatt for maktmisbruk og begrenset samvær med den ene forelderen. Årsaken til dette er naturligvis at barneloven tar mer hensyn til foreldrene enn til barnet iløpet av den maktkampen som foregår etter samlivsbruddet.

Jeg synes det er rart at politikerene ikke har innsett at noe burde vært gjort for lenge siden mht samvær/bostedsordningen. Men når "fagfolk" som Raundalen oppfordrer til samværstrenering de første 4-5 årene, er det kansje ikke så rart at barn opplever manglende kontakt likevel.

Uten at det er direkte sammenliknbart vil jeg påstå at mange kjærlighetsforhold (kvinne-mann) vil få en alvorlig knekk om de ikke får treffe hverandre oftere enn noen timer på dagtid en gang i blandt. Og jeg tror ikke det vil være store forskjellen mellom barn og samværsforelder som ikke treffes. At foreldre trenerer samvær på forskjellige måter (f.eks. ved flytting) skulle derfor vært straffbart, og barneloven skulle gitt klare signaler om at begge foreldrene er ønsket mht deltagelse under barnas oppvekst.

Uansett årsak ser det for meg ut som om barnet i denne saken utsettes for slik maktmisbruk og samværstrenering. Og barnet, som naturligvis er glad i begge foreldrene, forstår ikke hvorfor en av foreldrene ikke er tilstede under oppveksten.

En lovendring synes å være eneste måte å forhindre denne typen barnemishandling, og jeg håper og tror det vil skje noe i det lovforslaget som vil komme. Om det vil få tilbakevirkende kraft får vi bare vente å se på.

I mellomtiden har ikke trådstarter andre alternativer enn å be om tvungen mekling foreløpig. Om hun klarer å få frem budksapet om at dette er "tvungen mekling", med mulig påfølgende rettsak vil far få sterke signaler om at han utvilsomt bør møte. Alt annet er et signal om at han ikke ønsker samarbeid til barnets beste.