Avgjørelsen er tatt

[Gjest Misbruker]

Jeg har brukt alt som finnes av stoffer, men ikke alt i like stor grad, og nå har jeg bare gått over til alkohol.

Min far irriterer meg, for jeg har sagt at kanskje jeg skal søke meg inn, men så sier jeg at kanskje jeg heller skal gå til psykolog og han tar opp temaet når jeg er nykter og ikke vil tenke på det.

Men nå har jeg ringt en klinikk. Det er 3 mnd. ventetid. Neste mandag skal jeg til legen og be legen søke meg inn der.

Jeg er ikke så dum at jeg ikke ser at jeg har et problem. Det jeg gruer meg sånn til, er ikke oppholdet på en klinikk, men å komme ut i verden igjen.

Mitt eneste håp i verden er at jeg blir en av de som klarer det. Jeg har vært ut og inn av private, kostbare klinikker som mine foreldre har betalt. Mamma forstår at jeg ikke vil snakke om mitt forhold til rus uten at jeg selv åpner opp for det, men min far er mer direkte.

Jeg skal til legen om en uke, men jeg tviler på om jeg tør å snakke med legen om dette og be legen søke meg inn. Derfor har jeg tenkt å ta med meg en, som er avruset. Jeg kan ta med min mor, men jeg vil helst være saklig og hun kan bli følelsesmessig.

Men hvis ingen av mine venner kan stille opp når jeg har time hos legen, kan jeg avtale at en av de ringer eller at jeg ringer de f.eks. De kan snakke med legen, men jeg vil jo helst høre samtalen, og at de er tilstede.

Jeg makter ikke mer. Nå har jeg ruset meg i så mange år. Det er bare fasade igjen hos meg. Men jeg gruer meg skikkelig. De på klinikken sa at det er 3 mnd. ventetid og jeg sa at jeg fikk piller av legen og at det er valium.

De sa at sosialkontoret kunne henvise meg dit, men jeg vil ikke på noe sosialkontor. Legen min klarer å søke meg inn, selv om legen virker helt beruset selv...

Hva skal jeg gjøre. Nå sitter jeg og biter negler nesten og lurer på om jeg kan be en av mine venner bli med til legen om litt over en uke. De vet jo hvordan jeg sliter med nerver, rus og ekstra mye nerver.

Det gir meg også angst at jeg aldri mer kan få piller igjen, hvis jeg sprekker når jeg kommer ut.

Jeg får angst av alt, men det er rusen som skaper det meste.

Noen som har råd om hva jeg skal gjøre?

[aline]

jeg har ingen råd til deg og har ingen kjennskap til den typen problemer, men jeg vil bare si at så bra!! Så bra at du jobber for å komme deg ut av det, innser at det er ett problem at det kommer til å bli en kamp å forbli rusfri, og likevel kaster deg inn i det! Innbiller meg at det er ett godt tegn, vilje må i det minst til for å komme noen vei vil jeg tro.

Er du redd du ikke vil klare å si til legen hva du trenger å si, så synes jeg fint du kan spør noen venner av deg som kjenner til problemet, om de kan være med å hjelpe deg. Kan de ikke det, kanskje du kan skrive ned alt og ta det med skriftlig til legen?

Uansett: lykke til!!

[Gjest TS]

Takk Aline.

Jeg har lest og vet at du ikke har gått uskadet hen.

Til gjest vil jeg si at når man misbruker dop, så klarer man å fungere bare man får i seg dopet eller alkoholen.

Jeg ringte, men ingen tok telefonen nå. De er ofte opptatte (i møter, pga sånne rare barn som meg f.eks.)

Jeg vil ikke ringe mine foreldre før jeg har gjort noe konkret. Nå vet de ikke hvor mye jeg sliter (joda, min far har gjennomskuet meg) så jeg vil ikke legge mer til.

Men hva om det ikke passer for de to jeg prøver å kontakte? Mamma kan bli med, men da blir hun helt italiensk gråtekone. Jeg vil ha et saklig møte med legen, men g jeg gruer meg. Legen kan ikke nekte meg valium ((100 5 mg hver andre mnd.)

På klinikken sa de at de skulle ta hensyn til det, og trappe det ned gradvis. Jeg gråter snart som et lite barn, fordi jeg er kjemperedd.

Plutselig må jeg være meg, og ikke fjerne meg med alkohol, piller, hasj. Jeg trudde jeg hadde blitt så flink da jeg sluttet med amfetamin og alt annet, men jeg ser at jeg er en rusmisbruker.

Kan jeg noen gang omgås folk på ett normalt sett igjen? Jeg er så redd. Har så mye angst i tillgegg til avhengigheten min.