Ekteskap uten nærhet

[Gjest Gjest_Thomas_*]

Heisann!

Jeg er en 32 år gammel mann som er gift med en 31 år gammel jente. Sammen har vi verdens herligste gutt på 3 år. Vi har vært sammen i 10 år og gift i 5. Begge er høyt utdannet, jobber lite overtid, men har en god økonomi. Fritiden tilbringer vi sammen med vår sønn. Sånn der var litt av fakta på bordet. :-)

De første par månedene var vi som alle andre par stormforelsket og hadde sex nesten hver dag, men dette gikk over. Etter et halvt år begynte vi å studere på hver vår kant av landet og møttes sånn ca hver annen måned. Vi hadde et fantastisk sexliv. Men fra vi flyttet sammen og frem til nå så har vårt sexliv bare blitt dårligere. Vi fikk et barn oppi dette, men dette endret ikke på trenden. Mindre og mindre sex og nærhet. I dag er vårt sexliv omtrent slik:

5-6 ganger pr år. De samme tingene hver gang. Kun enveis oralt. Ingen spenning.

Hun er veldig glad i å bli massert og får det 2-3 ganger pr uke, men det er ikke noe kyssing eller kos involvert, kun massasje.

Jeg er veldig glad i sex og vil gjerne ha det hver dag. I en periode for noen år siden maste jeg mye på henne. Laget god middag. Kjøpte blomster. Vasket huset. Var handyman. Altså alle de tradisjonelle tingene, men til ingen nytte. Så merket jeg at jeg ble mere og mere frustrert og gav på en måte opp.

Når vi har sex nå så føler jeg at det på en måte er et pliktløp for henne. Liksom bare for å få det unnagjort. Hun sier hun ikke liker sex. Klær seg aldri utfordrende. Er aldri leken, aldri flørtende. Sier æsj om hun ser nakne mennesker på TV (ikke erotisk). Liker ikke erotiske historier. Har ALDRI kost med seg selv!!

Jeg har mange ganger tatt opp at vi kanskje burde søke hjelp, men da setter hun seg på bakbena. Jeg har spurt henne om hun ikke tenner på meg. Jeg har sagt at om hun liker en annen, så må hun bare treffe han. Jeg vil alltid være der likevel. Jeg har spurt om hun liker jenter osv. Om hun vil prøve leketøy osv.

Føler jeg liksom har prøvd alt, men ingenting nytter. De siste par månedene har jeg registrert meg på et kontaktforum på nettet. Merker at jeg syns det er spennende og drømmer om å treffe en kvinne som faktisk liker sex og nærhet, men.......jeg elsker jo min kone da. Hun er en fantastisk kvinne og flott å se på, men så er det det at vi lever sammen som et søskenpar da.....:-( Ingen spenning, ingen kos, ingen nærhet.

Er det noen her inne som har et godt råd å komme med, jeg merker at denne frustrasjonen har gått utover mitt selvbilde og jeg går mere og mere inn i meg selv.

Klem Thomas

[Villemarie]

Om hun ikke vil, ikke er interessert og ikke ønsker å imøtekomme deg når det gjelder å få hjelp så har du to valg, slik jeg ser det.

Enten aksepterer du at du må leve i et platonisk ekteskap, eller du går fra henne. Siden du allerede er igang med å søke utenfor ekteskapet anbefaler jeg det siste.

For meg ville det vært helt uaktuelt å leve med en mann som ikke ønsket eller hadde behov for å elske med meg.

Barn er ikke et argument for å leve i et kaldt samliv.

[Gjest Bellatrix]

Om hun ikke vil, ikke er interessert og ikke ønsker å imøtekomme deg når det gjelder å få hjelp så har du to valg, slik jeg ser det.

Enten aksepterer du  at du må leve i et platonisk ekteskap, eller du går fra henne. Siden du allerede er igang med å søke utenfor ekteskapet anbefaler jeg det siste.

For meg ville det vært helt uaktuelt å leve med en mann som ikke ønsket eller hadde behov for å elske med meg.

Barn er ikke et argument for å leve i et kaldt samliv.

←

Enig der. Nå kjenner jeg jo ikke henne og har ikke meropplysninger enn de du gir, ts. Dere burde helt klart oppsøkefamilievernkontoret. Hvis hun sier æsj til nakne mennesker og overhodet ikke vil ha sex bør dere kanskje også snakke med sexolog. For det første må dere finne ut av om dere i det hele tatt skal fortsette samlivet. For det andre så må dere finne ut av hvorfor hun ikke vil ha sex. Du sier du har prøvd alt, spurt om hun tenner på jenter og om hun vil ha sexleketøy. Kanskje det rett og slett har blitt for mye sexprat og for mye mas?

[Gjest Gjest]

Du kan ikke omvende en aseksuell, derfor må du finne ut om du kan tenke deg et samliv med henne når dere har så veldig forskjellige behov.

[Gjest Pax]

Dersom hun er aseksuell, er det kanskje greit for henne at du har sex med andre?

Endret 5. mai 2007 av Succubus

[Grønt blad]

Det er en tråd i Samliv og relasjoner der temaet er lignende. Lite sex (står ingenting om nærhet i den andre.) Et av svarene der var dette. Ser ut til at det løste seg for dem. Men som du skrev, så var du en periode handyman, kjøpte blomster, vasket huset osv. uten at det hjalp. Kanskje du kan prøve igjen og at det fungerer da? Håper det uansett ordner seg for deg, på den ene eller andre måten .

Hei

Kjenner meg igjen her, men det var jeg som var problemet.

Jeg vil be deg tenke igjennom om du bidrar ordentlig i heimen, slik at hun  har overskudd til å ha lyst. Tenker da på at du tar din part både når det gjelder barn og hus. Gjør du ikke det, kan det være verd et forsøk. Men er problemet at hun er skikkelig sliten, må det mer til enn at du bidrar litt ekstra i 3-4 uker.

Vet du med deg selv at du bidrar vel så mye som henne, og da særlig i forhold til ungemas, så syns jeg du bør foreslå en tur til legen. Det kan være noe hormonelt som ødelegger lysten. (dersom hun ammer, vil det kunne være årsaken. Noen mister lysten så lenge de ammer. Kanskje på tide å slutte?)

Lykke til - det skal være mulig å få dette i orden. Vi greide det, og nå er det 16 år siden ting falt på plass  :-)

←

[Gjest Gjest]

Dette er utentvil det perfekte ekteskap i mine øyne

[Gjest =tentacle=]

Føler jeg liksom har prøvd alt, men ingenting nytter.

←

Om det er mulig å fikse sexlivet slik at dere har begge har glede av det og det blir sex mye oftere, er umulig for meg å gjette på. En annen sak er at jeg synes det er hårreisende dårlig gjort å uten ord be den andre pensjonere seg seksuelt i ung alder, uten å gjøre sitt for å være åpen og ærlig om hva som er problemet, og gjøre sitt beste for å samarbeide om å løse det til det felles beste.

På den ene siden, etter så mange år med å prøve å få til en bedring med myke metoder, tid og forståelse, så ville jeg satt hardt mot hardt, og sagt at hvis hun ikke begynte å prioritere å prøve å få tilbake et ok sexliv for begge, så ville jeg skaffe meg et sexliv ved siden av forholdet eller bryte og finne meg en annen. Opp til henne. Jeg vil ikke ha et sexløst liv. Selv om jeg kunne vært villig til å godta endret, redusert eller fraværende sex hvis det var et fysisk eller psykisk problem som lå bak, ville det vært uaktuelt om ikke partneren stilte med det utgangspunktet at han tok mine ønsker på alvor, at det var viktig for ham at jeg hadde det godt, og at han hadde lyst til å gi og få fysisk nærhet i en eller annen form av meg.

På den andre siden, hvis hun ikke våkner og innser at du, samlivet og familielivet er viktig, spør deg selv hvor viktig dette er for deg. Du elsker henne, og dere er familien til den lille gutten deres, hans stabilitet i tilværelsen. Et eventuelt brudd vil koste dyrt for dere alle tre.

Jeg ville nok stilt partneren min til veggs og nektet ham å unnvike samtaler rundt problemet. Det er mulig at det brutalt ærlige svaret er at hun ikke er forelsket i deg lenger. Hun tar imot massasje fordi det er deilig for henne, men gir ikke et fysisk kjærtegn tilbake, utfordrer deg aldri som mann og vil leve som søskenpar. Jeg vil ikke kreve av noen at de skal gi slipp på muligheten til et gjensidig forhold og muligheten til å nyte sex. I verste fall må du kanskje ta et brudd for å få det til, og om det i så fall er det riktige for deg, er det bare du som kan finne ut. Lykke til

[Gjest Gjest_Thomas_*]

Tusen takk for mange svar. Det er klart jeg har tenkt tanken om at det kunne bli for mye mas, men jeg har i lengre perioder, ett år om gangen, ikke mast i det hele, men sett om hun hadde lyst på sex. Enten jeg maser eller ikke så er tilbudet jeg får akkurat det samme. Få ganger pr og til grensen til kjedelig sex. De siste par årene har jeg latt det skure å gå, på en måte gitt opp.

Men massasje, det spør hun om nesten hver kveld, i det hun holder på å sovne i senga. Aldri noe tilbake, kun et "Takk".

Hva som er riktig her er selvsagt jeg den eneste som kan svare for, og pr nå anser jeg vel det for å bryte ut for å være lite sannsynlig. Jeg elsker min kone og jeg forguder vårt barn.

Hun har det sikkert ikke lett for hun må da skjønne at det sårer meg at hun ikke liker nærhet og kos. Selvtillitten rent sexuelt er helt på bånn. Er jeg så dårlig i senga at hun heller lar være liksom Men så var det det med at hun ALDRI har kost med seg selv da...........Kan da ikke være vanlig det?

[Gjest Gjest]

Så sant ikke årsaker som fysisk/psykisk sykdom og p-piller el ikke er mulig som mulig årsak til problemet (og da kanskje kan løses) så er det ikke umulig jeg hadde gitt opp til slutt…

[Gjest Gjest_Thomas_*]

Så sant ikke årsaker som fysisk/psykisk sykdom og p-piller el ikke er mulig som mulig årsak til problemet (og da kanskje kan løses) så er det ikke umulig jeg hadde gitt opp til slutt…

←

Det er ikke noe slikt nei. Da hadde jeg selvsagt ikke klaget.

[Gjest Gjest]

Men mange menn (og kvinner) tenker ofte ikke på at det kan være årsaken. Spesielt p-piller kan snike seg innpå uten at det er så lett å sette det i sammenheng, før det blir en aha opplevelse.

Og du vet ikke om det kan ligge noe annet til grunn? Problemer under fødselen, overgrep, stress på jobb osv? Forhåpentligvis hadde du visst slikt, men kanskje det er noe som ligger der.

[Gjest Gjest_Thomas_*]

Men mange menn (og kvinner) tenker ofte ikke på at det kan være årsaken. Spesielt p-piller kan snike seg innpå uten at det er så lett å sette det i sammenheng, før det blir en aha opplevelse.

Og du vet ikke om det kan ligge noe annet til grunn? Problemer under fødselen, overgrep, stress på jobb osv? Forhåpentligvis hadde du visst slikt, men kanskje det er noe som ligger der.

←

Hun har hatt stress på jobb ja, men det er 5 år siden. hun har gått bort fra det yrket nå. Problem under fødselen var det ikke og som sagt så var nivået like labert før hun ble gravid også. Vi hadde ikke sex før 1/2 år etter fødsel. Hun sa hun ville være forsiktig (total reptur). Men som sagt, vi hadde ikke mere sex før hun ble gravid heller. Ingen overgrep, eller vitne til overgrep eller noe. Hun er en flott jente, men liker rett og slett ikke sex og nærhet.

En ting som jeg ikke har nevnt. Hun får orgasme så og si hver gang vi har sex, men hun er veldig lite aktiv selv. Når jeg slikker henne så lager hun ikke en lyd. Hun sier det er deilig i etterkant, men siden hun ikke lager en lyd så har jeg jo skjønt at det ikke kan stemme. Hun har ikke utført oralt på meg på 5 år.

Nå er det gått så langt at jeg flere ganger til dagen drømmer om sex med en kvinne som liker sex. Alder og form kan variere, da det er av mindre betydning. Kun at hun liker sex og viser det.

Jeg syns jo egentlig synd på henne. Hadde hun bare ville snakket om det og søkt hjelp sammen med meg.

[Gjest Matsui]

Synes ikke du skal gi opp med det aller første. Med et barn sammen så synes jeg at man har en viss forpliktelse til i det minste å prøve så godt man kan før man kaster inn håndkledet. Kjærlighet og lojalitet går også etter min mening foran det aller meste. Også behovet for sex. Når det er sagt, så er det å leve i et sexløst forhold ganske uholdbart. Jeg synes du bør kunne forvente at også hun viser litt initiativ til å komme ut av den seksuelle hengemyra dere er i.

Det er vel i det hele tatt vanskelig å løse et slikt problem før man vet hvor problemet ligger. Neste punkt må være gjensidig vilje til å gjøre noe med situasjonen. Mas og dårlig tilslørte forventninger fra den ene parten gjør i mange tilfeller ikke saken noe bedre. Svært mange som får slike krav rettet mot seg reagerer da gjerne med å trekke seg enda lenger tilbake.

Hadde jeg vært i din situasjon, så ville jeg forsøkt å ta opp saken med henne uten å anklage altfor mye. Her gjelder det muligens å være litt smart og finne en god innfallsvinkel. Kanskje finnes det bakenforliggende faktorer oppe i dette som du ikke er klar over? Det er derfor kanskje ikke så dumt å kartlegge situasjonen best mulig, og det gjør man hovedsaklig ved å bruke litt mer tid med hverandre og snakke sammen. Å nærme hverandre igjen på det ikke-seksuelle plan kan godt også få ganske morsomme bivirkninger. Kanskje reise bort sammen? Bare dere to?

En ting jeg har bitt meg merke i: Ser dere på sex og nærhet med hverandre som en slags belønning? Altså ytelser og gjenytelser? Finnes det ingen glede, eventyrlyst og lekenhet i sexlivet, så tror jeg at det etter hvert vil få fryktelig trange kår. Dette vil dere imidlertid ikke få til med mindre dere nærmer dere hverandre på andre områder enn det seksuelle først. Viktige ting som tillit og respekt må etter min mening på plass før man kan gi hverandre skikkelig hen på andre områder.

Dersom heller ikke denne tilnærmingen hjelper, så tror jeg rett og slett du må fortelle henne rett ut hva mangelen på intimitet gjør med forholdet deres. At det tærer på din selvfølelse og livskvalitet, samt hva eventuelle konsekvenser kan være. Er hun fortsatt ikke villig til å finne frem til en løsning, så vet du jo i det minste hvor du har henne.

[Gjest =tentacle=]

Hun har hatt stress på jobb ja, men det er 5 år siden. hun har gått bort fra det yrket nå. Problem under fødselen var det ikke og som sagt så var nivået like labert før hun ble gravid også. Vi hadde ikke sex før 1/2 år etter fødsel. Hun sa hun ville være forsiktig (total reptur). Men som sagt, vi hadde ikke mere sex før hun ble gravid heller. Ingen overgrep, eller vitne til overgrep eller noe. Hun er en flott jente, men liker rett og slett ikke sex og nærhet.

En ting som jeg ikke har nevnt. Hun får orgasme så og si hver gang vi har sex, men hun er veldig lite aktiv selv. Når jeg slikker henne så lager hun ikke en lyd. Hun sier det er deilig i etterkant, men siden hun ikke lager en lyd så har jeg jo skjønt at det ikke kan stemme. Hun har ikke utført oralt på meg på 5 år.

Nå er det gått så langt at jeg flere ganger til dagen drømmer om sex med en kvinne som liker sex. Alder og form kan variere, da det er av mindre betydning. Kun at hun liker sex og viser det.

Jeg syns jo egentlig synd på henne. Hadde hun bare ville snakket om det og søkt hjelp sammen med meg.

←

Jeg kaller total ruptur for problem under fødselen, men det er vel ikke så relevant her.

Jeg vil tippe at sjansen for at hun faker orgasmene sine er relativt stor.

Hvis hun ikke kommuniserer hvordan hun vil ha det, og ikke er villig til å utforske hva som kan være bra for henne, og ikke slipper deg innpå, er det ikke så godt å forandre sexen til å eventuelt passe henne bedre.

[Gjest Bellatrix]

Synes ikke du skal gi opp med det aller første. Med et barn sammen så synes jeg at  man har en viss forpliktelse til i det minste å prøve så godt man kan før man kaster inn håndkledet. Kjærlighet og lojalitet går også etter min mening foran det aller meste. Også behovet for sex. Når det er sagt, så er det å leve i et sexløst forhold ganske uholdbart. Jeg synes du bør kunne forvente at også hun viser litt initiativ til å komme ut av den seksuelle hengemyra dere er i.

Det er vel i det hele tatt vanskelig å løse et slikt problem før man vet hvor problemet ligger. Neste punkt må være gjensidig vilje til å gjøre noe med situasjonen. Mas og dårlig tilslørte forventninger fra den ene parten gjør i mange tilfeller ikke saken noe bedre. Svært mange som får slike krav rettet mot seg reagerer da gjerne med å trekke seg enda lenger tilbake.

Hadde jeg vært i din situasjon, så ville jeg forsøkt å ta opp saken med henne uten å anklage altfor mye. Her gjelder det muligens å være litt smart og finne en god innfallsvinkel. Kanskje finnes det bakenforliggende faktorer oppe i dette som du ikke er klar over? Det er derfor kanskje ikke så dumt å kartlegge situasjonen best mulig, og det gjør man hovedsaklig ved å bruke litt mer tid med hverandre og snakke sammen. Å nærme hverandre igjen på det ikke-seksuelle plan kan godt også få ganske morsomme bivirkninger. Kanskje reise bort sammen? Bare dere to?

En ting jeg har bitt meg merke i: Ser dere på sex og nærhet med hverandre som en slags belønning? Altså ytelser og gjenytelser? Finnes det ingen glede, eventyrlyst og lekenhet i sexlivet, så tror jeg at det etter hvert vil få fryktelig trange kår. Dette vil dere imidlertid ikke få til med mindre dere nærmer dere hverandre på andre områder enn det seksuelle først. Viktige ting som tillit og respekt må etter min mening på plass før man kan gi hverandre skikkelig hen på andre områder.

Dersom heller ikke denne tilnærmingen hjelper, så tror jeg rett og slett du må fortelle henne rett ut hva mangelen på intimitet gjør med forholdet deres. At det tærer på din selvfølelse og livskvalitet, samt hva eventuelle konsekvenser kan være. Er hun fortsatt ikke villig til å finne frem til en løsning, så vet du jo i det minste hvor du har henne.

←

Dette var bra skrevet. Hun må bidra selv. Hun må finne ut av hvorfor hun ikke liker sex eller nærhet og gjøre noe med det.

[Gjest Robin Hood]

er det så farlig at hun ikke liker sex. Det er da fult mulig og leve et platonisk ekteskap

[Thomas Andrè]

Men så moro er det kanskje ikke.

Men jeg har tro på å bidra etter evne. Hvis den ene har kunnskap/ intelligens/ innsikt/ erfaring på et område som den andre ikke har, er det førstnevntes ansvar å få fart på sakene.

[Gjest Bellatrix]

Det er da fult mulig og leve et platonisk ekteskap

←

Det er det, men da må begge parter være enige om at det skal være sånn.

[Gjest Gjest]

Synes ikke du skal gi opp med det aller første. Med et barn sammen så synes jeg at man har en viss forpliktelse til i det minste å prøve så godt man kan før man kaster inn håndkledet. Kjærlighet og lojalitet går også etter min mening foran det aller meste. Også behovet for sex.

- Helt enig, og derfor bor vi fortsatt sammen, og vi elsker hverandre.

"Det er vel i det hele tatt vanskelig å løse et slikt problem før man vet hvor problemet ligger. Neste punkt må være gjensidig vilje til å gjøre noe med situasjonen."

- Hun har gang på gang skjønt at hun forstår min situasjon og at hun skal skjerpe seg........Hun kan selvsagt ikke skjerpe seg. hun er da sånn som hun er, på godt og vondt.

"Mas og dårlig tilslørte forventninger fra den ene parten gjør i mange tilfeller ikke saken noe bedre. Svært mange som får slike krav rettet mot seg reagerer da gjerne med å trekke seg enda lenger tilbake."

- Er fullstendig klar over det og derfor er det flere år siden jeg har mast.

"Hadde jeg vært i din situasjon, så ville jeg forsøkt å ta opp saken med henne uten å anklage altfor mye."

Selvsagt, og dette har jeg gjort sikkert 20 ganger, men en gang så gir man egentlig opp..............

"Kanskje reise bort sammen? Bare dere to?"

- Dette gjør vi med jevne mellomrom, men til liten eller ingen nytte.

"En ting jeg har bitt meg merke i: Ser dere på sex og nærhet med hverandre som en slags belønning? Altså ytelser og gjenytelser?"

- Jeg skjønner hvor du vil hen, men nei. Jeg har i alle år vært den som har tatt intiativet. Jeg er en som gir, det har jeg alltid, men kanskje jeg en gang kunne fått noe også? Hun er på ingen måte en leken kvinne. Lyset av, under dyna, ingen stønning og kun misjonærstilling.

"Dersom heller ikke denne tilnærmingen hjelper, så tror jeg rett og slett du må fortelle henne rett ut hva mangelen på intimitet gjør med forholdet deres. At det tærer på din selvfølelse og livskvalitet, samt hva eventuelle konsekvenser kan være."

- Dette er det sikkert fire år siden jeg gjorde, men det ble så mye tårer at jeg ikke vet om jeg orker det en gang til :-(